Kapittel fem

Den sanne Gud forutsier utfrielse

Jesaja 44: 1—28

1, 2. a) Hvilke spørsmål reiser Jehova? b) Hvordan vil Jehova bevise at han alene er den sanne Gud?

HVEM er den sanne Gud? Dette spørsmålet er blitt stilt mange ganger i århundrenes løp. Men det er nokså overraskende at det er Jehova selv som reiser spørsmålet i Jesajas bok. Han oppfordrer mennesker til å tenke over følgende: Er Jehova den eneste sanne Gud? Eller finnes det noen som kan utfordre hans stilling? Etter at Jehova har innledet drøftelsen, legger han fram rimelige kriterier som kan legges til grunn for en avgjørelse i spørsmålet om hvem som er Gud. Resonnementet kan hjelpe oppriktige mennesker til å trekke en uomstøtelig konklusjon.

² På Jesajas tid er billeddyrkelse utbredt. Den direkte og åpenhjertige drøftelsen i kapittel 44 i Jesajas profetiske bok viser hvor meningsløs en slik form for tilbedelse er. Likevel har Guds eget folk falt i avgudsdyrkelsens snare. Som vi har sett i tidligere kapitler i Jesaja, må israelittene derfor regne med å bli tuktet strengt. Men i sin kjærlighet forsikrer Jehova folket om at selv om han vil tillate at babylonerne fører dem i fangenskap, skal han utfri dem til sin fastsatte tid. Oppfyllelsene av profetiene om utfrielse av fangenskapet og gjenopprettelsen av den rene tilbedelse vil bevise uten skygge av tvil at Jehova alene er den sanne Gud, til vanære for alle dem som tilber nasjonenes livløse guder.

3. Hvordan er Jesajas profetiske ord til hjelp for de kristne i vår tid?

³ Profetiene i denne delen av Jesajas bok og den oppfyllelsen de fikk i gammel tid, styrker troen til de kristne i vår tid. Jesajas profetiske ord blir dessuten oppfylt i vår tid, og de vil også få en framtidig oppfyllelse. Og oppfyllelsen av disse profetiene i vår tid og i framtiden omfatter en befrier og en utfrielse som er enda større enn tilfellet var i gammel tid.

Håp for dem som tilhører Jehova

4. Hvordan oppmuntrer Jehova Israel?

⁴ Kapittel 44 begynner i en oppmuntrende tone, med en påminnelse om at Israel er blitt utvalgt av Gud, skilt ut fra de omkringliggende nasjonene for å bli hans tjener. Profetien lyder: «Hør nå, Jakob, min tjener, og du, Israel, som jeg har utvalgt. Dette er hva Jehova har sagt, han som har dannet deg og formet deg, han som har fortsatt å hjelpe deg helt fra mors liv av: ’Vær ikke redd, min tjener Jakob, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.’» (Jesaja 44: 1, 2) Jehova har tatt seg av Israel «helt fra mors liv av», billedlig talt — helt siden Israel ble en nasjon etter utgangen av Egypt. Han omtaler folket kollektivt som «Jesjurun», som betyr «den rettskafne», en tittel som uttrykker hengivenhet og ømhet. Navnet er også en påminnelse om at israelittene må være rettskafne, noe de ofte ikke har vært.

5, 6. Hvilke forfriskende gaver gir Jehova Israel, og hva fører det til?

⁵ Så velgjørende og forfriskende det Jehova videre sier, er! Han sier: «Jeg skal utøse vann over den tørste og sildrende bekker over det tørre sted. Jeg skal utøse min ånd over din ætt og min velsignelse over dine etterkommere. Og de skal visselig skyte opp som blant det grønne gress, som popler ved vanngrøftene.» (Jesaja 44: 3, 4) Tregrupper kan være frodige selv på et tørt sted og i sterk hete hvis de står i nærheten av en vannkilde. Når Jehova tilveiebringer sitt livgivende sannhetens vann og utøser sin hellige ånd, vil israelittene trives, lik trær som vokser langs vanningskanaler. (Salme 1: 3; Jeremia 17: 7, 8) Jehova skal gi sitt folk styrke til å fullføre det oppdrag de har fått, nemlig å vitne om ham som Gud.

