Bibelens bok nummer 23 — Jesaja
Skribent: Jesaja
Sted skrevet: Jerusalem
Fullført: Etter 732 f.Kr.
Omspenner: ca. 778—etter 732 f.Kr.
1. Hvordan var forholdene i Midtøsten og særlig i Israel og Juda i det åttende århundre før Kristus?
DEN grusomme assyriske herskerens truende skygge hvilte tungt over de andre større og mindre rikene i Midtøsten. Overalt i dette området taltes det om sammensvergelse og forbund. (Jes. 8: 9—13) Det frafalne Israel i nord skulle snart komme til å bli offer for dette internasjonale renkespillet, og Judas konger i sør regjerte under usikre forhold. (2. Kong., kap. 15—21) Nye krigsvåpen ble utviklet og tatt i bruk og bidrog derved til å øke frykten. (2. Krøn. 26: 14, 15) Hvor kunne man vende seg for å oppnå beskyttelse og frelse? Jehovas navn var riktignok på leppene til folket og prestene i det lille Juda rike, men deres hjerte var langt borte fra ham og vendt i helt andre retninger, først mot Assyria og senere mot Egypt. (2. Kong. 16: 7; 18: 21) Det ble stadig færre som trodde på Jehovas makt. Der hvor det ikke ble praktisert direkte avgudsdyrkelse, ble det utøvd en hyklersk form for tilbedelse som var basert på formalisme og ikke på sann gudsfrykt.
2. a) Hvem tok imot oppfordringen til å tale for Jehova, og når? b) Hvilken betydning har denne profetens navn?
2 Hvem ville så tale for Jehova? Hvem ville forkynne om hans makt til å frelse? «Se, her er jeg. Send meg!» lød det villige svaret. Den som sa dette, var Jesaja, som allerede hadde profetert en tid. Det var i det året da den spedalske kong Ussia døde, omkring 778 f.Kr. (Jes. 6: 1, 8) Navnet Jesaja betyr «Jehovas frelse» og har følgelig den samme betydning som navnet Jesus («Jehova er frelse»), selv om det blir skrevet på en annen måte. Den kjensgjerning at Jehova er frelse, blir fra begynnelse til slutt understreket i Jesajas profeti.
3. a) Hva vet vi om Jesaja? b) I løpet av hvilken tidsperiode profeterte han, og hvilke andre profeter virket på hans tid?
3 Jesaja var sønn av Amos (som ikke må forveksles med profeten Amos fra Juda). (1: 1) Bibelen sier ikke noe om hans fødsel og død, men ifølge jødisk tradisjon ble han saget i stykker av den onde kong Manasse. (Jevnfør Hebreerne 11: 37.) Hans skrifter viser at han bodde i Jerusalem sammen med sin kone, som var profetinne, og minst to sønner, som hadde profetiske navn. (Jes. 7: 3; 8: 1, 3) Han tjente i regjeringstiden til minst fire konger i Juda, nemlig Ussia, Jotam, Akas og Hiskia; han begynte tydeligvis omkring 778 f.Kr. (da Ussia døde, eller kanskje tidligere) og fortsatte i det minste fram til etter 732 f.Kr. (Hiskias 14. regjeringsår), det vil si i minst 46 år. Han hadde uten tvil også nedskrevet sin profeti innen dette siste året. (1: 1; 6: 1; 36: 1) Andre profeter på hans tid var Mika i Juda og profetene Hosea og Oded i nord. — Mi. 1: 1; Hos. 1: 1; 2. Krøn. 28: 6—9.
4. Hva er det som viser at det er Jesaja som har skrevet boken?
4 At Jehova befalte Jesaja å skrive ned profetiske dommer, fremgår av Jesaja 30: 8: «Gå nå og riss dette inn på en tavle for dem. Skriv det ned i en bok, så det i kommende tider kan være et evig vitnesbyrd.» De gamle jødiske rabbinere betraktet Jesaja som skribenten og tok boken med som den første boken til de store profeter (Jesaja, Jeremia og Esekiel).
5. Hva er det som vitner om at Jesajas bok utgjør en enhet?
5 Noen har riktignok hevdet at bokens endrede stil fra og med det 40. kapittel viser at de siste kapitlene må være skrevet av en annen, «den andre Jesaja», men forandringen av emne skulle være tilstrekkelig til å forklare hvorfor de er skrevet i en annen stil. Det er mye som taler for at Jesaja skrev hele den boken som bærer hans navn. At boken utgjør en enhet, blir for eksempel vist av uttrykket «Israels Hellige», som forekommer 12 ganger i kapitlene 1 til 39 og 13 ganger i kapitlene 40 til 66, i alt 25 ganger, mens det derimot forekommer bare fem ganger (seks ganger ifølge NW) i de øvrige hebraiske skrifter. Apostelen Paulus viser også at boken utgjør en enhet, ved å sitere fra alle deler av profetien og tilskrive én skribent, Jesaja, hele verket. — Sammenlign Romerne 10: 16, 20; 15: 12 med Jesaja 53: 1; 65: 1; 11: 1.
