Kapittel tretten
Frelse og glede under Messias’ styre
1. Beskriv den tilstand Guds folk befant seg i åndelig sett på Jesajas tid.
GUDS paktsfolk befant seg i en sørgelig tilstand åndelig sett på Jesajas tid. Selv mens trofaste konger som Ussia og Jotam regjerte, var det mange blant folket som tilbad på offerhaugene. (2. Kongebok 15: 1—4, 34, 35; 2. Krønikebok 26: 1, 4) Da Hiskia ble konge, måtte han fjerne alt som hadde tilknytning til Ba’al-dyrkelsen i landet. (2. Krønikebok 31: 1) Det var ikke rart at Jehova oppfordret sitt folk til å vende om til ham og advarte om den tukt de kunne vente seg.
2, 3. Hvilken oppmuntring kommer Jehova med til dem som ønsker å tjene ham trass i at mange er troløse?
2 Men ikke alle var tvers igjennom opprørske. Jehova hadde trofaste profeter, og det må ha vært noen av jødene som hørte på dem. Til disse hadde Jehova trøstende ord. Etter at profeten Jesaja hadde beskrevet hvordan assyrerne skulle invadere Juda og herje og plyndre, ble han inspirert til å nedskrive et av de vakreste stykkene i hele Bibelen, nemlig en beskrivelse av de velsignelsene som vil bli utøst under Messias’ styre.a Noen trekk ved denne profetien fikk sin oppfyllelse i liten målestokk da jødene vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon. Men profetien får i sin helhet en større oppfyllelse i vår tid. Jesaja og andre trofaste jøder på hans tid levde ikke så lenge at de fikk oppleve disse velsignelsene. Men de så fram til dem i tro og kommer til å få oppleve en oppfyllelse av Jesajas ord etter sin oppstandelse. — Hebreerne 11: 35.
3 Jehovas folk i vår tid trenger også oppmuntring. De stadig synkende moralnormene i verden, ondsinnet motstand mot budskapet om Riket og personlige svakheter er alt sammen en utfordring for dem. Jesajas vakre ord om Messias og hans styre kan styrke og hjelpe Guds folk til å møte disse utfordringene.
Messias — en dyktig leder
4, 5. Hva profeterte Jesaja angående Messias’ komme, og hvordan ser det ut til at Matteus anvendte Jesajas ord?
4 Flere hundre år før Jesajas tid pekte andre hebraiske bibelskribenter fram til at Messias, den sanne Leder, skulle komme, han som Jehova skulle sende til Israel. (1. Mosebok 49: 10; 5. Mosebok 18: 18; Salme 118: 22, 26) Nå kommer Jehova med enda flere detaljer gjennom Jesaja. Jesaja skriver: «Det skal utgå en kvist fra Isais stubbe; og et skudd fra hans røtter skal bære frukt.» (Jesaja 11: 1; jevnfør Salme 132: 11.) Ordene «kvist» og «skudd» viser at Messias skulle være en etterkommer av Isai. Han skulle komme gjennom Isais sønn David, som ble salvet med olje til å være konge i Israel. (1. Samuelsbok 16: 13; Jeremia 23: 5; Åpenbaringen 22: 16) Når den sanne Messias kom, skulle dette ’skuddet’ fra Davids hus bære god frukt.
5 Det er Jesus som er den lovte Messias. Evangelieskribenten Matteus hentydet til ordene i Jesaja 11: 1 da han sa at det at Jesus ble kalt «en nasareer», oppfylte det som ble talt gjennom profetene. Fordi Jesus vokste opp i Nasaret, ble han kalt en nasareer, et navn som tydeligvis kan knyttes til det hebraiske ordet som er gjengitt med «skudd» i Jesaja 11: 1.b — Matteus 2: 23, NW, fotnoten; Lukas 2: 39, 40.
6. Hva slags hersker er det forutsagt at Messias skal være?
6 Hva slags hersker skulle Messias være? Skulle han være lik den grusomme, egenrådige assyreren, som ødela tistammeriket Israel? Naturligvis ikke. Jesaja sier om Messias: «Jehovas ånd skal komme over ham, visdoms og forstands ånd, råds og veldes ånd, kunnskaps og Jehovas frykts ånd; og han skal ha sin glede i frykten for Jehova.» (Jesaja 11: 2, 3a) Messias ble salvet, ikke med olje, men med Guds hellige ånd. Det skjedde ved Jesu dåp, da døperen Johannes så Guds hellige ånd komme ned over Jesus i en dues skikkelse. (Lukas 3: 22) Jehovas ånd ’kom over’ Jesus, og Jesus viste at han hadde Guds ånd, for hans handlinger var preget av visdom, forstand, råd, velde og kunnskap. For noen fremragende egenskaper hos en hersker!