⁶ Det at den hellige ånd blir utøst, vil blant annet føre til at enkeltpersoner får styrket sin verdsettelse av Israels forhold til Jehova. Vi leser følgelig: «Den ene skal si: ’Jeg tilhører Jehova.’ Og den andre skal kalle seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive på sin hånd: ’Tilhører Jehova.’ Og med Israels navn skal en benevne seg.’» (Jesaja 44: 5) Ja, det vil være en ære å bære Jehovas navn, for det vil være tydelig at han er den eneste sanne Gud.

En utfordring til gudene

7, 8. Hvordan utfordrer Jehova nasjonenes guder?

⁷ Under Moseloven var det slik at en gjenkjøper — vanligvis en nær mannlig slektning — kunne kjøpe fri en som var slave. (3. Mosebok 25: 47—54; Rut 2: 20) Jehova står nå fram som Israels Gjenkjøper — den som skal løskjøpe nasjonen, til vanære for Babylon og alle Babylons guder. (Jeremia 50: 34) Han tar et oppgjør med de falske gudene og deres tilbedere og sier: «Dette er hva Jehova har sagt, Israels Konge og hans Gjenkjøper, hærstyrkenes Jehova: ’Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud. Og hvem er lik meg? La ham rope ut, så han kan fortelle det og legge det fram for meg. Fra den gang jeg innsatte folket fra fordums tid — la dem på sin side fortelle om både de kommende ting og de ting som skal inntreffe. Føl ikke redsel og bli ikke lamslått. Har jeg ikke helt siden den tiden latt hver enkelt av dere høre det og forkynt det? Og dere er mine vitner. Finnes det en Gud foruten meg? Nei, det finnes ingen Klippe. Jeg har ikke anerkjent noen.’» — Jesaja 44: 6⁠—8.

⁸ Jehova utfordrer gudene til å legge fram sin sak. Kan de omtale ting som ikke finnes, som om de skulle finnes? Kan de forutsi framtidige hendelser så nøyaktig at det virker som om de allerede har inntruffet? Det er bare ’den første og den siste’, Han som var til før alle de falske gudene ble til, og som kommer til å være der når de for lengst er glemt, som kan gjøre det. Hans folk trenger ikke å være redde for å vitne om denne sannheten, for de har Jehovas støtte, og han er like fast og stabil som en massiv klippe. — 5. Mosebok 32: 4; 2. Samuelsbok 22: 31, 32.

Billeddyrkelse er tomhet

9. Var det galt av israelittene å lage en framstilling av noe levende? Forklar.

⁹ Jehovas utfordring til de falske gudene får oss til å tenke på det andre av De ti bud. Dette budet sier helt klart: «Du skal ikke lage deg et utskåret bilde eller noe som er formet som noe oppe i himlene eller nede på jorden eller i vannene under jorden. Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg forlede til å tjene dem.» (2. Mosebok 20: 4, 5) Dette forbudet betydde naturligvis ikke at israelittene ikke kunne lage pyntegjenstander som forestilte forskjellige ting. Jehova bestemte jo selv at det skulle være framstillinger av planter, dyr og kjeruber i tabernaklet. (2. Mosebok 25: 18; 26: 31) Men det var ikke meningen at de skulle æres, eller tilbes. Ingen skulle be til dem eller frambære offer for dem. Det inspirerte budet var et forbud mot å lage noe slags bilde som skulle være gjenstand for tilbedelse. Å tilbe bilder eller å bøye seg ned for dem i ærefrykt er avgudsdyrkelse. — 1. Johannes 5: 21.

10, 11. Hvorfor betrakter Jehova gudebilder som noe man bør føle skam ved?

