KINN

Sidedelen av ansiktet mellom kjeven og øyet; på hebraisk lechị, på gresk siagọn. Når slag på kinnet er nevnt i Bibelen, dreier det seg i første rekke om noe som blir gjort for å refse, håne eller fornærme, ikke for å volde fysisk skade. Jehovas profet Mikaja ble for eksempel slått på kinnet fordi han forutsa at det skulle gå ille med den onde kong Akab i Israel. (1Kg 22: 24; 2Kr 18: 23) Job ble med hån slått på kinnene av dem som foraktet ham og spottet ham da han ble prøvd av Satan. – Job 16: 10.

Profetene Jesaja og Mika forutsa at Messias ville bli slått på kinnet og få revet hår (skjegg) av kinnet – et uttrykk for den kraftige forhånelse han ville bli utsatt for av sine fiender. (Jes 50: 6; Mi 5: 1) Dette ble oppfylt ved den behandlingen Jesus Kristus fikk av jødene da hans sak ble prøvd av Sanhedrinet, og deretter av de romerske soldatene like før han ble drept på torturpælen. (Mt 26: 67, 68; Joh 18: 22, 23; 19: 3) Men Jesus slo ikke igjen, og han svarte heller ikke med bitre og sinte ord.

Jesus hadde gitt sine disipler denne veiledningen: «Dere har hørt at det er blitt sagt: ’Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som er ond, men enhver som slår deg med åpen hånd på ditt høyre kinn, ham skal du også vende det andre til.» (Mt 5: 38, 39) Dette innebar ikke at Jesus forkynte pasifisme eller nektet noen retten til å forsvare seg mot legemsbeskadigelse. Det han lærte, var at en kristen ikke trenger å svare med samme mynt, slå tilbake eller ta hevn. Han innprentet det prinsipp i disiplene at man bør unngå strid ved at man lar være å ta igjen eller gjengjelde en ondskapsfull handling med en tilsvarende handling. Hensikten med et klask på kinnet er ikke å påføre et menneske fysiske skader, men bare å fornærme eller yppe strid. Jesus sa ikke at en som ble slått ned med et slag på kjeven, skulle reise seg fra gulvet og stikke fram ansiktet sitt som en målskive. Det han sa, var at hvis noen forsøkte å tirre en kristen til kamp eller krangel ved å slå ham med åpen hånd eller tirre ham med fornærmende ord, så ville det være galt å reagere med en tilsvarende handlemåte. Dette stemmer med apostlenes uttalelser. De understreker også dette prinsippet. – Ro 12: 17–21; 1Pe 3: 9.