6. Hvordan er den av Dødehavsrullene som inneholder Jesajas profeti, et avgjørende bevis for a) at våre bibler i dag inneholder det opprinnelige inspirerte budskap, og b) at hele boken ble skrevet av den samme Jesaja?
6 Noe som er av stor interesse i denne forbindelse, er at det fra 1947 ble funnet noen gamle dokumenter i noen huler i nærheten av Khirbet Qumran ved nordvestbredden av Dødehavet. Det var Dødehavsrullene, som innbefattet Jesajas profeti. Den er vakkert skrevet på godt bevart premassoretisk hebraisk og er om lag 2000 år gammel, for den skriver seg fra slutten av det andre århundre før Kristus. Dens tekst er således omkring 1000 år eldre enn de eldste eksisterende håndskrifter til den massoretiske tekst, som moderne oversettelser av de hebraiske skrifter er basert på. Det er noen små variasjoner i stavemåten og noen ulikheter i den grammatiske oppbygning, men selve budskapet skiller seg ikke ut fra den massoretiske tekst. Dette er et avgjørende bevis for at våre bibler i dag inneholder Jesajas opprinnelige inspirerte budskap. Disse gamle skriftrullene gjendriver dessuten bibelkritikernes påstand om at det var to «jesajaer», for den første setningen i kapittel 40 begynner på den siste linjen i den spalten som inneholder kapittel 39, og blir avsluttet i neste spalte. Avskriveren var tydeligvis ikke av den oppfatning at siste del av boken var skrevet av en annen skribent, eller at boken skulle deles her.a
7. Nevn noen av de mange bevisene for at Jesajas bok er autentisk.
7 Det foreligger rikelig med beviser for at Jesajas bok er autentisk. Bortsett fra Moses er ingen annen profet sitert så ofte av de kristne bibelskribentene som Jesaja. Det foreligger også et vell av historiske og arkeologiske vitnesbyrd om at boken er ekte, for eksempel de assyriske herskernes historiske beretninger, innbefattet Sankeribs sekskantede prisme, hvor han gjengir sin egen beretning om beleiringen av Jerusalem.b (Jes., kap. 36 og 37) Den ruinhaugen som en gang var Babylon, er den dag i dag et taust vitne om oppfyllelsen av Jesaja 13: 17—22.c Og hver eneste av de tusenvis av jøder som drog ut fra Babylon, utfridd av en konge hvis navn, Kyros, var blitt nedskrevet av Jesaja nesten 200 år tidligere, var et levende vitnesbyrd. Det kan godt være at Kyros fikk se denne profetiske uttalelsen senere, for da han gav den jødiske rest friheten tilbake, talte han om at det var Jehova som hadde gitt ham i oppdrag å gjøre det. — Jes. 44: 28; 45: 1; Esra 1: 1—3.
8. Hvordan viser oppfyllelsen av profetiene om Messias at boken er inspirert?
8 Profetiene om Messias inntar en fremtredende plass i Jesajas bok. Så tallrike er de forutsigelsene som er blitt oppfylt ved begivenheter som inntraff i Jesu liv, at Jesaja er blitt kalt «evangelistprofeten». Kapittel 53, som i lang tid var et «hemmelighetsfullt kapittel», ikke bare for den etiopiske hoffmannen som er omtalt i Apostlenes gjerninger, kapittel 8, men også for det jødiske folk som et hele, forutsier den behandling Jesus skulle få, på en så levende måte at det virker som et øyenvitnes beretning. De kristne greske skrifter forteller om de profetiske oppfyllelsene av dette bemerkelsesverdige kapitlet i Jesaja, slik følgende sammenligninger viser: vers 1 — Johannes 12: 37, 38; vers 2 — Johannes 19: 5—7; vers 3 — Markus 9: 12; vers 4 — Matteus 8: 16, 17; vers 5 — 1. Peter 2: 24; vers 6 — 1. Peter 2: 25; vers 7 — Apostlenes gjerninger 8: 32, 35; vers 8 — Apostlenes gjerninger 8: 33; vers 9 — Matteus 27: 57—60; vers 10 — Hebreerne 7: 27; vers 11 — Romerne 5: 18; vers 12 — Lukas 22: 37. Hvem andre enn Gud kunne være kilden til slike nøyaktige forutsigelser?
