Kapittel tjueen
Den sanne tilbedelse har framgang verden over
1. Hvilket oppmuntrende budskap inneholder Jesaja, kapittel 60?
KAPITTEL 60 i Jesajas bok er skrevet som et fengslende drama. I de innledende versene blir vår oppmerksomhet rettet mot en rørende scene. En rekke begivenheter følger i rask rekkefølge og leder oss fram til en gripende avslutning. Ved hjelp av fargerike stemningsbilder beskriver kapitlet gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse i det gamle Jerusalem og den framgang den sanne tilbedelse har verden over i dag. Kapitlet viser dessuten til de evige velsignelsene som er i beredskap for alle lojale tilbedere av Gud. Hver og en av oss kan ha en andel i oppfyllelsen av denne fascinerende delen av Jesajas profeti. La oss derfor undersøke den nøye.
Et lys som skinner i mørket
2. Hvilken befaling blir gitt til en kvinne som ligger på bakken i mørket, og hvorfor er det presserende at hun adlyder den?
2 De innledende ordene i dette kapitlet i Jesajas bok er rettet til en kvinne som befinner seg i en sørgelig situasjon. Hun ligger tydeligvis på bakken i stummende mørke. Plutselig stråler et lys gjennom mørket idet Jehova, gjennom Jesaja, roper ut: «Reis deg, du kvinne, utstrål lys, for ditt lys er kommet, og Jehovas herlighet har strålt fram over deg.» (Jesaja 60: 1) Ja, kvinnen må komme seg på bena og gjenspeile Guds herlighet! Hvorfor er det så presserende? Profetien sier videre: «Se, mørke skal dekke jorden, og tykt mulm folkegruppene; men over deg skal Jehova stråle fram, og over deg skal hans herlighet ses.» (Jesaja 60: 2) ’Kvinnen’ må ’utstråle lys’ til gagn for dem omkring henne som fortsatt famler omkring i mørke. Hva vil det føre til? «Nasjoner skal visselig gå til ditt lys, og konger til din framstrålings klare lys.» (Jesaja 60: 3) Disse innledende versene viser hva som er selve kjernen i det som vil bli forklart mer detaljert i de neste versene — at den sanne tilbedelse skal ha framgang over hele jorden.
3. a) Hvem er ’kvinnen’? b) Hvorfor har ’kvinnen’ ligget i mørket?
3 Selv om Jehova taler om framtidige begivenheter, sier han til kvinnen at hennes lys «er kommet». Dette understreker hvor sikkert det er at profetien vil bli oppfylt. ’Kvinnen’ er Sion, Jerusalem, Judas hovedstad. (Jesaja 52: 1, 2; 60: 14) Byen står for hele nasjonen. På det tidspunkt da denne profetien får sin første oppfyllelse, ligger ’kvinnen’ i mørket, og der har hun ligget siden Jerusalem ble ødelagt i 607 f.v.t. Men i 537 f.v.t. vender en trofast rest av landflyktige jøder tilbake til Jerusalem og gjenoppretter den rene tilbedelse. Endelig lar Jehova lyset skinne på sin «kvinne», og hans hjemvendte folk blir en kilde til opplysning blant nasjonene, som åndelig sett befinner seg i mørke.
En større oppfyllelse
4. Hvem på jorden i vår tid er det som representerer ’kvinnen’, og hvem gjelder oppfyllelsen av profetien også?
4 Vår interesse for disse profetiske ordene omfatter ikke bare den oppfyllelsen de fikk på det gamle Jerusalem. I dag er Jehovas himmelske «kvinne» representert på jorden av «Guds Israel». (Galaterne 6: 16) Fra denne åndelige nasjonen ble til, på pinsedagen i år 33 e.v.t., og fram til nå har den fått i alt 144 000 åndssalvede medlemmer, «som er blitt kjøpt fra jorden» med utsikter til å regjere sammen med Kristus i himmelen. (Åpenbaringen 14: 1, 3) Den oppfyllelse Jesaja, kapittel 60, får i nyere tid, dreier seg om dem av de 144 000 som lever på jorden i «de siste dager». (2. Timoteus 3: 1) Profetien har også å gjøre med disse salvede kristnes medarbeidere, den ’store skare’ av «andre sauer». — Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 11, 16.
5. Når befant de gjenværende medlemmene av Guds Israel seg liggende på bakken i mørket, og når strålte Jehovas lys fram over dem?
