Den rette slags sendebud identifiseres

«Jeg er . . . den som lar sin tjeners ord gå i oppfyllelse, og den som fullbyrder sine sendebuds råd.» — JESAJA 44: 25, 26.

 1. Hvordan viser Jehova hvem som er den rette slags sendebud, og hvordan avslører han de falske?

DET er Jehova Gud som selv identifiserer sine sanne sendebud. Han gjør det ved å la de budskapene han sender gjennom dem, gå i oppfyllelse. Det er også Jehova som avslører falske sendebud. Hvordan avslører han dem? Han gjør deres tegn og forutsigelser til intet. På den måten viser han at de er selvbestaltede profeter, og at deres budskaper i virkeligheten stammer fra deres eget sinn — ja deres dåraktige, kjødelige tankegang!

 2. Hvilken konflikt mellom forskjellige sendebud oppstod på 700-tallet før vår tidsregning?

² Både Jesaja og Esekiel hevdet at de var Jehova Guds sendebud. Var de det? La oss se. Jesaja profeterte i Jerusalem fra omkring år 778 f.v.t. til en gang etter år 732 f.v.t. Esekiel ble ført i fangenskap til Babylon i år 617 f.v.t. Han profeterte for sine jødiske brødre der. Begge profetene kunngjorde modig at Jerusalem skulle bli ødelagt. Andre profeter sa at Gud ikke ville tillate at det skjedde. Hvem var det som viste seg å være den rette slags sendebud?

Jehova avslører falske profeter

3, 4. a) Hvilke to motstridende budskaper ble forkynt for israelittene i Babylon, og hvordan avslørte Jehova et falskt sendebud? b) Hva sa Jehova skulle skje med falske profeter?

³ Mens Esekiel var i Babylon, fikk han et syn av hva som foregikk i templet i Jerusalem. Ved inngangen til den østre porten befant det seg 25 menn. Blant dem var det to fyrster, Ja’asanja og Pelatja. Hvordan så Jehova på dem? I Esekiel 11: 2, 3 får vi svaret på det: «Menneskesønn, dette er de menn som tenker ut det som er skadelig, og som legger opp onde råd mot denne byen, de som sier: ’Er ikke tiden for å bygge hus nær?’» Det disse overmodige fredens sendebud sa, var med andre ord: «Det er ingen fare med Jerusalem. Vi kommer snart til å bygge flere hus der!» Gud gav derfor Esekiel beskjed om å profetere mot disse løgnaktige profetene. I Esekiel 11: 13 får vi vite hva som skjedde med den ene av dem: «Og det skjedde, så snart jeg profeterte, at Pelatja, Benajas sønn, døde.» Dette skjedde trolig fordi Pelatja var den mest fremtredende og innflytelsesrike fyrsten og den fremste avgudsdyrkeren. Hans brå død var et bevis for at han var en falsk profet!

⁴ Det at Jehova hadde forårsaket Pelatjas død, hindret ikke de andre falske profetene i å lyve i Guds navn. Disse bedragerne fortsatte sin tåpelige ferd ved å forutsi ting som var i strid med Guds vilje. Jehova Gud sa derfor til Esekiel: «Ve de uforstandige profetene, som vandrer etter sin egen ånd, når de ingen ting har sett!» I likhet med Pelatja skulle de ’ikke være mer’, fordi de ’profeterte for Jerusalem og så et syn for henne om fred, når det ikke var noen fred’. — Esekiel 13: 3, 15, 16.

5, 6. Hvordan ble det bevist at Jesaja var en sann profet, midt blant alle de falske sendebudene?

⁵ Når det gjelder Jesaja, så gikk alle hans guddommelige budskaper om Jerusalem i oppfyllelse. Sommeren i år 607 f.v.t. ødela babylonerne byen og tok en jødisk rest med seg tilbake til Babylon som fanger. (2. Krønikebok 36: 15—21; Esekiel 22: 28; Daniel 9: 2) Førte disse ulykkene til at de falske profetene sluttet å bombardere Guds folk med tomt snakk? Nei, disse løgnaktige sendebudene fortsatte å gjøre det!

⁶ Som om ikke dette var nok, måtte de landflyktige israelittene også høre på Babylons skrytende spåmenn og astrologer. Men Jehova gjorde det tydelig for alle at disse falske sendebudene tok helt feil, slik at de ble til latter. Da tiden var inne, viste han at det var Esekiel som var hans sanne sendebud, akkurat som Jesaja var. Jehova oppfylte alt det han hadde sagt gjennom dem, nøyaktig som han hadde lovt: «Jeg gjør tegnene til dem som farer med tomt snakk, til intet, og jeg er den som får spåmenn til å handle vettløst; den som driver vismenn tilbake, og den som gjør deres kunnskap til dårskap; den som lar sin tjeners ord gå i oppfyllelse, og den som fullbyrder sine sendebuds råd.» — Jesaja 44: 25, 26.

