Kapittel fjorten

Jehova ydmyker en overmodig by

Jesaja 13: 1 til 14: 23

1. Hvor langt fram i tiden fører Jesajas bok oss nå?

JESAJA skrev sin profetiske bok på 700-tallet f.v.t., på den tiden da assyrerne invaderte det lovte land. Som vi har sett i tidligere kapitler i hans bok, forutsier han med bemerkelsesverdig nøyaktighet hvordan situasjonen vil utvikle seg. Men boken beskriver også hendelser som finner sted etter at assyrerne har hatt herredømmet. Den forutsier at Jehovas paktsfolk skal vende tilbake fra de mange landene hvor de har vært i landflyktighet, deriblant fra Sinear, hvor Babylon lå. (Jesaja 11: 11) I Jesaja, kapittel 13, finner vi en bemerkelsesverdig profeti, og når den går i oppfyllelse, vil veien bli åpnet, slik at folket kan vende tilbake. Profetien begynner med disse ordene: «Det utsagn mot Babylon som Jesaja, sønn av Amoz, så i et syn.» — Jesaja 13: 1.

«Hovmod skal jeg fornedre»

2. a) Hvordan har Hiskia forbindelser med Babylon? b) Hva er det ’signalet’ som skal bli reist?

² Juda har forbindelser med Babylon i Jesajas levetid. Kong Hiskia blir alvorlig syk, men blir så frisk igjen. Sendemenn fra Babylon kommer for å lykkønske ham og sannsynligvis også med det hemmelige formål å prøve å få ham over på sin side i krigen mot Assyria. Kong Hiskia er uforstandig nok til å vise dem alle skattene sine. Som følge av det sier Jesaja til ham at alle disse skattene skal bli ført til Babylon etter hans død. (Jesaja 39: 1—7) Dette går i oppfyllelse i 607 f.v.t., da Jerusalem blir ødelagt og folket blir ført i fangenskap. Men Guds utvalgte folk skal ikke bli værende i Babylon for bestandig. Jehova forutsier hvordan han skal gjøre det mulig for dem å dra hjem. Han begynner slik: «Reis et signal på et fjell med nakne klipper. Løft røsten og rop til dem, sving med hånden, så de kan komme inn i de fornemmes innganger.» (Jesaja 13: 2) ’Signalet’ er en kommende verdensmakt som skal fjerne Babylon fra dets fremtredende plass. Det skal reises «på et fjell med nakne klipper» — det skal kunne ses på lang avstand. Den nye verdensmakten, som blir tilkalt for at den skal angripe Babylon, skal trenge gjennom «de fornemmes innganger», portene til den store byen, og erobre den.

3. a) Hvem er de «helligede» som Jehova skal oppreise? b) I hvilken forstand er hedenske hærer ’helliget’?

³ Jehova sier nå: «Jeg selv har gitt befalingen til mine helligede. Jeg har også kalt mine veldige menn til å gi uttrykk for min vrede, mine storlig jublende. Hør! En folkemengde på fjellene, noe likt et tallrikt folk! Hør! Larmen av riker, av nasjoner som har samlet seg! Hærstyrkenes Jehova mønstrer krigshæren.» (Jesaja 13: 3, 4) Hvem er disse «helligede» som skal ydmyke det hovmodige Babylon? Det er flere nasjoners forente hærer, «nasjoner som har samlet seg». De kommer ned mot Babylon fra et fjerntliggende fjellområde. «De kommer fra landet langt borte, fra himlenes ytterste ende.» (Jesaja 13: 5) I hvilken forstand er de helliget? Det kan i hvert fall ikke bety at de er hellige. Dette er hedenske hærstyrker som ikke har noen interesse av å tjene Jehova. Men ordet ’helliget’ i De hebraiske skrifter betyr «satt til side for å bli brukt av Gud». Jehova kan hellige nasjonenes hærer og gjøre bruk av deres selviske ambisjoner for å gi uttrykk for sin vrede. Han brukte Assyria på den måten. Han skal bruke Babylon på samme måte. (Jesaja 10: 5; Jeremia 25: 9) Og han skal bruke andre nasjoner til å straffe Babylon.

4, 5. a) Hva forutsier Jehova skal skje med Babylon? b) Hva vil de som angriper Babylon, stå overfor?

