Fred fra Gud — når?

«Fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter.» — ROMERNE 16: 20, EN.

1, 2. a) Hva sa en hinduisk vismann om krig og fred? b) Hvem er de lykkelige som kommer til å erfare fred fra Gud?

«HVIS det vanvittige våpenkappløpet fortsetter, er det nødt til å resultere i en nedslakting uten sidestykke i historien. Hvis det blir en seierherre igjen, vil seieren være en levende død for den nasjon som kommer seirende ut.» Denne forutsigelsen som Mohandas Gandhi kom med i 1938, var egentlig langt forut for sin tid.

² Tidligere, i 1931, hadde Gandhi sagt til en britisk visekonge: «Når Deres land og mitt land kan møtes på grunnlag av de læresetninger som Kristus forkynte i denne Bergprekenen, vil vi ikke bare ha løst våre egne lands problemer, men hele verdens.» Som denne hinduiske vismannen antydet, viser Jesu preken hvordan det kan oppnås varig fred. I denne prekenen sa Kristus: «Salige [lykkelige, NW] er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» (Matteus 5: 9) Mange «barn» erfarer nå fred fra Gud. Med tiden skal alle jordens saktmodige «glede seg over lykke og fred». (Salme 37: 11) Men kan vi være sikre på at dette kommer til å skje?

3. Hvorfor er det ikke virkelig fred på jorden i dag?

³ Faren for at verden skal bli utslettet, utgjør i dag en uhyggelig trusel. I en undersøkelse som nylig ble foretatt, heter det: «Det som er mest absurd, er at det siden den annen verdenskrig er brukt mellom 20 og 30 billioner kroner på å fremskaffe et atomvåpenlager som ville bety globalt selvmord hvis det ble tatt i bruk. . . . Verdens atomvåpenlagre inneholder så stor sprengkraft at det er nok til å drepe 58 milliarder mennesker, eller for å si det på en annen måte, nok til å drepe alle som lever nå, 12 ganger.»a Likevel har det vanvittige våpenkappløpet fortsatt å akselerere. Den vaklende idé supermaktene balanserer sin såkalte fred på, blir kalt MAD, som er en forkortelse for Mutually Assured Destruction, garantert gjensidig tilintetgjørelse. Dette er så visst ikke fred fra Gud.

4. a) Hvordan er verden i dag? b) Hvilket sterkt håp har likevel Jehovas tilbedere?

⁴ Denne verden er på alle måter et trist syn. Menneskesamfunnet har aldri behøvd å utholde mer politisk korrupsjon, mer kriminalitet og vold, flere økonomiske problemer og mer gudløshet og religiøs forvirring enn nå i vår tid. Det kan med rette sies nettopp nå at «hele skapningen fortsetter å sukke sammen og er i smerte sammen». Men Gud lover at hans menneskelige skapning «skal bli frigjort fra slaveriet under fordervelsen og få Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21, 22, NW) De fredselskende menneskene som tilber Bibelens Gud, den suverene Herre, Jehova, er garantert å få denne frihet. Det vil være en frihet som er godt rotfestet i sann fred, evig fred. (Esekiel 37: 26—28) Men når og hvordan vil denne freden komme?

Guds syn på «tider og tidspunkt»

5, 6. a) Hvilket spørsmål oppstår i forbindelse med 1. Tessaloniker 5: 1? b) Hvordan vet vi at Gud bryr seg om «tider og tidspunkt»?

⁵ Apostelen Paulus hadde trøstet de kristne i Tessalonika ved å forklare hvordan oppstandelsen er knyttet til Herren Jesu nærvær. Han sier så: «Om tider og tidspunkt behøver vi ikke å skrive til dere, brødre.» — 1. Tessaloniker 4: 15; 5: 1.

⁶ Antyder apostelens ord at Gud ikke bryr seg om «tider og tidspunkt»? Langt ifra! (Forkynneren 3: 1) Det var «i tidens fylde», ved slutten av 69 årsuker, at ’Gud sendte sin Sønn’. Og Jesu tjeneste varte i tre og et halvt år — fra år 29 til 33 — akkurat som det var blitt forutsagt. (Galaterne 4: 4; Daniel 9: 24—27, EN) Det var akkurat da «nasjonenes fastsatte tider» endte i 1914, at Jesus ble innsatt som konge i «det himmelske Jerusalem». (Lukas 21: 24, NW; Hebreerne 12: 22; Esekiel 21: 27; Daniel 4: 31, 32) Den ’store trengsel’ vil også komme «den dag og time» Jehova har bestemt. Den «vil ikke være forsinket». — Matteus 24: 21, 36; Habakkuk 2: 3, NW.