Oppsiktsvekkende budskaper om Babylon og Jerusalem

7, 8. Hvilket inspirert budskap hadde Jesaja til Babylon, og hva betydde det han sa?

⁷ Juda og Jerusalem skulle legges øde — være uten innbyggere — i 70 år. Men Jehova erklærte gjennom Jesaja og Esekiel at byen skulle bli gjenoppbygd og landet bli bebodd nøyaktig til den tid som han hadde forutsagt. Dette var en enestående profeti. Hvorfor? Fordi Babylon hadde ord på seg for aldri å slippe sine fanger fri. (Jesaja 14: 4, 15—17) Så hvem var vel i stand til å sette disse fangene fri? Hvem kunne omstyrte det mektige Babylon, som var beskyttet av sine kolossale murer og av elven Eufrat? Den allmektige Jehova kunne det! Og han sa at han skulle det: «Jeg er . . . den som sier til vanndypet [det vil si elvevannet, som en del av byens forsvarssystem var basert på]: ’Fordamp! Og alle dine elver skal jeg tørke ut’; den som sier om Kyros: ’Han er min hyrde, og alt det jeg har behag i, skal han fullbyrde’; også når jeg sier om Jerusalem: ’Hun skal bli gjenoppbygd’, og om templet: ’Din grunnvoll skal bli lagt.’» — Jesaja 44: 25, 27, 28.

⁸ Tenk på det! Elven Eufrat, som var en enorm barriere for mennesker, var for Jehova bare som en dråpe vann som faller ned på en rødglødende overflate. Med ett fordamper den. Babylon skulle falle! Selv om det skulle gå omkring 150 år før perseren Kyros ble født, fikk Jehova Jesaja til å forutsi at denne kongen skulle innta Babylon, sette de jødiske fangene fri og la dem vende tilbake for å gjenoppbygge Jerusalem og byens tempel.

 9. Hvem var det Jehova navngav som den han skulle bruke for å straffe Babylon?

⁹ Vi finner denne profetien i Jesaja 45: 1—3: «Dette er hva Jehova har sagt til sin salvede, til Kyros, han som jeg har grepet i hans høyre hånd, for å undertvinge nasjoner foran ham, . . . for å åpne de tofløyete dørene foran ham, så ikke engang portene skal være stengt: ’Foran deg skal jeg selv gå, og høydedragene skal jeg jevne. Kobberdørene skal jeg slå i stykker, og jernbommene skal jeg hogge av. Og jeg vil gi deg skattene i mørket og de gjemte skattene på skjulestedene, for at du skal kjenne at jeg er Jehova, den som kaller deg ved ditt navn.’»

10. På hvilken måte ble Kyros ’salvet’, og hvordan kunne Jehova snakke til ham over hundre år før han ble født?

¹⁰ Legg merke til at Jehova taler til Kyros som om han allerede lever. Dette er i harmoni med det Paulus sier om at Jehova «kaller de ting som ikke er, som om de var». (Romerne 4: 17) Gud omtaler også Kyros som «sin salvede». Hvorfor gjør han det? Jehovas øversteprest helte jo aldri hellig salvingsolje på Kyros’ hode. Her er det snakk om en profetisk salving. Det betegner en innsettelse i en spesiell stilling. Så Gud kunne omtale sin forhåndsutnevnelse av Kyros som en salving. — Jevnfør 1. Kongebok 19: 15—17; 2. Kongebok 8: 13.

Gud oppfyller det han har sagt gjennom sine sendebud

11. Hvorfor følte Babylons innbyggere seg trygge?

¹¹ Da Kyros gikk mot Babylon, mente innbyggerne der at de var trygge. Byen deres var omgitt av en dyp og bred vollgrav, som Eufrat dannet. Der elven rant gjennom byen, var det hele veien en kai på østsiden av elvebredden. For å skille den fra byen bygde Nebukadnesar det han kalte «en stor mur, som i likhet med et fjell ikke kan flyttes . . . Dens topp gjorde [han] høy som et fjell».a Denne muren hadde porter med enorme kobberdører. For å kunne gå inn gjennom dem måtte man klyve opp skråningen fra elvebredden. Det er ikke noe rart at fangene i Babylon ikke gjorde seg noe håp om å bli satt fri!

