² Juda kan ikke skylde på andre enn seg selv. Jødene har ingen grunn til å hevde at ødeleggelsen kommer fordi Jehova har handlet forrædersk, eller fordi han har tilsidesatt sin pakt med nasjonen. Skaperen er ikke en som bryter sin pakt. (Jeremia 31: 32; Daniel 9: 27; Åpenbaringen 15: 4) Jehova understreker dette ved å spørre jødene: «Hvor er da skilsmisseattesten til deres mor, som jeg sendte bort?» (Jesaja 50: 1a) Under Moseloven må en mann som skiller seg fra sin hustru, gi henne skilsmisseattest. Hun er da fri til å gifte seg med en annen. (5. Mosebok 24: 1, 2) I symbolsk forstand har Jehova gitt Judas søsterrike, Israel, en slik attest, men han har ikke gitt noen slik attest til Juda.a Han er fremdeles hennes «ektemann og eier». (Jeremia 3: 8, 14) Juda er absolutt ikke fri til å inngå forbindelser med hedenske nasjoner. Jehovas forhold til Juda kommer til å fortsette «inntil Sjilo [Messias] kommer». — 1. Mosebok 49: 10.

3. Hva er grunnen til at Jehova ’selger’ sitt folk?

³ Jehova spør også Juda: «Til hvilken av mine fordringshavere er det jeg har solgt dere?» (Jesaja 50: 1b) Jødene blir ikke sendt som fanger til Babylon for å dekke en gjeld som Jehova har pådratt seg. Jehova er ikke lik en fattig israelitt som må selge sine barn til en fordringshaver for å gjøre opp for seg. (2. Mosebok 21: 7) Nei, Jehova peker på hva som er grunnen til at hans folk blir slaver: «Se, på grunn av deres egne misgjerninger er dere blitt solgt, og på grunn av deres egne overtredelser er deres mor blitt sendt bort.» (Jesaja 50: 1c) Det er jødene som har sviktet Jehova; han har ikke sviktet dem.