Kapittel tjuefire

Jehova gjør seg et vakkert navn

Jesaja 63: 1—14

1, 2. a) Hvorfor er de kristne personlig interessert i den kommende ’Jehovas dag’? b) Hvilket opphøyd formål er ’Jehovas dag’ knyttet til?

I NESTEN 2000 år har de kristne ’ventet på og alltid hatt i tankene Jehovas dags nærvær’. (2. Peter 3: 12; Titus 2: 13) Det er forståelig at de ser fram til den dagen. Når den kommer, vil de etter hvert bli befridd for de sørgelige virkningene av ufullkommenheten. (Romerne 8: 22) Den vil også bety slutten på det presset de er utsatt for nå i disse ’kritiske tider, som er vanskelige å mestre’. — 2. Timoteus 3: 1.

² Selv om Jehovas dag vil medføre en gledelig forandring for de rettferdige, vil den bety ødeleggelse for «dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus». (2. Tessaloniker 1: 7, 8) Dette er tankevekkende. Kommer Gud virkelig til å tilintetgjøre de onde bare for å utfri sitt folk av vanskelige forhold? Jesaja, kapittel 63, viser at et langt mer opphøyd formål er inne i bildet, nemlig helligelsen av Guds navn.

Den seierrike krigeren

3, 4. a) Hva er rammen om profetien i Jesaja, kapittel 63? b) Hvem ser Jesaja komme marsjerende mot Jerusalem, og hvem har noen bibelforskere ment at dette er?

³ I Jesaja, kapittel 62, leste vi om jødenes utfrielse av fangenskapet i Babylon og deres hjemkomst. Et naturlig spørsmål i denne forbindelse er: Vil den hjemvendte rest av jøder måtte frykte nye herjinger fra andre fiendtlige nasjoner? Jesajas syn beroliger dem. Profetien begynner slik: «Hvem er han som kommer fra Edom, han som er iført klær med strålende farger, fra Bosra, han som er rik på ære i sin kledning, og som skrider fram i sin veldige kraft?» — Jesaja 63: 1a.

⁴ Jesaja ser en kriger, energisk og seiersstolt, som kommer marsjerende mot Jerusalem. Hans praktfulle kledning tyder på at han er en person av meget høy rang. Han kommer fra Edoms mest fremtredende by, Bosra, noe som tyder på at han har vunnet en stor seier over det fiendtlig innstilte landet. Hvem kan denne krigeren være? Noen bibelforskere mener at det er Jesus Kristus. Andre mener at det er den jødiske militære lederen Judas Makkabeus. Krigeren antyder imidlertid selv hvem han er, når han besvarer det foregående spørsmålet ved å si: «Jeg, den som taler i rettferdighet, den som har en overflod av kraft til å frelse.» — Jesaja 63: 1b.

5. Hvem er den krigeren som Jesaja ser? Begrunn svaret.

⁵ Det er tydelig at krigeren er Jehova Gud selv. Andre steder i Bibelen sies det om ham at han har ’en veldig dynamisk energi’, og at han «taler det som er rettferdig». (Jesaja 40: 26; 45: 19, 23) Krigerens praktfulle kledning får oss til å tenke på salmistens ord: «Jehova, min Gud, du har vist deg å være overmåte stor. I verdighet og prakt har du kledd deg.» (Salme 104: 1) Jehova er riktignok kjærlighetens Gud, men Bibelen viser også at han framtrer som en kriger når det er nødvendig. — Jesaja 34: 2; 1. Johannes 4: 16.

6. Hvorfor vender Jehova tilbake fra et slag i Edom?

⁶ Hvorfor vender Jehova tilbake fra et slag i Edom? Edomittene er gamle fiender av Guds paktsfolk; de bærer på et hat som oppstod hos deres stamfar, Esau. (1. Mosebok 25: 24—34; 4. Mosebok 20: 14—21) Hvor inngrodd Edoms hat til Juda er, kom i særlig grad til uttrykk under Jerusalems ødeleggelse, da edomittene kom med oppmuntrende tilrop til de babylonske soldatene. (Salme 137: 7) Jehova oppfatter en slik fiendtlig holdning som en krenkelse av ham personlig. Det er ikke rart at han bestemte seg for å svinge sitt hevnens sverd over Edom! — Jesaja 34: 5—15; Jeremia 49: 7—22.