⁴ Babylon er ennå ikke blitt den dominerende verdensmakt. Men ved den erklæringen Jehova kommer med gjennom Jesaja, forutser han at det skal komme en tid da Babylon skal ha en slik posisjon, og han forutsier også dets fall. Han sier: «Hyl, for Jehovas dag er nær! Som herjing fra Den Allmektige skal den komme.» (Jesaja 13: 6) Ja, i stedet for å skryte skal Babylon hyle av sorg. Hvorfor? Fordi «Jehovas dag» er nær, den dag da Jehova skal fullbyrde dommen over det.

⁵ Men hvordan vil Babylon kunne bli herjet? Når Jehovas tid er inne, vil det se ut som om byen er trygg. De invaderende styrkene vil først måtte forsere byens naturlige forsvarsverk, elven Eufrat, som renner gjennom byens sentrum og er forbundet med en beskyttende vollgrav, og som dessuten forsyner byen med drikkevann. Så er det Babylons massive dobbelte murer, som er tilsynelatende ugjennomtrengelige. Dessuten har byen et stort forråd av mat. En bok om livet i bibelsk tid sier at Nabonid, den siste kongen i Babylon, «hadde lagt ned et enormt arbeid for å bygge opp et matforråd i byen, og man mente at det var [mat] nok til byens innbyggere i 20 år». — Daily Bible Illustrations.

6. Hvilken uventet utvikling vil finne sted når Babylon blir angrepet?

⁶ Men det er ikke alltid situasjonen er slik som det fortoner seg på overflaten. Jesaja sier: «Derfor skal alle hender synke, og hele hjertet til det dødelige menneske skal smelte. Og folk er blitt forferdet. Ja, krampetrekninger og fødselsveer griper dem; som en fødende kvinne har de veer. De ser forbløffet på hverandre. Deres ansikter er blussende ansikter.» (Jesaja 13: 7, 8) Når de erobrende hærstyrkene inntar byen, vil den trygghet innbyggerne føler, vike for veer som kommer like plutselig og intenst som veene til en fødende kvinne. Deres hjerte vil smelte av frykt. Hendene deres vil synke som om de er lammet, ute av stand til å forsvare dem. Deres ansikter vil ’blusse’ på grunn av frykt og angst. De vil se forbløffet på hverandre og undre seg over at deres store by kan falle.

7. Hvilken «Jehovas dag» er det som kommer, og hva fører det til for Babylon?

⁷ Men falle skal den. Babylon står overfor en regnskapets dag, en «Jehovas dag», og den blir avgjort smertefull. Den høyeste Dommer skal gi uttrykk for sin vrede og fullbyrde en velfortjent dom over Babylons ugudelige innbyggere. Profetien lyder: «Se, Jehovas dag kommer, grusom, med både heftig vrede og brennende vrede, for å gjøre landet til noe en forferdes over, og for å utslette landets syndere derfra.» (Jesaja 13: 9) Utsiktene for Babylon er dystre. Det er som om solen, månen og stjernene slutter å lyse. «For himlenes stjerner og deres Kesil-stjernebilder skal ikke la sitt lys stråle ut; solen skal i sannhet formørkes når den står opp, og månen skal ikke la sitt lys skinne.» — Jesaja 13: 10.

8. Hvorfor bestemmer Jehova at Babylon skal falle?

⁸ Hvorfor lider denne stolte byen en slik skjebne? Jehova sier: «Jeg skal sannelig hjemsøke det fruktbare land for dets ondskap og de ugudelige for deres misgjerning. Og jeg skal visselig få de formasteliges stolthet til å opphøre, og tyrannenes hovmod skal jeg fornedre.» (Jesaja 13: 11) Jehova skal utøse sin vrede som en straff for den grusomme måten Babylon har behandlet Guds folk på. Hele landet må lide på grunn av babylonernes ondskap. Disse stolte tyrannene skal ikke lenger få lov til å trosse Jehova!

