La oss vise tro på Guds løfter
«Husk . . . at jeg er Den Guddommelige, og at det ikke er noen annen Gud, og at ingen er meg lik — den som fra begynnelsen forteller om enden, og fra fordums tid om de ting som ikke er gjort.» — JESAJA 46: 9, 10.
1, 2. Gjengi noen oppfatninger av hvor engasjert Gud er i det som skjer på jorden.
HVOR engasjert er Gud i det som skjer på jorden? Meningene er delte. Én oppfatning går ut på at han ikke er engasjert i det hele tatt. Etter at han satte ting i gang gjennom skapelsen, har han enten vært uvillig til eller ute av stand til å gripe inn til beste for oss. Ifølge denne oppfatningen er Gud lik en far som setter sønnen sin på en ny sykkel, sørger for at den er i balanse, og gir den et puff for å hjelpe sønnen i gang bortover veien. Etterpå går faren sin vei. Gutten er overlatt til seg selv. Kanskje han faller, eller kanskje ikke. Uansett har ikke faren noe med det å gjøre lenger.
2 En annen oppfatning går ut på at Gud aktivt styrer alle sider ved vårt liv, og at han er direkte engasjert i alt som skjer i hele hans skaperverk. Men hvis det er tilfellet, vil noen trekke den slutning at Gud ikke bare står bak det som er godt, men at han også forårsaker de forbrytelsene og tragediene som menneskene blir rammet av. Det at vi kjenner sannheten om Guds handlemåte, hjelper oss til å vite hva vi kan vente av ham. Det styrker også vår tro på at hans løfter virkelig blir oppfylt. — Hebreerne 11: 1.
3. a) Hvordan vet vi at Jehova er en Gud som har en hensikt? b) Hvorfor sies det at Jehova ’utformer’ sin hensikt?
3 Et sentralt punkt i forbindelse med spørsmålet om hvor engasjert Gud er i det som angår menneskene, er at Jehova er en Gud som har en hensikt. Dette framgår tydelig av hans eget navn. «Jehova» betyr «han lar (eller: får til å) bli». I vedvarende handling lar Jehova seg selv bli den som oppfyller alle sine løfter. Jehova blir derfor omtalt som den som ’utformer’ sin hensikt angående framtidige begivenheter eller handlinger. (2. Kongebok 19: 25; Jesaja 46: 11) Disse ordene er oversatt fra det hebraiske ordet jatsạr, som er beslektet med ordet for «pottemaker». (Jeremia 18: 4) Akkurat som en dyktig pottemaker kan forme en klump leire til en vakker vase, kan Jehova forme, eller manøvrere, ting for å gjennomføre sin vilje. — Efeserne 1: 11.
4. Hvordan beredte Gud jorden til bolig for menneskene?
4 Gud ønsket for eksempel at jorden skulle være et vakkert hjem for fullkomne, lydige mennesker. (Jesaja 45: 18) Lenge før han skapte den første mann og kvinne, traff han kjærlige forberedelser til gagn for dem. De innledende kapitlene i 1. Mosebok beskriver hvordan han frambrakte dagen og natten, landjorden og havet. Deretter skapte han plantene og dyrene. Disse forberedelsene med tanke på at det skulle bo mennesker på jorden, strakte seg over mange tusen år. Prosjektet ble fullført på en vellykket måte. Den første mann og kvinne levde den første delen av sitt liv i Eden, et herlig paradis som inneholdt alt det de trengte, slik at de kunne glede seg over livet. (1. Mosebok 1: 31) Jehova var altså direkte engasjert i det som skjedde på jorden. Han utformet sine gjerninger på en fremadskridende måte for at de skulle tjene hans opphøyde hensikt. Ble han mindre engasjert etter hvert som den menneskelige familie ble større og større?
Jehova begrenser sin befatning med menneskene
5, 6. Hvorfor begrenser Gud sin befatning med menneskene?
5 Selv om Jehova har den makt som skal til, lar han være å dirigere og kontrollere hver eneste detalj i menneskenes virksomhet. Det er gode grunner til dette. Én grunn er at menneskene ble skapt i Guds bilde og derfor har en fri vilje. Jehova tvinger oss ikke til å gjøre som han sier, og vi er heller ikke marionetter. (5. Mosebok 30: 19, 20; Josva 24: 15) Selv om Gud holder oss ansvarlige for våre handlinger, har han kjærlig gitt oss betydelig frihet til å avgjøre hvordan vi vil innrette vårt liv. — Romerne 14: 12; Hebreerne 4: 13.
