-
En profetisk bokEn bok for alle mennesker
-
-
Oldtidens Babylon ble kalt «rikenes pryd». (Jesaja 13: 19) Den var en stor, vidstrakt by som lå strategisk til ved handelsveien mellom Persiabukta og Middelhavet og tjente som et opplagssted for handelen til lands og til vanns mellom øst og vest.
På 600-tallet før vår tidsregning var Babylon den tilsynelatende uinntagelige hovedstaden i det babylonske verdensrike. Byen lå på begge sider av elven Eufrat, og elvevannet var ledet inn i en bred, dyp vollgrav og et nettverk av kanaler. Byen ble dessuten beskyttet av et massivt system av dobbelte murer, som var forsterket av en rekke tårn. Det var ikke rart at de som bodde i byen, følte seg trygge.
Men på 700-tallet før vår tidsregning, før Babylon hadde nådd sin storhetstid, forutsa profeten Jesaja at Babylon skulle bli ’feid bort med tilintetgjørelsens kost’. (Jesaja 13: 19; 14: 22, 23) Jesaja beskrev også den måten Babylon skulle falle på. Den inntrengende fienden skulle «tørke ut» elvene — kilden til vannet i vollgraven, byens viktige forsvarsverk — så det ble lett å innta den. Jesaja nevnte til og med navnet på erobreren — Kyros, en stor perserkonge — og sa at ’dørene skulle åpne seg for ham og portene ikke være stengt’. — Jesaja 44: 27 til 45: 2.
-
-
En profetisk bokEn bok for alle mennesker
-
-
«Hun skal aldri bli bebodd»
Hvordan skulle det gå med Babylon etter dens fall? Jesaja forutsa: «Hun skal aldri bli bebodd, og hun skal aldri ha sin bolig der, fra generasjon til generasjon. Og der skal araberen ikke slå opp sitt telt, og ingen hyrder skal la sine hjorder legge seg ned der.» (Jesaja 13: 20) Det må mildest talt ha virket merkelig at noen skulle forutsi at en by med en slik gunstig beliggenhet skulle være ubebodd for bestandig. Kunne Jesaja ha skrevet dette etter at han hadde sett Babylon ligge øde?
Etter at Kyros hadde erobret Babylon, var byen bebodd i flere hundre år, selv om den var sterkt svekket. Husk at Dødehavsrullene inneholder en avskrift av hele Jesajas bok som er datert til det andre århundre før vår tidsregning. Omtrent på den tiden da denne avskriften ble laget, fikk parterne herredømmet over Babylon. I det første århundre etter vår tidsregning var det en jødisk bosetning i Babylon, og bibelskribenten Peter var på besøk der. (1. Peter 5: 13) På det tidspunkt hadde dødehavsrullen med Jesajas profeti eksistert i nesten 200 år. Babylon lå altså ikke fullstendig øde i det første århundre etter vår tidsregning, og Jesajas bok var fullført lenge før den tid.a
Med tiden ble Babylon, som forutsagt, «til steinrøyser». (Jeremia 51: 37) Den hebraiskkyndige Hieronymus (det fjerde århundre etter vår tidsregning) skriver at Babylon på hans tid var et jaktområde hvor «alle slags ville dyr» streifet omkring.9 Babylon ligger øde den dag i dag.
Jesaja opplevde aldri at Babylon ble ubebodd. Men ruinene av den en gang så mektige byen, cirka åtte mil sør for Bagdad, i vår tids Irak, bærer et taust vitnesbyrd om at hans ord har gått i oppfyllelse: «Hun skal aldri bli bebodd.» Folk som besøker stedet, kan kanskje la seg lure av eventuelle forsøk på å gjenreise byen som en turistattraksjon, men Babylons «avkom og etterslekt» er borte for bestandig. — Jesaja 13: 20; 14: 22, 23.
Profeten Jesaja kom ikke med noen uklare forutsigelser som kunne passe på hva som helst som ville skje i framtiden. Han omskrev heller ikke historiske beretninger for å få det til å se ut som om de var profetier. Tenk over dette: Hvorfor skulle en bedrager ta sjansen på å «profetere» noe som han absolutt ikke hadde noe som helst kontroll over — at den mektige byen Babylon aldri mer skulle bli bebodd?
-