Del 3: Det mektige Babylon — den tredje store verdensmakten

Det gamle Babylon var på høyden av sin makt under Nebukadnesar, spredte sin religion til hele verden og ble erobret på én natt. Når du vet mer om denne byen, blir du styrket i din overbevisning om at Bibelen er nøyaktig, og at dens forbløffende profetier med usvikelig sikkerhet går i oppfyllelse.

DEN mektige, majestetiske byen Babylon lå på begge sider av elven Eufrat i det sørlige Mesopotamia. Den var «herligst blant rikene», et religiøst, kommersielt og militært senter. (Jesaja 13: 19) Den hadde stor velstand, praktfulle bygninger og verdenskjente hager. Den representerte en verdensmakt!

Likevel skrev Jehovas profet Jeremia under inspirasjon: «Babylon skal bli til en steinrøys, et tilholdssted for sjakaler, et sted til skremsel og spott, hvor ingen mennesker bor.» — Jeremia 51: 37.

Skulle denne store byen bli en ruinby? Hvem kunne forestille seg noe slikt? I dag er det ikke noe mer igjen av den en gang så stolte byen Babylon enn en skuffende samling ruinhauger, som ligger øde og forlatt omkring 80 kilometer sør for Bagdad i det sørøstlige Irak. Hva var det som førte til at den falt?

Babylon, en av verdens eldste byer, ble grunnlagt av Noahs oldebarn Nimrod, den mektige jegeren i opposisjon til Jehova. (1. Mosebok 10: 8—10, vers 9 fra NW) Men den tidsperioden som interesserer oss, kom lenge etter Nimrods tid. Den kom etter at både Egypt og Assyria hadde vært de førende verdensmakter.

Babylon på Nebukadnesars tid

For omkring 2600 år siden, i år 632 f.Kr., falt Assyria for babylonerne og deres allierte.a Babylon overtok så herredømmet etter Assyria og ble den tredje store verdensmakten ifølge Bibelens historiske beretning.

Nebukadnesar, som var konge i dette nybabylonske riket, var ikke bare erobrer; han iverksatte også et omfattende byggearbeid. Babylons veldige murer og imponerende bygninger kan stort sett tilskrives ham. Det er blitt funnet store mengder murstein med navnet Nebukadnesar på. Det er den samme Nebukadnesar som så ofte blir omtalt i Jeremias bok og Daniels bok, den Nebukadnesar som ifølge Bibelen skrøt: «Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd.» — Daniel 4: 30.

Babylon var omgitt av to store murer. Mellomrommet mellom dem var fylt med jord og stein. Til sammen utgjorde dette en barriere som var omkring 24 meter bred. Utenfor murene var det en vollgrav som var mellom 20 og 80 meter bred, og hvor det fantes alle slags båter.

Hovedveien fra nord gikk gjennom den 12 meter høye Istarporten og over i byens hovedtrafikkåre, den brede prosesjonsgaten. Nebukadnesars palass lå til høyre, innenfor Istarporten. Den enorme tronsalen målte 17 X 52 meter. Porten og murene langs gaten opp til palasset var kledd med glasert tegl, dekorert med løver, okser og fabeldyr i strålende farger. En av løvene er utstilt i Louvre i Paris.

Babylonernes religion

Det hebraiske navnet på byen, Babel, betyr «forvirring», mens det sumerske og akkadiske navnet betyr «Guds port». Begge betydningene knytter Babylon til babylonernes religion. Noen historikere mener at den babylonske guden Marduk kan ha vært Nimrod som ble opphøyd til gud. Babylonerne trodde også på en rekke triader av guder. Én slik triade bestod av Sin (måneguden), Sjamasj (solguden) og Istar (kjærlighetsgudinne og fruktbarhetsgudinne).

Astrologi var utbredt. Babylonerne oppkalte de da kjente planetene etter sine fem viktigste guder og gudinner. Et moderne historisk verk sier: «Vi omtaler disse planetene ved deres romerske navn, men romerne tok opp de babylonske uttrykkene og oversatte dem ganske enkelt med de tilsvarende navn i Roma. Slik ble kjærlighetsgudinnen Istars planet kalt Venus, og guden Marduks planets navn ble forandret til Jupiter.»b Betegnelsen «kaldeer», som babylonerne brukte, ble nesten synonymt med «astrolog».