5 I en kort periode tidlig på 1900-tallet var det som om de medlemmene av Guds Israel som fremdeles var på jorden, lå på bakken i mørket. Ved slutten av den første verdenskrig befant de seg i den situasjonen som blir symbolsk beskrevet i Åpenbaringsboken — deres lik lå «på den brede gate i den store by som i åndelig forstand kalles Sodoma og Egypt». (Åpenbaringen 11: 8) Men i 1919 lot Jehova sitt lys stråle over dem. Det førte til at de reiste seg og gjenspeilte Guds lys, idet de fryktløst forkynte det gode budskap om Guds rike. — Matteus 5: 14—16; 24: 14.
6. Hvordan har verden i sin alminnelighet reagert på kunngjøringen om Jesu nærvær som Konge, men hvem er blitt dratt til Jehovas lys?
6 Under påvirkning av Satan, den fremste av «verdensherskerne i dette mørke», har menneskeheten i sin alminnelighet avvist kunngjøringen om at Jesus Kristus, «verdens lys», er nærværende som Konge. (Efeserne 6: 12; Johannes 8: 12; 2. Korinter 4: 3, 4) Men millioner er blitt dratt til Jehovas lys, både «konger» (de som blir salvede arvinger til det himmelske riket) og «nasjoner» (den store skare av andre sauer).
Vekst bringer inderlig glede
7. Hvilket hjertevarmende syn får ’kvinnen’ se?
7 Jehova utdyper temaet i Jesaja 60: 3 og kommer med enda en oppfordring til ’kvinnen’: «Løft dine øyne til alle sider og se!» Det er et hjertevarmende syn som møter kvinnen når hun følger denne oppfordringen — hennes barn kommer hjem! «De er alle blitt samlet; de har kommet til deg. Fra det fjerne fortsetter dine sønner å komme, og dine døtre, som skal bli båret omsorgsfullt på hoften.» (Jesaja 60: 4) Det internasjonale forkynnelsesarbeidet som begynte i 1919, førte til at tusener av flere salvede «sønner» og «døtre» ble innlemmet i Guds Israel. På denne måten sørget Jehova for at alle de 144 000 som skal regjere sammen med Kristus, ble samlet inn. — Åpenbaringen 5: 9, 10.
8. Hvilken grunn til glede har Guds Israel hatt siden 1919?
8 Denne veksten skapte glede. «Da skal du se det og visselig stråle, og ditt hjerte skal i sannhet skjelve og utvide seg, for til deg skal havets velstand vende seg; nasjonenes rikdommer skal komme til deg.» (Jesaja 60: 5) Innsamlingen av de salvede i 1920- og 1930-årene brakte Guds Israel stor lykke. Men de hadde enda en grunn til glede. Særlig siden midten av 1930-årene har enkeltpersoner som en gang tilhørte det «hav» av mennesker som er fremmedgjort for Gud, kommet fra alle nasjoner for å tilbe sammen med Guds Israel. (Jesaja 57: 20; Haggai 2: 7) Disse menneskene tjener ikke Gud hver for seg, på den måten de selv finner det for godt. Nei, de kommer til Guds «kvinne» og blir en del av Guds forente hjord. Det fører til at alle Guds tjenere har en andel i den vekst som finner sted i forbindelse med den sanne tilbedelse.
Nasjonene samles i Jerusalem
9, 10. Hvem blir sett på vei til Jerusalem, og hvordan tar Jehova imot dem?
9 Jehova beskriver den veksten som finner sted, ved hjelp av illustrasjoner som Jesajas samtidige er fortrolige med. Fra sitt utkikkssted på Sion-fjellet skuer ’kvinnen’ først ut over horisonten mot øst. Hva ser hun? «Den bølgende flokken av kameler skal dekke deg, de unge hannkamelene fra Midjan og Efa. Alle fra Saba — de skal komme. Gull og virak skal de bære med seg. Og Jehovas pris skal de kunngjøre.» (Jesaja 60: 6) Kamelkaravaner som blir brukt av reisende handelsmenn fra ulike stammer, tar seg fram langs de veiene som fører til Jerusalem. (1. Mosebok 37: 25, 28; Dommerne 6: 1, 5; 1. Kongebok 10: 1, 2) Det er kameler overalt! Det er som om de oversvømmer landet! Karavanene kommer med verdifulle gaver — et tegn på at handelsmennene er ute i et fredelig ærend. De ønsker å tilbe Jehova og gi ham det beste de har.
