Hva vi kan lære av Jesu familie

HVA vet du om Jesu nærmeste familie, som han bodde sammen med inntil han ble døpt, det vil si de første 30 årene av sitt liv på jorden? Hva forteller evangelieberetningene oss? Hva kan vi lære av å finne ut mer om familien hans? Hvilket gagn kan vi ha av å få svar på disse spørsmålene?

Ble Jesus født med en sølvskje i munnen, for å si det slik? Josef, Jesu adoptivfar, var tømmermann. Det var et hardt og fysisk krevende arbeid, som ofte innebar å hogge ned trær for å skaffe tømmer. Da Jesu jordiske foreldre drog til Jerusalem omkring 40 dager etter hans fødsel, frambar de et offer i samsvar med det som var foreskrevet i Loven. Var det en vær og en turteldue eller en vær og en dueunge de ofret, slik Loven foreskrev? Nei. Det ser ut til at de ikke hadde råd til slike offergaver. Men Loven hadde en ordning for de fattige. I tråd med denne ordningen ofret Josef og Maria «et par turtelduer eller to dueunger». Det at de valgte å ofre mindre kostbare dyr, viste at de hadde begrensede midler. — Lukas 2: 22—24; 3. Mosebok 12: 6, 8.

Vi ser at Jesus Kristus, hele menneskehetens framtidige Hersker, ble født blant de ringe, blant dem som måtte arbeide hardt for å få endene til å møtes. Han vokste opp og ble tømmermann, akkurat som sin adoptivfar. (Matteus 13: 55; Markus 6: 3) «Skjønt [Jesus] var rik» da han befant seg i himmelen som en mektig åndeskapning, sier Bibelen at han «ble fattig» for vår skyld. Han påtok seg en lavere stilling som menneske og vokste opp i en familie av alminnelige mennesker. (2. Korinter 8: 9; Filipperne 2: 5—9; Hebreerne 2: 9) Jesus ble ikke født inn i en velstående familie, og det kan ha hjulpet noen til å føle seg vel sammen med ham. De ble ikke distrahert av hans status, eller stilling. De kunne verdsette ham på grunn av hans lære, hans tiltalende egenskaper og hans undergjerninger. (Matteus 7: 28, 29; 9: 19—33; 11: 28, 29) Vi kan se hvordan Jehova Guds visdom kommer til uttrykk ved at han lot Jesus bli født inn i en vanlig familie.

La oss nå ta for oss noen medlemmer av Jesu familie og se hva vi kan lære av dem.

Josef — en rettferdig mann

Da Josef fant ut at hans forlovede var gravid «før de var blitt forent», må han ha blitt dratt mellom sin kjærlighet til Maria og sin avsky for det som kunne se ut til å være resultatet av en umoralsk handling. Hele situasjonen lot til å være et inngrep i hans rettigheter som hennes framtidige ektemann. På hans tid ble en forlovet kvinne ansett for å være så godt som gift. Etter å ha tenkt seg godt om bestemte Josef seg for å skille seg fra Maria i hemmelighet for å spare henne for å bli steinet som en ekteskapsbryterske. — Matteus 1: 18; 5. Mosebok 22: 23, 24.

Deretter viste en engel seg for Josef i en drøm og sa: «Vær ikke redd for å ta Maria, din hustru, hjem til deg, for det som er blitt avlet i henne, er ved hellig ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Da Josef hadde fått disse retningslinjene fra Gud, handlet han i samsvar med dem og tok Maria hjem til seg. — Matteus 1: 20—24.

Da denne rettferdige og trofaste mannen tok denne beslutningen, fikk han en andel i oppfyllelsen av det Jehova hadde talt gjennom profeten Jesaja: «Se, den unge piken skal i sannhet bli gravid, og hun føder en sønn, og hun skal med sikkerhet gi ham navnet Immanuel.» (Jesaja 7: 14) Josef var utvilsomt et åndelig menneske. Marias førstefødte sønn var jo ikke hans sønn, men han så det som en ære å få bli Messias’ adoptivfar.

Josef hadde ikke omgang med Maria før etter at hun hadde født sin sønn. (Matteus 1: 25) Ettersom de var nygifte, kan det ikke ha vært lett for dem å være avholdende, men de ønsket tydeligvis ingen misforståelser med hensyn til hvem som var barnets Far. For et enestående eksempel på det å vise selvkontroll! Josef satte åndelige verdier foran sine naturlige ønsker.