Bibelen sier at Babylon var full av «gudebilder» og «avskyelige guder». (Jeremia 50: 2, 38) Likevel ble babylonske religiøse forestillinger en av de viktigste kildene for andre religioner verden over. Professor Morris Jastrow sier i The Religion of Babylonia and Assyria: «I den gamle verden, før kristendommen oppstod, merket Egypt, Persia og Hellas innflytelsen fra den babylonske religion.» Senere antok også kristenhetens kirkesamfunn mange av de falske babylonske forestillingene og gjorde dem til sine læresetninger. Bibelen kaller derfor den falske religions verdensrike «Babylon den store». — Åpenbaringen 17: 3—5.

Jerusalem inntatt av babylonerne

Profeten Jesaja levde da Assyria, den andre verdensmakten, hadde herredømmet over den gamle verden. Likevel skrev han under Guds inspirasjon at Jerusalem skulle bli ødelagt, ikke av de da mektige assyrerne, men av babylonerne. (Jesaja 39: 6, 7) Gikk denne profetien i oppfyllelse? La oss se.

Det var omkring 100 år etter Jesajas tid at babylonerne og deres allierte inntok Assyria, og at Babylon ble den nye verdensmakten. Så, i 617 f.Kr., tok babylonerkongen Nebukadnesar kong Jojakin i Jerusalem til fange og førte ham og andre av «de mektigste menn i landet» til Babylon. Nebukadnesar gjorde Mattanja til konge i Jerusalem og «forandret hans navn til Sidkia». — 2. Kongebok 24: 11—17.

Babylonernes egne opptegnelser, som arkeologene har funnet, bekrefter denne begivenheten. Den babylonske krønike, gamle leirtavler hvor det fortelles om viktige begivenheter, sier at babylonerkongen «beleiret byen i Juda [Jerusalem] og . . . inntok byen og tok kongen til fange. Han utnevnte der en konge etter eget valg, mottok dens store tributt og sendte (dem) til Babylon».

Bibelen forteller om det underhold Jojakin fikk mens han var i fangenskap i Babylon. (2. Kongebok 25: 27—30) Arkeologer har funnet forvaltningsmessige dokumenter i Babylon som omtaler det underhold både «Jojakin, konge» og «Juda-kongens sønner» fikk.

Selv om folket i Jerusalem stod i et paktsforhold til Jehova Gud, var de gjenstridige og ville ikke følge hans veier eller ta det hans profeter sa, alvorlig. Jehova sa at de ’hadde vært stivnakker som ikke hadde hørt på hans ord’. Gjennom Jeremia hadde han gitt denne advarselen: «Hele Juda vil jeg overgi i babylonerkongens hånd. Han skal føre dem bort til Babylonia og hogge dem ned med sverd.» — Jeremia 19: 15; 20: 4.

Så da Sidkia gjorde opprør mot Nebukadnesar, vendte babylonerne tilbake og beleiret Jerusalem. De brøt seg gjennom bymurene den 9. tammus 607 f.Kr. De brente templet, rev ned bymurene og førte Sidkia og de fleste innbyggerne som fanger til Babylon. Jehovas ord viste seg å være sanne: «Hele dette landet skal synke i ruiner og bli til ørken, og folkeslagene her skal trelle under babylonerkongen i sytti år.» — Jeremia 25: 11.

Nebukadnesars drøm

Senere fikk babylonerkongen Nebukadnesar, lederen for verdensmakten på den tiden, noen eiendommelige opplysninger. Gud gav ham en drøm om en veldig billedstøtte. Drømmen åpenbarte i grove trekk hvordan verdenshistorien skulle forløpe fra Nebukadnesars tid og framover, ned gjennom de etterfølgende verdensmaktene Medo-Persias, Hellas’ og Romerrikets tid og til og med lenger fram på tidens strøm enn der vi befinner oss nå, til den tid da Guds rike for godt skal erstatte alle menneskelige regjeringer. Guds profet Daniel sa til Nebukadnesar: «Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.» — Daniel 2: 28—45.

Nebukadnesar måtte også personlig og på en høyst drastisk måte lære at Gud kan ha med slike verdensanliggender å gjøre — at «Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil». — Daniel 4: 25.

Babylons ødeleggelse forutsies

Babylonerne skulle imidlertid ikke slippe straff for at de var så grusomme mot Jehovas folk. Gjennom Jeremia hadde Gud sagt: «Mot Babylon og mot alle som bor i Kaldea, gjør jeg gjengjeld, mens dere ser på, for alt det onde de gjorde mot Sion.» Og gjennom Jesaja hadde han forutsagt: «Jeg egger mederne mot dem.» — Jeremia 51: 24; Jesaja 13: 17.