7. Hvilket løfte gav Jesus sine trofaste etterfølgere?
7 Jesu etterfølgere kan også få den hellige ånd. I en av sine taler erklærte Jesus: «Når altså dere, enda dere er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer vil ikke da Faderen i himmelen gi hellig ånd til dem som ber ham!» (Lukas 11: 13) Vi må derfor aldri nøle med å be Gud om å få den hellige ånd, og vi må heller aldri slutte å framelske dens gode frukt — «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». (Galaterne 5: 22, 23) Jehova har lovt å bønnhøre Jesu disipler når de ber om «visdommen ovenfra» for å få hjelp til å møte livets utfordringer. — Jakob 1: 5; 3: 17.
8. Hvordan finner Jesus glede i frykten for Jehova?
8 Hva er den frykt for Jehova som Messias legger for dagen? Det er klart at Jesus ikke nærer redsel for Gud eller frykter for å bli fordømt av ham. Nei, Messias har en respektfull ærefrykt for Gud, en kjærlig ærbødighet for ham. En som er gudfryktig, har et ønske om alltid å ’gjøre de ting som behager Gud’, slik Jesus gjorde. (Johannes 8: 29) Ved sine ord og ved sitt eksempel lærte Jesus oss at det ikke finnes noe som gir større glede enn å vandre i en sunn frykt for Jehova hver dag.
En rettferdig og barmhjertig Dommer
9. Hvordan er Jesus et godt eksempel for dem som skal dømme i saker i den kristne menighet?
9 Jesaja forutsier flere av de egenskapene Messias skulle ha: «Han skal ikke dømme bare etter det hans øyne ser, eller irettesette bare etter det hans ører hører.» (Jesaja 11: 3b) Ville du ikke være takknemlig for å ha en slik dommer hvis du måtte tre fram for en domstol? Som hele menneskehetens Dommer lar ikke Messias seg påvirke av løgnaktige argumenter, snedig taktikk, rykter eller ytre faktorer, for eksempel rikdom. Han gjennomskuer bedrag, og hans blikk trenger igjennom et ytre som kan virke lite tiltalende. Han ser «hjertets skjulte menneske». (1. Peter 3: 4) Jesu enestående eksempel tjener som et mønster for alle som får i oppdrag å dømme i saker i den kristne menighet. — 1. Korinter 6: 1—4.
10, 11. a) På hvilken måte gav Jesus sine disipler tilrettevisning? b) Hvilken dom avsier Jesus over de onde?
10 Hvordan kommer Messias’ uforlignelige egenskaper til å påvirke hans rettslige avgjørelser? Jesaja forklarer: «Med rettferdighet skal han dømme de ringe, og med rettskaffenhet skal han irettesette til gagn for de saktmodige på jorden. Og han skal slå jorden med sin munns kjepp; og med sine leppers ånd skal han volde den ondes død. Og rettferdighet skal vise seg å være beltet om hans hofter, og trofasthet beltet om hans lender.» — Jesaja 11: 4, 5.
11 Når Jesu disipler trengte tilrettevisning, gav Jesus den på den måten som var til størst gagn for dem. Han er derved et godt eksempel for kristne eldste. De som på den annen side praktiserer det som er ondt, kan vente seg en streng dom. Når Gud krever denne tingenes ordning til regnskap, skal Messias «slå jorden» med sin myndige røst og avsi en dom om tilintetgjørelse over alle de onde. (Salme 2: 9; jevnfør Åpenbaringen 19: 15.) Til slutt blir det ikke noen onde mennesker igjen som kan forstyrre freden blant menneskene. (Salme 37: 10, 11) Jesus, som har rettferdighet og trofasthet som et belte om sine hofter og lender, har makt til å gjennomføre dette. — Salme 45: 3—7.
