Kapittel fire

Jehovas hus blir løftet opp

Jesaja 2: 1—5

1, 2. Hvilke ord kan en lese på en mur på en plass ved FN-bygningen, og hvor er de hentet fra?

«DE SKAL smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon. Og de skal ikke lenger lære å føre krig.» Disse ordene står på en mur på en plass ved FN-bygningen i New York. I mange tiår stod det ikke noe om hvor dette sitatet var hentet fra. Ettersom FNs formål er å skape verdensfred, kunne en lett trekke den slutning at sitatet skrev seg fra dem som grunnla FN i 1945.

² I 1975 ble imidlertid navnet Jesaja hogd inn i muren under sitatet. Det ble da åpenbart at ordene ikke er av ny dato. De ble i virkeligheten nedskrevet som en profeti for over 2700 år siden i det som nå er det andre kapitlet i Jesajas bok. I flere tusen år har fredselskende mennesker grunnet på når og hvordan det som Jesaja forutsa, skulle finne sted. Men nå trenger ingen å grunne på det lenger. I dag ser vi denne gamle profetien få en bemerkelsesverdig oppfyllelse like for våre øyne.

3. Hvem er de nasjoner som smir sine sverd om til plogskjær?

³ Hvem er de nasjonene som skal smi sine sverd om til plogskjær? Det kan ikke være vår tids politiske nasjoner og regjeringer. De har helt til denne dag produsert sverd, eller våpen, både med tanke på krigføring og for å bevare «freden» med våpenmakt. Det nasjonene alltid har gjort, er å smi sine plogskjær om til sverd! Jesajas profeti får sin oppfyllelse på enkeltpersoner blant alle folk og nasjoner, på mennesker som tilber Jehova, «fredens Gud». — Filipperne 4: 9.

De nasjonene som strømmer til den rene tilbedelse

4, 5. Hva blir forutsagt i de innledende versene i Jesaja, kapittel 2, og hvordan blir det understreket at disse ordene er til å stole på?

⁴ Jesaja, kapittel 2, begynner med disse ordene: «Det som Jesaja, sønn av Amoz, så i et syn angående Juda og Jerusalem: Og det skal skje i dagenes siste del at fjellet der Jehovas hus står, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal i sannhet bli løftet opp over høydene; og til det skal alle nasjonene strømme.» — Jesaja 2: 1, 2.

⁵ Legg merke til at det Jesaja forutsier, ikke er noe han bare tror vil skje. Jesaja får befaling om å skrive om ting som «skal skje». Alt det Jehova bestemmer seg for å gjøre, har «sikker framgang». (Jesaja 55: 11) Tydeligvis for å understreke hvor pålitelig dette løftet er, inspirerte Jehova en av Jesajas samtidige, profeten Mika, til å nedskrive den samme profetien som den som er nedtegnet i Jesaja 2: 2—4, i sin bok. — Mika 4: 1—3.

6. Når skulle Jesajas profeti gå i oppfyllelse?

⁶ Når skulle Jesajas profeti bli oppfylt? «I dagenes siste del.» Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 sier: «I de siste dager.» De kristne greske skrifter forutsa visse trekk som skulle kjennetegne denne perioden, deriblant kriger, jordskjelv, pest, matmangel og ’kritiske tider som vil være vanskelige å mestre’.a (2. Timoteus 3: 1—5; Lukas 21: 10, 11) Oppfyllelsen av disse profetiene gir oss rikelig med beviser for at vi lever «i dagenes siste del», de siste dager for den nåværende verdensordning. Vi må derfor kunne regne med å få oppleve at det som Jesaja forutsa, blir oppfylt.