Ved fire anledninger gav en engel Josef instrukser angående hans adoptivsønn. Tre av disse hadde å gjøre med hvor gutten skulle oppdras. For at barnet skulle kunne overleve, var det helt nødvendig at Josef var snar til å adlyde. I alle tilfellene gikk Josef umiddelbart til handling, og han tok det lille barnet med seg, først til Egypt og så tilbake til Israel. Det beskyttet Jesus mot å bli drept da Herodes befalte at alle guttebarn skulle utryddes. Josefs lydighet førte også til at profetiene om Messias ble oppfylt. — Matteus 2: 13—23.

Josef lærte Jesus et yrke, slik at han kunne forsørge seg selv. Jesus var derfor ikke bare kjent som «tømmermannens sønn», men også som «tømmermannen». (Matteus 13: 55; Markus 6: 3) Apostelen Paulus skrev at Jesus ble «prøvd i alle henseender i likhet med oss». Det innebar naturligvis at han måtte arbeide hardt for å hjelpe til med å forsørge familien. — Hebreerne 4: 15.

Og så har vi det som står om Josef den siste gangen han omtales i De kristne greske skrifter. Den beretningen vitner om hans hengivenhet for den sanne tilbedelse. Josef tok familien med seg til Jerusalem for å feire påske. Det var bare menn som var påbudt å være til stede, men Josef gjorde det til en fast skikk å ta med seg familien til Jerusalem «år etter år». Det krevde mye av ham, for de måtte gå omkring ti mil fra Nasaret til Jerusalem. Men ved den anledningen som Bibelen forteller om, hadde Jesus kommet bort fra reisefølget. Han ble funnet i templet, hvor han satt og hørte på dem som underviste i Loven, og stilte dem spørsmål. Selv om Jesus bare var tolv år, la han stor visdom for dagen og viste at han hadde mye kunnskap fra Guds Ord. På bakgrunn av denne hendelsen forstår vi at Jesu foreldre må ha lært ham godt opp og oppdratt ham til å bli en åndeligsinnet gutt. (Lukas 2: 41—50) Josef døde etter alt å dømme en tid etter dette, for han blir ikke omtalt i senere beretninger i Bibelen.

Ja, Josef var en rettferdig mann som sørget godt for familien, både åndelig og materielt. Setter du i likhet med Josef åndelige interesser først i livet når du forstår hva som er Guds vilje med oss i dag? (1. Timoteus 2: 4, 5) Adlyder du villig Guds røst, slik den kommer til uttrykk i hans Ord, og viser du på den måten at du underordner deg, i likhet med Josef? Underviser du barna dine, slik at de kan føre meningsfylte, åndelige samtaler med andre?

Maria — en uselvisk tjener for Gud

Maria, Jesu mor, var en trofast tjener for Gud. Da engelen Gabriel kunngjorde at hun skulle føde en sønn, ble hun overrasket. Ettersom hun var jomfru, hadde hun ikke hatt «omgang med en mann». Da hun fikk vite at hun skulle bli gravid ved hellig ånd, sa hun ydmykt: «Se, Jehovas slavepike! Måtte det skje med meg i samsvar med din erklæring.» (Lukas 1: 30—38) Hun verdsatte det åndelige privilegiet så høyt at hun var villig til å utholde alle de vanskelighetene som hennes avgjørelse kunne medføre.

Ja, det at hun tok imot dette oppdraget, forandret hele hennes liv som kvinne. Da hun drog til Jerusalem for å la seg rense, var det en gudfryktig eldre mann som het Simeon, som sa til henne: «Et langt sverd skal gjennombore din egen sjel.» (Lukas 2: 25—35) Han siktet åpenbart til hvordan Maria ville komme til å føle det når hun så Jesus bli forkastet av mange og til slutt naglet til en torturpæl.

Etter hvert som Jesus vokste opp, prøvde Maria å huske alt det som skjedde i forbindelse med ham, og «trakk slutninger i sitt hjerte». (Lukas 2: 19, 51) I likhet med Josef var hun et åndelig menneske, og hun bevarte i minnet alle de begivenheter og uttalelser som oppfylte profetiene. Det engelen Gabriel sa til henne, må ha festet seg i hennes sinn: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 32, 33) Ja, hun betraktet det som en viktig oppgave å være Messias’ jordiske mor.

Marias åndelighet kom igjen til uttrykk da hun møtte Elisabet, en slektning av henne som også var blitt gravid på mirakuløst vis. Da Maria fikk se henne, lovpriste hun Jehova og åpenbarte sin kjærlighet til Guds Ord. Hun hentydet til Hannas bønn, som er nedskrevet i 1. Samuelsbok, kapittel 2, og tok med tanker fra andre bøker i De hebraiske skrifter. Det at hun hadde en slik kunnskap fra Skriftene, viste at hun var skikket til å bli en hengiven og gudfryktig mor. Hun skulle samarbeide med Josef når det gjaldt den åndelige oppdragelsen av sønnen. — 1. Mosebok 30: 13; 1. Samuelsbok 2: 1—10; Malaki 3: 12; Lukas 1: 46—55.