6 En annen grunn til at Gud ikke dirigerer alt som skjer, har å gjøre med det stridsspørsmålet som Satan reiste i Eden. Satan utfordret Guds overherredømme. Han tilbød Eva noe som så ut til å være en mulighet til å oppnå uavhengighet — et tilbud som hun og senere hennes mann, Adam, tok imot. (1. Mosebok 3: 1—6) Gud har svart med å la menneskene få styre seg selv i en viss tid for at det skal bli bevist om Satans utfordring var berettiget eller ikke. Derfor kan ikke Gud klandres for de urette tingene folk gjør i dag. Moses skrev om opprørske mennesker: «De har selv handlet fordervelig; de er ikke [Guds] barn, feilen er deres egen.» — 5. Mosebok 32: 5.
7. Hva er Jehovas hensikt med jorden og med menneskene?
7 Selv om Jehova har latt menneskene få treffe et fritt valg og eksperimentere med et uavhengig styre, har han ikke trukket seg helt vekk fra det som skjer på jorden. Hvis han hadde gjort det, ville vi ikke ha hatt særlig håp om at han skulle oppfylle sine løfter. Trass i at Adam og Eva gjorde opprør mot Guds overherredømme, forandret ikke Jehova sin kjærlige hensikt med jorden og med menneskene. Han skal med sikkerhet forvandle jorden til et paradis som er bebodd av fullkomne, lydige og lykkelige mennesker. (Lukas 23: 42, 43) Den bibelske beretning fra 1. Mosebok til Åpenbaringen beskriver hvordan Jehova på en fremadskridende måte har arbeidet for å gjennomføre denne hensikten.
Gud går til handling for å gjennomføre sin vilje
8. Hva var inne i bildet da Gud førte israelittene til det lovte land?
8 Ved den måten Gud handlet på overfor Israels nasjon, viste han at han vil gjennomføre sin hensikt. Jehova forsikret for eksempel Moses om at han skulle utfri israelittene av Egypt og føre dem til det lovte land, et land som fløt med melk og honning. (2. Mosebok 3: 8) Dette var en betydningsfull og beroligende kunngjøring. Den ville innebære at israelittene og dem som sluttet seg til dem — i alt omkring tre millioner mennesker — ble utfridd fra en mektig nasjon som var sterkt imot at de drog sin vei. (2. Mosebok 3: 19) Det landet som de skulle bli ført til, var bebodd av mektige nasjoner som var sterkt imot at de bosatte seg der. (5. Mosebok 7: 1) Underveis måtte de krysse en ødemark der de ville trenge mat og vann. Dette var en situasjon som gav Jehova anledning til å vise sin store makt og guddommelighet. — 3. Mosebok 25: 38.
9, 10. a) Hvordan kunne Josva bevitne at Guds løfter er pålitelige? b) Hvor viktig er det at vi har tillit til Guds evne til å lønne sine trofaste tjenere?
9 Gud førte israelittene ut av Egypt ved hjelp av en rekke mektige gjerninger. Først brakte han ti ødeleggende plager over den egyptiske nasjon. Så delte han Rødehavet, slik at israelittene kunne slippe unna, mens de egyptiske hærstyrkene som fulgte etter dem, mistet livet. (Salme 78: 12, 13, 43—51) Deretter drog han omsorg for israelittene i de 40 årene de vandret i ødemarken. Han gav dem manna, skaffet dem vann og sørget til og med for at kappene deres ikke ble utslitt, og at føttene deres ikke ble hovne. (5. Mosebok 8: 3, 4) Etter at israelittene var kommet inn i det lovte land, ledet Jehova dem til seier over fiendene deres. Josva, som viste sterk tro på Jehovas løfter, var øyenvitne til alle disse hendelsene. Derfor kunne han tillitsfullt si til de eldste på sin tid: «Dere vet jo av hele deres hjerte og av hele deres sjel at ikke ett ord av alle de gode ord Jehova deres Gud har talt til dere, har slått feil. De har alle gått i oppfyllelse for dere.» — Josva 23: 14.
10 I likhet med Josva i fortiden har de kristne i dag full tillit til at Gud er villig til og i stand til å handle til beste for dem som tjener ham. Denne overbevisningen er en viktig del av vår tro. Apostelen Paulus skrev: «Uten tro er det umulig å behage ham, for den som nærmer seg Gud, må tro at han . . . skal lønne dem som oppriktig søker ham.» — Hebreerne 11: 6.
Gud forutser framtiden
11. Hvilke faktorer gjør at Gud kan oppfylle sine løfter?
11 Så langt har vi sett at Gud tillater menneskene å bruke sin frie vilje og styre seg selv uavhengig av ham, men at han har både makt og vilje til å gå til handling for å gjennomføre sin hensikt. Det er imidlertid en annen faktor som også viser at Guds løfter med sikkerhet vil bli oppfylt. Jehova kan forutse framtiden. (Jesaja 42: 9) Gjennom sin profet sa han: «Husk de første ting fra fordums tid, at jeg er Den Guddommelige, og at det ikke er noen annen Gud, og at ingen er meg lik — den som fra begynnelsen forteller om enden, og fra fordums tid om de ting som ikke er gjort, den som sier: ’Mitt råd skal stå fast, og alt som behager meg, skal jeg gjøre.’» (Jesaja 46: 9, 10) En erfaren bonde vet når og hvor han skal så, men det er likevel usikkert hvordan tingene kommer til å utvikle seg. «Evighetens Konge» derimot har nøyaktig kunnskap til å kunne forutse når og hvor han bør gå til handling for å gjennomføre sin hensikt. — 1. Timoteus 1: 17.