Et fjell hvor Gud blir tilbedt

7. Hvilket profetisk bilde maler Jesaja?

⁷ Ved hjelp av noen få ord maler Jesaja et levende profetisk bilde. Vi ser et høyt, majestetisk fjell med et praktfullt hus, Jehovas tempel, på toppen. Fjellet rager opp over alle andre fjell og høyder. Likevel er det ikke truende eller skremmende på noen måte; det er tiltalende. Mennesker av alle nasjoner lengter etter å stige opp på det fjellet der Jehovas hus står; de strømmer til det. Det er lett å se dette for seg, men hva betyr det?

8. a) Hva blir høyder og fjell satt i forbindelse med på Jesajas tid? b) Hva er det at nasjonene strømmer til «fjellet der Jehovas hus står», et bilde på?

⁸ På Jesajas tid blir høyder og fjell ofte satt i forbindelse med gudsdyrkelse. Folket driver avgudsdyrkelse og har helligdommer for sine falske guder der. (5. Mosebok 12: 2; Jeremia 3: 6) Men Jehovas hus, hans tempel, pryder toppen av Moria-fjellet i Jerusalem. Trofaste israelitter reiser tre ganger i året til Jerusalem og stiger opp på Moria-fjellet for å tilbe den sanne Gud. (5. Mosebok 16: 16) Det at nasjonene strømmer til «fjellet der Jehovas hus står», er derfor et bilde på at mange mennesker samler seg om den sanne tilbedelse.

9. Hva er «fjellet der Jehovas hus står», et bilde på?

⁹ I dag kommer ikke Guds folk sammen på et bokstavelig fjell med et tempel bygd av stein. Jehovas tempel i Jerusalem ble ødelagt av romerske hærer i år 70 e.v.t. Apostelen Paulus gjorde det dessuten helt klart at templet i Jerusalem og tabernaklet før det var forbilder. De var et bilde på en større, åndelig virkelighet, «det sanne telt, som Jehova og ikke et menneske har satt opp». (Hebreerne 8: 2) Dette åndelige telt er den ordning som gjør det mulig å nærme seg Jehova og tilbe ham på grunnlag av Jesu Kristi gjenløsningsoffer. (Hebreerne 9: 2—10, 23) I overensstemmelse med dette er «fjellet der Jehovas hus står», som er nevnt i Jesaja 2: 2, et bilde på den opphøyde, rene tilbedelse av Jehova i vår tid. De som begynner å utøve den rene tilbedelse, kommer ikke sammen på et bestemt geografisk sted; de samles i forent tilbedelse.

Opphøyelsen av den rene tilbedelse

10, 11. I hvilken forstand er tilbedelsen av Jehova blitt opphøyd i vår tid?

¹⁰ Profeten sier at «fjellet der Jehovas hus står», den rene tilbedelse, skulle bli «grunnfestet over toppen av fjellene» og «bli løftet opp over høydene». Lenge før Jesajas tid førte kong David paktens ark opp på Sion-fjellet i Jerusalem, som lå 760 meter over havet. Der ble arken stående helt til den ble flyttet til det fullførte templet på Moria-fjellet. (2. Samuelsbok 5: 7; 6: 14—19; 2. Krønikebok 3: 1; 5: 1—10) På Jesajas tid var den hellige arken allerede i bokstavelig forstand blitt opphøyd og anbrakt i templet, på en plass som lå høyere enn de mange omkringliggende høydene hvor det ble utøvd falsk tilbedelse.

¹¹ I åndelig forstand har tilbedelsen av Jehova naturligvis alltid vært hevet over de religiøse skikkene til dem som tjener falske guder. Men i vår tid har Jehova sørget for at tilbedelsen av ham er blitt høyt opphøyd, over alle former for uren tilbedelse, ja høyt over alle «høydene» og «toppen av fjellene». Hvordan? Hovedsakelig ved innsamlingen av dem som ønsker å tilbe ham «med ånd og sannhet». — Johannes 4: 23.