10 Disse handelsmennene er ikke de eneste som kommer. «Alle Kedars hjorder — de skal samles til deg. Nebajots værer — de skal tjene deg.» Ja, det kommer også nomadestammer til Jerusalem. De kommer med gaver av det mest verdifulle de eier — saueflokker — og tilbyr seg å tjene. Hvordan vil Jehova ta imot dem? Han sier: «Med godkjennelse skal de komme opp på mitt alter, og mitt vakre hus skal jeg pryde.» (Jesaja 60: 7) Jehova tar imot gavene deres. De vil bli brukt i den rene tilbedelse. — Jesaja 56: 7; Jeremia 49: 28, 29.
11, 12. a) Hva får ’kvinnen’ se når hun skuer ut mot vest? b) Hva er grunnen til at så mange skynder seg til Jerusalem?
11 Jehova får nå ’kvinnen’ til å vende blikket mot vest og spør: «Hvem er disse som kommer flygende lik en sky og lik duer til hullene i sitt dueslag?» Jehova svarer selv: «På meg skal øyene stadig håpe, likeså Tarsis-skipene, som i begynnelsen, for å hente dine sønner fra det fjerne, og deres sølv og deres gull sammen med dem, til din Gud Jehovas navn og til Israels Hellige, for han kommer til å ha prydet deg.» — Jesaja 60: 8, 9.
12 Forestill deg at du står der sammen med ’kvinnen’ og skuer vestover mot Storhavet. Hva ser dere? Langt i det fjerne ser dere en sky av hvite prikker som glir lett over vannflaten. De ligner fugler, men når de kommer nærmere, ser dere at det er skip med heiste seil. De kommer «langt bortefra».a (Jesaja 49: 12) Det er så mange skip som hurtig nærmer seg Sion, at de minner om en dueflokk som er på vei hjem til dueslaget. Hvorfor har de det så travelt? Det er fordi de kommer fra fjerne havner med passasjerer som er tilbedere av Jehova. Alle disse som kommer — både israelitter og fremmede, fra øst og fra vest, fra fjern og nær — skynder seg til Jerusalem for å vie alt det de eier, til Jehovas, sin Guds, navn. — Jesaja 55: 5.
13. Hvem er ’sønnene’ og ’døtrene’ i nyere tid, og hvem er «nasjonenes rikdommer»?
13 For et levende bilde Jesaja 60: 4—9 maler av den verdensomfattende vekst som har funnet sted siden Jehovas «kvinne» begynte å utstråle lys midt i denne verdens mørke! Først kom det himmelske Sions «sønner» og «døtre», de som ble salvede kristne. I 1931 gjorde de offentlig kjent at de var Jehovas vitner. Deretter var det en stor sky av saktmodige mennesker, «nasjonenes rikdommer» og «havets velstand», som skyndte seg å slutte seg til resten av Kristi brødre.b Alle disse tjenerne for Jehova, som kommer fra de fire verdenshjørner og fra alle samfunnslag, slutter seg i dag til Guds Israel i lovprisningen av sin Suverene Herre, Jehova, og i opphøyelsen av hans navn som det største navn i hele universet.
14. I hvilken forstand kommer de nyankomne ’opp på Guds alter’?
14 Men hva betyr det at disse nye som kommer fra nasjonene, ’kommer opp på Guds alter’? Et offer legges på et alter. Apostelen Paulus brukte et uttrykk som har med offer å gjøre, da han skrev: «Derfor ber jeg dere inntrengende . . . om å framstille deres legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud — en hellig tjeneste med deres fornuft.» (Romerne 12: 1) De sanne kristne er villige til å gi av seg selv. (Lukas 9: 23, 24) De vier sin tid, sine krefter og sine evner til å fremme den rene tilbedelse. (Romerne 6: 13) Derved frambærer de antagelige lovprisningsoffer for Gud. (Hebreerne 13: 15) Er det ikke oppmuntrende å se at millioner av tilbedere av Jehova i vår tid, både unge og gamle, har skjøvet sine personlige ønsker til side til fordel for Guds rikes interesser? De legger virkelig en selvoppofrende ånd for dagen. — Matteus 6: 33; 2. Korinter 5: 15.
Nye bidrar til veksten
15. a) Hvordan viste Jehova barmhjertighet i gammel tid når det gjaldt de fremmede? b) Hvordan har «fremmede» i nyere tid vært med på å bygge opp den sanne tilbedelse?