9. Hva er det som venter Babylon på den dag Jehova skal fullbyrde dommen?

⁹ Jehova sier: «Jeg skal gjøre det dødelige menneske sjeldnere enn lutret gull, og mennesket av jord sjeldnere enn gullet fra Ofir.» (Jesaja 13: 12) Ja, byen kommer til å bli avfolket, folketom. Jehova fortsetter: «Derfor skal jeg få selve himmelen til å skjelve, og jorden skal riste og vike fra sitt sted ved hærstyrkenes Jehovas heftige vrede og på hans brennende vredes dag.» (Jesaja 13: 13) Babylons ’himmel’, byens utallige guder og gudinner, skal bli brakt til å skjelve; de vil ikke kunne hjelpe den i nødens stund. «Jorden», det babylonske verdensrike, skal bli ristet vekk fra sitt sted og gå over i historien som enda et verdensrike som ikke er mer. «Det skal skje: Som en gasell som blir jaget bort, og som en hjord uten noen til å samle den, slik skal de vende seg, hver til sitt eget folk; og de skal flykte, hver til sitt eget land.» (Jesaja 13: 14) Alle Babylons støttespillere fra andre land vil svikte byen og flykte i håp om å etablere et nytt forhold til den seirende verdensmakten. Babylon kommer til slutt til å lide en erobret bys kvaler, kvaler som den selv påførte så mange andre i sine velmaktsdager: «Enhver som blir funnet, vil bli gjennomboret, og enhver som blir grepet, vil falle for sverdet; og deres barn vil bli knust for øynene på dem. Husene deres vil bli plyndret, og deres hustruer vil bli voldtatt.» — Jesaja 13: 15, 16.

Guds ødeleggelsesredskap

10. Hvem skal Jehova bruke til å forårsake Babylons fall?

¹⁰ Hvilken stormakt er det Jehova skal bruke til å forårsake Babylons fall? Omkring 200 år i forveien gir Jehova svaret: «Se, jeg egger mederne mot dem, de som regner sølv for intet, og som ikke finner behag i gull. Og deres buer vil knuse unge menn. Og livsfrukt kommer de ikke til å ha medlidenhet med; sønner vil deres øye ikke synes synd på. Og Babylon, rikenes pryd, kaldeernes stolthets skjønnhet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.» (Jesaja 13: 17⁠—19) Den praktfulle byen Babylon skal falle, og det redskap Jehova benytter, er hærstyrker fra det fjerne fjellandet Media.a Med tiden kommer Babylon til å bli like øde som de ekstremt umoralske byene Sodoma og Gomorra. — 1. Mosebok 13: 13; 19: 13, 24.

11, 12. a) Hvordan blir Media en verdensmakt? b) Hvilket usedvanlig trekk hos Medias hærstyrker nevner profetien?

¹¹ På Jesajas tid befinner både Media og Babylon seg under det assyriske åk. Omkring hundre år senere, i 632 f.v.t., går Media og Babylon sammen og omstyrter Ninive, hovedstaden i Assyria. Derved får Babylon en mulighet til å bli den ledende verdensmakt, uten å ane at den omkring hundre år etter det skal bli omstyrtet av Media! Hvem andre enn Jehova Gud kan komme med en så dristig forutsigelse?

¹² Når Jehova beskriver sitt utvalgte ødeleggelsesredskap, sier han at Medias hærstyrker ’regner sølv for intet og ikke finner behag i gull’. Det er et usedvanlig trekk hos hardbarkede soldater! Bibelkommentatoren Albert Barnes sier: «Det har ganske riktig vært få invaderende hærstyrker som ikke har vært drevet av håpet om å ta krigsbytte.» Holder det Jehova sier om mederne, stikk? Ja. «I motsetning til de fleste av de nasjonene som har gått i krig, var mederne, og særlig perserne, mindre opptatt av gull enn av erobring og ære.» (The Bible-Work, tilrettelagt av J. Glentworth Butler.)b I betraktning av dette blir vi ikke overrasket over å lese at da perserkongen Kyros setter israelittene fri fra fangenskapet i Babylon, gir han dem tilbake flere tusen kar av sølv og gull som Nebukadnesar hadde røvet fra templet i Jerusalem. — Esra 1: 7—11.

13, 14. a) Hvilke ærgjerrige mål har mederne og perserne, selv om de ikke er interessert i krigsbytte? b) Hvordan trenger Kyros gjennom Babylons mektige festningsverker?

¹³ Selv om mederne og perserne ikke er ute etter å ta bytte, er de i høy grad ærgjerrige. De har ikke til hensikt å stå tilbake for noe annet land i verden. Jehova inngir dessuten ønsket om «herjing» i deres hjerte. (Jesaja 13: 6) De er følgelig fast besluttet på å erobre Babylon ved hjelp av sine kraftige buer, som de bruker til å skyte piler med for å knuse fiendens soldater, de babylonske kvinnenes sønner.