7. a) Hvordan fikk profetien mot Edom sin første oppfyllelse? b) Hva er Edom et symbol på?

⁷ Jesajas syn er derfor til stor oppmuntring for de jødene som drar tilbake til Jerusalem. Det forsikrer dem om at de vil kunne bo trygt i sitt nye hjem. Ja, på profeten Malakis tid hadde Gud gjort Edoms «fjell til en ødslig ødemark og [gitt] hans arv til ødemarkens sjakaler». (Malaki 1: 3) Betyr dette at Jesajas profeti hadde fått sin fullstendige oppfyllelse på Malakis tid? Nei, for trass i at Edom ble lagt øde, var edomittene fast besluttet på å gjenoppbygge de herjede stedene, og Malaki fortsatte å omtale Edom som «ondskapens område» og «det folk som Jehova har fordømt til uavgrenset tid».a (Malaki 1: 4, 5) I profetisk sammenheng omfatter Edom imidlertid flere enn Esaus etterkommere. Det står som et symbol på alle de nasjonene som viser at de er fiender av dem som tilber Jehova. Nasjonene i kristenheten har særlig gjort seg bemerket hva dette angår. Hvordan kommer det til å gå med dette vår tids Edom?

Vinpressen

8, 9. a) Hva er det den krigeren Jesaja ser, har vært opptatt med? b) Når og hvordan blir den symbolske vinpressen tråkket?

⁸ Jesaja spør krigeren, som er på vei hjem: «Hvorfor er din kledning rød og dine klær lik klærne til den som tråkker i vinpressen?» Jehova svarer: «Vintrauet har jeg tråkket alene, idet ingen mann fra folkene var med meg. Og jeg fortsatte å tråkke dem i min vrede, og jeg fortsatte å trampe dem ned i min voldsomme harme. Og deres sprutende blod sprutet stadig på mine klær, og hele min kledning har jeg tilsølt.» — Jesaja 63: 2, 3.

⁹ Dette er en malende beskrivelse av et blodbad. Selv Jehovas elegante kledning er tilflekket, slik klærne til en som tråkker vinpressen, blir! En vinpresse er et passende symbol på den situasjon Jehova Guds fiender befinner seg i når han har manøvrert dem inn i en felle for å tilintetgjøre dem. Når kommer denne symbolske vinpressen til å bli tråkket? Profetier som Joel og apostelen Johannes kom med, nevner også en symbolsk vinpresse. Vinpressen i disse profetiene vil bli tråkket når Jehova knuser sine fiender i Harmageddon. (Joel 3: 13; Åpenbaringen 14: 18—20; 16: 16) Jesajas profetiske vinpresse kommer også til å bli tråkket da.

10. Hvorfor sier Jehova at han tråkker vinpressen alene?

¹⁰ Hvorfor sier Jehova at han har tråkket vinpressen alene, og at ingen mann fra folkene var med ham? Er det ikke Jesus Kristus, som Jehovas representant, som skal ta ledelsen i å tråkke vinpressen? (Åpenbaringen 19: 11—16) Jo, men Jehova sikter til mennesker, ikke til åndeskapninger. Han sier at det ikke finnes noe menneske som vil klare å fjerne Satans tilhengere på jorden. (Jesaja 59: 15, 16) Det er Den Allmektige Gud som skal fortsette å tråkke dem i sin vrede helt til de er blitt fullstendig knust.

11. a) Hvorfor kommer det en «hevnens dag» fra Jehova? b) Hvem var ’de gjenkjøpte’ i gammel tid, og hvem er de i vår tid?

¹¹ Jehova forklarer videre hvorfor han personlig tar seg av dette: «Hevnens dag er i mitt hjerte, og mine gjenkjøptes år, det er kommet.» (Jesaja 63: 4)b Det er bare Jehova som har rett til å ta hevn over dem som skader hans folk. (5. Mosebok 32: 35) I gammel tid var det de jødene som led under babylonerne, som var ’de gjenkjøpte’. (Jesaja 35: 10; 43: 1; 48: 20) I nyere tid er det den salvede rest. (Åpenbaringen 12: 17) I likhet med jødene i gammel tid er den salvede rest blitt løskjøpt fra religiøst fangenskap. Og i likhet med fortidens jøder har også de salvede og deres medarbeidere, de «andre sauer», vært offer for forfølgelse og motstand. (Johannes 10: 16) Jesajas profeti forsikrer følgelig de kristne i vår tid om at Gud til sin fastsatte tid skal gripe inn til gagn for dem.