15 De nyankomne stiller både seg selv og det de eier, til disposisjon for Jehovas «kvinne»: «Fremmede skal i sannhet bygge dine murer, og deres konger skal tjene deg; for i min harme kommer jeg til å ha slått deg, men i min velvilje skal jeg visselig ha barmhjertighet med deg.» (Jesaja 60: 10) Jehovas barmhjertighet kom til uttrykk da fremmede på 500-tallet f.v.t. deltok i byggearbeidet i Jerusalem. (Esra 3: 7; Nehemja 3: 26) I den større oppfyllelsen i vår tid er det «fremmede», den store skare, som støtter den salvede rest i å bygge opp den sanne tilbedelse. De er med på å bygge opp kristne egenskaper hos dem de studerer Bibelen med, og derved bygge opp kristne menigheter og styrke Jehovas bylignende organisasjons «murer». (1. Korinter 3: 10—15) De bygger også i bokstavelig forstand — Rikets saler, stevnehaller og Betel-hjem. På den måten samarbeider de med sine salvede brødre om å dekke behovene innen Jehovas stadig voksende organisasjon. — Jesaja 61: 5.
16, 17. a) Hvordan er ’portene’ til Guds organisasjon blitt holdt åpne? b) Hvordan har «konger» tjent Sion? c) Hvordan kommer det til å gå med dem som forsøker å lukke de ’portene’ som Jehova vil skal være åpne?
16 Som følge av det åndelige byggeprogrammet er det hvert år hundretusener av «fremmede» som begynner å komme sammen med Jehovas organisasjon, og veien er fortsatt åpen for flere. Jehova sier: «Dine porter skal virkelig holdes åpne bestandig; de skal ikke lukkes, verken om dagen eller om natten, for at nasjonenes rikdommer kan føres til deg, og deres konger skal ta ledelsen.» (Jesaja 60: 11) Hvem er de ’kongene’ som tar ledelsen når det gjelder å føre nasjonenes rikdommer til Sion? I gammel tid tilskyndet Jehova visse herskeres hjerte til å «tjene» Sion. Kyros, for eksempel, tok initiativet til å sende jødene tilbake til Jerusalem for at de skulle gjenoppbygge templet. Senere bidrog Artaxerxes med midler og sendte Nehemja av sted for å gjenoppbygge Jerusalems murer. (Esra 1: 2, 3; Nehemja 2: 1—8) Ja, «en konges hjerte er som strømmer av vann i Jehovas hånd». (Ordspråkene 21: 1) Vår Gud kan sørge for at selv mektige herskere handler i samsvar med hans vilje.
17 Mange «konger», verdslige myndigheter, i nyere tid har forsøkt å lukke ’portene’ til Jehovas organisasjon. Andre har tjent Sion ved å treffe avgjørelser som har bidratt til at ’portene’ er blitt holdt åpne. (Romerne 13: 4) I 1919 ble Joseph F. Rutherford og hans medarbeidere, som med urette var blitt fengslet, satt fri av de verdslige myndigheter. (Åpenbaringen 11: 13) Myndigheter her på jorden «slukte» den flom av forfølgelse som Satan hadde iverksatt etter sitt fall fra himmelen. (Åpenbaringen 12: 16) Noen myndigheter har arbeidet for religiøs toleranse, til tider spesielt med tanke på Jehovas vitner. Denne form for tjeneste har gjort det lettere for store skarer saktmodige mennesker å gå inn gjennom de åpne ’portene’ til Jehovas organisasjon. Og hva med de motstanderne som prøver å lukke portene? De kommer aldri til å lykkes. Jehova sier om dem: «Den nasjon og det rike som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne; og nasjonene skal visselig bli herjet.» (Jesaja 60: 12) Alle som kjemper mot Guds «kvinne» — det være seg enkeltpersoner eller organisasjoner — kommer til å gå til grunne — om ikke før, så i den kommende Harmageddon-krigen. — Åpenbaringen 16: 14, 16.
18. a) Hva menes med løftet om at trær skal vokse og trives? b) Hva er ’Jehovas føtters sted’ i dag?