BOKENS INNHOLD
9. Hvordan kan innholdet i Jesaja inndeles?
9 De første seks kapitlene forteller om forholdene i Juda og Jerusalem, om Judas skyld overfor Jehova og om hvordan Jesaja får sitt oppdrag. Kapitlene 7 til 12 omhandler de truende angrepene fra fiendene og løftet om befrielse ved den fredsfyrste som Jehova har utnevnt. Kapitlene 13 til 35 inneholder en rekke uttalelser om mange nasjoner og en forutsigelse om frelse ved Jehova. Kapitlene 36 til 39 beskriver historiske begivenheter som fant sted i Hiskias regjeringstid. De resterende kapitlene, 40 til 66, har som tema utfrielsen av Babylon, den jødiske rests tilbakekomst og gjenreisningen av Sion.
10. a) Hvorfor oppfordrer Jesaja folket til å komme i et rett forhold til Jehova? b) Hva profeterer han om de siste dager?
10 Jesajas budskap «om Juda og Jerusalem» (1: 1 til 6: 13). Vi kan se ham for oss der han står i Jerusalem i sørgedrakt og sandaler og roper ut: Høvdinger! Folk! Hør! Som folk betraktet er dere syke fra fot til hode, og Jehova er trett av deres blodbesudlede hender som er utbredt i bønn. Gjør opp saken med ham, så synder som er som purpur, kan bli hvite som snø. I de siste dager skal Jehovas tempelberg stå grunnfestet høyt over alle fjell, og alle folkeslag skal strømme dit for å bli undervist. De skal ikke lenger lære å føre krig. Jehova vil vise seg å være høy den dagen, og han skal bli helliget. Men i øyeblikket frembringer Israel og Juda lovløshetens druer, trass i at de er blitt plantet som et edelt vintre. De gjør det gode til ondt og det onde til godt, for de er vise i sine egne øyne.
11. Sammen med hvilket syn mottar Jesaja sitt oppdrag?
11 ’Jeg så Jehova sitte på en høy og mektig trone,’ sier Jesaja. Sammen med dette synet gir Jehova ham følgende oppdrag: «Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre!» Hvor lenge? «Til byene er øde.» — 6: 1, 9, 11.
12. a) Hvordan blir Jesaja og hans sønner brukt som profetiske tegn? b) Hvilket storslagent løfte blir gitt i Jesaja, kapittel 9?
12 Truende angrep av fiender og løfte om befrielse (7: 1 til 12: 6). Jehova bruker Jesaja og hans sønner som profetiske «tegn og varsler» for å vise at først vil Syrias og Israels sammenslutning mot Juda slå feil, men siden vil Juda måtte gå i fangenskap, og bare en rest vil vende tilbake. En jomfru skal bli med barn og føde en sønn. Hva er hans navn? Det er Immanuel (som betyr «med oss er Gud»). De fiendene som har slått seg sammen mot Juda, bør ta seg i vare! «Rust dere, men dere blir forskrekket!» Det skal komme vanskelige tider, men så vil et stort lys skinne over Guds folk. For det er blitt født oss et barn, «og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste». — 7: 14; 8: 9, 18; 9: 6.
13. a) Hva vil skje med den hovmodige Assur? b) Hva vil resultatet bli av styret til Isais «kvist»?
13 «Ve Assur,» roper Jehova, «riset jeg bruker i min vrede!» Etter å ha brukt dette riset mot «et gudløst folk» vil Jehova selv hogge ned den hovmodige Assur. Senere ’skal en rest vende om’. (10: 5, 6, 21) Et skudd, en kvist skal skyte fra Isais (Davids fars) stubb. Denne «kvist» skal styre med rettferd, og ved ham vil hele skapningen glede seg. Ingen skader eller ødelegger noe, «for jorden er full av [Jehovas] kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn». (11: 1, 9, vers 9 fra EN) Denne kvist skal være et samlingsmerke for folkene, og det skal være en ryddet vei fra Assyria for den hjemvendende rest. Med glede skal det bli øst vann av frelsens kilder og sunget lovsanger til Jehovas pris.
