Kapittel tjueseks

’Gled dere for evig over det jeg skaper’

Jesaja 65: 1—25

1. Hvilke oppmuntrende ord ble nedskrevet av apostelen Peter, og hvilket spørsmål oppstår?

KOMMER vi noen gang til å få oppleve at det blir slutt på urettferdighet og lidelse? For over 1900 år siden skrev apostelen Peter ned disse oppmuntrende ordene: «Vi venter i samsvar med hans [Guds] løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) I likhet med mange andre trofaste tjenere for Gud opp gjennom århundrene så Peter fram til den store dag da lovløshet, undertrykkelse og vold skulle opphøre og rettferdigheten seire. Kan vi stole på at dette løftet vil bli oppfylt?

2. Hvilken profet hadde talt om «nye himler og en ny jord», og hvordan skulle denne gamle profetien bli oppfylt?

² Ja, det kan vi! Det var ikke noen ny tanke Peter introduserte da han talte om «nye himler og en ny jord». Omkring 800 år tidligere hadde Jehova sagt noe lignende gjennom profeten Jesaja. Dette første løftet ble oppfylt i liten målestokk i 537 f.v.t., da jødene ble utfridd av fangenskapet i Babylon og kunne vende tilbake til sitt hjemland. Men Jesajas profeti blir oppfylt i større målestokk i vår tid, og vi ser fram til at den skal bli oppfylt på en enda mer storslått måte i Guds kommende nye verden. Ja, den hjertevarmende profetien som ble uttalt gjennom Jesaja, gir oss et forhåndsglimt av de velsignelsene som Gud har i beredskap for dem som elsker ham.

Jehova kommer «et gjenstridig folk» i møte

3. Hvilket spørsmål blir besvart i Jesaja, kapittel 65?

³ Som tidligere nevnt inneholder Jesaja 63: 15 til 64: 12 Jesajas profetiske bønn for de jødiske fangene i Babylon. Som det framgår av Jesajas ord, er det mange av jødene som ikke tilber Jehova på en helhjertet måte, men noen av dem har angret og vendt seg til ham. Vil Jehova nå føre folket tilbake for denne angrende rests skyld? Vi finner svaret i Jesaja, kapittel 65. Men før Jehova gir noe løfte om utfrielse til de få som er trofaste, beskriver han den dommen som venter de mange som ikke har tro.

4. a) Hvem kommer til å søke Jehova, i motsetning til hans opprørske folk? b) Hvordan anvendte apostelen Paulus Jesaja 65: 1, 2?

⁴ Jehova har tålt sitt folks vedvarende opprørskhet. Men den tid kommer da han skal overgi dem til sine fiender og vise andre sin gunst. Jehova sier gjennom Jesaja: «Jeg har latt meg søke av dem som ikke hadde spurt etter meg. Jeg har latt meg finne av dem som ikke hadde lett etter meg. Jeg har sagt: ’Her er jeg, her er jeg!’ til en nasjon som ikke påkalte mitt navn.» (Jesaja 65: 1) Det er sørgelig å konstatere at mennesker fra nasjonene vil komme til Jehova, mens det gjenstridige Juda som et hele ikke vil gjøre det. Jesaja er ikke den eneste profeten som forutsier at Jehova til slutt skal utvelge et folk som tidligere ikke ble anerkjent. (Hosea 1: 10; 2: 23) Apostelen Paulus siterte Jesaja 65: 1, 2 fra Septuaginta for å vise at folk av nasjonene skulle oppnå «den rettferdighet som er en følge av tro», mens de kjødelige jøder stilte seg avvisende til å gjøre det. — Romerne 9: 30; 10: 20, 21.

5, 6. a) Hvilket oppriktig ønske har Jehova gitt uttrykk for, men hvordan har hans folk reagert? b) Hva kan vi lære av den måten Jehova handler med Juda på?

⁵ Jehova forklarer hvorfor han vil tillate at hans eget folk blir rammet av ulykke: «Jeg har bredt ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk, til dem som vandrer på den vei som ikke er god, etter sine tanker.» (Jesaja 65: 2) Når noen brer ut hendene, betyr det at de kommer med en innbydelse eller inntrengende oppfordring. Jehova har bredt ut sine hender, ikke bare en kort stund, men hele dagen. Han ønsker oppriktig at Juda skal vende tilbake til ham. Men dette gjenstridige folket har ikke brydd seg om det.