¹⁴ Kyros, som leder de medopersiske hærstyrkene, lar seg ikke stoppe av Babylons festningsverker. Om natten den 5./6. oktober 539 f.v.t. gir han ordre om at vannet i elven Eufrat skal ledes bort. Da vannstanden har sunket, vasser angriperne langs elveleiet med vann til hoftene og sniker seg inn i byen. Babylons innbyggere blir overrumplet, og Babylon faller. (Daniel 5: 30) Jehova Gud inspirerer Jesaja til å forutsi disse begivenhetene og etterlater ingen tvil om at det er Han som leder begivenhetenes gang.

15. Hvilken framtid venter Babylon?

¹⁵ Hvor fullstendig blir ødeleggelsen av Babylon? Hør hva Jehova sier: «Hun skal aldri bli bebodd, og hun skal aldri ha sin bolig der, fra generasjon til generasjon. Og der skal araberen ikke slå opp sitt telt, og ingen hyrder skal la sine hjorder legge seg ned der. Og der skal de som holder til i vannløse områder, visselig legge seg ned, og deres hus skal være fulle av hubroer. Og der skal strutsene ha sin bolig, og geitlignende demoner kommer til å springe omkring der. Og sjakaler skal hyle i hennes boligtårn, og den store slangen vil være i den utsøkte gledes palasser. Og hennes tid er nær, i ferd med å komme, og hennes dager skal ikke bli utsatt.» (Jesaja 13: 20—22) Byen skal bli lagt fullstendig øde.

16. Hva kan vi ha tillit til når vi tenker på hvordan det er i Babylon i dag?

¹⁶ Dette skjedde ikke med en gang, i 539 f.v.t. Men i dag er det helt klart at alt det Jesaja forutsa om Babylon, har gått i oppfyllelse. Babylon «er nå et ytterst øde sted og en ruinhaug og har vært det i flere hundre år,» sier en bibelkommentator. Han tilføyer: «Det er umulig å se denne scenen og ikke bli minnet om hvor nøyaktig Jesajas og Jeremias forutsigelser er blitt oppfylt.» Det var naturligvis ikke noe menneske på Jesajas tid som kunne forutsi at Babylon skulle falle og med tiden bli liggende øde. Det var jo omkring 200 år etter at Jesaja skrev sin bok, at Babylon falt for mederne og perserne! Og den endelige ødeleggelsen fant sted flere hundre år senere. Styrker ikke dette vår tro på at Bibelen virkelig er Guds inspirerte Ord? (2. Timoteus 3: 16) Og ettersom Jehova har sørget for at hans profetier har gått i oppfyllelse i den tiden som har gått, kan vi ha full tillit til at de bibelske profetiene som ennå ikke er oppfylt, vil bli det til Jehovas fastsatte tid.

«Ro for din smerte»

17, 18. Hvilke velsignelser fører Babylons fall til for Israel?

¹⁷ Babylons fall blir en lettelse for Israel. Det betyr at folket blir utfridd av fangenskapet og kan vende tilbake til det lovte land. Jesaja sier derfor nå: «Jehova skal vise Jakob barmhjertighet, og han skal med sikkerhet utvelge Israel enda en gang; og han skal virkelig gi dem ro på deres jord, og den fastboende utlendingen skal slutte seg til dem, og de skal knytte seg til Jakobs hus. Og folkeslag skal i sannhet ta dem og føre dem til deres eget sted, og Israels hus skal ta dem til seg som sin eiendom på Jehovas jord som tjenere og som tjenestekvinner; og de skal ta til fange dem som holdt dem fanget, og de skal rå over dem som drev dem til arbeidet.» (Jesaja 14: 1, 2) Med «Jakob» siktes det her til Israel som et hele — alle de tolv stammene. Jehova skal vise «Jakob» barmhjertighet ved å la folket vende hjem. De vil få følge av mange tusen utlendinger, og mange av dem skal bli tempeltjenere. Noen av israelittene skal til og med få myndighet over dem som tidligere holdt dem fanget.c

¹⁸ Nå er det slutt på den usikre tilværelsen de har ført i landflyktighet. Jehova skal nå gi sitt folk «ro for [deres] smerte og for [deres] uro og for det harde slavearbeidet som ble pålagt [dem] som slave». (Jesaja 14: 3) Etter at Israel nå er blitt befridd for slaveriets fysiske byrder, vil de ikke lenger bli plaget av den smerte og uro som det medførte å leve blant mennesker som tilbad falske guder. (Esra 3: 1; Jesaja 32: 18) En historiker skriver om dette: «For babyloneren var gudene i ett og alt som han selv og hadde alle hans dårligste egenskaper. De var feiginger, drukkenbolter og tåper.» (Lands and Peoples of the Bible) For en lettelse å komme bort fra et slikt fordervet religiøst miljø!