¹⁰ Jesaja beskriver nå hvor unyttige livløse gudebilder er, og hvordan det vil gå med dem som lager dem: «De som former det utskårne bildet, er alle noe uvirkelig, og deres yndlinger vil ikke være til noe gagn; og som deres vitner ser de ingenting og vet de ingenting, for at de kan bli til skamme. Hvem har formet en gud eller støpt noe som bare er et støpt bilde? Helt gagnløst har det vært. Se, alle hans partnere skal bli til skamme, og kunsthåndverkerne hører til blant mennesker av jord. De kommer alle til å samle seg. De kommer til å stå stille. De skal føle redsel. De skal på samme tid bli til skamme.» — Jesaja 44: 9⁠—11.

¹¹ Hvorfor betrakter Gud disse bildene som noe man skulle føle skam ved? For det første er det umulig å lage en riktig framstilling av Den Allmektige ved hjelp av materielle ting. (Apostlenes gjerninger 17: 29) For det andre er det en fornærmelse mot Jehovas stilling som Gud å tilbe noe skapt i stedet for Skaperen. Og er det ikke under menneskets verdighet å gjøre det, når vi tenker på at mennesket ble skapt «i Guds bilde»? — 1. Mosebok 1: 27; Romerne 1: 23, 25.

12, 13. Hvorfor kan ikke et menneske lage et bilde som er verdig til å bli tilbedt?

¹² Kan noe materielt på en eller annen måte bli hellig fordi det er laget med tanke på at det skal tilbes? Jesaja minner oss om at et gudebilde er som hva som helst annet et menneske kan lage. Den som lager gudebildet, bruker de samme redskapene og den samme framgangsmåten som en hvilken som helst annen håndverker: «Den som arbeider i jern med et skjæreverktøy, han har arbeidet på det ved hjelp av kullene; og med hamrene går han i gang med å forme det, og han fortsetter å arbeide på det med sin kraftige arm. Han er også blitt sulten, og derfor uten kraft. Han har ikke drukket vann; derfor blir han trett. Den som arbeider i tre, han har strakt ut målesnoren; han merker det opp med rødt kritt; han bearbeider det med en treskraper; og med en passer fortsetter han å merke det opp, og etter hvert lager han det til som bildet av en mann, likt menneskers skjønnhet, til å bo i et hus.» — Jesaja 44: 12, 13.

¹³ Den sanne Gud har skapt alle levende skapninger på jorden, mennesket innbefattet. Et sansende vesen er et vidunderlig vitnesbyrd om Jehovas guddommelighet, men alt det Jehova har skapt, er jo ringere enn han er. Er det mulig at mennesket kan prestere noe bedre? Kan det lage noe som er det selv overlegent — så overlegent at det er verdig til å bli tilbedt? Når en mann lager et gudebilde, blir han trett, sulten og tørst. Ja, han har sine menneskelige begrensninger, men de viser i hvert fall at han er i live. Det bildet han lager, ligner kanskje et menneske. Det kan være vakkert. Men det er livløst. Gudebilder er overhodet ikke guddommelige. Ikke noe utskåret bilde har dessuten noen gang «falt ned fra himmelen», som om det skulle skrive seg fra noen annen kilde enn et dødelig menneske. — Apostlenes gjerninger 19: 35.

14. Hvordan er de som lager gudebilder, helt avhengige av Jehova?

¹⁴ Jesaja viser videre at de som lager gudebilder, er helt avhengige av naturlige prosesser og materialer som Jehova har skapt: «Det er en som arbeider med å hogge ned sedrer; og han tar et bestemt treslag, ja et stort tre, og han lar det vokse seg sterkt for seg blant trærne i skogen. Han plantet et laurbærtre, og øsregnet gjør at det blir stort. Og det er blitt noe som mennesket kan holde en ild brennende med. Han tar derfor noe av det for å varme seg. Ja, han gjør opp ild og baker brød. Han arbeider også på en gud som han kan bøye seg for. Han har gjort det til et utskåret bilde, og han kaster seg ned for det. Halvparten av det brenner han i virkeligheten opp i ild. Med halvparten av det steker han kjøttet godt, det som han spiser, og han blir mett. Han varmer seg også og sier: ’Ah! Jeg har varmet meg. Jeg har sett ildskjæret.’ Men resten av det gjør han faktisk til en gud, til sitt utskårne bilde. Han kaster seg ned for det og bøyer seg og ber til det og sier: ’Utfri meg, for du er min gud.’» — Jesaja 44: 14⁠—17.