Forandrede forhold på jorden
12. Hvilke tanker kan en jøde i Babylon gjøre seg når han vurderer å dra tilbake til det lovte land?
12 Se for deg en israelitt som nettopp har fått høre at Kyros har utstedt et dekret som sier at jødene kan vende tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge templet. Vil han forlate den trygge tilværelsen i Babylon og legge ut på den lange reisen hjem? I de 70 årene israelittene har vært borte, er de forlatte åkrene blitt overvokst av ugress. Ulver, leoparder, løver og bjørner streifer nå fritt omkring der. Også kobraer holder til der. De jødene som vender tilbake, vil trenge husdyr for å klare seg. De vil trenge melk, kjøtt og ull. De vil trenge okser som kan dra plogen. Kommer disse husdyrene til å bli drept av rovdyr? Kommer små barn til å bli bitt av slanger? Hva med faren for å bli overfalt på reisen?
13. a) Hvilken vakker beskrivelse kommer Jesaja med? b) Hvordan vet vi at det ikke bare er tale om å føle seg trygg for ville dyr?
13 Jesaja maler nå et vakkert bilde av de forholdene som Gud skal innføre i landet. Han sier: «Ulven skal i sannhet bo en stund sammen med værlammet, og sammen med kjeet skal leoparden legge seg ned, og kalven og ungløven med manke og det velnærte dyret, alle sammen; og en liten gutt skal lede dem. Og ku og bjørn, de skal beite; deres unger skal legge seg ned sammen. Og selv løven skal ete halm som oksen. Og diebarnet skal visselig leke over kobraens hull; og over giftslangens lysåpning skal et avvent barn legge sin hånd. De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» (Jesaja 11: 6—9) Er ikke dette ord som gjør en varm om hjertet? Legg merke til at den freden som blir beskrevet her, er et resultat av kunnskapen om Jehova. Det er følgelig tale om mer enn å føle seg trygg for de ville dyrene. Kunnskapen om Jehova forandrer ikke dyr, men den påvirker mennesker. Verken på veien tilbake eller i sitt gjenreiste land vil israelittene trenge å være redd for ville dyr eller dyrlignende mennesker. — Esra 8: 21, 22; Jesaja 35: 8—10; 65: 25.
14. Hvordan får Jesaja 11: 6—9 en større oppfyllelse?
14 Denne profetien får imidlertid en større oppfyllelse. I 1914 ble Jesus, Messias, innsatt på tronen på det himmelske Sions fjell. I 1919 ble de som var igjen av «Guds Israel», utfridd av sitt babylonske fangenskap og var med på å gjenopprette den sanne tilbedelse. (Galaterne 6: 16) Forholdene lå dermed til rette for at Jesajas profeti om paradiset kunne få en oppfyllelse i nyere tid. «Nøyaktig kunnskap», kunnskapen om Jehova, har forandret mange menneskers personlighet. (Kolosserne 3: 9, 10) Mennesker som før var voldelige, er blitt fredsommelige. (Romerne 12: 2; Efeserne 4: 17—24) Denne utviklingen har nå berørt millioner av mennesker, for oppfyllelsen av Jesajas profeti omfatter et økende antall kristne som har et jordisk håp. (Salme 37: 29; Jesaja 60: 22) De har lært å se fram til den tid da hele jorden skal bli forvandlet til et fredelig og trygt paradis, i samsvar med det som var Guds opprinnelige hensikt. — Matteus 6: 9, 10; 2. Peter 3: 13.
15. Har vi grunn til å vente at Jesajas ord skal få en bokstavelig oppfyllelse i den nye verden? Forklar.
15 Kommer Jesajas profeti til å få enda en oppfyllelse, kanskje en mer bokstavelig oppfyllelse, i det gjenopprettede paradiset? Det virker fornuftig å tro det. Profetien gir alle som kommer til å leve under Messias’ styre, den samme forsikring som den de hjemvendte israelittene fikk: De og barna deres kommer ikke til å føle seg truet fra noe hold, verken av mennesker eller dyr. Under Messias’ styre skal alle jordens innbyggere leve under de samme fredelige forhold som de forholdene Adam og Eva kunne glede seg over i Eden. Bibelen kommer riktignok ikke med noen detaljert beskrivelse av hvordan livet artet seg i Eden, og heller ikke av hvordan livet vil arte seg i det kommende paradiset. Men vi kan være sikker på at alt kommer til å være som det skal, under Kongen Jesu Kristi vise og kjærlige styre.