19. Hva er nødvendig for at Jehova skal tilgi Israel, og hva kan vi lære av det?

¹⁹ Men Jehova viser ikke barmhjertighet uten å stille visse betingelser. Hans folk må gi uttrykk for at de angrer sin ondskap, den ondskap som fikk Jehova til å straffe dem så strengt. (Jeremia 3: 25) Jehova tilgir dem som oppriktig og av hjertet bekjenner sine synder. (Se Nehemja 9: 6—37; Daniel 9: 5.) Det samme prinsippet gjelder i dag. Ettersom ’det ikke finnes noe menneske som ikke synder’, har vi alle behov for Jehovas barmhjertighet. (2. Krønikebok 6: 36) Jehova, den barmhjertige Gud, innbyr oss kjærlig til å bekjenne våre synder for ham, angre og forlate den urette kurs vi har slått inn på, slik at vi kan bli helbredet. (5. Mosebok 4: 31; Jesaja 1: 18; Jakob 5: 16) Det hjelper oss ikke bare til å gjenvinne hans gunst, men gir oss også trøst. — Salme 51: 1; Ordspråkene 28: 13; 2. Korinter 2: 7.

Et ’ordspråkaktig utsagn’ mot Babylon

20, 21. Hvordan reagerer landene omkring på Babylons fall?

²⁰ Over hundre år før Babylon blir den dominerende verdensmakt, forutsier Jesaja hvordan verden vil reagere på dens fall. Han kommer med en profetisk befaling til israelitter som er blitt utfridd av fangenskapet: «Du skal framføre dette ordspråkaktige utsagnet mot Babylons konge og si: ’Å, hvor den som drev andre til arbeidet, har fått en ende, undertrykkelsen har fått en ende! Jehova har brutt i stykker de ondes stav, de herskendes stokk, den som i raseri slo folkeslag med uopphørlige slag, den som i vrede undertvang nasjoner med uhemmet forfølgelse.’» (Jesaja 14: 4⁠—6) Babylon har skapt seg et ry som erobrer, en undertrykker som gjør frie mennesker til slaver. Det passer derfor godt at Babylons fall blir markert med et ’ordspråkaktig utsagn’ hovedsakelig rettet mot det babylonske dynasti — som begynte med Nebukadnesar og endte med Nabonid og Belsasar — det dynasti som hadde makten i den store byens glanstid.

²¹ For en stor omveltning Babylons fall vil bety! «Hele jorden har fått hvile, den har fått ro. Folk har i glede brutt ut i fryderop. Også einertrærne har frydet seg over deg, likeså Libanons sedrer, og sagt: ’Helt siden du la deg ned, har ingen tømmerhogger kommet opp mot oss.’» (Jesaja 14: 7, 8) I Babylons herskeres øyne var kongene i landene omkring lik trær som de kunne felle og bruke som de selv ville. Slik er det ikke lenger. Den babylonske tømmerhoggeren har felt sitt siste tre!

22. Hvordan blir Sjeol berørt av det babylonske dynastis fall?

²² Babylons fall kommer så overraskende at selv graven reagerer: «Selv Sjeol der nede er blitt urolig for din skyld for å møte deg når du kommer. For din skyld har det vekket opp dem som er kraftløse i døden, alle jordens geitlignende ledere. Det har fått alle nasjonenes konger til å reise seg fra sine troner. De tar alle til orde og sier til deg: ’Er også du blitt gjort svak som oss? Er det oss du er blitt gjort lik? Ned til Sjeol er din stolthet brakt, bruset av dine strengeinstrumenter. Under deg er mark bredt ut som en seng; og ormer er det som dekker deg.’» (Jesaja 14: 9⁠—11) For et sterkt poetisk bilde! Det er som om menneskehetens felles grav skulle vekke opp alle de kongene som har dødd før det babylonske dynasti, for at de skal ta imot nykommeren. De spotter den babylonske herskermakt, som nå ligger hjelpeløs på et leie av marker i stedet for på en kostbar divan, med et dekke av ormer over seg i stedet for et kostbart teppe.