15. Hvordan viser en som lager gudebilder, total mangel på forstand?

¹⁵ Kan et tørt vedstykke utfri noen? Selvsagt ikke. Det er bare den sanne Gud som kan utfri. Hvordan kan mennesker gjøre livløse ting til sin gud? Jesaja viser at problemet egentlig befinner seg i et menneskes hjerte: «De har ikke fått viten, og de forstår ikke, for deres øyne er blitt klint til slik at de ikke ser, deres hjerte slik at de ikke har innsikt. Og ingen gjenkaller det i sitt hjerte eller har kunnskap eller forstand, slik at han sier: ’Halvparten av det har jeg brent opp i ild, og over dets glødende kull har jeg også bakt brød; jeg steker kjøtt og spiser. Men skal jeg gjøre resten av det til noe som bare er en vederstyggelighet? Et tørt stykke ved fra et tre — skal jeg kaste meg ned for det?’ Han ernærer seg av aske. Hans hjerte, som er blitt ført bak lyset, har ført ham vill. Og han utfrir ikke sin sjel, og han sier heller ikke: ’Er det ikke en løgn i min høyre hånd?’» (Jesaja 44: 18⁠—20) Å forestille seg at avgudsdyrkelse kan føre til noe godt åndelig sett, er som å spise aske i stedet for næringsrik mat.

16. Hvor fikk avgudsdyrkelse sin begynnelse, og hva er grunnen til at folk begynner å tilbe avguder?

¹⁶ Avgudsdyrkelse fikk sin begynnelse i himmelen, da den mektige åndeskapningen som ble Satan, ønsket å bli gjenstand for den tilbedelse som bare Jehova hadde krav på. Satans begjær var så sterkt at det førte til at han ble fremmedgjort for Gud. Det var i virkeligheten slik avgudsdyrkelsen begynte, for apostelen Paulus sa at griskhet, eller begjær, er det samme som avgudsdyrkelse. (Jesaja 14: 12—14; Esekiel 28: 13—15, 17; Kolosserne 3: 5) Satan fikk det første menneskepar til å nære selviske tanker. Eva begjærte det som Satan tilbød henne: «Deres øyne [vil] bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» Jesus sa at begjærlighet utgår fra hjertet. (1. Mosebok 3: 5; Markus 7: 20—23) Når folks hjerte blir fordervet, kan de begynne å tilbe avguder. Hvor viktig er det ikke derfor at vi alle ’vokter vårt hjerte’ og aldri lar noen eller noe få den plassen som Jehova med rette skal ha der! — Ordspråkene 4: 23; Jakob 1: 14.

Jehova appellerer til hjertet

17. Hva bør Israel legge seg på hjertet?

¹⁷ Jehova ber nå israelittene om å huske at de har en privilegert og ansvarsfull stilling. De er hans vitner! Han sier: «Husk disse ting, Jakob, og du, Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg. Du er en tjener som tilhører meg. Israel, du skal ikke bli glemt av meg. Jeg vil utslette dine overtredelser som med en sky, og dine synder som med en skymasse. Vend om til meg, for jeg vil kjøpe deg tilbake. Rop av glede, dere himler, for Jehova har grepet inn! Rop i triumf, dere jordens dypeste deler! Gled dere, dere fjell, med fryderop, du skog og alle dere trær i den! For Jehova har kjøpt Jakob tilbake, og på Israel viser han sin skjønnhet.» — Jesaja 44: 21⁠—23.

18. a) Hvorfor har Israel grunn til å glede seg? b) Hvordan kan Jehovas tjenere i vår tid etterligne hans barmhjertighet?