12, 13. a) I hvilken forstand har Jehova ingen hjelper? b) Hvordan bringer Jehovas arm frelse, og hvordan støtter hans harme ham?

¹² Jehova sier videre: «Jeg fortsatte å se, men det var ingen hjelper; og jeg begynte å undre meg, men det var ingen som ytet støtte. Da brakte min arm meg frelse, og det var min voldsomme harme som støttet meg. Og jeg fortsatte å tråkke ned folkeslag i min vrede, og jeg gikk i gang med å gjøre dem drukne med min voldsomme harme og å la deres sprutende blod renne ned på jorden.» — Jesaja 63: 5, 6.

¹³ Ingen menneskelig hjelper kan gjøre krav på æren for den store hevnens dag fra Jehova. Jehova trenger heller ikke støtte fra noe menneske for å gjennomføre sin vilje.c Hans umåtelig mektige styrkes arm klarer den oppgaven. (Salme 44: 3; 98: 1; Jeremia 27: 5) Dessuten er det hans harme som støtter ham. Hvordan? På den måten at hans harme ikke er ukontrollerte følelser, men rettferdig vrede. Ettersom han alltid handler på grunnlag av rettferdige prinsipper, støtter og motiverer hans harme ham når han lar sine fienders «sprutende blod renne ned på jorden», med den følge at de blir ydmyket og lider nederlag. — Salme 75: 8; Jesaja 25: 10; 26: 5.

Guds kjærlige godhet

14. Hvilke viktige påminnelser kommer Jesaja nå med?

¹⁴ I tidligere tider varte det ikke lenge før jødene hadde mistet sin verdsettelse av det Jehova hadde gjort for dem. Det er derfor på sin plass at Jesaja minner dem om hvorfor Jehova gjorde slike ting. Jesaja sier: «Jehovas kjærlige godhet skal jeg tale om, lovprisningene av Jehova, i samsvar med alt det Jehova har gjort for oss, ja den store godhet mot Israels hus som han har vist dem i samsvar med sine barmhjertighetsgjerninger og i samsvar med sin store kjærlige godhet. Og han sa videre: ’Sannelig, de er mitt folk, sønner som ikke kommer til å vise seg falske.’ Det var derfor for dem han ble en Frelser. I all deres trengsel var det en trengsel for ham. Og hans personlige sendebud frelste dem. Det var han som i sin kjærlighet og i sin medynk kjøpte dem tilbake, og han løftet dem så opp og bar dem alle fortidens dager.» — Jesaja 63: 7⁠—9.

15. Hvordan og hvorfor viste Jehova Abrahams etterkommere i Egypt kjærlig godhet?

¹⁵ For et enestående eksempel Jehova er med hensyn til å vise kjærlig godhet, eller lojal kjærlighet! (Salme 36: 7; 62: 12) Jehova nærte kjærlig hengivenhet for patriarken Abraham. (Mika 7: 20) Han lovte ham at alle jordens nasjoner skulle velsigne seg selv ved hjelp av hans ætt, eller avkom. (1. Mosebok 22: 17, 18) Jehova handlet i samsvar med dette løftet ved den store godhet han viste Israels hus. En av hans største lojale handlinger var at han utfridde Abrahams etterkommere av slaveriet i Egypt. — 2. Mosebok 14: 30.

16. a) Hvilken oppfatning hadde Jehova da han sluttet sin pakt med Israel? b) Hvordan handler Gud med sitt folk?