«Lik et nedtrådd kadaver»

23, 24. Hvilken ekstrem overmodighet legger Babylons konger for dagen?

²³ Jesaja fortsetter med sitt ordspråkaktige utsagn: «Å, hvor du er falt fra himmelen, du skinnende, daggryets sønn! Hvor du er blitt hogd ned til jorden, du som satte nasjonene ut av spill!» (Jesaja 14: 12) Selvisk stolthet får Babylons konger, som er som en skinnende stjerne på morgenhimmelen, til å opphøye seg over alle omkring dem. De utøver makt og myndighet på en hovmodig måte. Noe som særlig gjør dem stolte, er at Nebukadnesar erobret Jerusalem, noe Assyria ikke klarte. Det ordspråkaktige utsagnet framstiller det som om det stolte babylonske dynasti sier: «Til himlene skal jeg stige opp. Over Guds stjerner skal jeg løfte min trone, og jeg skal sette meg på møtefjellet, i de fjerneste områder i nord. Jeg skal stige opp over skyenes høyder; jeg skal gjøre meg lik Den Høyeste.» (Jesaja 14: 13, 14) Kan vi tenke oss en mer opprørende uttalelse?

²⁴ I Bibelen blir kongene i Davids slektslinje sammenlignet med stjerner. (4. Mosebok 24: 17) Fra og med David hersket disse ’stjernene’ fra Sion-fjellet. Etter at Salomo hadde bygd templet i Jerusalem, kom navnet Sion til å stå for hele byen. Under lovpakten var alle mannlige israelitter forpliktet til å dra til Sion tre ganger i året. På den måten ble det «møtefjellet». Da Nebukadnesar nå har bestemt seg for å underlegge seg de judeiske kongene og fjerne dem fra dette fjellet, erklærer han at han akter å sette seg over disse ’stjernene’. Han gir ikke Jehova æren for sin seier over dem. Han er i virkeligheten så overmodig at han vil ta Jehovas plass.

25, 26. Hvilken vanærende ende får det babylonske dynasti?

²⁵ For en forandring det stolte babylonske dynasti kommer til å erfare! Babylon blir så visst ikke opphøyd over Guds stjerner. Jehova sier tvert imot: «Ned til Sjeol skal du bli ført, til de fjerneste deler av gravens dyp. De som ser deg, skal stirre på deg; de skal granske deg nøye og si: ’Er dette den mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker, som gjorde det fruktbare land likt ødemarken og omstyrtet dets byer, som ikke åpnet veien hjem for sine fanger?’» (Jesaja 14: 15⁠—17) Det ærgjerrige dynastiet havner i Hades (Sjeol), som et hvilket som helst vanlig menneske!

²⁶ Hvor vil det da ha blitt av den stormakten som erobret riker, la fruktbart land øde og omstyrtet utallige byer? Hvor vil det ha blitt av den verdensmakten som tok fanger og aldri lot dem vende hjem? Det babylonske dynasti får ikke engang en anstendig begravelse! Jehova sier: «Alle andre konger over nasjonene, ja alle sammen, har lagt seg til hvile i herlighet, hver i sitt hus. Men du — du er blitt kastet bort uten at det er noe gravsted til deg, lik et avskydd skudd, dekket av drepte menn som er gjennomboret med sverd og farer ned til steinene i gravens dyp, lik et nedtrådd kadaver. Du skal ikke bli forent med dem i en grav, for du ødela ditt eget land, du drepte ditt eget folk. Til uavgrenset tid skal avkommet etter dem som gjør ondt, ikke bli nevnt.» (Jesaja 14: 18—20) I oldtidens verden ble det regnet for en vanære for en konge å bli nektet en ærefull begravelse. Hva med Babylons kongelige dynasti? Det kan være at enkelte av kongene ble gravlagt med ære, men det kongelige dynasti som utgikk fra Nebukadnesar, blir kastet bort «lik et avskydd skudd». Det er som om dynastiet blir kastet i en grav uten gravmæle — lik en fotsoldat som faller i kamp. For en ydmykelse!