⁶ Hvor oppmuntrende er ikke Jehovas ord! Han vil at vi skal nærme oss ham; han kommer oss i møte. (Jakob 4: 8) Disse ordene viser også at Jehova er ydmyk. (Salme 113: 5, 6) Han fortsetter billedlig talt å bre ut sine hender og oppfordre sitt folk til å vende om, trass i at de ved sin gjenstridighet har «såret ham». (Salme 78: 40, 41) Det er først etter at han i flere hundre år har appellert til dem, at han overlater dem til deres fiender. Og selv da stenger han ikke døren for ydmyke enkeltpersoner blant dem.

7, 8. På hvilke måter har Jehovas gjenstridige folk vakt hans harme?

⁷ De gjenstridige jødene har gjentatte ganger vakt Jehovas harme ved sin skammelige oppførsel. Jehova beskriver deres krenkende handlinger: «Det folk som består av dem som bestandig krenker meg like opp i mitt ansikt, som ofrer i hagene og frambringer offerrøyk på teglsteinene, som setter seg blant gravstedene, som også tilbringer natten i vakthyttene, som spiser svinekjøtt, ja som har kraften av vemmelige ting i sine kar, disse som sier: ’Hold deg for deg selv. Nærm deg ikke meg, for jeg kommer visselig til å overføre hellighet til deg.’ Disse er en røyk i mine nesebor, en ild som brenner hele dagen.» (Jesaja 65: 3⁠—5) Disse tilsynelatende fromme menneskene krenker Jehova ’like opp i ansiktet’ — et uttrykk som kan omfatte uforskammethet og mangel på respekt. De gjør ikke noe forsøk på å skjule sin vederstyggelige atferd. Er det ikke særlig kritikkverdig å begå synder i nærvær av Ham som skulle æres og adlydes?

⁸ Disse selvrettferdige jødene sier i virkeligheten til andre jøder: ’Hold dere på avstand, for vi er helligere enn dere.’ For et hykleri! Disse «fromme» menneskene frambærer offer og brenner røkelse for falske guder, noe Guds lov fordømmer. (2. Mosebok 20: 2—6) De sitter blant gravstedene, noe som gjør dem urene ifølge Loven. (4. Mosebok 19: 14—16) De spiser svinekjøtt, som er uren mat.a (3. Mosebok 11: 7) Likevel får deres religiøse virksomhet dem til å føle seg helligere enn andre jøder, og de vil at andre skal holde seg på avstand, slik at disse ikke blir helliget, eller rene, bare ved å være i nærheten av dem. Men den Gud som krever «udelt hengivenhet», ser overhodet ikke slik på tingene! — 5. Mosebok 4: 24.

9. Hvordan ser Jehova på de selvrettferdige synderne?

⁹ Jehova betrakter ikke disse selvrettferdige menneskene som hellige. Han sier: «Disse er en røyk i mine nesebor.» Det hebraiske ordet for «nese» eller «nesebor» blir ofte brukt billedlig om vrede. Røyk blir også satt i forbindelse med Jehovas brennende vrede. (5. Mosebok 29: 20) Den avskyelige avgudsdyrkelsen som Jehovas folk utøver, har vakt hans brennende vrede.

