• Den ufruktbare kvinnen gleder seg
    Jesajas profeti – lys for hele menneskeheten II

    • «Kvinnen» blir identifisert

      3. Hvorfor vil den ufruktbare «kvinnen» ha grunn til å glede seg?

      3 Kapittel 54 begynner med en hyggelig oppfordring: «’Rop av glede, du ufruktbare kvinne som ikke fødte! Gled deg med fryderop og bryt ut i jubel, du som ikke hadde fødselsveer, for den forlattes sønner er mer tallrike enn sønnene til den kvinnen som har en ektemann og eier,’ har Jehova sagt.» (Jesaja 54: 1) Så glad Jesaja må være for at han kan si dette! Og for en trøst det vil være for de landflyktige jødene i Babylon når disse ordene blir oppfylt! På det tidspunkt ligger Jerusalem fortsatt øde. Fra et menneskelig synspunkt ser det ikke ut som om det er noe som helst håp om at byen noen gang skal bli bebodd igjen, akkurat som en ufruktbar kvinne under normale forhold ikke kan gjøre seg noe håp om å få barn i sin alderdom. Men denne «kvinnen» har en stor velsignelse i vente — hun kommer til å bli fruktbar. Jerusalems glede kommer til å bli enorm. Hun skal igjen frambringe «sønner», innbyggere.

      4. a) Hvordan hjelper apostelen Paulus oss til å forstå at Jesaja, kapittel 54, må få en større oppfyllelse enn den i 537 f.v.t? b) Hva er «det Jerusalem som er der oppe»?

      4 Jesaja er kanskje ikke klar over det, men hans profeti kommer til å få mer enn én oppfyllelse. Apostelen Paulus siterer fra Jesaja, kapittel 54, og forklarer at «kvinnen» står for noe langt viktigere enn den jordiske byen Jerusalem. Han skriver: «Det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og hun er vår mor.» (Galaterne 4: 26) Hva er «det Jerusalem som er der oppe»? Det er åpenbart ikke byen Jerusalem i det lovte land, som er en jordisk by og ikke befinner seg «der oppe», i himmelen. «Det Jerusalem som er der oppe», er Guds himmelske «kvinne», hans organisasjon av mektige åndeskapninger.

      5. Hvem blir billedlig framstilt i Galaterne 4: 22—31 ved a) Abraham? b) Sara? c) Isak? d) Hagar? e) Ismael?

      5 Men hvordan kan Jehova ha to symbolske kvinner — én himmelsk og én jordisk? Er det noe her som ikke stemmer? Nei. Apostelen Paulus viser at svaret er å finne i det profetiske bildet som Abrahams familie dannet. (Galaterne 4: 22—31; se «Abrahams familie — et profetisk bilde», på side 218.) Sara, «den frie kvinnen», Abrahams hustru, er et bilde på Jehovas hustrulignende organisasjon av åndeskapninger. Hagar, en slavepike, Abrahams medhustru, er et bilde på det jordiske Jerusalem.

      6. I hvilken forstand var Guds himmelske organisasjon ufruktbar i en lang tidsperiode?

      6 Når vi nå har dette klart for oss, begynner vi å forstå den dypere betydningen av Jesaja 54: 1. Etter å ha vært ufruktbar i lang tid fødte Sara Isak da hun var 90 år gammel. Jehovas himmelske organisasjon var på lignende måte ufruktbar i en lang tidsperiode. Allerede i Eden lovte Jehova at hans ’kvinne’ skulle frambringe ’ætten’. (1. Mosebok 3: 15) Omkring 2000 år senere inngikk Jehova sin pakt med Abraham om løftets Ætt. Men Guds himmelske «kvinne» måtte vente i mange, mange flere hundre år før hun frambrakte denne Ætten. Så kom den tid da denne en gang så ’ufruktbare kvinnen’ hadde flere barn enn det kjødelige Israel. Illustrasjonen med den ufruktbare kvinnen hjelper oss til å forstå hvorfor englene var så ivrige etter å se at den forutsagte Ætten kom. (1. Peter 1: 12) Når skjedde så det?

      7. Når fikk «det Jerusalem som er der oppe», grunn til å glede seg, i samsvar med Jesaja 54: 1? Begrunn svaret.

      7 Det var stor glede blant englene da Jesus ble født som menneske på jorden. (Lukas 2: 9—14) Men det var ikke den begivenheten som var forutsagt i Jesaja 54: 1. Det var først da Jesus ble avlet med hellig ånd i år 29 e.v.t., at han ble en åndelig sønn av «det Jerusalem som er der oppe»; Gud anerkjente ham da offentlig som sin «Sønn, den elskede». (Markus 1: 10, 11; Hebreerne 1: 5; 5: 4, 5) Det var da Guds himmelske «kvinne» hadde grunn til å glede seg, som en oppfyllelse av Jesaja 54: 1. Nå hadde hun endelig frambrakt den lovte Ætt, Messias! Etter mange hundre år var hun ikke lenger ufruktbar. Hun skulle imidlertid få mer å glede seg over.

      Den ufruktbare kvinnen får mange sønner

      8. Hvorfor hadde Guds himmelske «kvinne» grunn til å glede seg etter at hun hadde frambrakt den lovte Ætt?

      8 Etter Jesu død og oppstandelse gleder Guds himmelske «kvinne» seg over å få denne høyt elskede Sønn tilbake som «den førstefødte av de døde». (Kolosserne 1: 18) Deretter begynte hun å frambringe flere åndelige sønner. På pinsedagen i år 33 ble omkring 120 av Jesu disipler salvet med hellig ånd og derved adoptert som Kristi medarvinger. Senere den samme dagen ble 3000 lagt til. (Johannes 1: 12; Apostlenes gjerninger 1: 13—15; 2: 1—4, 41; Romerne 8: 14—16) Denne gruppen av sønner fortsatte å vokse. I de første århundrene som var preget av kristenhetens frafall, ble veksten stadig mindre. Men situasjonen ble en annen da vi kom inn i det 20. århundre.