’På vakttårnet står jeg’

«Da ropte han som en løve: ’På vakttårnet, o Jehova, står jeg dagen lang, og på min vaktpost står jeg hver eneste natt.’» — JESAJA 21: 8, NW.

1, 2. a) Hvilket mål hadde Charles T. Russell satt seg? b) Hvordan var bibelsk litteratur et middel til å nå dette målet?

EN GUDFRYKTIG 21 år gammel mann i en av de nordøstlige statene i USA hadde en bestemt livsoppgave. Han hadde satt seg som mål å avsløre sin tids falske religiøse forestillinger, spesielt læren om evig pine og læren om forutbestemmelse. Han ville også forsvare sannheten om gjenløsningen og bekjentgjøre hvorfor og hvordan Kristi komme skulle finne sted. Hvordan skulle han utrette alt dette? Ved å rette lyset fra Guds Ord, Bibelen, mot de religiøse oppfatninger. — Salme 43: 3; 119: 105.

² Denne mannen var Charles T. Russell, Selskapet Vakttårnets første president. Han bestemte seg i 1873 for å utgi religiøs litteratur i den hensikt å henlede oppmerksomheten på Bibelens sannheter. Disse skriftene skulle åpne oppriktige leseres øyne for hvor uriktige kristenhetens dogmer var. Ingen skjulte feil i disse dogmene skulle unngå å bli avslørt av Bibelens kraftige lys. (Efeserne 5: 13) Samtidig skulle denne litteraturen henlede oppmerksomheten på den «sunne lære» og derved bygge opp lesernes tro. (Titus 1: 9; 2: 11; 2. Timoteus 1: 13) Hadde det tidligere vært noen som hadde vist en slik nidkjærhet for Bibelens sannhet som den Russell ble drevet av i sin virksomhet? — Jevnfør 2. Kongebok 19: 31.

De første kristne var forkjempere for Guds Ord

3. Hvordan var Kristus Jesus et eksempel for de kristne med hensyn til å kunngjøre sannheten?

³ De kristne i det første århundre forkynte iherdig Guds Ord for jøder og hedninger. Det var som om de stod på et vakttårn og kunngjorde sannheten for alle som ville høre. (Matteus 10: 27) Deres Leder, Jesus Kristus, var deres eksempel. Han sa: «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden.» (Johannes 18: 37) Selv om han var fullkommen, satte han ikke sin lit til sin egen visdom og sine personlige meninger. Hans lære skrev seg fra hans opphøyede Lærer, Jehova Gud. «Jeg [gjør ikke] noe av meg selv,» sa han til en gruppe jøder, «men taler slik Faderen har lært meg.» (Johannes 8: 28; se også Johannes 7: 14—18.) Ifølge evangelieberetningene kom han med sitater og gjengav tanker fra omtrent halvparten av bøkene i de hebraiske skrifter. — Lukas 4: 18, 19 (Jesaja 61: 1, 2); Lukas 23: 46 (Salme 31: 6).

4. Nevn eksempler som viser hvordan Jesus brukte Guds Ord når han underviste andre i sannheten.

⁴ Også etter sin død og oppstandelse gjorde Kristus bruk av Guds Ord da han underviste andre i sannheten. To disipler som var på vei fra Jerusalem til Emmaus, Kleopas og hans reisefelle, fikk for eksempel hjelp av Jesus til å resonnere ut fra skriftene. Beretningen sier: «Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.» (Lukas 24: 25—27) Senere samme dag viste Jesus seg for de 11 apostlene og noen av sine andre disipler for å bygge opp deres tro. Hvordan gjorde han det? Ved å anvende skriftene med dyktighet. Lukas skriver: «Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og sa til dem: ’Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag.’» — Lukas 24: 45, 46.

5. Hvordan fulgte Peter på pinsedagen i år 33 Kristi eksempel da han gjorde bruk av skriftene?

⁵ Den kristne menighet fulgte sitt store eksempel og begynte i år 33 å utføre sin offentlige tjeneste ved å gjøre bruk av skriftene. Dette fant sted på en åpen plass utenfor et hus i Jerusalem. Flere tusen mennesker — både jøder fra Jerusalem og jødiske pilegrimer — samler seg på dette stedet da de hører en lyd som minner om «en sterk storm», fra dette huset. Peter, som er omgitt av de andre 11 apostlene, trer fram og begynner å tale med kraftig røst: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La meg kunngjøre for dere det som her skjer.» Ved å vise til «det som profeten Joel talte om», og det som «David sier», forklarer han så de miraklene som nettopp har funnet sted. Deretter sier han: «Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias.» — Apostlenes gjerninger 2: 2, 14, 16, 25, 36.