12. Hvem er «rikets sønner», og hvilken innsamling har funnet sted?

¹² Kristus Jesus omtalte «en avslutning på en tingenes ordning» som en høsttid da englene skulle samle inn «rikets sønner» — de som har håp om å få herske sammen med Jesus i himmelsk herlighet. (Matteus 13: 36—43) Siden 1919 har Jehova gitt «dem som er igjen» av disse sønnene, myndighet til å delta i innhøstningsarbeidet sammen med englene. (Åpenbaringen 12: 17) Til å begynne med er det således «rikets sønner», Jesu salvede brødre, som blir samlet inn. De er deretter med på en ytterligere innsamling.

13. Hvordan har Jehova velsignet den salvede rest?

¹³ I denne høsttiden har Jehova gradvis hjulpet den salvede rest til å forstå og anvende hans Ord, Bibelen. Det har også bidratt til at den rene tilbedelse er blitt opphøyd. Det er riktignok slik at ’mørke dekker jorden og tykt mulm folkegruppene’, men de salvede, som er blitt renset og lutret av Jehova, ’skinner som lysspredere’ blant menneskene. (Jesaja 60: 2; Filipperne 2: 15) «Fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse» skinner disse åndssalvede «så klart som solen i sin Fars rike». — Kolosserne 1: 9.

14, 15. Hvilken innsamling har funnet sted i tillegg til innsamlingen av «rikets sønner», og hvordan ble det forutsagt av Haggai?

¹⁴ Det er også andre som har strømmet til «fjellet der Jehovas hus står». Det er mennesker som Jesus kalte sine «andre sauer», og som har håp om å få leve evig på en paradisisk jord. (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 21: 3, 4) Siden 1930-årene har de strømmet til i et antall av tusener, så i hundretusener, og nå utgjør de flere millioner! I et syn som apostelen Johannes fikk, blir de omtalt som en «stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». — Åpenbaringen 7: 9.

¹⁵ Profeten Haggai forutsa at denne store skare skulle stå fram. Han skrev: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Enda en gang — om en liten stund — så ryster jeg himlene og jorden og havet og det tørre land.’ ’Og jeg vil ryste alle nasjonene, og alle nasjonenes attråverdige ting [de som slutter seg til de salvede kristne i den rene tilbedelse] skal komme inn; og jeg vil fylle dette hus med herlighet,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» (Haggai 2: 6, 7) Det at en slik stadig voksende «stor skare» og deres salvede medarbeidere eksisterer, opphøyer, ja herliggjør, den rene tilbedelse i Jehovas hus. Aldri før har så mange vært forent i tilbedelsen av den sanne Gud. Dette bringer ære til Jehova og hans regjerende Konge, Jesus Kristus. Kong Salomo skrev: «En stor mengde folk er en konges pryd.» — Ordspråkene 14: 28.

Tilbedelsen opphøyd i folks liv

16—18. Hvilke forandringer har noen gjort for å kunne tilbe Jehova på en måte som han godkjenner?

¹⁶ Jehova fortjener all ære for at den rene tilbedelse er blitt opphøyd i vår tid. Men de som nærmer seg ham, har det privilegium å være med på å fremme denne tilbedelsen. Akkurat som det krever anstrengelser å bestige et fjell, krever det anstrengelser å lære Guds rettferdige normer å kjenne og leve i samsvar med dem. Tjenere for Gud i vår tid har i likhet med kristne i det første århundre forlatt en livsstil og et atferdsmønster som er uforenelig med den sanne tilbedelse. Utuktige, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere, tyver, griske, drankere og andre har forandret seg og er blitt «vasket rene» i Guds øyne. — 1. Korinter 6: 9—11.

¹⁷ Som et eksempel kan vi nevne en ung kvinne som skrev: «Jeg var en gang helt fortapt, uten noe håp. Jeg levde et liv preget av umoral og fyll. Jeg hadde kjønnssykdommer. Jeg solgte narkotika og var likeglad med alt.» Etter at hun hadde studert Bibelen, gjorde hun store forandringer for å kunne leve etter Guds normer. Hun sier nå: «Jeg har fred i sinnet, selvrespekt, et håp for framtiden, en ordentlig familie og, det beste av alt, jeg står i et godt forhold til vår Far, Jehova.»