12. På hvilken måte gjorde Gud bruk av sin forutviten på Noahs tid?
12 Tenk på hvordan Gud gjorde bruk av sin forutviten på Noahs tid. På grunn av den utbredte ondskapen som hadde fylt jorden, bestemte Gud seg for å gjøre ende på de ulydige menneskene. Han fastsatte en tid da han skulle gjøre dette, 120 år inn i framtiden. (1. Mosebok 6: 3) Da Jehova fastsatte denne bestemte perioden, tok han hensyn til mer enn det at han skulle tilintetgjøre de onde, for det kunne han gjøre når som helst. Hans tidsskjema var også lagt opp med tanke på at de rettferdige skulle bli bevart. (Jevnfør 1. Mosebok 5: 29.) I sin visdom visste Gud på forhånd når han skulle tildele noen den oppgaven som ville føre til at denne hensikten ble oppnådd. Han gav Noah tilstrekkelig detaljerte opplysninger. Noah skulle bygge en ark «til redning for sin husstand», og de onde skulle tilintetgjøres i en verdensomfattende vannflom. — Hebreerne 11: 7; 1. Mosebok 6: 13, 14, 18, 19.
Et gigantisk byggeprosjekt
13, 14. Hvorfor var det en utfordrende oppgave å bygge arken?
13 Tenk over dette oppdraget fra Noahs synsvinkel. Fordi Noah var en Guds mann, visste han at Jehova kunne tilintetgjøre de ugudelige. Men før dette skulle skje, var det et arbeid som måtte gjøres — et arbeid som krevde tro. Byggingen av arken ville være et gigantisk prosjekt. Gud hadde oppgitt dimensjonene. Arken skulle være lengre enn en fotballbane og så høy som en femetasjes bygning. (1. Mosebok 6: 15) Bygningsarbeiderne ville være uerfarne og få i antall. De ville ikke ha tilgang til det avanserte verktøyet og utstyret som finnes i dag. Ettersom Noah ikke hadde Jehovas evne til å forutse framtiden, hadde han dessuten ingen mulighet til å vite hvilke situasjoner som kunne oppstå i årenes løp, situasjoner som enten kunne være til hjelp for byggeprosjektet eller legge hindringer i veien for det. Noah grunnet trolig over mange spørsmål. Hvordan skulle han få tak i byggematerialene? Hvordan skulle han få samlet dyrene? Hva slags mat var det behov for, og hvor mye? Nøyaktig når skulle den forutsagte vannflommen komme?
14 Så var det også samfunnsforholdene. Ondskapen florerte. De mektige nefilim — bastardavkommet til onde engler og kvinner — fylte jorden med vold. (1. Mosebok 6: 1—4, 13) Byggingen av arken var dessuten ikke et prosjekt som kunne utføres i det skjulte. Folk ville lure på hva Noah drev med, og han ville fortelle dem det. (2. Peter 2: 5) Kunne Noah regne med at de ville støtte arbeidet? Slett ikke! Noen år tidligere hadde den trofaste Enok kunngjort et budskap om at de onde skulle bli tilintetgjort. Dette budskapet var så upopulært at Gud «tok ham bort», eller forkortet livet hans, etter alt å dømme for å hindre at han ble drept av sine fiender. (1. Mosebok 5: 24; Hebreerne 11: 5; Judas 14, 15) Ikke nok med at Noah skulle forkynne et like upopulært budskap, men han skulle også bygge en ark. Mens denne arken var under bygging, ville den tjene som et kraftig vitnesbyrd om Noahs trofasthet blant hans onde samtidige.
15. Hvorfor hadde Noah tillit til at han kunne gjennomføre den oppgaven han hadde fått?
15 Noah visste at byggearbeidet ble støttet og velsignet av Den Allmektige Gud. Hadde ikke Jehova selv gitt ham oppdraget? Jehova hadde forsikret Noah om at han og hans familie skulle gå inn i en ferdigbygd ark og bli bevart i live gjennom den verdensomfattende vannflommen. Han understreket til og med hvor sikkert dette var, ved å opprette en pakt med Noah. (1. Mosebok 6: 18, 19) Noah var sannsynligvis klar over at Jehova både hadde forutsett og vurdert alle faktorer før han gav ham dette oppdraget. Dessuten visste han at Jehova var mektig nok til å gripe inn og hjelpe ham når det måtte være nødvendig. Noahs tro drev ham derfor til handling. I likhet med sin etterkommer Abraham var Noah «fullt overbevist om at det [Gud] hadde lovt, var han også i stand til å gjøre». — Romerne 4: 21.
