Hun var høyt begunstiget av Jehova

«VÆR hilset, du høyt begunstigede; Jehova er med deg.» For en hilsen! Den som sier dette, er ingen annen enn engelen Gabriel. Han snakker til en ung kvinne med et ydmykt hjerte — Maria, som er datter av en mann som heter Heli. Det er år 3 f.v.t., og stedet er byen Nasaret. — Lukas 1: 26—28.

Maria er forlovet med tømmermannen Josef. Ifølge jødisk lov og sedvane blir hun da betraktet som hans hustru. (Matteus 1: 18) Han er i likhet med henne av ringe herkomst. Hvorfor hilser da engelen henne som en som er høyt begunstiget?

Marias enestående privilegium

Gabriel sier videre: «Frykt ikke, Maria, for du har funnet yndest hos Gud; og se, du skal unnfange i ditt morsliv og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Lukas 1: 29—33.

Maria spør overveldet og forvirret: «Hvordan skal dette gå til, når jeg ikke har omgang med en mann?» Som svar sier Gabriel: «Hellig ånd skal komme over deg, og kraft fra Den høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også det som blir født, kalles hellig, Guds Sønn.» For å fjerne enhver tvil tilføyer engelen: «Og se, Elisabet, din slektning, også hun har unnfanget en sønn, i sin alderdom, og dette er den sjette måned for henne, hun som blir kalt ufruktbar; for ingen erklæring vil være umulig for Gud.» — Lukas 1: 34—37.

Maria tar uten videre imot dette enestående tjenesteprivilegiet. Hun svarer villig, men ydmykt: «Se, Jehovas slavepike! Måtte det skje med meg i samsvar med din erklæring.» Så forlater Gabriel henne. Maria skynder seg av gårde til en by i fjellstrøkene i Juda. Da hun kommer hjem til presten Sakarja og hans hustru, Elisabet, ser hun at det forholder seg akkurat slik som engelen sa. For en glede som fyller Marias hjerte! Leppene hennes strømmer over av lovprisning til Jehova. — Lukas 1: 38—55.

Hun blir Josefs hustru

Det er en jomfru som skal føde Jesu menneskelige legeme, for slik er det blitt forutsagt. (Jesaja 7: 14; Matteus 1: 22, 23) Men hvorfor er det nødvendig med en forlovet jomfru? Fordi barnet måtte ha en adoptivfar som kunne overbringe det den juridiske retten til kong Davids trone. Både Josef og Maria tilhører Juda stamme og er etterkommere av kong David. Jesu arverett vil dermed kunne fastslås på begge sider. (Matteus 1: 2—16; Lukas 3: 23—33) Dette er grunnen til at engelen senere sier til Josef at han ikke bør nøle med å gifte seg med Maria, selv om hun er gravid. — Matteus 1: 19—25.a

En forordning fra keiser Augustus i forbindelse med skattleggingen gjør at Josef og Maria må bli registrert i Betlehem. Mens de er der, føder hun sin førstefødte sønn. Noen hyrder kommer for å se det nyfødte barnet, og de priser hans Far, Jehova. Etter de 40 renselsesdagene som Moseloven foreskriver, drar Maria til templet i Jerusalem for å frambære et sonoffer for sine synder. (3. Mosebok 12: 1—8; Lukas 2: 22—24) Siden hun ikke var blitt unnfanget uten synd, og dermed heller ikke fridd fra syndens skamplett, må hennes nedarvede ufullkommenhet dekkes over ved hjelp av sonofre. — Salme 51: 7.

Da Maria og Josef kommer til templet, får den gamle mannen Simeon og den gamle profetinnen Anna det privilegium å se Guds Sønn. Maria er ikke i sentrum for oppmerksomheten. (Lukas 2: 25—38) Senere kommer det noen astrologer som viser Jesus, ikke Maria, sin ærbødighet. — Matteus 2: 1—12.

Jesu foreldre flykter til Egypt og holder seg der inntil den onde Herodes dør. Deretter vender de hjem og slår seg ned i den lille byen Nasaret. (Matteus 2: 13—23; Lukas 2: 39) Der oppdrar Josef og Maria Jesus under gudfryktige familieforhold.

Maria hadde andre barn

Med tiden sørger Josef og Maria for at Jesus får kjødelige brødre og søstre. Da Jesu tjeneste fører ham til hjembyen Nasaret, blir han gjenkjent av dem han var sammen med da han var yngre. «Er ikke dette tømmermannens sønn?» spør de. «Heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og hans søstre, er de ikke alle blant oss?» (Matteus 13: 55, 56) Nasareerne sikter til Josef og Marias kjødelige familie, deriblant deres sønner og døtre, som de kjenner som Jesu kjødelige brødre og søstre.