Maria hadde en sterk tro på sin sønn som Messias, en tro som ikke ble svekket selv etter hans død. Kort tid etter at han var blitt oppreist, var hun blant de trofaste disiplene som møttes for å be sammen med apostlene. (Apostlenes gjerninger 1: 13, 14) Selv om hun måtte utholde smerten ved å se sin kjære sønn dø på en torturpæl, bevarte hun sin trofasthet.

Hvordan kan du høste gagn av å lære om det som skjedde med Maria? Tar du imot det privilegium det er å tjene Gud, uansett hvilke ofre det innebærer? Tar du virkelig dette privilegiet alvorlig? Husker du hva Jesus forutsa, og sammenligner du det med det som skjer i dag? ’Trekker du slutninger i ditt hjerte’? (Matteus, kapittel 24 og 25; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21) Etterligner du Maria ved å bli godt kjent med Guds Ord og bruke det hyppig når du snakker med andre? Kommer du til å bevare troen på Jesus til tross for de mentale plager du kanskje må gjennomgå fordi du er en etterfølger av ham?

Jesu brødre — de forandret innstilling

Det ser ut til at Jesu brødre ikke viste tro på Jesus før etter hans død. Det var sannsynligvis ingen tilfeldighet at de ikke var til stede da han døde på torturpælen, og at han måtte betro omsorgen for sin mor til apostelen Johannes. Jesu slektninger respekterte ikke Jesus til å begynne med. En gang sa de til og med at han var «gått fra forstanden». (Markus 3: 21) Ettersom Jesus hadde familiemedlemmer som ikke var troende, kan de som har ikke-troende familiemedlemmer i vår tid, være sikker på at han forstår hvordan de føler det når slektninger spotter dem på grunn av deres tro.

Men etter at Jesus var blitt oppreist, begynte brødrene hans tydeligvis å vise tro på ham. De var blant dem som møttes i Jerusalem før pinsedagen i år 33 evt., for å be inderlige bønner sammen med apostlene. (Apostlenes gjerninger 1: 14) Det at deres halvbror var blitt oppreist fra de døde, fikk dem tydeligvis til å forandre innstilling, slik at de ble hans disipler. Vi bør aldri gi opp slektninger som ikke har samme tro som oss.

Jakob, Jesu halvbror, som Jesus viste seg personlig for, framstilles i Bibelen som et fremtredende medlem av den kristne menighet. Han skrev et guddommelig inspirert brev til sine medkristne, der han oppfordret dem til å bevare sin tro. (Apostlenes gjerninger 15: 6—29; 1. Korinter 15: 7; Galaterne 1: 18, 19; 2: 9; Jakob 1: 1) En annen av Jesu halvbrødre, Judas, skrev under inspirasjon et brev for å oppmuntre sine trosfeller til å kjempe en hard kamp for troen. (Judas 1) Det er verdt å merke seg at verken Jakob eller Judas nevner noe i brevene om sine kjødelige bånd til Jesus i den hensikt å gjøre inntrykk på sine trosfeller. Vi kan virkelig lære mye av dem om beskjedenhet!

Hva er så noe av det vi kan lære av Jesu familie? Jo, vi kan lære å vise gudhengivenhet ved (1) trofast å rette oss etter Guds uttrykte vilje og møte alle de prøvelser som det innebærer; (2) å sette åndelige verdier først, også når det betyr at vi må bringe ofre; (3) å oppdra barna våre i samsvar med Bibelen; (4) ikke å gi opp familiemedlemmer som ikke har samme tro som oss; (5) ikke å skryte av et eventuelt slektskap med noen som har en fremtredende stilling i den kristne menighet. Ja, når vi lærer om Jesu jordiske familie, knytter det oss nærere til ham og gjør at vi føler større takknemlighet for at Jehova valgte en vanlig familie til å oppfostre Jesus.

[Bilder på sidene 4 og 5]

Josef tok Maria til hustru og fikk en andel i oppfyllelsen av profetiene om Messias

[Bilder på side 6]

Josef og Maria lærte barna sine åndelige verdier og å gjøre et godt arbeid

[Bilder på side 7]

Selv om Jesu brødre ble oppdratt i en familie som var opptatt av åndelige ting, viste de ikke tro på Jesus før etter hans død

[Bilder på side 8]

Jesu halvbrødre, Jakob og Judas, oppmuntret sine trosfeller