10. Hvordan kommer Jehova til å gjengjelde Judas synder?

¹⁰ Av hensyn til rettferdigheten kan ikke Jehova la være å straffe disse synderne, som synder med fullt overlegg. Jesaja skriver: «’Se, det står skrevet framfor meg. Jeg skal ikke forbli taus, nei, jeg vil gi lønn; ja, jeg vil gi dem lønnen i deres egen barm, for deres egne misgjerninger og for deres forfedres misgjerninger på én og samme tid,’ har Jehova sagt. ’Fordi de har frambrakt offerrøyk på fjellene og hånt meg på høydene, så vil jeg aller først måle opp deres lønn i deres egen barm.’» (Jesaja 65: 6, 7) Ved å delta i falsk tilbedelse har disse jødene hånt Jehova. De har gitt inntrykk av at tilbedelsen av den sanne Gud ikke er noe bedre enn den tilbedelsen som blir utøvd av nasjonene omkring dem. Jehova skal gjengjelde «deres egne misgjerninger», deriblant avgudsdyrkelse og spiritisme, «i deres egen barm». Ordet «barm» sikter tydeligvis til en fold på det vide klesplagget en bar på overkroppen, og som dannet en pose hvor selgere kunne tømme en oppmålt mengde varer. (Lukas 6: 38) For de frafalne jødene er meningen helt klar — Jehova skal måle opp deres «lønn», deres straff. Rettferdighetens Gud vil kreve gjengjeldelse. (Salme 79: 12; Jeremia 32: 18) Ettersom Jehova ikke forandrer seg, kan vi være sikre på at han til sin fastsatte tid kommer til å straffe denne onde tingenes ordning på lignende måte. — Malaki 3: 6.

«For mine tjeneres skyld»

11. Hvordan viser Jehova at han kommer til å spare en trofast rest?

¹¹ Vil Jehova vise de trofaste blant sitt folk barmhjertighet? Jesaja sier: «Dette er hva Jehova har sagt: ’På samme måte som den nye vinen finnes i klasen og en må si: «Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den», slik skal jeg gjøre for mine tjeneres skyld for ikke å ødelegge alle. Og jeg vil la et avkom utgå fra Jakob, og fra Juda arvingen til mine fjell; og mine utvalgte skal ta det i eie, og mine tjenere skal bo der.’» (Jesaja 65: 8, 9) Ved å sammenligne sitt folk med en drueklase bruker Jehova en illustrasjon som det er lett for dem å forstå. Landet har stor drueproduksjon, og vin laget på druer er en velsignelse for menneskene. (Salme 104: 15) Det bildet som blir tegnet her, er av en drueklase hvor noen av druene, men ikke alle, er gode. Eller tanken kan være at én klase er god, mens andre klaser er umodne eller råtne. Uansett ønsker ikke vingårdsmannen å ødelegge gode druer. På denne måten forsikrer Jehova sitt folk om at han ikke kommer til å ødelegge nasjonen fullstendig, men spare en trofast rest. Han sier at denne rest som han viser velvilje, skal ta i eie ’hans fjell’, det vil si Jerusalem og Juda land, det fjellendte området som Jehova kalte sitt.

12. Hvilke velsignelser har den trofaste rest i vente?

¹² Hvilke velsignelser har denne trofaste rest i vente? Jehova forklarer: «Saron skal bli en beitemark for sauer, og Akor-lavsletten et hvilested for kveg, for mitt folk, som vil ha søkt meg.» (Jesaja 65: 10) Sauer og kveg spiller en viktig rolle i mange jøders liv, og store beitemarker bidrar til å skape velstand i fredstid. Jehova viser til to ytterpunkter i landet for å skildre freden og velstanden. Saron-sletten, som er kjent for sin skjønnhet og fruktbarhet, strekker seg langs Middelhavskysten i vest. Akor-dalen utgjør en del av landets grense i nordøst. (Josva 15: 7) Under den kommende landflyktigheten kommer disse områdene til å ligge øde, i likhet med resten av landet. Jehova lover imidlertid at de skal bli til vakre beitemarker når den trofaste rest vender hjem. — Jesaja 35: 2; Hosea 2: 15.

De som setter sin lit til «lykkeguden»

13, 14. Hva er det Guds folk gjør, som viser at de har forlatt ham, og hvordan kommer det derfor til å gå med dem?

¹³ Jesajas profeti henleder nå igjen oppmerksomheten på dem som har forlatt Jehova og holdt fast ved sin avgudsdyrkelse. Profetien sier: «Dere er de som forlater Jehova, de som glemmer mitt hellige fjell, de som dekker bord for lykkeguden, og de som skjenker blandet vin for skjebneguden.» (Jesaja 65: 11) Det at disse frafalne jødene dekker bord for «lykkeguden» og «skjebneguden» og drikker foran dem, viser at de har henfalt til de hedenske nasjonenes avguderiske skikker.b Hvordan kommer det til å gå med noen som er så godtroende at de setter sin lit til disse gudene?