14. Hvilket fall blir forutsagt for Babylon?
14 Dommen over Babylon forkynnes (13: 1 til 14: 27). Jesaja ser nå forbi Assyrias tid og fram til den tiden da Babylon står på høyden av sin makt. Hør! Ståket av en veldig hop, larmen av kongeriker, av folkeslag som samler seg! Jehova mønstrer sin hær til strid! Det er en mørk dag for Babylon. Målløse mennesker er ildrøde i ansiktet, og hvert menneske mister motet. De ubarmhjertige mederne skal omstyrte Babylon, «herligst blant rikene». Det skal bli en ubebodd ørken og et tilholdssted for ville dyr, «fra slekt til slekt». (13: 19, 20) Det blir uro blant de døde i sjeol når de skal ta imot kongen av Babylon. Han blir lagt på et råttent leie, og mark og kryp er hans teppe. For et fall for denne ’morgenstjernen, morgenrødens sønn’! (14: 12) Han traktet etter å opphøye sin trone, men han blir som et nedtråkket åtsel når Jehova soper bort Babylon med en kost som ødelegger alt. Både ettermæle, alt som er igjen i byen, barn og etterkommere skal bli utslettet!
15. Hvilke lands ødeleggelse profeterer Jesaja om?
15 Ødeleggelse over flere land (14: 28 til 23: 18). Jesaja vender nå blikket mot Filisterland ved Middelhavet og deretter mot Moab, sørøst for Dødehavet. Han retter blikket mot nord, forbi Israels nordlige grense og mot Damaskus i Aram, deretter langt mot sør, mot Nubia, og så langs Nilen og inn i Egypt, og han forkynner hvordan Gud skal fullbyrde sin dom over alle disse stedene og ødelegge dem. Han forteller om assyrerkongen Sargon, Sankeribs forgjenger, som sender sin hærfører mot filisterbyen Asjdod, vest for Jerusalem. På den tiden får Jesaja befaling om å kle av seg og gå naken og barbent i tre år. På denne måten beskriver han på en levende måte hvor nytteløst det er å sette sin lit til egypterne og nubierne, som «med bar bak» skal bli ført av sted som fanger av assyrerne. — 20: 4.
16. Hvilken ulykke skal ramme Babylon, Edom og Jerusalems støyende innbyggere og dessuten Sidon og Tyrus?
16 Fra sitt vakttårn ser en vaktmann Babylons og dets guders fall, og han ser at det skal bli vanskeligheter for Edom. Jehova selv henvender seg til Jerusalems støyende innbyggere, som sier: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!» Og dø skal dere, sier Jehova. (22: 13, 14) Tarsis-skipene skal også bryte ut i klagerop og Sidon skamme seg, for Jehova har besluttet å gå i rette med Tyrus og «vanære alle stormenn på jorden». — 23: 9.
17. Hvilken dom og hvilken gjenreisning blir forutsagt angående Juda?
17 Jehovas dom og frelse (24: 1 til 27: 13). Men se nå på Juda! Jehova gjør landet øde og forlatt. Både presten og folket, herren og trellen, selgeren og kjøperen — alle må dra bort, for de har overtrådt Guds lover og brutt den evige pakt. Men til fastsatt tid vil han vende sin oppmerksomhet mot fangene og samle dem. Han er et vern og et ly. Han vil gjøre et gjestebud på sitt fjell, oppsluke døden for evig og tørke tårene bort fra hvert ansikt. «Dette er vår Gud,» vil det bli sagt. «Dette er [Jehova].» (25: 9) Juda har en by med frelse til mur. Den som setter sin lit til Jehova, skal alltid ha fred, for «[Jehova] er en evig klippe». Men den ugudelige ’lærer ikke rettferd’. (26: 4, 10) Jehova skal utslette sine motstandere, men han skal gjenreise Jakob.
18, 19. a) Hvilke veer over Efraim og gleder for Sion blir stilt opp som motsetninger til hverandre? b) I egenskap av hva vil Jehova frelse og styre sitt folk?
18 Guds harme og hans velsignelser (28: 1 til 35: 10). Ve Efraims drukne menn, hvis «herlige pryd» må visne! Men Jehova skal «bli en fager krans og en strålende krone» for resten av sitt folk. (28: 1, 5) Jerusalems spottere har imidlertid gjort løgn til sin tilflukt i stedet for å se hen til den velprøvde og dyrebare hjørnesteinen i Sion. En flom som kommer veltende, skal rive dem alle med seg. Jerusalems profeter sover, og Guds bok er forseglet for dem. Folket holder seg nær til Gud med leppene, men deres hjerte er langt borte fra ham. Den dag skal imidlertid komme da de døve skal høre ord som blir lest fra en bok. De blinde skal se, og de hjelpeløse skal på ny få glede seg.