6. a) Redegjør for hva som fant sted på et møte som ble holdt av det styrende råd i det første århundre. b) Hvordan ble menighetene underrettet om det vedtaket som ble fattet av det styrende råd, og med hvilket godt resultat?

⁶ Det styrende råd i det første århundre gjorde dessuten god bruk av skriftene da de kristne på den tiden trengte nærmere retningslinjer om tro og livsførsel. Ved det møtet som det styrende råd holdt i år 49 e.Kr., henledet således disippelen Jakob, som var ordstyrer ved denne anledningen, oppmerksomheten på noe som står i Amos 9: 11, 12. Han sa: «Brødre, hør på meg! Simeon har forklart hvorledes Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger som skal ære hans navn. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet.» (Apostlenes gjerninger 15: 13—17) Hele rådet samtykket i Jakobs forslag. De skrev så ned det vedtaket de fattet på grunnlag av skriftene, slik at det kunne bli levert til alle menighetene og de kunne få lese det. Hva førte dette til? De kristne ’gledet seg over den trøst det gav’, og «menighetene ble styrket i troen og vokste i tall for hver dag». (Apostlenes gjerninger 15: 22—31; 16: 4, 5) På den måten ble den første kristne menighet en «sannhetens støtte og grunnvoll». Hvordan har det så gått i nyere tid? Skulle C. T. Russell og de som studerte Bibelen sammen med ham, komme til å etterligne dette gode eksempel fra det første århundre? Hva gjorde de for å utbre sannheten? — 1. Timoteus 3: 15.

Vidtskuende tidsskrifter

7. a) Hva var formålet med det bladet Russell begynte å utgi? b) Hvem søkte bladet støtte hos?

⁷ I juli 1879 utkom første nummer av Russells viktigste hjelpemiddel til å spre bibelsk opplysning — bladet Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær). I dette første nummeret ble det redegjort for bladets opphøyede formål: «Som dets navn angir, tilstreber det å være et utkikkssted hvorfra interessante og gagnlige ting kan fremholdes for den ’lille hjord’, og i egenskap av ’forkynner av Kristi nærvær’ skal det gi ’mat i rette tid’ til ’troens husfolk’.» Tillit til den allmektige Gud var bladets fundament. I det andre nummeret av bladet stod det: «Vi tror at ’Sions Vakttårn’ har JEHOVA som sin støtte, og fordi det er slik, vil det aldri tigge eller be mennesker om økonomisk støtte. Når Han som sier: ’Sølvet er mitt, og gullet er mitt’, ikke lenger tilveiebringer de nødvendige midler, vil vi forstå det slik at tiden er inne til å slutte å utgi bladet.»

8. Vis hvilken fremgang Vakttårnet har hatt i samsvar med Jesaja 60: 22 og Sakarja 4: 10.

⁸ Den engelske utgaven av dette bladet, som nå heter «The Watchtower» («Vakttårnet»), har kommet ut uavbrutt i over 107 år. Det var til å begynne med et månedsblad med et opplag på 6000 eksemplarer på ett språk, men har vokst slik at det nå kommer ut to ganger i måneden i et opplag på 12 315 000 eksemplarer på 103 språk. — Jevnfør Jesaja 60: 22; Sakarja 4: 10.

9. Hvorfor er «Vakttårnet» en passende tittel?

⁹ Det var et treffende navn Russell valgte da han kalte bladet «Sions Vakttårn». Det ordet som vanligvis blir oversatt med «vakttårn» i de hebraiske skrifter, betyr «vaktpost» eller «observasjonspost», et sted hvorfra en vaktmann lett kunne få øye på en fiende i det fjerne, slik at han kunne advare om en truende fare. Det passet derfor også godt at bladets forside i de første 59 årene var forsynt med dette sitatet fra Jesaja 21: 11, 12: «Vaktmann, hvor langt på natt?» «Det kommer en morgen.»