¹⁸ Det er ikke Israel som har formet Jehova. Han er ikke en menneskelaget gud. Det er i stedet Jehova som har formet Israel til å være hans utvalgte tjener. Og han vil enda en gang vise at han er Gud, når han utfrir folket. Han taler ømt til folket og forsikrer dem om at hvis de angrer, skal han dekke helt over deres synder og skjule deres overtredelser som om de skulle befinne seg bak ugjennomtrengelige skyer. Israel har virkelig grunn til å glede seg! Det Jehova her har gjort, ansporer hans tjenere i vår tid til å etterligne hans barmhjertighet. Det kan de gjøre ved å gå inn for å hjelpe dem som feiler — å prøve å gjenreise dem åndelig sett, hvis det lar seg gjøre. — Galaterne 6: 1, 2.

Prøven når sitt høydepunkt

19, 20. a) Hvordan bringer Jehova sin sak til et klimaks? b) Hvilke hjertevarmende ting profeterer Jehova for sitt folk, og hvem skal tjene som hans redskap for å gjennomføre det?

¹⁹ Jehova bringer nå sin rettslige argumentasjon til et mektig klimaks. Den som er den sanne Gud, må kunne forutsi framtiden nøyaktig. Dette er den vanskeligste prøven, og Jehova skal nå til å legge fram sitt avgjørende bevis. En bibelforsker har kalt de fem neste versene i Jesaja, kapittel 44, «et dikt om Israels Guds transcendens», han som er den eneste Skaper, den eneste som åpenbarer framtiden, og Israels håp om utfrielse. Passasjen bringes litt etter litt fram til et dramatisk høydepunkt: kunngjøringen av navnet på ham som skal utfri folket av Babylon.

²⁰ «Dette er hva Jehova har sagt, din Gjenkjøper og han som formet deg fra mors liv av: ’Jeg, Jehova, gjør alt, spenner ut himlene alene, brer ut jorden. Hvem var med meg? Jeg gjør tegnene til dem som farer med tomt snakk, til intet, og jeg er den som får spåmenn til å handle vettløst; den som driver vismenn tilbake, og den som gjør deres kunnskap til dårskap; den som lar sin tjeners ord gå i oppfyllelse, og den som fullbyrder sine sendebuds råd; den som sier om Jerusalem: «Hun skal bli bebodd», og om Judas byer: «De skal bli gjenoppbygd, og hennes øde steder skal jeg reise»; den som sier til vanndypet: «Fordamp! Og alle dine elver skal jeg tørke ut»; den som sier om Kyros: «Han er min hyrde, og alt det jeg har behag i, skal han fullbyrde»; også når jeg sier om Jerusalem: «Hun skal bli gjenoppbygd», og om templet: «Din grunnvoll skal bli lagt.»’» — Jesaja 44: 24⁠—28.

21. Hvilken garanti utgjør Jehovas ord?

²¹ Ja, Jehova er ikke bare i stand til å forutsi framtidige hendelser, men han har også makt til å sørge for at hans åpenbarte hensikt blir gjennomført fullt ut. Denne erklæringen vil være en kilde til håp for Israel. Den er en garanti for at selv om de babylonske hærstyrkene kommer til å legge landet øde, skal Jerusalem og de tilhørende byer bli gjenreist, og den sanne tilbedelse skal bli gjenopprettet der. Men hvordan?

22. Beskriv hvordan Eufrat ’fordamper’.

²² Spåmenn som ikke er inspirert, våger som oftest ikke å være altfor konkrete i sine forutsigelser av frykt for at det vil vise seg at de har tatt feil. Men gjennom Jesaja åpenbarer Jehova til og med navnet på den mannen han skal bruke til å utfri sitt folk av fangenskapet for at de skal kunne dra hjem og gjenoppbygge Jerusalem og templet. Han heter Kyros, og han er kjent som perserkongen Kyros den store. Jehova nevner også detaljer om den strategien Kyros kommer til å benytte for å trenge gjennom Babylons massive og kompliserte forsvarssystem. Babylon vil være beskyttet av høye murer og av vannveier gjennom og rundt byen. Kyros kommer til å utnytte det viktigste elementet i dette systemet — elven Eufrat — til sin fordel. Historieskriverne Herodot og Xenofon forteller at Kyros et sted nord for Babylon ledet bort vannet i Eufrat til vannstanden var blitt så lav at soldatene hans kunne vasse gjennom. Den mektige Eufrat ’fordamper’ når det gjelder dens evne til å beskytte Babylon.