19 Ve dem som drar ned til Egypt for å søke hjelp der! Dette trassige folket ønsker å få høre smigrende ord og se bedragerske syner. De skal bli utryddet, men Jehova skal utfri en rest. Denne restens medlemmer skal se sin store Lærer (NW), og de skal kaste sine gudebilder og si om dem: «Ut med dere!» (30: 22) Jehova er Jerusalems sanne Forsvarer. En konge skal herske med rettferdighet sammen med sine fyrster. Han skal innføre fred, ro og trygghet til evig tid. Troløshet vil få sendemenn som vil forhandle om fred, til å gråte bittert, men den Veldige, Jehova, er Dommer, Lovgiver og Konge for sitt folk, og han skal frelse dem. Ingen borger skal da si: «Jeg er syk.» — 33: 24.
20. Hvilken vrede må bli utøst over folkene, men hvilken velsignelse er i beredskap for den gjenreiste resten?
20 Jehovas vrede må bli utøst over folkeslagene. Stanken fra likene stiger opp, og det flyter av blod på fjellene. Edom må bli lagt øde. Men for dem som Jehova har løst ut, skal ødemarken blomstre, og de skal få se «[Jehovas] herlighet, stråleglansen fra vår Gud». (35: 2) Den blinde, den døve og den stumme skal bli helbredet, og Den hellige vei skal bli åpnet for dem som Jehova har løst ut, når de med glede vender tilbake til Sion.
21. Hvilke spotterop slynger assyrerne ut mot Jerusalem?
21 Jehova driver assyrerne tilbake på Hiskias tid (36: 1 til 39: 8). Er Jesajas oppfordring til å stole på Jehova praktisk? Kan den stå for en prøve? I Hiskias 14. regjeringsår feier assyrerkongen Sankerib inn over Palestina og sender noen av sine styrker mot Jerusalem for å skremme byen. Hans hebraisktalende representant stiller hånende spørsmål til folket som står oppstilt på bymurene: ’Hva er det dere stoler på? Egypt? En brukket rørstav! Jehova? Det finnes ingen gud som kan redde sitt land fra assyrerkongens hånd!’ (36: 4, 6, 18, 20) I lydighet mot kongen gir ikke folket noe svar.
22. Hvordan besvarer Jehova Hiskias bønn, og hvordan oppfyller han Jesajas profeti?
22 Hiskia ber Jehova frelse dem for sitt navns skyld, og Jehova svarer gjennom Jesaja at han vil sette ring i assyrerens nese og føre ham tilbake den veien han kom. En engel slår i hjel 185 000 assyrere, og Sankerib vender i hast tilbake og blir senere myrdet av sine sønner i sitt hedenske tempel.
23. a) Hva er det som får Hiskia til å komponere en salme til Jehova? b) Hvilken uforstandig handlemåte gjør han seg skyldig i, og hvilken profeti kommer Jesaja derfor med?
23 Hiskia blir dødssyk. Jehova lar på mirakuløst vis solskyggen gå tilbake som et tegn på at Hiskia skal bli helbredet, og det blir lagt 15 år til Hiskias levetid. I takknemlighet komponerer han en vakker takkesalme til Jehova. Da babylonerkongen gjennom noen sendebud kommer med hyklerske lykkønskninger, er Hiskia så uforstandig at han viser sendebudene skattene sine. Som følge av det profeterer Jesaja at alt i Hiskias hus en dag skal bli ført bort til Babylon.
24. a) Hvilke trøsterike ord kunngjør Jehova? b) Kan folkenes guder måle seg med Jehova hva storhet angår? Hva oppfordrer Jehova folkene til å vitne om?
24 Jehova trøster sine vitner (40: 1 til 44: 28). Det første ordet i kapittel 40, «Trøst», er en god beskrivelse av resten av Jesajas bok. En røst i ødemarken roper: «Rydd vei for [Jehova]!» (40: 1, 3) Det er gledesbud til Sion. Jehova gjeter sin hjord og bærer de små lammene ved barmen. Fra de høye himler ser han ned på jordens krets. Hvem kan han sammenlignes med i storhet? Han gir stor kraft og veldig styrke til de trette som håper på ham. Han erklærer at folkenes støpte bilder er gagnløse. Hans utvalgte skal være som en pakt for folkene og et lys for folkeslagene for å åpne blindes øyne. Jehova sier til Jakob: ’Du er elsket av meg’, og han byder land i øst, vest, nord og sør: ’Gi dem fra deg! Hold ikke tilbake mine sønner og døtre.’ (43: 4, 6) Retten blir satt, og han oppfordrer nasjonenes guder til å føre fram vitner som kan bevise at de er guder. Israels folk er Jehovas vitner, hans tjener, som vitner om at han er Gud og Befrier. Han lover å gi Jesjurun («den rettskafne», Israel) sin ånd, og han gjør deretter til skamme dem som lager bilder, som verken ser eller skjønner noe. Jehova er sitt folks forløser. Det skal igjen bo folk i Jerusalem, og templet skal bli gjenoppbygd.