¹⁸ Etter at vi har kommet i et godt forhold til Jehova, må vi fortsette å opphøye den rene tilbedelse ved å gi den en fremtredende plass i vårt liv. Gjennom Jesaja gav Jehova for flere tusen år siden uttrykk for sin tillit til at det skulle finnes store skarer i vår tid som ville være ivrige etter å gjøre tilbedelsen av ham til det viktigste i sitt liv. Er du blant dem?

Et folk som lærer Jehovas veier

19, 20. Hva får Guds folk lære, og hvor?

¹⁹ Jesaja forteller mer om dem som antar den rene tilbedelse i vår tid. Han sier: «Mange folkeslag skal visselig gå av sted og si: ’Kom, la oss gå opp til Jehovas fjell, til Jakobs Guds hus; og han skal lære oss sine veier, og vi vil vandre på hans stier.’ For fra Sion skal lov utgå, og Jehovas ord fra Jerusalem.» — Jesaja 2: 3.

²⁰ Jehova lar ikke sitt folk streife omkring som bortkomne sauer. Gjennom Bibelen og publikasjoner som er basert på Bibelen, gjør han dem kjent med sin «lov» og sitt «ord», så de kan lære hans veier. Den kunnskapen de da får, setter dem i stand til å «vandre på hans stier». Med hjertet fylt av verdsettelse og i samsvar med hans veiledning snakker de med hverandre om hans veier. De kommer sammen på store stevner og i mindre grupper — i Rikets saler og i private hjem — for å lytte og lære. (5. Mosebok 31: 12, 13) Derved etterligner de de første kristne, som kom sammen for å oppmuntre og oppgløde hverandre til å være rike på «kjærlighet og gode gjerninger». — Hebreerne 10: 24, 25.

21. Hvilket arbeid deltar Jehovas tjenere i?

²¹ De oppfordrer andre til å «gå opp» til den opphøyde tilbedelsen av Jehova Gud. Det harmonerer godt med den befalingen Jesus gav sine disipler like før sin himmelfart. Han sa til dem: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Med Jehova Guds støtte går hans vitner i lydighet ut over hele jorden for å undervise folk og gjøre disipler og døpe dem.

Sverd om til plogskjær

22, 23. Hva er forutsagt i Jesaja 2: 4, og hva sa en representant for FN i den forbindelse?

²² Det er en del av det neste verset, som vi nå kommer til, som står på en mur ved FN-bygningen. Jesaja skriver: «Han skal med sikkerhet felle dom blant nasjonene og bringe orden i forholdene vedrørende mange folkeslag. Og de skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.» — Jesaja 2: 4.

²³ Dette er ikke noe som det er lett å oppnå. Generaldirektøren for UNESCO (FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur), Federico Mayor, sa en gang: «Det ser ikke ut til at alle krigens avskyeligheter, som vi i vår tid blir gjort kjent med gjennom audiovisuelt utstyr, klarer å stanse framrykkingen av den enorme krigsmaskinen som har vært stilt opp og holdt ved like i mange hundre år. De nåværende generasjoner har den nesten umulige, bibelske oppgave å ’smi sine sverd om til plogskjær’ og forandre et krigersk instinkt — som har eksistert i uminnelige tider — til et ønske om fred. Å oppnå dette ville være det beste og edleste den ’globale landsby’ kunne utrette, og den beste arv vi kunne gi våre etterkommere.»

24, 25. Hvem blir Jesajas ord nå oppfylt på, og på hvilken måte?

²⁴ Nasjonene som et hele kommer aldri til å nå dette opphøyde målet. Det er ganske enkelt langt utenfor deres rekkevidde. Jesajas ord blir oppfylt på enkeltpersoner fra mange nasjoner som er forent i den rene tilbedelse. Jehova har ’brakt orden i forholdene’ mellom dem. Han har lært sitt folk å leve i fred med hverandre. Ja, i en splittet og konfliktfylt verden har de billedlig talt smidd «sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver». Hvordan?