18 Etter denne advarselen kommer profetien igjen med løfter om opphøyelse og velstand. Jehova sier, idet han taler til sin «kvinne»: «Libanons herlighet — til deg skal den komme, einertre, ask og sypress på én og samme tid, for å pryde min helligdoms sted; og mine føtters sted skal jeg herliggjøre.» (Jesaja 60: 13) Frodige trær symboliserer skjønnhet og fruktbarhet. (Jesaja 41: 19; 55: 13) Uttrykkene ’helligdom’ og «mine føtters sted» i dette verset sikter til templet i Jerusalem. (1. Krønikebok 28: 2; Salme 99: 5) Men apostelen Paulus forklarte at Jerusalems tempel var en forbilledlig framstilling og en skygge av et større, åndelig tempel, den ordning som gir mennesker mulighet til å nærme seg Jehova ved å tilbe ham på grunnlag av Kristi offer. (Hebreerne 8: 1—5; 9: 2—10, 23) I dag herliggjør Jehova ’sine føtters sted’, de jordiske forgårdene til dette store, åndelige templet. De blir så tiltalende at de tiltrekker seg mennesker av alle nasjoner, som kommer for å delta i den sanne tilbedelse der. — Jesaja 2: 1—4; Haggai 2: 7.
19. Hva kommer motstanderne til å bli tvunget til å erkjenne, og i hvert fall når?
19 Jehova retter nå igjen oppmerksomheten mot motstanderne og sier: «Til deg skal sønnene til dem som plaget deg, komme, idet de bøyer seg ned; og alle som handlet respektløst overfor deg, skal kaste seg ned for dine fotsåler, og de må kalle deg Jehovas by, Israels Helliges Sion.» (Jesaja 60: 14) Ja, den store økningen og den opphøyde levemåten som Guds velsignelse bringer hans folk, vil tvinge noen motstandere til å komme og bøye seg ned for ’kvinnen’. Det betyr at de vil bli tvunget til å erkjenne — om ikke før, så i Harmageddon — at den salvede rest og dens medarbeidere virkelig representerer Guds himmelske organisasjon, «Jehovas by, Israels Helliges Sion».
Tilgjengelige midler utnyttes
20. Hvilken stor forandring opplever ’kvinnen’?
20 For en stor forandring Jehovas «kvinne» opplever! Jehova sier: «Du viste deg å være en som var fullstendig forlatt og var hatet, og ingen drog gjennom deg, men jeg skal i stedet gjøre deg til en stolthet til uavgrenset tid, til jubel i generasjon etter generasjon. Og du skal virkelig die nasjonenes melk, og kongers bryst skal du die; og du skal sannelig kjenne at jeg, Jehova, er din Frelser, og at Jakobs Mektige er din Gjenkjøper.» — Jesaja 60: 15, 16.
21. a) Hvordan blir Jerusalem «en stolthet»? b) Hvilke velsignelser har Jehovas salvede tjenere kunnet glede seg over siden 1919, og i hvilken forstand har de ’diet nasjonenes melk’?
21 I 70 år har Jerusalem ikke stått på kartet, for å si det slik; ’ingen har dratt gjennom’ byen. Men fra og med 537 f.v.t. sørger Jehova for at byen igjen blir befolket. Han gjør den til «en stolthet». Som en parallell til dette opplevde Guds Israel ved slutten av den første verdenskrig en periode da det følte seg «fullstendig forlatt». Men i 1919 gjenkjøpte Jehova sine salvede tjenere fra fangenskapet, og siden da har han velsignet dem med en vekst og en åndelig velstand som savner sidestykke. Hans folk har ’diet nasjonenes melk’; de har utnyttet midler som nasjonene tilveiebringer, for å fremme den sanne tilbedelse. Forstandig bruk av moderne teknologi har for eksempel gjort det mulig å oversette og utgi bibler og bibelsk litteratur på flere hundre språk. Det har ført til at det hvert år er flere hundre tusen som studerer Bibelen sammen med Jehovas vitner og får lære at Jehova, gjennom Kristus, er deres Frelser og Gjenkjøper. — Apostlenes gjerninger 5: 31; 1. Johannes 4: 14.
Organisasjonsmessige framskritt
22. Hva slags framgang lover Jehova?
22 Samtidig med at Jehovas folk erfarer stor vekst, skjer det organisasjonsmessige framskritt. Jehova sier: «I stedet for kobber skal jeg bringe gull, og i stedet for jern skal jeg bringe sølv, og i stedet for tre kobber og i stedet for steiner jern; og jeg vil innsette fred som dine tilsynsmenn og rettferdighet som dine arbeidsledere.» (Jesaja 60: 17) At kobber blir erstattet med gull, er en forbedring, og det samme kan sies om det at de andre materialene blir byttet ut. I overensstemmelse med dette har Jehovas folk erfart store organisasjonsmessige forbedringer i hele den perioden som utgjør de siste dager.