25. Hva skal menneskene få kjenne ved Jehovas dommer over Babylon og dets falske guder?
25 Hevn over Babylon (45: 1 til 48: 22). For Israels skyld kaller Jehova Kyros til å beseire Babylon. Folk skal få kjenne at Jehova alene er Gud, han som har skapt himmelen og jorden og menneskene på den. Han spotter Babylons guder, Bel og Nebo, for det er bare han som fra først av kunngjør de siste ting. Babels datter, den unge kvinne, skal sette seg på jorden, avsatt og naken, og hennes mange rådgivere skal bli oppbrent som halmstrå. Jehova sier til de israelittiske avgudsdyrkerne, som har en ’nakke med jernharde sener og en panne som er som bronse’, at de kan oppnå fred, rettferdighet og velstand ved å lytte til ham, men «de gudløse har ingen fred». — 48: 4, 22.
26. Hvordan skal Sion bli trøstet?
26 Sion blir trøstet (49: 1 til 59: 21). Jehova gjør sin tjener til et lys for folkeslag og roper til dem som er i mørket: «Kom fram!» (49: 9) Sion skal bli trøstet, og ørkenen der skal bli lik Eden, Jehovas hage, fylt av fryd og glede, takkesang og strengespill. Jehova vil la himmelen forsvinne som røyk, jorden slites ut som klær og dem som bor der, dø som mygg. Hvorfor da frykte menneskers hån? Det vredens beger som Jerusalem har drukket, må nå gis videre til de folkeslag som har trampet på Jerusalem.
27. Hvilket godt budskap blir forkynt for Sion, og hva blir profetert angående ’Jehovas tjener’?
27 ’Sion, våkn opp, og reis deg opp fra støvet!’ Se sendebudet som kommer løpende over fjell med godt budskap, og som roper til Sion: «Din Gud er konge!» (52: 1, 2, 7) Dra bort fra det urene sted og hold dere rene, dere som er i Jehovas tjeneste! Profeten beskriver nå ’Jehovas tjener’. (53: 11) Han er en mann som er foraktet og forlatt av mennesker, som bærer våre smerter, men som likevel er aktet som en som er slått av Gud. Han ble såret for våre overtredelser, men ved sine sår har han helbredet oss. Lik et lam som føres bort for å slaktes, gjorde han ingen urett, og det fantes ikke svik i hans munn. Han gav sitt liv til soning for mange menneskers synder.
28. Hvordan blir Sions kommende velsignelse beskrevet, og i forbindelse med hvilken pakt blir den omtalt?
28 I egenskap av ektemann sier Jehova til Sion at det skal bryte ut i jubel på grunn av sin kommende fruktbarhet. Selv om det er en stakkar som er jaget av stormen, skal det bli en by som har en grunnmur med safirer, murtinder av rubiner og porter av krystaller. Sions barn, som er opplært av Jehova, skal glede seg over å ha stor fred, og ikke noe våpen som blir smidd mot dem, skal lykkes. «Hør, alle som tørster!» roper Jehova. Hvis de kommer, vil han slutte med dem sin «pakt . . . angående den kjærlige godhet som ble vist David» (NW). Han vil sette en fyrste og en hersker til et vitne for folk. (55: 1—4) Guds tanker er uendelig mye høyere enn menneskenes tanker, og hans ord skal bli utført. Gjeldinger som holder hans lov, vil, uansett hvilket folkeslag de tilhører, få et bedre navn enn sønner og døtre. Jehovas hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.
29. Hva sier Jehova til avgudsdyrkerne, men hva gir han sitt folk forsikring om?
29 Som den Høye og Opphøyde, hvis navn er hellig (EN), sier Jehova til de sexgale avgudsdyrkerne at han ikke vil føre klagemål mot Israel for evig. Deres fromme faster er skalkeskjul for ugudelighet. Jehovas hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er heller ikke døvt så han ikke kan høre, men det er «deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud,» sier Jesaja. (59: 2) Det er grunnen til at de venter på lys, men famler omkring i mørke. Jehovas ånd, som er over hans trofaste paktsfolk, er derimot en forsikring om at hans ord skal fortsette å være i deres munn i alle kommende slekter.
