11. Hvilket oppdrag gir Jehova sin tjener, og hva åpenbarer Jehova med hensyn til sin stilling som Gud?

¹¹ De falske gudene er maktesløse og kan ikke framskaffe noen vitner. Vitneboksen blir derfor stående tom, noe som er ytterst pinlig for dem. Men nå er tiden kommet da Jehova skal stadfeste sin stilling som Gud. Idet han vender seg til sitt folk, sier han: «Dere er mine vitner . . . ja min tjener, som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og ha tro på meg, og for at dere skal forstå at jeg er den samme. Før meg ble ingen Gud formet, og etter meg er det fortsatt ingen. Jeg — jeg er Jehova, og foruten meg er det ingen frelser. Det er jeg som har forkynt det og frelst og latt det bli hørt, da det ikke var noen fremmed gud blant dere. Dere er derfor mine vitner, . . . og jeg er Gud. Og hele tiden er jeg den samme; og det er ingen som utfrir av min hånd. Jeg skal handle, og hvem kan føre den [min hånd] tilbake?» — Jesaja 43: 10⁠—13.

14. Hva minner Jehova israelittene om, og hvorfor er denne påminnelsen betimelig?

¹⁴ Jehova har omsorg for dem som bærer hans navn med verdighet; han betrakter dem som «pupillen i sitt øye». Han minner israelittene om dette og forteller dem hvordan han utfridde dem av Egypt og førte dem trygt gjennom ødemarken. (5. Mosebok 32: 10, 12) På det tidspunkt var det ingen fremmed gud blant dem, for de så med sine egne øyne hvordan alle Egypts guder ble grundig ydmyket. Ingen av Egypts mange guder kunne beskytte Egypt eller forhindre at israelittene forlot landet. (2. Mosebok 12: 12) Det mektige Babylon, hvor minst 50 templer for falske guder setter sitt preg på landskapet, vil heller ikke kunne holde Den Allmektiges hånd tilbake når han utfrir sitt folk. ’Foruten Jehova er det ingen frelser.’