23, 24. Hvilke organisasjonsmessige forbedringer har Jehovas folk opplevd siden 1919?
23 I 1919 hadde menighetene eldste og diakoner som ble valgt på demokratisk vis. Fra og med det året ble en arbeidsdirektør teokratisk utnevnt. Han skulle føre tilsyn med menighetens felttjeneste. Men det hendte at noen av de valgte eldste motarbeidet arbeidsdirektøren. I 1932 ble det en forandring. Gjennom Vagttaarnet ble menighetene bedt om å slutte å velge eldste og diakoner. De skulle i stedet velge et arbeidsutvalg som skulle samarbeide med arbeidsdirektøren. Det var en stor forbedring.
24 I 1938 ble det ’brakt’ mer «gull», da det ble bestemt at alle tjenerne i menigheten skulle utnevnes teokratisk. Menigheten ble nå ledet av en kretstjener (senere: menighetstjener) og de forskjellige tjenerne som assisterte ham. Alle ble utnevnt under tilsyn av «den tro og kloke slave».c (Matteus 24: 45—47) Men i 1972 ble man klar over at den bibelske måten å føre tilsyn med en menighet på er ved et eldsteråd og ikke ved én mann. (Filipperne 1: 1) Det ble også foretatt andre forandringer, både i menighetene og innen det styrende råd. Den 7. oktober 2000 ble det for eksempel opplyst at de medlemmene av det styrende råd som tjente som styremedlemmer i Watch Tower Society of Pennsylvania og selskaper som er knyttet til det, frivillig hadde trukket seg fra sine verv. Derved kan det styrende råd, som representerer «den tro og kloke slave», ta seg bedre av det åndelige tilsynet med «Guds menighet» og de andre sauer, som samarbeider med den. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Alle slike forandringer har vært forbedringer. De har styrket Jehovas organisasjon og velsignet dem som tilber ham.
25. Hvem har stått bak de organisasjonsmessige framskrittene blant Jehovas folk, og hvilke goder har det ført til?
25 Hvem har stått bak disse forbedringene? Er de et resultat av menneskers organisatoriske evner eller geniale tankegang? Nei, for Jehova sa: ’Jeg skal bringe gull.’ All denne framgangen skyldes at Jehova har ledet det hele. Når Jehovas folk følger hans veiledning og gjør de nødvendige forandringer, høster de velsignelser. Det er fred blant dem, og kjærligheten til rettferdigheten driver dem til å tjene ham.
26. Hva har selv motstandere lagt merke til blant de sanne kristne?
26 Den fred Jehova gir, har kraft til å forandre folk. Jehova lover: «Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, om herjing eller sammenbrudd innenfor dine grenser. Og du skal visselig kalle dine murer Frelse og dine porter Lovprisning.» (Jesaja 60: 18) Og slik er det! Selv motstandere må innrømme at fred er noe som i særlig grad kjennetegner de sanne kristne. (Mika 4: 3) Denne fred med Gud og blant Jehovas vitner innbyrdes har gjort deres kristne møtesteder til forfriskende oaser i en voldspreget verden. (1. Peter 2: 17) Den er en forsmak på den store fred som vil gjøre seg gjeldende når alle som bor på jorden, vil være «lært av Jehova». — Jesaja 11: 9; 54: 13.
Guds godkjennelses herlige lys
27. Hvilket lys skinner hele tiden på Jehovas «kvinne»?
27 Jehova beskriver det sterke lyset som skinner på Jerusalem: «For deg skal solen ikke mer vise seg å være et lys om dagen, og med hensyn til klart skinn skal månen ikke mer gi deg lys. Men Jehova skal for deg bli et lys som varer til uavgrenset tid, og din Gud skal bli din skjønnhet. Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke mer avta; for Jehova selv skal for deg bli et lys som varer til uavgrenset tid, og dine sørgedager skal være til ende.» (Jesaja 60: 19, 20) Jehova skal fortsette å være «et lys som varer til uavgrenset tid», for sin «kvinne». Han kommer aldri til å «gå ned», slik solen gjør, eller til å «avta», slik månen gjør.d Hans godkjennelses vedvarende lys skinner på de salvede kristne, de jordiske representantene for hans «kvinne». Sammen med den store skare gleder de seg over et åndelig lys som skinner så klart at ikke noe mørke på verdens politiske eller økonomiske skueplass kan svekke det. Og de stoler på Jehovas løfter om en strålende framtid. — Romerne 2: 7; Åpenbaringen 21: 3—5.