30. Hvordan forskjønner Jehova Sion, og ved hvilke nye navn blir dette illustrert?
30 Jehova forskjønner Sion (60: 1 til 64: 11). «Reis deg i stråleglans! For . . . [Jehovas] herlighet går opp over deg.» I motsetning til dette er jorden omgitt av et tykt mørke. (60: 1, 2) På den tid skal Sion løfte sine øyne og stråle av glede, og dets hjerte skal skjelve når det ser folkenes skatter komme til seg på et mylder av kameler. Lik skyer av flygende duer skal de samles til Sion. Fremmede skal bygge dets murer, konger skal tjene det, og dets porter skal aldri lukkes. Dets Gud skal være dets herlighet, og han skal i hast la den minste bli til en ætt på tusen og den ringeste til et mektig folk. Guds tjener utbryter at Jehovas ånd er over ham og salver ham til å forkynne et gledesbudskap. Sion får et nytt navn, Min kjæreste (Hefzibah), og dets land blir kalt Hustru (Beulah). (62: 4, NW, 1984, fotnoten) Det utgår befaling om å bygge en kongsvei fra Babylon og reise en merkestang i Sion.
31. Hvem kommer fra Edom, og hvilken bønn ber Guds folk?
31 Fra Bosra i Edom kommer det én i blodrøde klær. I sin vrede har han trampet ned folkene i en vinpresse så deres blod har sprutet. Jehovas folk er fullstendig klar over den urene tilstand de befinner seg i, og ber en gripende bønn: ’Men, Jehova, du er da vår far! Vi er leire, og du har formet oss. Jehova, vær ikke så harm! Vi er jo alle ditt folk!’ — 64: 7, 8.
32. Hva kan Jehovas eget folk fryde seg over, i motsetning til dem som forlater Jehova?
32 «En ny himmel og en ny jord»! (65: 1 til 66: 24) De folk som har forlatt Jehova for å tilbe Gad (lykkeguden) og Meni (skjebneguden), skal sulte og bli til skamme. (65: 11; se NW, 1984, fotnotene.) Guds tjenere skal juble og ha overflod. Se, Jehova skaper en ny himmel og en ny jord. For en jubel og fryd det er i Jerusalem og blant dets innbyggere! Det skal bygges hus og plantes vingårder, og ulven og lammet skal beite sammen. Ingen skal skade eller ødelegge noe.
33. Hvilken evig glede og herlighet blir forutsagt for dem som elsker Jerusalem?
33 Himmelen er Jehovas trone og jorden en skammel for hans føtter, så hva slags hus kan menneskene bygge for ham? Et folk blir født på en eneste dag, og alle de som elsker Jerusalem, blir oppfordret til å glede seg når Jehova leder fred til byen som en elv. Han skal komme mot sine fiender som en ild, og hans vogner skal som en virvelvind slippe hans vrede løs mot alle ulydige mennesker med brann og flammer. Sendebud skal dra ut til alle folkene og til fjerne kyster for å kunngjøre hans herlighet. Hans nye himmel og nye jord skal alltid bestå. På lignende måte skal både de som tjener ham, og deres etterkommere bestå. De som ikke tjener ham, blir straffet med evig død.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
34. Nevn noen av de illustrasjonene som bidrar til å gjøre Jesajas budskap så vektig.
34 Uansett fra hvilken synsvinkel vi betrakter Jesajas profetiske bok, er den en meget nyttig gave fra Jehova Gud. Den utstråler Guds opphøyde tanker. (Jes. 55: 8—11) De som holder offentlige foredrag om bibelske sannheter, kan gå til Jesajas bok som til et skattkammer og finne illustrasjoner som er like talende, levende og kraftfulle som Jesu illustrasjoner. Jesaja understreker på en kraftig måte hvor uforstandig den mann er som bruker det samme treet både til brensel og til å lage et gudebilde av. Han får oss til å føle hvor ubehagelig det er å ligge i en seng som er for kort, med et teppe som er for lite, og han lar oss høre den tunge søvnen til de profetene som er som målløse hunder, som er for late til å gjø. Hvis vi ’ser etter i Jehovas bok og leser’, som Jesaja oppfordrer oss til, kan vi forstå hvilket kraftig budskap Jesaja har for vår tid. — 44: 14—20; 28: 20; 56: 10—12; 34: 16.