10. Hvem tjener i vår tid som den vaktmann som er omtalt i Jesaja 21: 11, og hvilket budskap kunngjør han?

¹⁰ Den vaktmannen som er omtalt i Jesajas profeti, skulle snart tre fram. I denne mørke og vonde tiden kunngjør Russell med glede det gode budskap om at «det kommer en morgen». Temaet i det oppmuntrende budskap er Jesu Kristi tusenårige fredsrike. Men før ’morgenen’ kommer, advarer den klassen som tjener som en vaktmann — resten av det åndelige Israel i vår tid — modig om at ’natten’ skrider fram, en natt som vil være på sitt mørkeste i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» eller Harmageddon. — Åpenbaringen 16: 14—16.

11, 12. a) Hvordan viser ordene i Jesaja 21: 8 at vaktmannklassen er trofast og våken? b) Hvilket redskap blir i dag i første rekke brukt ved kunngjøringen av budskapet, og hvordan blir det kunngjort?

¹¹ Tidligere, i Jesaja 21: 8 (NW), får vi følgende opplysning om denne trofaste vaktmannen: «Da ropte han som en løve: ’På vakttårnet, o Jehova, står jeg dagen lang, og på min vaktpost står jeg hver eneste natt.’»

¹² Prøv å forestille deg en vaktmann som står på et høyt tårn, bøyer seg framover og søker med blikket langs horisonten så lenge det er dagslys, og som anstrenger seg for å se gjennom mørket om natten — alltid på vakt. Det er dette vi bør forbinde med det hebraiske ordet for «vakttårn» (mitspehʹ), som blir brukt i Jesaja 21: 8. Finnes det noe fornuftig menneske som ville tvile på en advarsel fra en slik årvåken vaktmann? Vår tids vaktmannklasse har på samme måte anstrengt seg ved å granske Bibelen for å se hva Jehova akter å gjøre med den nåværende tingenes ordning. (Jakob 1: 25) Deretter kunngjør vaktmannen dette budskapet høyt og fryktløst, i første rekke gjennom Vakttårnet. (Jevnfør Amos 3: 4, 8.) Dette bladet vil aldri la seg skremme til å holde sannheten tilbake! — Jesaja 43: 9, 10.

13. Hvilket blad begynte å komme ut i 1919, og hva er det tilsvarende formålet med at dette bladet blir utgitt?

¹³ Den 1. oktober 1919 begynte et nytt blad å utkomme, nemlig The Golden Age,a som på norsk fikk tittelen «Den gylne tidsalder». Vaktmannklassen ønsket å bruke dette redskapet som et søsterorgan til Vakttårnet. Det skulle ikke inneholde så dyptpløyende bibelske artikler som Vakttårnet, med det skulle bidra til å gjøre folk oppmerksom på falsk religiøs lære, den forestående ødeleggelsen av den nåværende onde tingenes ordning og den nye, rettferdige jord som skal komme. Ja, også dette bladet skulle være en forkjemper for sannheten!

14. Hvilket mål hadde Ny verden og senere Våkn opp!?

¹⁴ Atten år senere ble bladets navn forandret til «Consolation» («Ny verden»). «Det nye navnet står for sannhet,» ble det sagt i det nummeret som ble utgitt 6. oktober 1937. Fra og med nummeret for 22. august 1946 het bladet «Awake!» Den norske utgaven, som ble stanset under krigen, fikk navnet «Våkn opp!» da den begynte å utkomme igjen den 8. januar 1951. I dette nummeret ble det sagt: «En redelig innstilling til sannheten kommer til å være dette blads høyeste mål.» Dette løftet er blitt oppfylt hele tiden siden. Både Vakttårnet og Våkn opp! holder på en enestående måte sannhetens banner høyt hevet, slik at alle kan se det. Disse bladene følger derved den veien som ble oppgått av den første kristne menighet. — 3. Johannes 3, 4, 8.

Vakttårnet og Våkn opp! utbrer sannheten

15. a) Hvilken fremgangsmåte når det gjelder å dele ut åndelig mat i vår tid, tilsvarer den fremgangsmåten som ble fulgt i den første kristne menighet? b) Hva må til i tillegg til at det blir sitert skriftsteder? Nevn eksempler.