7. Hvorfor behøvde ikke Paulus å skrive til tessalonikerne om «tider og tidspunkt»?

⁷ Men Paulus trengte ikke nå å skrive om «tider og tidspunkt». Disse kristne i Tessalonika var allerede overbevist om at det var ’tidspunktet’ for avslutningen på den jødiske tingenes ordning, som skulle komme til å ende 20 år senere, i år 70. Ved sin nidkjærhet og den ’glede som Den Hellige Ånd gav’ dem, var de et godt eksempel for andre. (1. Tessaloniker 1: 4—7) Likeledes er Jehovas vitner i dag fullt ut klar over at verdenskrigene og andre foruroligende begivenheter som har funnet sted siden 1914, utgjør «tegnet» på at Jesus er usynlig nærværende og har fått makt og herlighet i Riket. — Matteus 24: 3—8; 25: 31.

8. Hvorfor må vi holde oss våkne og aktive?

⁸ Apostelen sier så til sine medkristne: «For dere vet godt at Herrens dag [Jehovas dag, NW] kommer som en tyv om natten.» (1. Tessaloniker 5: 2) Vi vet ikke det nøyaktige tidspunktet, men denne dagen, da dommen blir fullbyrdet, kommer stadig nærmere. Den vil komme plutselig, til Guds fastsatte tid. Vi må derfor holde oss våkne og aktive. — Lukas 21: 34—36.

Et rop om fred

9. a) Hvilket rop vil bli hørt, og hvorfor vil ikke de sanne kristne delta i det? b) Hvem vil komme med dette ropet, og hvordan kan de sammenlignes med herskerne på Jeremias tid?

⁹ «Fred og sikkerhet!» Paulus gjør oss her oppmerksom på den erklæring som vil bli hørt når Kristi nærvær når sin klimaks. (1. Tessaloniker 5: 3, NW) Kommer vi til å få høre dette ropet snart? Hvor kan et slikt rop om fred og sikkerhet i verden komme fra? Tydeligvis ikke fra Kristi disipler, for Jesus sa at verken de eller hans rike er «av verden». (Johannes 15: 19; 17: 14, 16; 18: 36) De som roper dette, må derfor være verdslige mennesker som er motstandere av Guds rike. De er en del av verden, som «er i den ondes vold», i Satan Djevelens makt. (1. Johannes 5: 19, LB) I likhet med de politiske og religiøse lederne på Jeremias tid forteller de om syner som «stammer fra deres eget sinn». De sier: «I skal ha fred», og hevder med urette at denne freden er fra Gud. Hvor falsk vil ikke deres påstand vise seg å være! — Jeremia 23: 16, 17, 19, 20, vers 17 fra EN.

10. Hvilken rekke av begivenheter har ledet opp til den nåværende verdenssituasjonen?

¹⁰ En rekke begivenheter leder opp til dette ropet om «fred og sikkerhet». Det var i 1920 at Folkeforbundet ble opprettet i kjølvannet av Den store krigen, som nå er kjent som den første verdenskrig. Dette forbundets formål var å fjerne krig fra jorden for bestandig. Men den annen verdenskrig kastet Folkeforbundet i en avgrunn. Den 24. oktober 1945 ble denne organisasjonen gjenopplivet og reiste seg av asken med et nytt navn, De forente nasjoner. (Jevnfør Åpenbaringen 17: 8.) Dens fremste formål er «å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet». De som grunnla den, gav uttrykk for at de var bestemt på «å spare etterfølgende generasjoner for krigens svøpe». Har FN klart å sikre en slik fred og sikkerhet?