¹⁴ Jehova sier rett ut: «Jeg vil bestemme dere for sverdet, og dere skal alle sammen bøye dere ned for å bli slaktet; for jeg kalte, men dere svarte ikke; jeg talte, men dere lyttet ikke; og dere fortsatte å gjøre det som var ondt i mine øyne; og det som jeg ikke fant behag i, det valgte dere.» (Jesaja 65: 12) I den hebraiske tekst benytter Jehova tydeligvis et ordspill her. Når han sier at han ’vil bestemme dem for sverdet’, det vil si for tilintetgjørelse, bruker han et ord som er beslektet med ordet for skjebneguden. Sverdet blir disse avgudsdyrkernes skjebne. Gjennom sine profeter har Jehova gjentatte ganger oppfordret dem til å angre og vende om, men de har ignorert ham og gjenstridig valgt å gjøre det som de vet er ondt i hans øyne. For en forakt for Jehova! Som en oppfyllelse av hans ord kommer nasjonen til å bli hjemsøkt av en stor katastrofe i 607 f.v.t., når han tillater at babylonerne ødelegger Jerusalem og templet der. Da kommer ikke «lykkeguden» til å kunne beskytte sine tilhengere i Juda og Jerusalem! — 2. Krønikebok 36: 17.

15. På hvilken måte gir de sanne kristne i vår tid akt på ordene i Jesaja 65: 11, 12?

¹⁵ De sanne kristne i vår tid gir akt på ordene i Jesaja 65: 11, 12. De tror ikke på noen ’lykkegud’, som om det skulle finnes en eller annen overnaturlig kraft som kan sørge for at det går dem godt. De kaster ikke bort sine materielle midler i et forsøk på å tilfredsstille «lykkeguden», men tar avstand fra alle former for lykkespill, eller spill om penger. De vet at de som vier seg til denne guden, til slutt kommer til å miste alt det de har, for Jehova sier til slike mennesker: «Jeg vil bestemme dere for sverdet.»

«Se, mine tjenere skal fryde seg»

16. På hvilke måter skal Jehova velsigne sine trofaste tjenere, men hvordan går det med dem som har forlatt ham?

¹⁶ Samtidig med at profetien irettesetter dem som har forlatt Jehova, kommer den med en beskrivelse av den store kontrasten mellom det som venter dem som oppriktig tilber Gud, og dem som gjør det på en hyklersk måte: «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: ’Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal fryde seg, men dere skal skamme dere. Se, mine tjenere skal rope av glede på grunn av hjertets gode tilstand, men dere skal skrike på grunn av hjertets smerte, og dere skal hyle på grunn av åndens sammenbrudd.’» (Jesaja 65: 13, 14) Jehova skal velsigne sine trofaste tjenere. De kommer til å bryte ut i fryderop med hjerter som strømmer over av glede. Det at det sies at de skal spise, drikke og fryde seg, viser at Jehova til overmål skal dekke sine tilbederes behov. Men de som har valgt å forlate Jehova, kommer til å sulte og tørste åndelig sett. Deres behov kommer ikke til å bli dekket. De kommer til å skrike og hyle på grunn av den sorg og smerte de erfarer.

17. Hvorfor har Guds folk i vår tid god grunn til å rope av glede?

¹⁷ Jehovas ord gir en treffende beskrivelse av hvordan den åndelige tilstand i dag er blant dem som bare hevder at de tjener Gud. Kristenhetens millioner av tilhengere hjemsøkes av «åndens sammenbrudd», men de som tilber Jehova, kan rope av glede. Og de har god grunn til å glede seg. De er åndelig velnært. Jehova sørger for at de får rikelig med åndelig føde gjennom publikasjoner basert på Bibelen og gjennom kristne møter. Ja, de oppbyggende sannhetene og de trøsterike løftene i Guds Ord gir oss «hjertets gode tilstand».

18. Hva er det eneste som blir igjen av dem som har forlatt Jehova, og hva kan det at deres navn blir brukt i en ed, bety?