Den rene tilbedelse gjenopprettet gjennom Messias
16. Hva stod som et signal for Guds folk i 537 f.v.t.?
16 Første gang den rene tilbedelse ble angrepet, var i Eden, da Satan klarte å få Adam og Eva til å være ulydige mot Jehova. Fram til denne dag har Satan ikke gitt opp sitt mål, nemlig å få så mange som mulig til å vende seg bort fra Jehova. Men Jehova vil aldri tillate at den rene tilbedelse forsvinner fra jorden. Hans navn er berørt, og han bryr seg om dem som tjener ham. Gjennom Jesaja kommer han derfor med et oppsiktsvekkende løfte: «Det skal skje på den dagen: Det skal være Isais rot som skal stå som et signal for folkene. Til ham skal til og med nasjonene vende seg spørrende, og hans hvilested skal bli herlig.» (Jesaja 11: 10) I 537 f.v.t. tjente Jerusalem, den byen som David hadde gjort til landets hovedstad, som et signal som kalte en trofast rest av de landflyktige jødene tilbake for at de skulle gjenoppbygge templet.
17. Hvordan reiste Jesus seg for å «herske over nasjoner» i det første århundre, og hvordan har han gjort det i dag?
17 Profetien peker imidlertid fram til mer enn dette. Som vi allerede har sett, peker den fram til Messias’ styre, styret til den eneste sanne Leder for mennesker av alle nasjoner. Apostelen Paulus siterte Jesaja 11: 10 for å vise at folk av nasjonene på hans tid skulle ha en plass i den kristne menighet. Han skrev, idet han siterte dette verset fra oversettelsen Septuaginta: «Igjen sier Jesaja: ’Det skal være Isais rot, og det skal være en som reiser seg for å herske over nasjoner; til ham skal nasjoner sette sitt håp.’» (Romerne 15: 12) Profetien peker dessuten enda lenger framover — fram til vår tid, da folk av nasjonene viser sin kjærlighet til Jehova ved å støtte Messias’ salvede brødre. — Jesaja 61: 5—9; Matteus 25: 31—40.
18. Hvordan har Jesus vært et samlingsmerke i vår tid?
18 I den oppfyllelsen som har funnet sted i vår tid, begynte «den dagen» som Jesaja viste til, da Messias ble innsatt som Konge i Guds himmelske rike i 1914. (Lukas 21: 10; 2. Timoteus 3: 1—5; Åpenbaringen 12: 10) Siden da har Jesus Kristus vært et tydelig signal, et samlingsmerke, for det åndelige Israel og for mennesker av alle nasjoner som lengter etter et rettferdig styre. Under Messias’ ledelse er det gode budskap om Riket blitt brakt ut til alle nasjonene, slik Jesus forutsa. (Matteus 24: 14; Markus 13: 10) Det har ført til at «en stor skare, som ingen [kan] telle, av alle nasjoner» har underordnet seg under Messias ved at de har sluttet seg til den salvede rest i den rene tilbedelse. (Åpenbaringen 7: 9) Etter hvert som mange nye slutter seg til resten i Jehovas åndelige «bønnens hus», blir Messias’ «hvilested», Guds store, åndelige tempel, fylt med enda større herlighet. — Jesaja 56: 7; Haggai 2: 7.
Et forent folk tjener Jehova
19. Ved hvilke to anledninger har Jehova samlet en rest av sitt folk som var spredt omkring på jorden?
19 Jesaja minner deretter israelittene om at Jehova en gang før brakte dem frelse da folket ble undertrykt av en mektig fiende. Dette avsnittet av Israels historie — da Jehova utfridde folket av fangenskapet i Egypt — blir satt svært høyt av alle troende jøder. Jesaja skriver: «Det skal skje på den dagen at Jehova igjen skal rekke fram sin hånd, for annen gang, for å erverve seg den rest av hans folk som er tilbake, fra Assyria og fra Egypt og fra Patros og fra Kusj og fra Elam og fra Sinear og fra Hamat og fra øyene i havet. Og han skal med sikkerhet reise et signal for nasjonene og føre Israels bortdrevne sammen; og dem av Juda som er spredt omkring, skal han samle fra jordens fire ytterste ender.» (Jesaja 11: 11, 12) Jehova skal på en billedlig måte ta en trofast rest av både Israel og Juda i hånden og lede dem ut fra de nasjonene som de er blitt spredt omkring til, og føre dem trygt hjem. Dette skjedde da profetien fikk en oppfyllelse i mindre målestokk i 537 f.v.t. Men hvor mye herligere er ikke den større oppfyllelsen! I 1914 reiste Jehova Jesus Kristus som «et signal for nasjonene» da han innsatte ham på tronen i himmelen. I 1919 begynte de som var igjen av «Guds Israel», å samle seg om dette signalet, ivrige etter å utøve den rene tilbedelse under Guds rikes styre. Denne unike åndelige nasjon kommer «fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon». — Åpenbaringen 5: 9.