27. På hvilken måte må framtidige generasjoner av babylonere unngjelde for sine forfedres misgjerning?

²⁷ Det ordspråkaktige utsagnet avsluttes med en siste befaling til de seirende mederne og perserne: «Gjør klar en slakterbenk for hans sønner på grunn av deres forfedres misgjerning, så de ikke reiser seg og likefram tar jorden i eie og fyller det fruktbare lands overflate med byer.» (Jesaja 14: 21) Babylons fall blir endelig. Det babylonske dynasti blir rykket opp med roten. Det kommer aldri til å gjenoppstå. Framtidige generasjoner av babylonere vil få unngjelde for sine «forfedres misgjerning».

28. Hva var den grunnleggende årsaken til de babylonske kongenes synd, og hva kan vi lære av det?

²⁸ Vi kan lære noe verdifullt av den dommen som ble kunngjort over det babylonske dynasti. Den grunnleggende årsaken til de babylonske kongenes synd var deres grenseløse ærgjerrighet. (Daniel 5: 23) Deres hjerte var fylt av maktbegjær. De ville herske over andre. (Jesaja 47: 5, 6) Og de traktet etter ære fra mennesker, en ære som tilhører Gud. (Åpenbaringen 4: 11) Dette er en advarsel til alle som har myndighet — også i den kristne menighet. Ærgjerrighet og selvisk stolthet er egenskaper som Jehova ikke tolererer, verken hos enkeltpersoner eller hos nasjoner.

29. Hva gjenspeilte de babylonske herskernes stolthet og ærgjerrighet?

²⁹ De babylonske herskernes stolthet gjenspeilte den ånd som kjennetegner «denne tingenes ordnings gud», Satan Djevelen. (2. Korinter 4: 4) Han har også et sterkt maktbegjær og ønsker å gjøre seg høyere enn Jehova Gud. Den onde ærgjerrighet Babylons konge la for dagen, førte til ulykke og lidelse for de folkene han underla seg, og Satans onde ærgjerrighet har fått de samme følger for hele menneskeheten.

30. Hvilket annet Babylon er omtalt i Bibelen, og hvilken ånd har det lagt for dagen?

³⁰ I Åpenbaringsboken leser vi dessuten om et annet Babylon — «Babylon den store». (Åpenbaringen 18: 2) Dette Babylon, den falske religions verdensrike, har også lagt en stolt, undertrykkende og grusom ånd for dagen. Som følge av det kommer det også til å bli stilt overfor en «Jehovas dag» og bli tilintetgjort til Jehovas fastsatte tid. (Jesaja 13: 6) Siden 1919 har følgende budskap lydt over hele jorden: «Babylon den store har falt!» (Åpenbaringen 14: 8) Det falt da det ikke klarte å holde Jehovas folk i fangenskap lenger. Om kort tid kommer det til å bli fullstendig ødelagt. Med hensyn til det gamle Babylon gav Jehova denne befalingen: «Gjengjeld henne etter hennes virksomhet. Gjør mot henne i samsvar med alt det hun selv har gjort. For det er mot Jehova hun har handlet formastelig, mot Israels Hellige.» (Jeremia 50: 29; Jakob 2: 13) Babylon den store får en lignende dom.

31. Hvordan vil det om kort tid gå med Babylon den store?

³¹ Jehovas siste ord i denne profetien i Jesajas bok får derfor ikke bare sin anvendelse på det gamle Babylon, men også på Babylon den store. Vi leser: «’Jeg vil reise meg mot dem . . . Og jeg vil avskjære fra Babylon navn og rest og avkom og etterslekt . . . Og jeg vil gjøre henne til hulepinnsvins eiendom og til sivgrodde vanndammer, og jeg vil feie henne bort med tilintetgjørelsens kost,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn.» (Jesaja 14: 22, 23) De forlatte ruinene der hvor det gamle Babylon en gang lå, viser hva Jehova om kort tid skal gjøre med Babylon den store. Det er til stor trøst for alle som elsker den sanne tilbedelse. Det burde oppmuntre oss alle til å arbeide for at de sataniske egenskapene stolthet, overmot og grusomhet aldri må få utvikle seg hos oss!

[Fotnoter]

[Bilde på side 178]

Det falne Babylon blir et tilholdssted for ørkendyr

[Bilde på side 186]

I likhet med det gamle Babylon skal Babylon den store bli en ruinhaug