Disse brødrene og søstrene er ikke Jesu fettere og kusiner. De er heller ikke hans disipler, eller åndelige brødre og søstre, for Johannes 2: 12 skiller tydelig mellom disse to gruppene: «Han [Jesus] og hans mor og brødre og hans disipler [drog] ned til Kapernaum.» Mange år senere traff apostelen Paulus Kefas, eller Peter, i Jerusalem og sa i denne forbindelse: «Jeg så ingen av de andre apostlene; jeg så bare Jakob, Herrens bror.» (Galaterne 1: 19, The Jerusalem Bible) Dessuten viser uttalelsen om at Josef ikke hadde «omgang med henne [Maria] før hun hadde født en sønn», at Jesu adoptivfar hadde omgang med henne etterpå og ble far til de andre barna hennes. (Matteus 1: 25) I samsvar med dette kaller Lukas 2: 7 Jesus for hennes «førstefødte» sønn.

En gudfryktig mor

Som en gudfryktig mor samarbeider Maria med Josef i å oppdra barna i rettferdighet. (Ordspråkene 22: 6) Hennes åndelig sett velformulerte svar da Elisabet hilser henne, viser at hun studerer Skriftene ivrig. Hun gjengir bruddstykker fra Hannas sang og viser at hun har kjennskap til Salmene, historiske og profetiske skrifter og Mosebøkene. (1. Mosebok 30: 13; 1. Samuelsbok 2: 1—10; Ordspråkene 31: 28; Malaki 3: 12; Lukas 1: 46—55) Maria har lagt vekt på å huske profetiske begivenheter og utsagn, gjemt dem i sitt hjerte og meditert over dem i sitt sinn. Hun er derfor godt kvalifisert til å delta i undervisningen av den unge Jesus. — Lukas 2: 19, 33.

Den 12 år gamle Jesus har fått god undervisning og viser at han har en kjennskap til Skriftene som forbauser de lærde mennene i templet. Han hadde imidlertid kommet bort fra foreldrene i løpet av påskehøytiden, og derfor sier moren: «Barn, hvorfor har du handlet slik mot oss? Se, din far og jeg har lett fortvilt etter deg.» Jesus svarer: «Hvorfor måtte dere lete etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Maria skjønner ikke betydningen av dette svaret, men hun bevarer det i sitt hjerte. Jesus blir med tilbake til Nasaret og går «stadig framover i visdom og i fysisk vekst og i yndest hos Gud og mennesker». — Lukas 2: 42—52.

Maria som Jesu disippel

Hvor passende er det ikke at Maria etter hvert blir Jesu hengivne disippel! Hun er ydmyk, og til tross for hennes enestående gudgitte oppdrag har hun ingen ambisjoner om å framheve seg selv. Maria kjenner Skriftene. Hvis du selv undersøker Bibelen, vil du oppdage at det ikke blir sagt at hun har en glorie rundt hodet, eller at hun sitter på en trone som «mor og dronning», omgitt av en gjenspeiling av Kristi herlighet. Du vil tvert imot finne henne i bakgrunnen, langt unna rampelyset. — Matteus 13: 53—56; Johannes 2: 12.

Jesus stoppet alt som kunne utvikle seg til mariadyrkelse, blant sine etterfølgere. En gang da han forkynte, «var det en kvinne i folkemengden som ropte ut: ’Velsignet er det morsliv som bar deg, og de bryster som du diet!’ Men han svarte: ’Nei, snarere: Velsignet er de som hører Guds ord og holder det!’» (Lukas 11: 27, 28, The New American Bible, oversatt av medlemmer av Catholic Biblical Association of America) På en bryllupsfest sa Jesus til Maria: «Hva har jeg med deg å gjøre, kvinne? Min time er ennå ikke kommet.» (Johannes 2: 4) Andre oversettelser gjengir det slik: «La meg ta meg av dette.» (Weymouth) «Ikke forsøk å lede meg.» (An American Translation) Jesus hadde respekt for sin mor, men han gav henne ikke en opphøyd stilling.

Evige privilegier

For noen privilegier Maria kunne glede seg over! Hun fikk føde Jesus, være hans mor og oppdra ham. Senere la hun tro for dagen og ble Kristi disippel og åndelige søster. Den siste gangen Bibelen forteller om henne, leser vi at hun er i et rom ovenpå i Jerusalem. Der befinner hun seg sammen med Jesu apostler, de andre sønnene sine og noen trofaste kvinner — alle tilbedere av Jehova. — Apostlenes gjerninger 1: 13, 14.

Med tiden døde Maria, og hun ble til støv. I likhet med andre av hennes kjære sønns første salvede etterfølgere sov hun i døden til Guds fastsatte tid var inne til å oppreise henne som en åndeskapning til udødelig liv i himmelen. (1. Korinter 15: 44, 50; 2. Timoteus 4: 8) Hvor glad må ikke denne «høyt begunstigede» nå være i nærvær av Jehova Gud og Jesus Kristus!

[Fotnote]

[Bilde på side 31]

Maria var høyt begunstiget som Jesu mor