11. Hvor alvorlig er den krisen verden står overfor?

¹¹ Hvor oppriktige noen av FNs grunnleggere enn var, har denne organisasjonen i likhet med Folkeforbundet ikke klart å gjennomføre sin erklærte hensikt. Verden er nå en kruttønne med atomvåpen. Den ulykken som skjedde i Tsjernobyl i Sovjet i april i år, og som førte til radioaktivt nedfall over store deler av Europa, viser at atomkraft kan forårsake forferdelige ting selv når den blir brukt til fredelige formål. Noen nasjoner i den sørlige delen av Stillehavet prøver å bevare sitt område som atomfri sone. Men hvis det noen gang bryter ut en omfattende atomkrig, er det ingen som overlever noen steder.

Er det mulig å oppnå «fred og sikkerhet»?

12. Hvilken erklæring har FN kommet med for 1986, og hvordan har nasjonene reagert på den?

¹² De forente nasjoner, som er fullstendig klar over at krisen stadig blir større, har erklært 1986 som et internasjonalt fredsår. Dette har fått en blandet mottagelse blant nasjonene. De fleste av dem har støttet FNs fredsår på en eller annen måte, men de påpeker at atomkrig utgjør den overskyggende trusel mot freden. I mellomtiden fortsetter det å bli utkjempet mindre kriger rundt om på jorden. Siden den annen verdenskrig er det blitt utkjempet cirka 150 kriger som til sammen har krevd over 30 millioner menneskeliv. Kan det sies at noe land virkelig har tatt initiativet til å handle i samsvar med de kjente ordene i Jesaja 2: 4, som står på en mur på plassen utenfor FN-bygningen?

13. Hvordan har religiøse ledere gitt sin støtte?

¹³ Verdens religioner har ikke vært sene med å støtte FNs fredsår. Pave Johannes Paul II erklærte 1. januar som en internasjonal fredsdag og oppfordret statsmenn til å tilveiebringe det lederskap som trengs for å danne et grunnlag for verdensfred. Han anmodet også verdens religionssamfunn om å komme sammen til bønn i Assisi i Italia i løpet av det internasjonale fredsåret. Erkebiskopen av Canterbury, den anglikanske kirkes overhode, og buddhistiske grupper tok med glede imot denne oppfordringen. Kirkenes verdensråd kom med en kunngjøring i forbindelse med det internasjonale fredsåret og bad inntrengende om at kjernefysisk nedrustning må begynne straks.

14. Hva må til for at fredsbestrebelser skal lykkes?

¹⁴ Men hva går den vilje «fredens Gud» har, ut på når det gjelder det å opprette «fred og sikkerhet»? Viser Guds profetiske Ord at ufullkomne mennesker og nasjoner kan opprette fred og sikkerhet i verden? Langt ifra! Hvorvidt et slikt prosjekt skal bli ’fullført’, er avhengig av at Jehova gjør tingene i samsvar med sin rettferdighet og til sin pris. — Jesaja 55: 11; 61: 11.

En «plutselig ødeleggelse» som er nær forestående

15. Hvilken oppsiktsvekkende opplysning kommer Paulus så med?

¹⁵ Apostelen Paulus forteller hva som snart kommer til å skje: «Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem, akkurat som veene over en gravid kvinne, og de skal på ingen måte unnslippe.» — 1. Tessaloniker 5: 3, NW.

16. Hvorfor er ikke nasjonenes veier Guds veier?

¹⁶ Med en gang virker disse ordene kanskje sjokkerende. Men Bibelen klargjør det hele. De veier nasjonene følger i dag, er ikke Guds veier. (Jesaja 55: 8, 9) Grunnen til at Gud har tillatt forskjellige former for menneskelig styre å fortsette, er at han vil ha avgjort et stridsspørsmål som den listige slangen, Satan Djevelen, reiste for cirka 6000 år siden. Da Satan overtalte våre første foreldre til å velge å være uavhengige av Gud, reiste han tvil med hensyn til hvorvidt menneskene virkelig trenger Guds styre. — 1. Mosebok 3: 4, 5.

17. Hvordan har de menneskelige styreformene vært, og hva er dette et bevis for?

¹⁷ I de årtusener som har gått siden da, har Gud latt menneskene eksperimentere med alle de menneskelige styreformer en kan tenke seg. Enten disse styreformene har vart i noen få år eller i flere hundre år, har ikke en eneste av dem på langt nær klart å innføre sann fred og sikkerhet. Under alle menneskelige styreformer er menneskene blitt utsatt for kriminalitet og terror og blitt rammet av krig og død. Opp gjennom historien ’har mennesker hatt makt over andre og voldt dem skade’. (Forkynneren 8: 9) Det er ikke annerledes i dag. Alle som er klar over stridsspørsmålet, kan nå si det samme som Guds profet sa: «[Jehova], jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» — Jeremia 10: 23.