¹⁸ Jehova fortsetter å tale til dem som har forlatt ham: «Og dere skal visselig etterlate deres navn til en ed for mine utvalgte, og Den Suverene Herre Jehova skal sannelig la hver enkelt av dere lide døden, men sine tjenere skal han kalle med et annet navn, så den som velsigner seg på jorden, skal velsigne seg ved troens Gud, og den som kommer med en edfestet erklæring på jorden, skal sverge ved troens Gud, fordi de tidligere trengsler virkelig skal være glemt, og fordi de virkelig skal være skjult for mine øyne.» (Jesaja 65: 15, 16) Det eneste som blir igjen av dem som har forlatt Jehova, er deres navn, som bare kommer til å bli brukt i en ed, som en forbannelse. Dette kan bety at de som ønsker å avlegge et bindende løfte med en ed, i virkeligheten sier: «Hvis jeg ikke oppfyller dette løftet, så la meg få samme straff som disse frafalne fikk.» Det kan også bety at deres navn blir brukt som et bilde, som et symbol på hvordan Gud skal straffe de onde, slik navnene Sodoma og Gomorra ble brukt.

19. Hvordan kommer Guds tjenere til å bli kalt med et annet navn, og hvorfor vil de stole helt og fullt på trofasthetens Gud? (Se også fotnoten.)

¹⁹ Guds egne tjenere kommer til å erfare noe helt annet! De skal bli kalt med et annet navn. Det står for den velsignede tilstand og den ære som de får nyte godt av når de har kommet tilbake til sitt hjemland. De kommer ikke til å søke å oppnå velsignelse hos en falsk gud eller å sverge ved en livløs avgud. Når de velsigner seg eller sverger en ed, vil de gjøre det ved trofasthetens Gud. (Jesaja 65: 16, NW, fotnoten) Landets innbyggere vil ha grunn til å stole fullt ut på Gud, for han vil ha bevist at han holder sine løfter.c Når jødene har kommet trygt tilbake til sitt hjemland, vil de snart glemme alt det vonde de har vært igjennom.

«Jeg skaper nye himler og en ny jord»

20. Hvordan ble Jehovas løfte om «nye himler og en ny jord» oppfylt i 537 f.v.t.?

²⁰ Jehova kommer nå med flere detaljer i forbindelse med sitt løfte om at en angrende rest skal vende tilbake fra fangenskapet i Babylon og gjenopprette den sanne tilbedelse. Han sier gjennom Jesaja: «Se, jeg skaper nye himler og en ny jord; og de tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet.» (Jesaja 65: 17) Jehovas løfte om gjenopprettelse kommer til å bli oppfylt, så han taler om den framtidige gjenopprettelsen som om den allerede har funnet sted. Denne profetien fikk sin første oppfyllelse i 537 f.v.t., da den jødiske rest var kommet tilbake til Jerusalem. Hva var det som utgjorde de «nye himler», på den tiden? Det var det styre som ble utøvd i Jerusalem av stattholderen Serubabel med støtte fra øverstepresten Josva. Den hjemvendte jødiske rest utgjorde «en ny jord», et renset samfunn som underordnet seg under dette styret og hjalp til med å gjenopprette den rene tilbedelse i landet. (Esra 5: 1, 2) Den gleden folket følte ved denne gjenopprettelsen, overskygget alt det de tidligere hadde gjennomgått; deres tidligere sorg og smerte ble ikke engang gjenkalt i erindringen. — Salme 126: 1, 2.

21. Hvilke nye himler ble til i 1914?

²¹ Husk imidlertid at apostelen Peter gjentok Jesajas profeti og viste at den skulle få en framtidig oppfyllelse. Han skrev: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) I 1914 ble de lenge ventede nye himler til. Det messianske rike, som ble født det året, regjerer fra selve himmelen, og Jehova har gitt det myndighet over hele jorden. (Salme 2: 6—8) Denne regjeringen, som består av Kristus og hans 144 000 medregenter, er de nye himler. — Åpenbaringen 14: 1.

22. Hvem kommer til å utgjøre den nye jord, og hvordan blir mennesker allerede nå forberedt med tanke på at de skal utgjøre kjernen i denne ordningen?

²² Hva med den nye jord? Etter mønster av den første oppfyllelsen kommer den nye jord til å bestå av mennesker som med glede underordner seg under den nye himmelske regjerings styre. Det er allerede millioner av enkeltpersoner med en rett innstilling som underordner seg under denne regjeringen og bestreber seg på å rette seg etter dens lover, som står i Bibelen. Det er mennesker som tilhører alle nasjonaliteter, språkgrupper og raser, og som samarbeider i tjenesten for den regjerende Kongen, Jesus Kristus. (Mika 4: 1—4) Etter at den nåværende onde tingenes ordning er forsvunnet, kommer denne gruppen til å utgjøre kjernen til en ny jord, som med tiden skal utgjøre et verdensomfattende samfunn av gudfryktige mennesker som arver Guds rikes jordiske område. — Matteus 25: 34.