28. a) Hvilket løfte blir gitt med hensyn til Jerusalems hjemvendte innbyggere? b) Hva tok de salvede kristne i eie i 1919? c) Hvor lenge skal de rettferdige ha landet i eie?
28 Jehova sier videre om Jerusalems innbyggere: «Ditt folk — de skal alle være rettferdige; til uavgrenset tid skal de ha landet i eie, et skudd av min plantning, mine henders verk, til min pryd.» (Jesaja 60: 21) Da det kjødelige Israel vendte hjem fra Babylon, tok de «landet i eie». «Til uavgrenset tid» viste seg den gang å være fram til det første århundre e.v.t., da romerske hærstyrker ødela Jerusalem og den jødiske stat. I 1919 kom resten av de salvede kristne ut av det åndelige fangenskapet og tok et åndelig land i eie. (Jesaja 66: 8) Dette landet, eller virkeområdet, kjennetegnes av en paradisisk åndelig velstand som aldri kommer til å avta. I motsetning til det gamle Israel kommer ikke det åndelige Israel som gruppe betraktet til å bli troløst. Jesajas profeti kommer dessuten til å få enda en oppfyllelse når jorden blir et bokstavelig paradis preget av ’stor fred’. De rettferdige med et jordisk håp vil da ta landet i eie for evig. — Salme 37: 11, 29.
29, 30. Hvordan er «den lille» blitt «til tusen»?
29 I avslutningen til Jesaja, kapittel 60, finner vi et høytidelig løfte som Jehova knytter til sitt navn som en garanti for at det vil bli oppfylt. Han sier: «Den lille skal bli til tusen, og den ringe til en mektig nasjon. Jeg, Jehova, skal påskynde det når tiden er inne.» (Jesaja 60: 22) Da de salvede ble gjenopplivet til virksomhet i 1919, var de «den lille».e Men etter hvert som de åndelige israelittene ble samlet inn, ble de mange flere. Og da innsamlingen av den store skare kom i gang, ble økningen fenomenal.
30 Det gikk ikke lang tid før den fred og rettferdighet som gjorde seg gjeldende blant Guds folk, appellerte til så mange oppriktige mennesker at «den ringe» bokstavelig talt ble til «en mektig nasjon». Denne nasjonen er nå mer folkerik enn en rekke av verdens suverene stater. Det er tydelig at Jehova gjennom Jesus Kristus har ledet forkynnelsesarbeidet og påskyndet det. For en glede det er å se den framgang den sanne tilbedelse har over hele verden, og ha en andel i den! Ja, det er en stor glede å se at veksten bringer ære til Jehova, som for så lang tid siden forutsa at dette skulle skje.
[Fotnoter]
a Tarsis lå trolig i det som nå er kjent som Spania. Men ifølge noen oppslagsverk sikter uttrykket ’Tarsis-skip’ til den spesielle typen skip — «høymastede, havgående skip» — som var «egnet til å seile til Tarsis», med andre ord skip som var egnet til å seile langt, til fjerne havner. — 1. Kongebok 22: 48.
b Det fantes riktignok aktive og nidkjære kristne med et jordisk håp som var knyttet til Guds Israel før 1930, men fra 1930-årene av fant det sted en bemerkelsesverdig vekst blant dem.
c På den tiden ble de enkelte menigheter kalt kretser.
d Apostelen Johannes bruker et lignende språk når han beskriver «Det nye Jerusalem», de 144 000 i deres himmelske herlighet. (Åpenbaringen 3: 12; 21: 10, 22—26) Det passer godt, for «Det nye Jerusalem» står for alle medlemmene av Guds Israel etter at de har fått sin himmelske belønning og sammen med Jesus Kristus er blitt den viktigste delen av «det Jerusalem som er der oppe», Guds «kvinne». — Galaterne 4: 26.
e I 1918 var det gjennomsnittlig under 4000 som forkynte ordet hver måned.
[Bilde på side 305]
’Kvinnen’ får befaling om å ’reise seg’
[Bilde på sidene 312 og 313]
«Tarsis-skipene» kommer med passasjerer som er tilbedere av Jehova