12, 13. Hvordan gikk Jehovas ord gjennom hans sendebud Jesaja i oppfyllelse da Babylon falt for Kyros?

¹² Men de jødiske fangene som stolte på Jehova, hadde et strålende håp! Gjennom sine profeter hadde Gud lovt å befri dem. Hvordan oppfylte han dette løftet? Kyros gav sine hærstyrker ordre om at de et sted flere kilometer nord for Babylon skulle lede bort vannet i Eufrat. Dermed ble byens viktigste forsvarsverk forvandlet til et forholdsvis tørt elveleie. Den skjebnesvangre natten hadde babylonerne skjødesløst latt de tofløyete dørene ut mot Eufrat stå åpne mens de festet og turet. Jehova slo ikke kobberdørene i stykker bokstavelig talt, og han hogg heller ikke av de jernbommene som skulle holde dem låst, men hans fantastiske inngripen for å få portene til å bli stående åpne hadde samme virkning. Babylons murer stod der til ingen nytte. Kyros’ tropper behøvde ikke å klatre over dem for å ta seg inn i byen. Jehova gikk foran Kyros og jevnet ut «høydedragene», det vil si alle hindringer som lå i veien. Jesaja hadde vist seg å være Guds sanne sendebud.

¹³ Da Kyros hadde fått full kontroll over byen, kom alle skattene der i hans hender, også de skattene som var gjemt i mørke, skjulte rom. Hvorfor gjorde Jehova Gud dette for Kyros? For at han skulle vite at Jehova, ’han som kalte ham ved hans navn’, er de sanne profetiers Gud og universets Overherre. Han skulle vite at Gud hadde ordnet med at han kom til makten, for at han skulle utfri Guds folk, Israel.

14, 15. Hvordan vet vi at Kyros hadde Jehova å takke for at han seiret over Babylon?

¹⁴ Hør hva Jehova sa til Kyros: «For min tjener Jakobs skyld og for Israels, min utvalgtes, skyld begynte jeg endog å kalle deg ved ditt navn; jeg tok til å gi deg et æresnavn, enda du ikke kjente meg. Jeg er Jehova, og det er ingen annen. Bortsett fra meg er det ingen Gud. Jeg skal spenne beltet fast omkring deg, enda du ikke har kjent meg, for at folk skal vite fra solens oppgang og fra dens nedgang at det ikke er noen foruten meg. Jeg er Jehova, og det er ingen annen. Jeg som former lys og skaper mørke, stifter fred [det vil si, for sitt landflyktige folk] og skaper ulykke [for Babylon], jeg, Jehova, gjør alt dette.» — Jesaja 45: 4—7.

¹⁵ Kyros skyldte Jehova seieren over Babylon, for det var Jehova som hadde styrket ham, slik at han kunne gjennomføre det som var Hans vilje med denne onde byen, og befri Hans fangne folk. Ved å gjøre dette befalte Gud sine himler å la rettferdig innflytelse, rettferdige krefter, strømme ned fra dem. Han gav sin jord befaling om å åpne seg og forårsake rettferdige begivenheter og frelse for hans landflyktige folk. Og hans billedlige himler og billedlige jord adlød denne befalingen. (Jesaja 45: 8) Over hundre år etter at Jesaja var død, ble det vist at han var Jehovas sanne sendebud!

Sendebudets gode nyheter for Sion!

16. Hvilke gode nyheter kunne kunngjøres i Jerusalem da Babylon led nederlag?

¹⁶ Men det er mer. Jesaja 52: 7 forteller om gode nyheter for Jerusalem: «Hvor vakre på fjellene er ikke føttene til den som bringer godt budskap, den som forkynner fred, den som bringer godt budskap om noe bedre, den som forkynner frelse, den som sier til Sion: ’Din Gud er blitt konge!’» Tenk deg hvor spennende det må ha vært å se et sendebud komme mot Jerusalem fra fjellene! Han må komme med nyheter. Hva går de ut på? Det er storslagne nyheter for Sion. Det er et budskap om fred, ja et budskap om velvilje fra Gud. Jerusalem og templet der skal gjenoppbygges! Og sendebudet kunngjør med triumferende begeistring: «Din Gud er blitt konge!»

17, 18. Hvilken betydning hadde Kyros’ seier over Babylon for Jehovas navn?