¹⁶ Etter utgangen av Egypt førte Jehova Israel til Sinai-fjellet og kom med dette løftet: «Hvis dere nå nøye vil adlyde min røst og holde min pakt, da skal dere i sannhet bli min spesielle eiendom . . . Og dere — dere skal bli et kongerike av prester og en hellig nasjon for meg.» (2. Mosebok 19: 5, 6) Visste Jehova hvordan det kom til å gå, da han kom med dette tilbudet? Nei, for Jesaja viser at Jehova sa til seg selv: «Sannelig, de er mitt folk, sønner som ikke kommer til å vise seg falske.» En bibelkommentator sier: «Ordet ’sannelig’ skal ikke overbringe den tanke at dette er noe Den Høyeste har bestemt eller vet på forhånd; det uttrykker håp og tillit som skyldes kjærlighet.» Ja, Jehova sluttet sin pakt i god tro, ut fra et oppriktig ønske om at hans folk skulle holde pakten. Til tross for deres åpenbare feil og mangler hadde han tillit til dem. Hvor oppmuntrende er det ikke å tilbe en Gud som har en slik tillit til dem som tilber ham! De eldste i vår tid gjør mye for å styrke dem som de er betrodd ansvaret for, når de viser at de har en lignende tillit til at Guds folk i bunn og grunn vil gjøre det som er godt. — 2. Tessaloniker 3: 4; Hebreerne 6: 9, 10.

17. a) Hvordan viste Jehova sin kjærlighet til israelittene? b) Hva kan vi ha tillit til i dag?

¹⁷ Salmisten sier imidlertid om israelittene: «De glemte Gud, sin Frelser, han som hadde gjort store ting i Egypt.» (Salme 106: 21) Deres ulydighet og deres stivnakkete holdning fikk ofte alvorlige konsekvenser for dem. (5. Mosebok 9: 6) Sluttet Jehova å vise dem kjærlig godhet? Nei, Jesaja sier tvert imot at «i all deres trengsel var det en trengsel for ham». Så stor empati Jehova har! Han reagerte på samme måte som enhver kjærlig far ville gjøre. Det gjorde ham vondt å se sine barn lide, selv om lidelsene var en følge av deres egen dårskap. I samsvar med profetien og som et uttrykk for sin kjærlighet sendte han sitt «personlige sendebud», trolig Jesus i hans førmenneskelige tilværelse, for at han skulle lede dem inn i det lovte land. (2. Mosebok 23: 20) På den måten løftet Jehova nasjonen opp og bar den, «slik som en mann bærer sin sønn». (5. Mosebok 1: 31; Salme 106: 10) Vi kan være forvisset om at Jehova i dag i like høy grad er oppmerksom på våre lidelser, og at han føler med oss når vi er i alvorlige vanskeligheter. Vi kan tillitsfullt ’kaste all vår bekymring på ham, for han har omsorg for oss’. — 1. Peter 5: 7.

Gud blir en fiende

18. Hvorfor ble Jehova sitt folks fiende?

¹⁸ Vi må imidlertid ikke trekke veksler på Guds kjærlige godhet. Jesaja sier videre: «Men de — de gjorde opprør og såret hans hellige ånd. Nå forandret han seg og ble deres fiende; han selv førte krig mot dem.» (Jesaja 63: 10) Jehova gjorde dem oppmerksom på at selv om han er en barmhjertig og nådig Gud, kom han «slett ikke til å frita for straff». (2. Mosebok 34: 6, 7) Israelittene kunne vente å bli straffet som følge av at de til stadighet gjorde opprør. «Glem ikke hvordan du har vakt Jehova din Guds harme i ødemarken,» sa Moses. «Fra den dagen da du drog ut av Egypts land, inntil dere kom til dette stedet, har dere vist dere å ha en opprørsk oppførsel overfor Jehova.» (5. Mosebok 9: 7) Ved at de motarbeidet de gagnlige virkningene av Guds ånd, såret de den, bedrøvet den. (Efeserne 4: 30) De tvang Jehova til å bli deres fiende. — 3. Mosebok 26: 17; 5. Mosebok 28: 63.

19, 20. Hvilke ting tenker jødene tilbake på, og hvorfor?