¹⁵ De som utgjør den ’tro og kloke tjener’ eller vaktmannen i vår tid, bruker bladet Vakttårnet som den viktigste kanal for å dele ut «mat i rette tid», og dette skjer under ledelse av Jehovas vitners styrende råd. (Matteus 24: 45) Dette er i tråd med den fremgangsmåten som ble fulgt av menigheten i det første århundre, som redegjorde for lærespørsmål og moralske spørsmål skriftlig, slik at disse opplysningene kunne «leses opp for alle brødrene». (1. Tessaloniker 5: 27) Helt fra begynnelsen av har Vakttårnet vært et blad hvor det har vært lagt vekt på å bruke Bibelen og undervise ut fra den. I første nummer av Zion’s Watch Tower ble det således sitert fra eller henvist til over 200 skriftsteder i minst 30 av Bibelens bøker. Men det er ikke nok å sitere skriftsteder. Folk trenger også hjelp til å forstå dem. Dette bladet har alltid vært et middel til å øke forståelsen av Bibelen. Fra 1892 til 1927 inneholdt hvert nummer i den engelske utgaven en plan for ukentlig bibellesning og en gjennomgåelse av et nøkkelskriftsted fra hvert av lesestykkene. Se for øvrig den oversikten som heter «Viktige artikler i Vakttårnet i årenes løp».

16, 17. Hva gjorde dette bladets første redaktør for å sikre at innholdet alltid skulle være i samsvar med Bibelens sannhet?

¹⁶ Hva ble gjort for at budskapet i Vakttårnet stadig skulle være rent? Bladets første redaktør, C. T. Russell, fastsatte visse regler som skulle sikre at det som ble trykt i Vakttårnet, var i samsvar med sannheten slik den til enhver tid ble forstått. En av disse bestemmelsene fremgår av hans testament, som ble skrevet den 27. juni 1907. (Russell døde den 31. oktober 1916.) Bestemmelsene i testamentet lyder slik:

«Det fulle redaksjonelle ansvar for ZION’S WATCH TOWER skal ligge hos et utvalg på fem brødre, som jeg inntrengende oppfordrer til å utvise den største omhu og troskap overfor sannheten. Alle artikler som står i ZION’S WATCH TOWER, skal være godkjent uten forbehold av minst tre av de fem i utvalget, og jeg anbefaler på det sterkeste at hvis det viser seg eller er grunn til å anta at noe som er godkjent av de tre, strider mot oppfatningene til én av eller begge de andre medlemmene av utvalget, så bør disse artiklene holdes tilbake til nærmere vurdering under bønn og drøftelse i tre måneder før de blir trykt — slik at troens enhet og fredens bånd så vidt mulig kan bli bevart i arbeidet med å redigere bladet.»

¹⁷ Ifølge Russells testament måtte hvert enkelt medlem av redaksjonsutvalget være «fullt ut lojal mot Bibelens lære», og de måtte også i særlig grad vise at de hadde en «ren livsførsel, en klar forståelse av sannheten, nidkjærhet for Gud, kjærlighet til brødrene og troskap overfor Gjenløseren». Russell fastsatte også den regel at «det skal ikke på noen måte antydes hvem som har skrevet de forskjellige artiklene som står i bladet . . . at sannheten skal stå og bli verdsatt for sitt eget verd, og at Herren tydeligere skal kunne bli oppfattet som menighetens Hode og sannhetens Kilde».

18. Hvorfor kan vi lese Vakttårnet og Våkn opp! med tillit?

¹⁸ Det styrende råd følger fremdeles lignende retningslinjer. Hver enkelt artikkel både i Vakttårnet og i Våkn opp! og hver eneste side i bladene, også illustrasjonene, blir omhyggelig gransket av utvalgte medlemmer av det styrende råd før trykkingen finner sted. De som hjelper til med å skrive artikler for Vakttårnet, er dessuten kristne eldste som forstår alvoret ved det oppdrag de har fått. (Jevnfør 2. Krønikebok 19: 7.) De bruker mange timer til å granske Bibelen og andre kilder for å forvisse seg om at det som blir skrevet, er sannheten, og at det fullt ut er i samsvar med Bibelen. (Forkynneren 12: 9, 10; 2. Timoteus 1: 13) Det er ikke uvanlig at det kan ta fra to uker til over en måned å utarbeide en artikkel som du kanskje leser på 15 minutter.