¹⁷ Da Jehova tillot babylonerne å styrte hans forbilledlige trone, som kongene i Davids slektslinje hadde sittet på, kan det ha sett ut som om Han ikke lenger var Konge. Det virket som om Marduk, Babylons hovedgud, var konge i stedet. Men da Sions Gud omstyrtet Babylon, hevdet han sitt universelle overherredømme — han viste at han var den største Kongen. Og for å understreke dette skulle Jerusalem, «den store Konges by», og templet der bli gjenoppbygd. (Matteus 5: 35) Det sendebudet som kom med disse gode nyhetene, hadde nok skitne og oppskrapte føtter, men for dem som elsket Sion og dets Gud, fortonte de seg svært vakre.

¹⁸ I profetisk forstand innebar Babylons fall at Guds rike var opprettet, og den som overbrakte det gode budskapet, forkynte dette. Denne budbæreren i gammel tid, som var profetisk omtalt gjennom Jesaja, var også et forbilde på en som skulle overbringe et enda bedre budskap — bedre på grunn av dets storslåtte innhold og dets tema om Riket, med en storslagen betydning for alle troende mennesker.

19. Hvilket budskap angående Israels land kom Jehova med gjennom Esekiel?

¹⁹ Esekiel ble også betrodd strålende profetier om gjenopprettelse. Han profeterte: «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’. . . jeg [vil] også la byene bli bebodd, og de herjede stedene skal bli gjenoppbygd. Og folk skal i sannhet si: «Det landet der borte som var lagt øde, er blitt som Edens hage.»’» — Esekiel 36: 33, 35.

20. Hvilken oppmuntrende formaning inneholdt Jesajas profeti angående Jerusalem?

²⁰ Mens Guds folk hadde vært i fangenskap i Babylon, hadde de sørget over Sion. (Salme 137: 1) Nå kunne de glede seg. Jesaja formante dem: «Gled dere, rop av fryd i forening, dere Jerusalems herjede steder, for Jehova har trøstet sitt folk; han har kjøpt Jerusalem tilbake. Jehova har blottet sin hellige arm for alle nasjonenes øyne; og alle jordens ender skal se vår Guds frelse.» — Jesaja 52: 9, 10.

21. Hvordan gikk ordene i Jesaja 52: 9, 10 i oppfyllelse etter at Babylon hadde lidd nederlag?

²¹ Ja, Jehovas utvalgte folk hadde god grunn til å glede seg. Nå skulle de igjen bo på disse stedene som hadde ligget øde, og sørge for at de ble som Edens hage. Jehova hadde «blottet sin hellige arm» for dem. Han hadde brettet opp ermene, for å si det slik, for å gi seg i kast med å føre dem tilbake til deres elskede hjemland. Dette var ikke en mindre, ubetydelig hendelse i historien. Nei, alle mennesker som levde den gangen, så Guds ’blottede arm’ utøve makt på jorden for at en nasjon skulle bli frelst på en forbausende måte. De fikk uangripelige beviser for at Jesaja og Esekiel var Jehovas sanne sendebud. Ingen kunne tvile på at Sions Gud var den eneste levende og sanne Gud over hele jorden. I Jesaja 35: 2 leser vi: «Det vil være de som får se Jehovas herlighet, vår Guds prakt.» De som godtok dette beviset for at Jehova er den sanne Gud, begynte å tilbe ham.

22. a) Hva kan vi som lever nå, være takknemlige for? b) Hvorfor bør vi være særlig takknemlige for at Jehova avslører falske sendebud?

²² Så takknemlige vi kan være for at Jehova identifiserer sine sanne sendebud! Han er virkelig «den som lar sin tjeners ord gå i oppfyllelse, og den som fullbyrder sine sendebuds råd». (Jesaja 44: 26) De profetiene om gjenopprettelse som han gav Jesaja og Esekiel, opphøyer hans store kjærlighet og ufortjente godhet og den barmhjertighet han viser sine tjenere. Jehova er så avgjort all vår lovprisning verdig på grunn av dette! Og vi i vår tid bør være særlig takknemlige for at han avslører falske sendebud. Det er fordi det finnes mange av dem nå. Deres pompøse budskaper tar ikke hensyn til Jehovas erklærte hensikter. Den neste artikkelen vil hjelpe oss til å fastslå hvem disse falske sendebudene er.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

◻ Hvordan identifiserer Jehova sine sanne sendebud?

◻ Hvem var det Jehova sa gjennom Jesaja at han skulle bruke for å slå Babylon?

◻ Hvordan gikk Jesajas profetier om Babylons fall i oppfyllelse?

◻ Hvilken betydning hadde Babylons nederlag for Jehovas navn?

[Bilde på side 9]

For nasjonene på Esekiels tid virket det som om Babylon var uinntagelig