23. Hva får vi vite i Åpenbaringsboken om «en ny himmel og en ny jord», og hvordan kommer denne profetien til å bli oppfylt?

²³ Åpenbaringsboken beskriver et syn som apostelen Johannes fikk av Jehovas kommende dag, da denne tingenes ordning skal fjernes. Etter at Satans ordning er fjernet, skal Satan kastes i avgrunnen. (Åpenbaringen 19: 11 til 20: 3) Etter denne beskrivelsen gjentar Johannes Jesajas profetiske ord og skriver: «Jeg så en ny himmel og en ny jord.» De neste versene i beretningen om dette strålende synet forteller om den tid da Jehova Gud skal gripe inn og innføre de beste forhold som tenkes kan, her på jorden. (Åpenbaringen 21: 1, 3—5) Det er tydelig at Jesajas løfte om «nye himler og en ny jord» kommer til å bli oppfylt på en vidunderlig måte i Guds nye verden! Under den nye regjering, de nye himler, kommer et nytt jordisk samfunn til å glede seg over forhold som er paradisiske både i åndelig og i fysisk henseende. Vi kan virkelig finne stor trøst i løftet om at ’de tidligere ting [sykdom, lidelse og alt det andre menneskene blir hjemsøkt av] ikke skal minnes og ikke skal stige opp i hjertet’. Det som vi da eventuelt kommer til å huske, kommer ikke til å gi oss den følelse av sorg og smerte som tynger mange menneskers hjerte i dag.

24. Hvorfor vil Jehova glede seg over Jerusalem, og hva kommer ikke lenger til å høres i byens gater?

²⁴ Jesajas profeti sier videre: «Dere skal juble og glede dere for evig over det jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en årsak til glede og hennes folk til en årsak til jubel. Og jeg vil glede meg over Jerusalem og juble over mitt folk; og det skal ikke mer høres lyd av gråt eller lyd av klagerop i henne.» (Jesaja 65: 18, 19) Det er ikke bare jødene som kommer til å glede seg over at de kommer tilbake til sitt hjemland. Gud kommer også til å glede seg, for han skal gjøre Jerusalem vakker; byen skal igjen bli sentret for den sanne tilbedelse på jorden. Lyden av gråt som mange tiår tidligere kunne høres i denne byens gater på grunn av den store ulykken som rammet den, vil ikke bli hørt mer.

25, 26. a) Hvordan gjør Jehova Jerusalem til «en årsak til glede» i vår tid? b) Hvordan kommer Jehova til å gjøre bruk av Det nye Jerusalem, og hvorfor kan vi fryde oss i dag?

²⁵ Også i dag gjør Jehova Jerusalem «til en årsak til glede». Hvordan? Som vi allerede har sett, kommer det til slutt til å være 144 000 som sammen med Kristus utgjør den himmelske regjering, de nye himler som ble til i 1914. Disse 144 000 blir profetisk omtalt som «Det nye Jerusalem». (Åpenbaringen 21: 2) Det er om dette nye Jerusalem Gud sier: «Jeg skaper Jerusalem til en årsak til glede og hennes folk til en årsak til jubel.» Gjennom Det nye Jerusalem kommer Gud til å utøse store velsignelser over den lydige menneskehet. Lyden av gråt og klagerop skal ikke høres mer, for Gud skal ’gi oss det vårt hjerte ber om’. — Salme 37: 3, 4.

²⁶ Vi som lever i dag, har virkelig all grunn til å glede oss! Om kort tid skal Jehova hellige sitt herlige navn ved å tilintetgjøre alle sine motstandere. (Salme 83: 17, 18) Deretter vil de nye himler ha det hele og fulle herredømme. For noen vektige grunner vi har til å glede og fryde oss for evig over det Gud skaper!