20. Hvilken enhet vil Guds folk glede seg over når de vender tilbake fra Babylon?
20 Jesaja beskriver nå den gjenreiste nasjonens enhet. Han sier, idet han omtaler det nordlige riket som Efraim og det sørlige som Juda: «Efraims skinnsyke skal vike bort, og de som viser fiendtlighet mot Juda, de skal avskjæres. Efraim skal ikke være skinnsyk på Juda, og Juda skal ikke vise fiendtlighet mot Efraim. Og de skal slå ned på filisternes skulder i vest; sammen skal de plyndre Østens sønner. Over Edom og Moab skal de rekke ut sin hånd, og Ammons sønner skal være deres undersåtter.» (Jesaja 11: 13, 14) Når jødene vender tilbake fra Babylon, vil de ikke lenger være delt i to nasjoner. Medlemmer av alle Israels stammer vil vende tilbake til landet i forening. (Esra 6: 17) De vil ikke lenger vise hverandre uvilje eller fiendtlighet. De vil gjøre felles front mot sine fiender i de omkringliggende nasjoner og seire over dem.
21. Hvilken enestående enhet gjør seg gjeldende blant Guds folk i dag?
21 Noe som er enda mer imponerende, er den enhet som «Guds Israel» har. De symbolske tolv stammene i det åndelige Israel har i nesten 2000 år hatt en enhet som har vært basert på kjærlighet til Gud og til deres åndelige brødre og søstre. (Kolosserne 3: 14; Åpenbaringen 7: 4—8) Jehovas folk i vår tid — både de åndelige israelitter og de som har et jordisk håp — lever i dag i fred og enhet under det messianske styre, forhold som er fremmede for kristenhetens kirkesamfunn. Jehovas vitner danner i forening en åndelig front mot Satans forsøk på å forstyrre deres tilbedelse. Som ett folk utfører de det oppdraget Jesus har gitt dem, nemlig å forkynne det gode budskap om det messianske rike og undervise mennesker av alle nasjoner. — Matteus 28: 19, 20.
Barrierer skal fjernes
22. Hvordan skal Jehova «avskjære Egypterhavets bukt» og «svinge sin hånd mot Elven»?
22 Det er mange barrierer, både bokstavelige og billedlige, som må fjernes for at israelittene skal kunne vende tilbake fra fangenskapet. Hvordan skal det skje? Jesaja sier: «Jehova skal sannelig avskjære Egypterhavets bukt og svinge sin hånd mot Elven i sin ånds glød. Og han skal slå den på dens sju strømmer, og han skal gjøre det slik at folk går der i sandaler.» (Jesaja 11: 15) Det er Jehova som skal fjerne alt det som hindrer hans folk i å vende tilbake. Selv en barriere så formidabel som en bukt av Rødehavet (for eksempel Suez-bukta) eller så umulig å krysse som den mektige elven Eufrat skal bli fjernet ved at vannet billedlig talt tørker bort, slik at folk kan gå over uten å måtte ta av seg sandalene.
23. I hvilken forstand skal det «bli en landevei ut fra Assyria»?
23 På Moses’ tid beredte Jehova en vei for Israels folk, så de kunne forlate Egypt og gå til det lovte land. Han skal gjøre noe lignende nå: «Det skal bli en landevei ut fra Assyria for den rest av hans folk som er tilbake, slik som det ble for Israel på den dagen da han drog opp fra Egypts land.» (Jesaja 11: 16) Jehova skal lede de landflyktige på hjemveien som om de kommer gående på en landevei fra det stedet hvor de har vært i landflyktighet. Deres motstandere vil forsøke å stanse dem, men deres Gud, Jehova, skal være med dem. De salvede kristne og deres medarbeidere i vår tid blir på lignende måte utsatt for ondsinnete angrep, men de går modig framover! De har kommet ut av vår tids Assyria, Satans verden, og de hjelper andre til å gjøre det samme. De vet at den rene tilbedelse vil ha framgang. Dette er ikke menneskers, men Guds verk.
Endeløs glede for Messias’ undersåtter
24, 25. Hvordan vil Jehovas folk gi uttrykk for sin glede og takknemlighet?