¹⁹ I denne vanskelige situasjonen er det noen av jødene som begynner å tenke på hvordan det var før. Jesaja sier: «En begynte å huske på fordums dager, på hans tjener Moses: ’Hvor er Han som førte dem opp fra havet sammen med hyrdene for sin hjord? Hvor er Han som gav sin hellige ånd i ham? Han som lot sin vakre arm gå ved Moses’ høyre side, Han som kløvde vannene foran dem for å gjøre seg et navn som består til uavgrenset tid, Han som lot dem vandre gjennom de brusende vann slik at de, lik en hest i ødemarken, ikke snublet? Som når et dyr går ned på dalsletten, slik lot Jehovas ånd dem hvile.’» — Jesaja 63: 11⁠—14a.d

²⁰ Ja, jødene, som må lide fordi de har vært ulydige, lengter tilbake til den tiden da Jehova var deres Befrier og ikke deres fiende. De minnes hvordan deres ’hyrder’, Moses og Aron, førte dem trygt gjennom Rødehavet. (Salme 77: 20; Jesaja 51: 10) De tenker tilbake på den tiden da de i stedet for å såre Guds ånd ble ledet av den ved Moses og andre eldste som var utnevnt ved Guds ånd. (4. Mosebok 11: 16, 17) De husker også hvordan Jehovas «vakre arm», hans styrke, ble brukt til gagn for dem ved Moses. Med tiden førte Jehova dem ut av den store og fryktinngytende ødemarken og ledet dem til et land som fløt med melk og honning — et sted hvor de kunne finne ro. (5. Mosebok 1: 19; Josva 5: 6; 22: 4) Men nå lider israelittene fordi de ikke lenger står i et godt forhold til Jehova.

«Et vakkert navn»

21. a) Hvilket stort privilegium kunne Israel ha fått del i med hensyn til Guds navn? b) Hva var den viktigste grunnen til at Gud utfridde Abrahams etterkommere av Egypt?

²¹ De materielle tapene israelittene har lidd, blekner imidlertid sammenlignet med det tap de har lidd ved at de har kastet vrak på det privilegium å få være med på å herliggjøre Guds navn. Moses gav israelittene dette løftet: «Jehova skal oppreise deg som et hellig folk for seg, slik som han sverget overfor deg, fordi du fortsetter å holde Jehova din Guds bud og har vandret på hans veier. Og alle folk på jorden vil bli nødt til å se at Jehovas navn er blitt nevnt over deg, og de kommer virkelig til å være redde for deg.» (5. Mosebok 28: 9, 10) Da Jehova gikk til handling for å forsvare Abrahams etterkommere og utfridde dem av slaveriet i Egypt, gjorde han ikke det bare for å gjøre livet lettere eller mer behagelig for dem. Han handlet til gagn for noe som var av langt større betydning — sitt navn. Ja, han sørget for at hans navn ble «forkynt på hele jorden». (2. Mosebok 9: 15, 16) Og da han viste barmhjertighet etter at Israel hadde gjort opprør i ødemarken, lot han seg ikke lede bare av følelser. Han sa: «Jeg gikk i gang med å handle for mitt eget navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på . . . nasjonene.» — Esekiel 20: 8—10.

22. a) Hva skal Gud i framtiden enda en gang gjøre til gagn for sitt folk? b) På hvilke måter berører vår kjærlighet til Guds navn det vi gjør?

²² Jesaja avslutter følgelig denne profetien med en kraftfull konklusjon. Han sier: «Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et vakkert navn.» (Jesaja 63: 14b) Nå er det tydelig å se hvorfor Jehova kjemper slik for sitt folks interesser. Det er fordi han vil gjøre seg et vakkert navn. Jesajas profeti tjener derved som en kraftig påminnelse om at det å bære Jehovas navn er et helt spesielt privilegium og et stort ansvar. De sanne kristne i vår tid elsker Jehovas navn høyere enn sitt eget liv. (Jesaja 56: 6; Hebreerne 6: 10) De kan ikke tenke seg å gjøre noe som kunne komme til å føre vanære over dette hellige navnet. De gjengjelder Jehovas lojale kjærlighet ved å bevare sin lojalitet overfor ham. Og fordi de elsker hans vakre navn, lengter de etter den dagen da han skal tråkke sine fiender i sin vredes vinpresse. De gjør ikke det bare fordi det vil være til gagn for dem selv, men særlig fordi det vil føre til at navnet til den Gud som de elsker, blir herliggjort. — Matteus 6: 9.

[Fotnoter]

[Bilde på side 359]

Jehova hadde store forhåpninger til sitt folk