Løftet om en sikker framtid

27. Hvordan beskriver Jesaja den fred og trygghet de hjemvendte jødene vil kunne glede seg over?

²⁷ Hvordan blir livet under de nye himler for de hjemvendte jødene i den første oppfyllelsen? Jehova sier: «Fra det stedet skal det ikke mer være et diebarn som bare blir noen få dager gammelt, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; for en som dør hundre år gammel, er bare som en gutt; og synderen — selv om han er hundre år gammel, vil ondt bli nedkalt over ham.» (Jesaja 65: 20) For en vakker beskrivelse av den fred og trygghet de hjemvendte fangene vil kunne glede seg over i sitt gjenreiste hjemland! Ingen kommer til å dø mens de bare er noen dager gamle, og eldre som ennå ikke har fylt sine dagers mål, kommer heller ikke til å dø en for tidlig død.d Hvor oppmuntrende er ikke Jesajas ord for de jødene som skal vende tilbake til Juda! Når de har kommet trygt tilbake til sitt land, vil de ikke behøve å være redde for at fiender skal ta fra dem småbarna eller drepe mennene blant dem.

28. Hva lærer vi av det Jehova sier om livet i den nye verden under hans rikes styre?

²⁸ Hva forteller Jehovas ord oss om livet i den kommende, nye verden? Under Guds rikes styre vil alle barn ha utsikter til en trygg framtid. Ingen gudfryktig vil dø i sin beste alder. Lydige mennesker vil tvert imot kunne føle seg trygge og virkelig glede seg over livet. Men sett at noen velger å gjøre opprør mot Gud. Slike mennesker vil miste det privilegium det er å få leve. Selv om en opprørsk synder skulle være «hundre år gammel», skal han dø. Han vil være «bare som en gutt» i forhold til hva han kunne ha blitt — et menneske som levde i det uendelige.

29. a) Hvilke gleder vil Guds lydige folk få erfare i det gjenreiste Juda land? b) Hvorfor passer det godt å bruke trær som et bilde på lang levetid? (Se fotnoten.)

²⁹ Jehova fortsetter sin beskrivelse av de forholdene som skal gjøre seg gjeldende i det gjenreiste Juda land: «De skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise. For som treets dager skal mitt folks dager være; og sine henders verk kommer mine utvalgte til å bruke fullt ut.» (Jesaja 65: 21, 22) Etter at Guds lydige folk har vendt tilbake til det øde Juda land — det var sikkert verken hus eller vingårder der — vil de kunne bo i sine egne hus og spise frukten fra sine egne vingårder. Gud skal velsigne deres arbeid, og de vil få glede seg over et langt liv — like langt som et tres dager — og nyte frukten av sitt arbeid.e

30. Hvilken lykke erfarer Jehovas tjenere allerede i dag, og hva vil de få oppleve i den nye verden?

³⁰ Denne profetien er blitt oppfylt i vår tid. Jehovas folk ble utfridd av åndelig fangenskap i 1919 og begynte å gjenreise sitt «land», sitt virke- og tilbedelsesområde. De opprettet menigheter og frambar åndelig frukt. Som følge av det befinner Jehovas folk seg allerede i et åndelig paradis hvor de har gudgitt fred. Vi kan være forvisset om at denne freden kommer til å vedvare inn i det bokstavelige paradiset. Vi kan ikke engang forestille oss hva Jehova kommer til å utrette i den nye verden ved hjelp av sine tilbederes villige hjerter og hender. For en glede det vil bli å få bygge sitt eget hus og så bo i det! Under Rikets styre kommer det ikke til å være noen mangel på tilfredsstillende arbeid. Hvor oppmuntrende vil det ikke være når vi alltid får «se det som godt er», til gjengjeld for vårt harde arbeid! (Forkynneren 3: 13) Vil vi få tid til virkelig å nyte frukten av våre henders arbeid? Ja, så absolutt! Trofaste menneskers uendelige liv blir sammenlignet med «treets dager» — tusener av år!

31, 32. a) Hvilke velsignelser vil de hjemvendte fangene få del i? b) Hva kan trofaste mennesker se fram til i den nye verden?

