IMMANUEL

(Immạnuel) [med oss er Gud].

Et navn som første gang ble nevnt av profeten Jesaja (7: 14; 8: 8) i kong Akas’ regjeringstid (761–746 f.v.t.). Det blir nevnt bare ett annet sted i Bibelen, nemlig i Matteus 1: 23, hvor det blir brukt som et navn, eller en benevnelse, på Kristus, Messias.

Etter å ha fortalt om Jesajas andre sønns, Maher-Sjalal-Hasj-Bas’, fødsel beskriver så profetien hvordan trusselen mot Juda skulle bli fjernet. Lik en ustoppelig, flomstor elv skulle assyrerne fullstendig oversvømme Syria og nordriket Israel og ikke stanse før de truende hadde bredt seg innover i Judas område og til og med hadde ’fylt bredden av Immanuels land’. I poetiske vendinger advarer profeten Jesaja alle dem som er i opposisjon til Jehova: De kan binde opp om seg til krigen, de kan legge en plan, og de kan tale et ord mot Jehova – men «det skal ikke stå fast, for Gud er med oss [Immanuel]!» – Jes 8: 5–10.