24 Jesaja beskriver nå den glede Jehovas folk føler fordi Jehovas ord går i oppfyllelse: «På den dagen skal du i sannhet si: ’Jeg takker deg, Jehova, for selv om du ble forbitret på meg, vendte din vrede seg gradvis bort, og du begynte å trøste meg.’» (Jesaja 12: 1) Jehova tukter sitt egensindige folk strengt. Men tukten tjener sin hensikt, for den fører til at folket igjen kommer i et godt forhold til ham og gjenopptar den rene tilbedelse. Jehova forsikrer igjen sitt folk om at han i siste instans skal frelse dem. Det er ikke rart at de gir uttrykk for stor verdsettelse!
25 De hjemvendte israelittene har fått styrket sin tillit til Jehova, og de roper ut: «’Se, Gud er min frelse. Jeg skal nære tillit og ikke være redd; for Jah Jehova er min styrke og min kraft, og han ble til frelse for meg.’ Med jubel skal dere visselig dra opp vann av frelsens kilder.» (Jesaja 12: 2, 3) Det hebraiske ordet som er gjengitt med «kraft» i vers 2, er gjengitt med «lovprisning» i Septuaginta. Tilbederne stemmer i lovsanger på grunn av frelsen fra «Jah Jehova». «Jah» er en forkortet form av navnet Jehova og blir brukt i Bibelen for å overbringe opphøyde følelser av glede og takknemlighet. Det at «Jah» står sammen med «Jehova», hever intensiteten i lovprisningen av Gud opp på et enda høyere nivå.
26. Hvem er det som i vår tid gjør Guds gjerninger kjent blant folkene?
26 De sanne tilbedere av Jehova klarer ikke å holde sin glede for seg selv. Jesaja forutsier: «På den dagen skal dere i sannhet si: ’Takk Jehova! Påkall hans navn. Gjør hans gjerninger kjent blant folkene. Tal om at hans navn er opphøyd. Syng og spill for Jehova, for han har handlet på en enestående måte. Dette gjøres kjent på hele jorden.’» (Jesaja 12: 4, 5) Siden 1919 har de salvede kristne — senere med hjelp fra de «andre sauer» — ’vidt og bredt forkynt hans dyder som kalte dem fra mørke til sitt underfulle lys’. De er «en utvalgt slekt, . . . en hellig nasjon», som er satt til side for dette formål. (Johannes 10: 16; 1. Peter 2: 9) De salvede erklærer at Jehovas hellige navn er opphøyd, og gjør det kjent på hele jorden. De oppfordrer alle dem som tilber Jehova, til å rope av glede over hans foranstaltning for frelse. Det får oss til å tenke på Jesajas oppfordring: «Bryt ut i jubel og rop av glede, du kvinne som bor i Sion, for stor er Israels Hellige i din midte.» (Jesaja 12: 6) Israels Hellige er Jehova Gud.
Se framtiden tillitsfullt i møte!
27. Hva gjør de kristne mens de venter på at deres håp skal bli til virkelighet?
27 I vår tid har millioner samlet seg om ’signalet for folkene’ — Jesus Kristus, som er innsatt på tronen i Guds rike. De gleder seg over å være dette rikets undersåtter og å kjenne Jehova Gud og hans Sønn. (Johannes 17: 3) De fryder seg over det kristne fellesskap og bestreber seg på å bevare den fred som kjennetegner Jehovas sanne tjenere. (Jesaja 54: 13) Fordi de er overbevist om at Jah Jehova er en Gud som oppfyller sine løfter, har de et sikkert håp som de finner stor glede i å gjøre andre kjent med. Måtte enhver som tilber Jehova, fortsette å tjene ham av hele sin styrke og hjelpe andre til å gjøre det samme. Måtte alle legge seg Jesajas ord på hjertet og glede seg i frelsen ved Jehovas Messias!
[Fotnoter]
a «Messias» er avledet fra det hebraiske ordet masjịach, som betyr «den salvede». Det tilsvarende greske ordet er Khristọs, «Kristus». — Matteus 2: 4, NW, fotnoten.
b Det hebraiske ordet for «skudd» er nẹtser og for «nasareer» notsrị.
[Bilde på side 158]
Messias er «en kvist» fra Isais stubbe gjennom kong David
[Helsides bilde på side 162]
[Bilde på side 170]
Jesaja 12: 4, 5, slik det er gjengitt i en av Dødehavsrullene (Guds navn er framhevet)