• Et håpets budskap for motløse fanger
    Jesajas profeti – lys for hele menneskeheten II

    • «Befalingsmann for folkegruppene»

      13. Hvordan var Jesus «et vitne for folkegruppene» både mens han forkynte her på jorden, og etter sin himmelfart?

      13 Hva kommer denne framtidige kongen til å gjøre? Jehova sier: «Se, som et vitne for folkegruppene har jeg gitt ham, som en leder og befalingsmann for folkegruppene.» (Jesaja 55: 4) Som voksen var Jesus Jehovas representant på jorden, Guds vitne for nasjonene. Mens han levde som menneske her på jorden, var hans forkynnergjerning rettet mot «de bortkomne sauene av Israels hus». Men kort tid før han fór opp til himmelen, sa han til sine etterfølgere: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene . . . Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 10: 5, 6; 15: 24; 28: 19, 20) Med tiden ble Rikets budskap brakt ut til ikke-jøder, og noen av dem fikk del i oppfyllelsen av den pakten som var inngått med David. (Apostlenes gjerninger 13: 46) På denne måten fortsatte Jesus å være Jehovas «vitne for folkegruppene» selv etter sin død, oppstandelse og himmelfart.

      14, 15. a) Hvordan viste Jesus seg å være «en leder og befalingsmann»? b) Hvilke framtidsutsikter hadde Jesu etterfølgere i det første århundre?

      14 Jesus skulle også være «en leder og befalingsmann». Mens han var her på jorden, påtok han seg dette ansvaret, i samsvar med denne profetiske beskrivelsen, og tok ledelsen i enhver henseende — han tiltrakk seg store menneskemengder, lærte dem sannhetens ord og viste hvilke goder de som lar seg lede av ham, oppnår. (Matteus 4: 24; 7: 28, 29; 11: 5) Han gav sine disipler effektiv opplæring og forberedte dem på den forkynnelseskampanjen som lå foran dem. (Lukas 10: 1—12; Apostlenes gjerninger 1: 8; Kolosserne 1: 23) I løpet av bare tre og et halvt år la Jesus grunnvollen for en forent, internasjonal menighet med tusener av medlemmer fra mange folkegrupper. Bare en virkelig «leder og befalingsmann» kunne utføre en så kolossal oppgave.b

      15 De som ble samlet inn i den kristne menighet i det første århundre, ble salvet med Guds hellige ånd, og de hadde utsikter til å bli Jesu medregenter i hans himmelske rike. (Åpenbaringen 14: 1) Men Jesajas profeti strekker seg lenger fram enn til kristendommens første tid. Kjensgjerningene viser at Jesus Kristus ikke begynte å herske som Konge i Guds rike før i 1914. Kort tid etter det oppstod det en situasjon blant de salvede kristne på jorden som hadde mange likhetspunkter med det de landflyktige jødene opplevde på 500-tallet f.v.t. Ja, det som skjedde med de salvede kristne, utgjør en større oppfyllelse av Jesajas profeti.

      Fangenskap og utfrielse i nyere tid

      16. Hva skjedde etter at Jesus var blitt innsatt på tronen i 1914?

      16 Det at Jesus ble innsatt på tronen som Konge i 1914, ble markert av trengsler i verden som det aldri hadde vært maken til. Hvorfor? Fordi Jesus som nyinnsatt Konge kastet Satan og de andre onde åndeskapningene ut av himmelen. Satan, som derved fikk sitt virkeområde begrenset til jorden, begynte å føre krig mot dem som var igjen av de hellige, resten av de salvede kristne. (Åpenbaringen 12: 7—12, 17) Dette nådde et klimaks i 1918, da det offentlige forkynnelsesarbeidet praktisk talt stoppet opp og Selskapet Vakttårnets ansvarlige ledere ble arrestert, falskelig anklaget for oppvigleri. På denne måten kom Jehovas tjenere i nyere tid i et åndelig fangenskap, som minnet mye om det bokstavelige fangenskap jødene i gammel tid var i. Det var en vanærende situasjon.

      17. Hvordan ble situasjonen forandret for de salvede i 1919, og hvordan ble de da styrket?

      17 Men Guds salvede tjenere ble ikke værende lenge i fangenskap. Den 26. mars 1919 ble de fengslede lederne satt fri, og senere ble alle anklagene mot dem frafalt. Jehova utøste sin hellige ånd over sitt frigitte folk og gav dem styrke til å utføre det arbeidet som lå foran dem. De tok med glede imot innbydelsen til å «ta livets vann for intet». (Åpenbaringen 22: 17) De kjøpte ’vin og melk uten penger og uten betaling’ og ble åndelig styrket med tanke på en enestående vekst som lå foran dem, en vekst som de salvede ikke hadde forutsett.

      En stor skare kommer løpende til Guds salvede

      18. Hvilke to grupper tilhører Jesu Kristi disipler, og hva utgjør de i vår tid?

      18 Jesu disipler har ett av to håp. En ’liten hjord’ som teller 144 000 — salvede kristne med både jødisk og ikke-jødisk bakgrunn som utgjør «Guds Israel» — er blitt samlet inn og har håp om å regjere sammen med Jesus i hans himmelske rike. (Lukas 12: 32; Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 14: 1) Og nå i de siste dager har «en stor skare» av «andre sauer» stått fram. De har håp om å få leve evig på en paradisisk jord. Denne store skaren er talløs, det vil si at det er ikke forutbestemt hvor mange som kommer til å utgjøre den. Før den store trengsel tjener den sammen med den lille hjord, og begge gruppene utgjør «én hjord» under «én hyrde». — Åpenbaringen 7: 9, 10; Johannes 10: 16.