MELK

Det næringsmiddel hunnpattedyr produserer til sitt avkom. Det blir også brukt som fødemiddel av mennesker. (1Mo 18: 8; Dom 4: 19; 5: 25) Det hebraiske ordet som er gjengitt med «melk», betegner som regel fersk melk og blir vanligvis ikke brukt om melkeprodukter som skjørost, ost og smør. (5Mo 32: 14; 2Sa 17: 29; Job 10: 10; Ord 27: 27) Det blir imidlertid ikke skilt mellom melk av kuer, sauer og geiter. (Ese 25: 4; 1Kt 9: 7) Surmelk ble ofte blandet med honning og nytt som en forfriskende drikk. David tok med ’ti porsjoner med melk’ («ost», Vg) til «føreren for de tusen» da han tok med mat til sine brødre i leiren. Disse porsjonene kan ha bestått av ost laget av fersk melk. Rotherhams oversettelse sier «ti skiver myk ost». Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930 sier «ti skiver fersk ost». – 1Sa 17: 17, 18, jf. NB.

Hvorfor var det ifølge Loven forbudt å koke et kje i melken fra moren?

Ifølge Moseloven skulle man ikke koke et kje i melken fra moren. (5Mo 14: 21) Dette forbudet er nevnt to ganger i forbindelse med det å gi førstegrøden til Jehova. – 2Mo 23: 19; 34: 26.

Det har vært framsatt teorier om at det her er tale om en praksis som hadde tilknytning til hedenskap, avgudsdyrkelse eller magi, men disse teoriene har man hittil ikke funnet noe holdbart grunnlag for.

Et annet forslag går ut på at bestemmelsen understreker at det under alle forhold må tas hensyn til hva som er rett og passende. Gud har sørget for morsmelken for at moren skal kunne gi sitt avkom næring. Å bruke melken til å koke et kje i med tanke på at det skal spises, ville være stikk i strid med Guds formål med den.

En tredje mulighet er at forbudet ble gitt for at israelittene skulle lære å vise medynk, eller medfølelse. Dette ville være i harmoni med andre bud, for eksempel budene om at et dyr måtte være hos moren i minst sju dager før det kunne ofres (3Mo 22: 27), at man ikke skulle slakte et dyr og dets avkom samme dag (3Mo 22: 28), og at man ikke skulle ta både moren og eggene eller avkommet fra et rede (5Mo 22: 6, 7).

I profetiene. Om Immanuel ble det forutsagt: «Og det skal skje, på grunn av den overflod av melk som produseres, at han skal spise smør; for smør og honning kommer enhver som er blitt igjen i landets midte, til å spise.» Denne situasjonen oppstod da assyrerne hadde herjet Juda. På grunn av deres herjing ble den oppdyrkede jorden kvalt av ugress. De som ble igjen i landet, måtte derfor i stor utstrekning leve av melkeprodukter og vill honning. Siden det var rikelig med beitemarker, ville de dyrene som var igjen, produsere en overflod av melk til den sterkt reduserte befolkningen. – Jes 7: 20–25; jf. 37: 30–33.

Brukt billedlig. Ordet melk blir ofte brukt i billedlig sammenheng. (1Mo 49: 12; Høy 5: 12; Kla 4: 7) Nasjonenes og folkenes ressurser blir omtalt som melk. (Jes 60: 16) Det lovte land blir gjentatte ganger beskrevet som et land som «flyter med melk og honning», på grunn av den overflod, fruktbarhet og velstand Jehovas velsignelse medførte. (2Mo 3: 8; 5Mo 6: 3; Jos 5: 6; Jer 11: 5; Ese 20: 6; Joe 3: 18) Hyrden i Høysangen sa om sin elskede sjulamittiske pike at hun hadde honning og melk under sin tunge, noe som tydeligvis betydde at hun uttalte liflige ord med sin tunge. – Høy 4: 11.

Ettersom melk bidrar til at man rent fysisk vokser opp til modenhet, blir den grunnleggende kristne lære omtalt som «melk» som styrker åndelige spedbarn, inntil de har vokst seg så sterke at de kan ta til seg «fast føde», dypere åndelige sannheter. (1Kt 3: 2; He 5: 12–14) Apostelen Peter sier til de kristne: «Framelsk som nyfødte spedbarn en lengsel etter den uforfalskede melk som hører ordet til.» Hvorfor skulle de gjøre det? Hensikten var at de skulle fortsette å vokse, ikke bare til modenhet, men også «til frelse», noe som ville si at de skulle befeste sitt kall og sin utvelgelse. (1Pe 2: 2; 2Pe 1: 10) I Jesaja 55: 1 oppfordrer Gud alle som er tørste i åndelig forstand, til å kjøpe den vekstfremmende åndelige «melk», som de takket være hans ufortjente godhet kan skaffe seg «uten penger og uten betaling».