23. Hvilken beretning foreligger om oppfyllelsen av profetien om at Kyros skulle utfri Israel?

²³ Hva med løftet om at Kyros skal utfri Guds folk, og at han skal sørge for at Jerusalem og templet blir gjenoppbygd? Kyros selv erklærer i en offisiell kunngjøring som er bevart i Bibelen: «Dette er hva Kyros, kongen i Persia, har sagt: ’Alle jordens riker har Jehova, himlenes Gud, gitt meg, og han har selv gitt meg i oppdrag å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda. Hvem som enn er blant dere av hele hans folk, måtte hans Gud vise seg å være med ham. La ham så dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og gjenoppbygge Jehovas, Israels Guds, hus — han er den sanne Gud — det som var i Jerusalem.’» (Esra 1: 2, 3) Jehovas ord gjennom Jesaja blir oppfylt til punkt og prikke!

Jesaja, Kyros og de kristne i dag

24. Hvilken forbindelse er det mellom Artaxerxes’ befaling om «å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem» og Messias’ komme?

²⁴ Det 44. kapitlet i Jesajas bok opphøyer Jehova som den eneste sanne Gud og sitt folks Befrier. Profetien har dessuten stor betydning for alle oss som lever nå. Kyros’ dekret om gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem — et dekret som han utstedte i 538/537 f.v.t. — gav støtet til hendelser som kulminerte i oppfyllelsen av en annen bemerkelsesverdig profeti. En senere hersker, Artaxerxes, utstedte et annet dekret, som gikk ut på at byen Jerusalem skulle gjenoppbygges. Daniels bok åpenbarte at «fra ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem utgår [i 455 f.v.t.], inntil Messias, Lederen», skulle det gå 69 «uker», hver på 7 år. (Daniel 9: 24, 25) Denne profetien gikk også i oppfyllelse. I år 29 e.v.t., 483 år etter at Artaxerxes’ dekret trådte i kraft i det lovte land, ble Jesus døpt og begynte sin jordiske tjeneste.a

25. Hva var Babylons fall for Kyros’ hånd et bilde på?

²⁵ Det at de trofaste jødene ble utfridd av fangenskapet, noe som ble mulig på grunn av Babylons fall, var et bilde på de salvede kristnes utfrielse av åndelig fangenskap i 1919. Denne utfrielsen viste at et annet Babylon, som blir beskrevet som en skjøge, nemlig Babylon den store — et symbol på samtlige av verdens falske religioner sett under ett — hadde falt. Apostelen Johannes forutså dette Babylons fall, slik det er nedskrevet i Åpenbaringen. (Åpenbaringen 14: 8) Han forutså også Babylon den stores plutselige ødeleggelse. Johannes’ beskrivelse av ødeleggelsen av dette verdensriket, som er fullt av religiøse bilder og avguder, ligner på noen punkter Jesajas beskrivelse av Kyros’ vellykte erobring av den gamle byen Babylon. Babylons beskyttende vannveier kunne ikke frelse byen fra Kyros. De «vann» i form av mennesker som støtter og beskytter Babylon den store, kommer likeledes til å ’tørke bort’ like før den med rette blir ødelagt. — Åpenbaringen 16: 12.b

26. Hvordan bidrar Jesajas profeti og dens oppfyllelse til å styrke vår tro?

²⁶ Fra vårt ståsted, over 2500 år etter at Jesaja kom med sin profeti, kan vi se at Gud virkelig «fullbyrder sine sendebuds råd». (Jesaja 44: 26) Jesajas profeti ble virkelig oppfylt. Den er derfor et enestående eksempel på den troverdighet som kjennetegner alle profetiene i De hellige skrifter.

[Fotnoter]

[Bilde på side 63]

Kan et tørt vedstykke utfri noen?

[Bilde på side 75]

Kyros oppfyller profetien ved å lede bort Eufrats vann