Omkring 200 år i forveien oppgav Jehova til og med navnet på den lederen som skulle få Babylon til å falle og frigjøre hans folk — Kyros, som også er kjent som Kyros den store. Profetien om Kyros sa at ’dørene skulle åpnes for ham, så ingen porter skulle være stengt’. (Jesaja 44: 26 til 45: 1) Skjedde dette? Det besvarer historien.

Babylon faller!

Da de forutsagte 70 årene som jødene skulle være i fangenskap, var i ferd med å utløpe, var mederne og perserne i anmarsj. Babylonerkongen Nabonid hadde allerede flyktet fra Kyros på slagmarken. Den greske historieskriveren Herodotos sier at babylonerne var så godt utstyrt at de kunne utholde en svært lang beleiring. Og de hadde tydeligvis stor tillit til Babylons tykke murer.

Bibelen forteller at Belsasar holdt et stort gjestebud i Babylon natten til 6. oktober i år 539 f.Kr. Han spiste og drakk vin sammen med 1000 fornemme gjester. (Daniel 5: 1—4) Herodotos bekrefter at det var en fest i Babylon den natten. Han sier at folk i byen «danset på den tiden og moret seg». Men utenfor hadde Kyros ledet bort vannet i Eufrat, som rant midt gjennom byen. Da vannet sank, vasset hæren hans gjennom elveleiet, forbi de tårnhøye murene, og gikk gjennom det Herodotos kalte de «små portene som førte ned til elven», porter som babylonerne hadde latt stå åpne.

Mange år i forveien hadde profeten Jeremia gitt en malende beskrivelse av Babylons fall: «Krigerne i Babylon har holdt opp å kjempe . . . Den ene løper renner mot den andre, ett sendebud møter et annet når de skal gi babylonerkongen melding om at byen er inntatt fra alle kanter, at vadestedene er tatt og bolverkene brent.» — Jeremia 51: 30—32.

Nabonids krønike, som nå er i British Museum, bekrefter denne beskrivelsen. Den sier at «Kyros’ hær [rykket] inn i Babylon uten kamp».

Jehovas profeti blir oppfylt

På én natt hadde Babylon falt. Den tredje verdensmakten ifølge Bibelens beretning var plutselig blitt styrtet i grus. På et dokument i kileskrift som er kjent som Kyros’ sylinder, kunne Kyros skrytende si om seg selv: «Jeg er Kyros, verdens konge, stor konge, rettmessig konge, konge av Babylon, konge av Sumer.» Kort tid senere utstedte Kyros sitt kjente dekret, og omkring 50 000 jøder som hadde vært i fangenskap, vendte tilbake for å gjenoppbygge Jerusalem og Jehovas tempel. De kom tilbake dit akkurat ved slutten av de 70 årene som det var forutsagt at fangenskapet skulle vare. — Esra 1: 1—11.

Flere hundre år senere kom apostelen Peter til Babylon for å undervise en jødisk gruppe som blomstret der, og det var fra Babylon at Peter skrev minst ett av sine inspirerte bibelske brev. (1. Peter 5: 13) Men i tidens løp gikk denne profetien i oppfyllelse: «Med Babel, herligst blant rikene, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som den gang Gud gjorde ende på Sodoma og Gomorra. Aldri skal byen bygges mer, fra slekt til slekt skal ingen bo der.» — Jesaja 13: 19, 20.

I dag er det mektige Babylon bare golde steinrøyser, ruiner i et øde land — et taust og talende vitnesbyrd om at Jehovas profetiske Ord alltid er nøyaktig. — Jeremia 51: 36, 37.

[Fotnoter]

[Kart på side 31]

(Se den trykte publikasjonen)

DET BABYLONSKE RIKETS UTSTREKNING

STORHAVET

Eufrat

Babylon

MEDIA

Jerusalem

[Rettigheter]

Basert på et kart som Pictorial Archive (Near Eastern History) Est. og Survey of Israel har opphavsretten til

[Bilder på side 31]

Rekonstruksjon av Istarporten i Babylon (til høyre)

[Rettigheter]

Vorderasiatisches Museum, Øst-Berlin, DDR

Ruinene av Babylon i dag (under)