16. Hvordan ble Noahs tro styrket etter hvert som det gikk framover med byggingen av arken?
16 Etter hvert som årene gikk og arken tok form, ble Noahs tro styrket. Byggetekniske og forsyningsmessige problemer ble løst. Prøvelser ble overvunnet. Ingen motstand kunne stoppe arbeidet. Noahs familie erfarte at Jehova støttet og beskyttet dem. Etter hvert som Noah gikk på i arbeidet, ’førte den prøvde kvalitet av hans tro til utholdenhet’. (Jakob 1: 2—4) Til slutt var arken ferdig, flommen kom, og Noah og hans familie overlevde. Noah opplevde at Guds løfter ble oppfylt, slik Josva gjorde senere. Noahs tro ble belønnet.
Jehova støtter arbeidet
17. På hvilke måter svarer vår tid til Noahs dager?
17 Jesus forutsa at vår tid skulle svare til Noahs dager. Gud har igjen besluttet å tilintetgjøre de onde, og han har fastsatt det tidspunkt da det skal skje. (Matteus 24: 36—39) Han har også truffet forberedelser med tanke på at de rettferdige skal bli bevart. Når det gjaldt Noah, skulle han bygge en ark, mens Guds tjenere i dag har fått i oppdrag å kunngjøre Jehovas hensikter, lære andre om hans Ord og gjøre disipler. — Matteus 28: 19.
18, 19. Hvordan vet vi at forkynnelsen av det gode budskap har Jehovas støtte?
18 Hvis Jehova ikke hadde vært med Noah og støttet ham og holdt ham oppe, ville ikke arken ha blitt bygd. (Jevnfør Salme 127: 1.) Uten Jehovas støtte ville det også ha vært lite trolig at den sanne kristendom hadde overlevd, og enda mindre trolig at den hadde hatt framgang. Dette var noe Gamaliel, en høyt ansett fariseer og lovlærer i det første århundre, var på det rene med. Da det jødiske Sanhedrinet ønsket å rydde apostlene av veien, advarte han domstolen: «Befatt dere ikke med disse mennene, men la dem være (for hvis dette forehavende eller dette verk er av mennesker, vil det bli gjort til intet; men hvis det er av Gud, vil dere ikke kunne gjøre dem til intet).» — Apostlenes gjerninger 5: 38, 39.
19 Den framgang forkynnelsesarbeidet har hatt, både i det første århundre og i dag, har vist at dette arbeidet ikke er et verk av mennesker, men av Gud. Den neste artikkelen tar for seg noen trekk ved den spennende utviklingen som har bidratt til å gi dette arbeidet så stor og omfattende framgang.
Gi aldri slipp på din overbevisning!
20. Hvem støtter oss i forkynnelsen av det gode budskap?
20 Selv om vi lever i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, kan vi være forvisset om at Jehova har full kontroll. Han støtter sine tjenere og holder dem oppe mens de arbeider for å fullføre forkynnelsen av det gode budskap før Gud ødelegger denne onde tingenes ordning til sin fastsatte tid. (2. Timoteus 3: 1; Matteus 24: 14) Jehova innbyr oss til å være hans «medarbeidere». (1. Korinter 3: 9) Vi er også forvisset om at Kristus Jesus er med oss i arbeidet, og at vi kan stole på englenes støtte og ledelse. — Matteus 28: 20; Åpenbaringen 14: 6.
21. Hvilken overbevisning må vi aldri gi slipp på?
21 Fordi Noah og hans familie viste tro på Jehovas løfter, ble de frelst gjennom vannflommen. De som viser samme slags tro i dag, vil bli frelst gjennom den kommende «store trengsel». (Åpenbaringen 7: 14) Vi lever virkelig i spennende tider. Avgjørende hendelser skal snart finne sted. Snart vil Gud gå til handling for å innføre herlige, nye himler og en herlig, ny jord, der rettferdighet skal bo. (2. Peter 3: 13) Gi aldri slipp på din overbevisning om at det Gud sier, er han også i stand til å gjøre. — Romerne 4: 21.
Punkter du bør huske
◻ Hvorfor dirigerer ikke Jehova alle detaljer i menneskenes virksomhet?
◻ Hvordan viste Jehovas handlinger overfor israelittene at han er i stand til å gjennomføre sin hensikt?
◻ Hvordan viste Jehova sin evne til å forutse framtiden på Noahs tid?
◻ Hvilken tillit kan vi ha til Guds løfter?