35. Hvordan retter Jesaja i særlig grad oppmerksomheten mot det messianske rike og mot forløperen, døperen Johannes?
35 Profetiene dreier seg i særlig grad om Guds messianske rike. Jehova selv er den høyeste Konge, og det er han som frelser oss. (33: 22) Men hva med Messias selv? Engelens kunngjøring til Maria om det barnet som skulle bli født, viste at Jesaja 9: 6, 7 skulle bli oppfylt ved at Messias fikk Davids trone; «og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme». (Luk. 1: 32, 33) Matteus 1: 22, 23 viser at det at Jesus ble født av en jomfru, var en oppfyllelse av Jesaja 7: 14, og at han er den som kalles «Immanuel». Om lag 30 år senere begynte døperen Johannes å forkynne at «himlenes rike er kommet nær». Alle de fire evangelieskribentene siterer Jesaja 40: 3 for å vise at denne Johannes var den som ’ropte i ødemarken’. (Matt. 3: 1—3; Mark. 1: 2—4; Luk. 3: 3—6; Joh. 1: 23) Ved sin dåp ble Jesus Messias — Jehovas Salvede og Isais kvist eller rot — som skal herske over folkene. Ifølge Jesaja 11: 1, 10 er det han de må håpe på. — Rom. 15: 8, 12.
36. Hvilke oppfyllelser av profetiene identifiserer klart og tydelig Messias, Kongen?
36 La oss se hvordan Jesaja fortsetter å identifisere Messias, Kongen. Jesus leste om sitt oppdrag fra en bokrull med Jesajas profeti for å vise at han var Jehovas Salvede, og deretter gikk han i gang med å «forkynne det gode budskap om Guds rike», for, som han sa, «det er dette jeg er utsendt for». (Luk. 4: 17—19, 43; Jes. 61: 1, 2) De fire evangelieberetningene er fulle av detaljer angående Jesu jordiske tjeneste og hans død, som ble forutsagt i Jesaja, kapittel 53. Enda jødene hørte budskapet om Riket og så Jesu undergjerninger, forstod de ikke hva dette betydde, på grunn av sitt vantro hjerte, akkurat som det var blitt forutsagt i Jesaja 6: 9, 10; 29: 13 og 53: 1. (Matt. 13: 14, 15; Joh. 12: 38—40; Apg. 28: 24—27; Rom. 10: 16; Matt. 15: 7—9; Mark. 7: 6, 7) Jesus var en snublestein for dem, men han ble den hjørnestein som Jehova la i Sion, og som han bygger sitt åndelige hus på, som en oppfyllelse av Jesaja 8: 14 og 28: 16. — Luk. 20: 17; Rom. 9: 32, 33; 10: 11; 1. Pet. 2: 4—10.
37. Hvordan siterte og anvendte Jesu apostler Jesajas profetier?
37 Jesu Kristi apostler fortsatte å gjøre god bruk av Jesajas profetier og anvendte dem på sin tjeneste. For å vise at det er nødvendig med forkynnere som kan bygge opp troen, siterer for eksempel Paulus fra Jesaja når han sier: «Hvor vakre deres føtter er som forkynner et godt budskap om gode ting!» (Rom. 10: 15; Jes. 52: 7; se også Romerne 10: 11, 16, 20, 21.) Peter siterer også Jesaja når han taler om budskapets varighet: «For ’alt kjød er som gress, og all dets herlighet er som en gressets blomst; gresset visner, og blomsten faller av, men Jehovas ord varer evig’. Og dette er ’ordet’, dette som er blitt forkynt dere som et godt budskap.» — 1. Pet. 1: 24, 25; Jes. 40: 6—8.
38. Hvilket herlig tema om Riket blir fremhevet i Jesaja og senere omtalt av andre bibelskribenter?
38 Jesaja skildrer på en storslagen måte det framtidshåp som er knyttet til Riket. Se! Det er «en ny himmel og en ny jord», hvor «kongen hersker med rettferd, og stormenn styrer med rett». Dette gir virkelig grunn til jubel og fryd! (65: 17, 18; 32: 1, 2) Peter henviser senere til Jesajas glade budskap: «Men det vi venter på i samsvar med [Guds] løfte, er nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet skal bo.» (2. Pet. 3: 13) Dette herlige temaet om Riket blir så på en vidunderlig måte understreket i de siste kapitlene i Åpenbaringen. — Jes. 66: 22, 23; 25: 8; Åp. 21: 1—5.
39. Hvilket storslagent håp viser Jesaja til?
39 Samtidig som Jesajas bok inneholder sviende fordømmelser av Jehovas fiender og av dem som hyklersk gir seg ut for å være hans tjenere, viser den således også i opphøyde ordelag til det strålende håpet om Messias’ rike hvorved Jehovas store navn skal bli helliget. Den gir oss større forståelse av de vidunderlige sannhetene om Jehovas rike og hjelper oss til å se fram til «hans frelse» med glede og forventning. — Jes. 25: 9; 40: 28—31.
[Fotnoter]
a Insight on the Scriptures, bind 1, sidene 1221—1223; se også Hjælp til forståelse af Bibelen, sidene 268, 269.