³¹ Jehova beskriver flere velsignelser som venter de hjemvendte fangene: «De skal ikke slite forgjeves, og de skal ikke føde barn til en plutselig forferdelse; for de er det avkom som består av Jehovas velsignede, og deres etterkommere med dem.» (Jesaja 65: 23) De hjemvendte jødene vil ha Jehovas velsignelse, og da arbeider de ikke forgjeves. Foreldre skal ikke sette barn til verden bare for å oppleve at de plutselig dør. De tidligere landflyktige vil ikke mangle noen å dele gledene med; deres avkom skal være hos dem. Gud er så ivrig etter å dekke sitt folks behov at han lover: «Det skal sannelig skje: Før de roper, skal jeg selv svare; mens de ennå taler, skal jeg selv høre.» — Jesaja 65: 24.

³² Hvordan vil Jehova oppfylle disse løftene i den kommende nye verden? Vi må bare vente og se. Jehova har ikke gjort kjent alle detaljene, men vi kan være sikre på at trofaste mennesker aldri mer vil måtte «slite forgjeves». Den store skare som overlever Harmageddon, og de barn som de måtte få, vil ha utsikter til et svært langt og tilfredsstillende liv — evig liv! De som kommer tilbake i oppstandelsen, og som velger å leve i samsvar med Guds normer, kommer også til å glede seg over livet i den nye verden. Jehova vil høre det de ber om, og dekke deres behov, ja, han vil til og med komme dem i forkjøpet. Han kommer virkelig til å åpne sin hånd og mette «alt levende med hva det ønsker» av det som godt er. — Salme 145: 16.

33. I hvilken forstand kommer dyrene til å være fredelige når jødene vender tilbake til sitt hjemland?

³³ Hvor omfattende blir den lovte fred og sikkerhet? Jehova avslutter denne delen av profetien med ordene: «’Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen; og slangen skal ha støv til føde. De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell,’ har Jehova sagt.» (Jesaja 65: 25) Når den trofaste jødiske rest vender tilbake til sitt hjemland, vil den nyte godt av Jehovas omsorg. Løven skal ete halm som oksen i den forstand at ingen løver kommer til å skade jødene eller deres husdyr. Dette er et sikkert løfte, for det avsluttes med ordene «har Jehova sagt». Og det han har sagt, går alltid i oppfyllelse! — Jesaja 55: 10, 11.

34. Hvordan blir Jehovas ord oppfylt i dag, og hvordan vil de bli det i den nye verden?

³⁴ Jehovas ord blir oppfylt på en storslått måte blant de sanne tilbedere i vår tid. Siden 1919 har Jehova velsignet sitt folks åndelige land og forvandlet det til et åndelig paradis. De som kommer inn i dette åndelige paradiset, foretar bemerkelsesverdige forandringer i sitt liv. (Efeserne 4: 22—24) Mennesker som en gang hadde en dyrlignende personlighet — som kanskje utnyttet sine medmennesker eller på andre måter gjorde dem til sitt offer — blir med Guds ånds hjelp stadig flinkere til å få uønskede karaktertrekk under kontroll. Som følge av det tilber de sammen med sine medtroende i fred og enhet. De velsignelsene som Jehovas folk nå gleder seg over i sitt åndelige paradis, vil fortsette inn i det bokstavelige paradiset, hvor det ikke bare skal være fred blant menneskene, men også fred mellom menneskene og dyrene. Vi kan være sikre på at det oppdraget Gud gav menneskene i begynnelsen, kommer til å bli utført til hans fastsatte tid: «Legg den [jorden] under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» — 1. Mosebok 1: 28.

35. Hvorfor har vi all grunn til å ’glede oss for evig’?

³⁵ Så takknemlige vi er for Guds løfte om å skape «nye himler og en ny jord»! Dette løftet fikk en oppfyllelse i 537 f.v.t., og det får også en oppfyllelse i dag. Disse to oppfyllelsene innvarsler en herlig framtid for alle lydige mennesker. I sin godhet har Jehova, gjennom Jesajas profeti, gitt oss en forsmak på hva han har i beredskap for dem som elsker ham. Vi har virkelig all grunn til å gi akt på Jehovas ord: «Dere skal juble og glede dere for evig over det jeg skaper»! — Jesaja 65: 18.

[Fotnoter]

[Bilde på side 389]

I Guds nye verden vil vi få rikelig med tid til å glede oss over våre henders gjerning