19. Hva kan du gjøre for å gjøre kjent Bibelens sannheter?

¹⁹ Du kan derfor være tillitsfull når du leser Vakttårnet og Våkn opp! Du kan også gjøre noe mer. Du kan med begeistring tilby disse bladene til andre, slik at også de kan lære sannheten å kjenne og ha gagn av å høre budskapet fra ’vaktmannen som står på vakttårnet’. (Jesaja 21: 8) Ja, sammen med vår tids vaktmann kan du også arbeide for å gjøre kjent Bibelens sannheter.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvorfor begynte Charles T. Russell å utgi bibelsk litteratur?

◻ Hvordan kunngjorde de første kristne sannheten?

◻ Hvorfor brukes ordet «Vakttårnet» som tittel på dette bladet?

◻ Hvem er vår tids vaktmann, og hvilket redskap benytter denne vaktmannen i første rekke til å kunngjøre budskapet?

◻ Hvordan har Vakttårnet og Våkn opp! utbredt Bibelens sannheter?

[Oversikt på side 13]

Viktige artikler i Vakttårnet (De første artiklene foreligger bare på engelsk)

1879: «Gud er kjærlighet» — fremhevet sterkt at Jesu gjenløsningsoffer er grunnlaget for menneskehetens utfrielse

1879: «Hvorfor det onde ble tillatt» — forklarte hvorfor Jesu Kristi nærvær måtte være usynlig

1880: «Ett legeme, én ånd, ett håp» — viste at hedningenes tider ville utløpe i 1914

1882: «Syndens lønn er døden» — viste at læren om evig pine er en fornektelse av Guds kjærlighet

1885: «Utviklingslæren og opplysningens tidsalder» — påviste at utviklingslæren er uriktig

1897: «Hva sier Bibelen om spiritisme?» — fremla beviser for spiritismens demoniske opprinnelse

1902: «Gud først — hans utnevnelser» — la vekt på nødvendigheten av å følge Guds lov i familien og i forretningsanliggender

1919: «Salige er de som ikke frykter» — førte til at det kom nytt liv i en våknende organisasjon med fryktløse tilbedere

1925: «Den nye nasjons fødsel» — forklarte profetier som viser at Guds rike ble født i 1914

1931: «Et nytt navn» — ved navnet Jehovas vitner skulle sanne kristne fra nå av skille seg ut fra den frafalne kristenheten

1935: «Den store skare» — viste at de som skulle få evig liv på jorden, nå var i ferd med å bli samlet inn

1938: «Organisasjon» — introduserte en virkelig teokratisk ordning blant Jehovas vitner

1940: «Nøytralitet» — stålsatte Jehovas vitner over hele verden til å motstå presset under den annen verdenskrig

1943: «Det eneste lys» — oppmuntret til fortsatt fryktløs innsats i forkynnelsesarbeidet

1946: «Urokkelig for sann tilbedelse» (på engelsk) — viste at kristne må avholde seg fra å ta imot blodoverføring

1952: «Hold organisasjonen ren» — påviste at menighetene har et bibelsk grunnlag for å foreta utstøtelser

1963: «Lydighet mot ’høyere myndigheter’ — hvorfor?» — viste hvorfor det er nødvendig å underordne seg under menneskelige myndigheter på en relativ måte

1973: «Hold Guds menighet ren i tiden for hans dom» — understreket nødvendigheten av å avholde seg fra tobakk

1979: «Brennende iver for Jehovas hus» — en ny påminnelse om at vi følger apostlenes eksempel ved å forkynne fra hus til hus

1983: «Mine kjære, . . . Hold dere i Guds kjærlighet» — advarte kristne mot frafalne og viste hvilken fremgangsmåte de frafalne ofte benytter seg av

1983: «Hvordan vi kan vandre med Gud i en voldspreget verden» — understreket at kristne ikke på noen måte må være delaktige i voldshandlinger

1984: «Vår tids ’kve’ for de ’andre sauer’» — viste hvordan denne jordiske klassen blir forent med dem som er i den nye pakts ’kve’

1987: «Det kristne jubelåret når sin klimaks i tusenårsriket» — viste at alle lojale kristne vil oppnå frihet og liv