²⁵ For det første tar de ikke parti i nasjonenes stridigheter. Like før Jesu død kom noen væpnede menn for å arrestere ham. Da Peter drog sverdet for å forsvare sin Herre, sa Jesus til ham: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matteus 26: 52) Siden da har de som følger i Jesu fotspor, smidd sine sverd om til plogskjær og latt være å gripe til våpen for å drepe sine medmennesker og på andre måter støtte krigshandlinger. De ’jager etter fred med alle’. — Hebreerne 12: 14.

De følger fredens veier

26, 27. Hvordan kan det sies at Guds folk ’søker fred og jager etter den’? Nevn et eksempel.

²⁶ Den fred Guds folk har, dreier seg om langt mer enn å unnlate å gå i krig. De som tilhører Guds folk, befinner seg i over 230 land og øysamfunn og representerer utallige språkgrupper og kulturer, men de har likevel fred seg imellom. Noe som Jesus en gang sa til sine disipler i det første århundre, får sin oppfyllelse på Guds folk nå i vår tid: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) De kristne i vår tid er ’fredsstiftere’. (Matteus 5: 9, NW, fotnoten) De ’søker fred og jager etter den’. (1. Peter 3: 11) Jehova, «den Gud som gir fred», er med dem. — Romerne 15: 33.

²⁷ Det finnes mange eksempler på mennesker som har lært å bli fredsstiftere. En ung mann skriver om hvordan han var før: «Tøffe opplevelser lærte meg å forsvare meg. De gjorde meg brutal og sint på livet. Jeg havnet alltid i slagsmål. Hver dag sloss jeg med en eller annen gutt i nabolaget, noen ganger med bare nevene, andre ganger med steiner og flasker. Jeg hadde lett for å ty til vold i oppveksten.» Senere tok han imot innbydelsen til å gå til «fjellet der Jehovas hus står». Han lærte Guds veier og ble en fredsommelig tjener for Gud.

28. Hva kan de kristne gjøre for å jage etter fred?

²⁸ Det er bare de færreste av Jehovas tjenere som har en slik voldspreget bakgrunn. Men også ved forholdsvis små ting — en vennlig handling, tilgivelse, empati — bestreber Guds folk seg på å stå i et fredelig forhold til andre. Selv om de er ufullkomne, går de inn for å anvende Bibelens råd: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen.» — Kolosserne 3: 13.

En fredelig framtid

29, 30. Hvordan er utsiktene til fred på jorden?

²⁹ Jehova har gjort noe stort nå i «dagenes siste del». Fra alle nasjoner har han samlet mennesker som ønsker å tjene ham. Han har lært dem å vandre på hans veier, fredens veier. Det er disse som kommer til å overleve den kommende «store trengsel» og komme inn i en fredelig ny verden, hvor det vil være slutt på all krig for bestandig. — Åpenbaringen 7: 14.

³⁰ Det kommer ikke lenger til å finnes sverd — våpen. Salmisten skrev om den tiden: «Kom, se Jehovas gjerninger, hvordan han har latt forferdende begivenheter inntreffe på jorden. Han får kriger til å opphøre til jordens ytterste ende. Buen bryter han av, og spydet hogger han i stykker; vognene brenner han opp i ilden.» (Salme 46: 8, 9) I betraktning av disse framtidsutsiktene er følgende formaning fra Jesaja like aktuell i dag som den var da han skrev den: «Dere av Jakobs hus, kom og la oss vandre i Jehovas lys.» (Jesaja 2: 5) Ja, når vi lar Jehovas lys lyse opp vår sti nå, vil vi kunne vandre på hans vei i all evighet. — Mika 4: 5.

[Fotnote]