18. Hvorfor er nasjonenes rop om «fred og sikkerhet» forgjeves?

¹⁸ Nå er det like før stridsspørsmålet skal avgjøres en gang for alle. Det er bare Guds styre som kan gi menneskene sann fred og sikkerhet. Men det er ikke Guds styre nasjonene støtter når de roper: «Fred og sikkerhet!» De vil fortsette å herske ifølge sine egne, stolte ideologier. Men tiden er omme! Nasjonene forstår at det må gjøres noe drastisk, ellers vil alt gå tapt i en eller annen kjernefysisk katastrofe. Så de kommer til å gjøre det Jeremia forutsa: «Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier: ’Fred, fred!’ — og så er det ingen fred.» Men det vil være forgjeves! — Jeremia 6: 14; 8: 11, 15.

Den forutsagte enden

19. Hvordan vil «Jehovas dag» komme?

¹⁹ «Plutselig ødeleggelse,» sier apostelen Paulus. Guds profet Jesaja tilføyer: «Hvor de skriker der ute! Bittert gråter de sendemenn som ville forhandle om fred.» (Jesaja 33: 7) Bibelen viser mange steder at den dag Jehova skal fullbyrde dommen over de onde nasjoner og onde mennesker, vil komme raskt og uventet — ja, «som en tyv om natten». (1. Tessaloniker 5: 2, 3, vers 3 fra NW; Jeremia 25: 32, 33; Sefanja 1: 14—18; 2. Peter 3: 10) På en tid da verden høylytt proklamerer at den har nådd et visst mål av fred og sikkerhet, vil «Jehovas dag» komme så plutselig at det er skremmende. Guds folk vil ha tatt ropet om fred og sikkerhet for det det er, og vil være trygge på det tilfluktssted Jehova har skaffet til veie. — Salme 37: 39, 40; 46: 2, 3; Joel 3: 21.

20. a) Hva slags «dyr» er FN? b) Hvordan betrakter Jehova falsk religion, og hvorfor?

²⁰ I Guds Ord blir Folkeforbundets og dets etterfølgers, De forente nasjoners, kurs sammenlignet med den kurs som blir fulgt av «et skarlagenrødt dyr» med sju hoder (som representerer de verdensmaktene organisasjonen har sitt utspring i) og ti horn (som står for de styremaktene som nå støtter den). Bibelen viser at det er et politisk «dyr», i likhet med den britiske løve og den russiske bjørn. Oppå dyret sitter det en kvinne, «Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden». (Åpenbaringen 17: 3—8) Dette uttrykker godt Jehovas syn på falsk religion, som ikke representerer ham og hans rettferdige rike. Denne ’kvinnen’ begår åndelig utukt ved å blande seg opp i politikk. Det at religionen er blitt knyttet til FN i verdens kampanje for fred og sikkerhet, er et eksempel på dette. Hun ville også like å ha fred og sikkerhet ved å slippe å høre Guds domsbudskap, som blir forkynt av Jehovas vitner. Hun har derfor påvirket myndighetene i noen land til å forby Jehovas vitners kristne virksomhet. — Salme 2: 1—3.

21. a) Hvilken handling avmerker begynnelsen på «Jehovas dag»? b) Hvordan vil denne «dag» ende?

²¹ Hvordan vil «Jehovas dag» komme? I denne mørkeste natten i menneskenes historie vil den virkelig komme «som en tyv». Det vil være når Gud får FNs medlemsnasjoner til plutselig å gå til angrep på falsk religion. De vil vise hvor mye de hater Babylon den store, ved å avsløre henne som den hun er, og legge henne helt øde. Dette vil skje så raskt at hennes tidligere politiske elskere vil utbryte: «Ve, ve deg, du store by, du mektige Babylon by! På én time kom dommen over deg.» Men nasjonene og deres hærer vil også angripe Guds folk. Kongenes Konge, Jesus Kristus, vil da tilintetgjøre alle disse fiendene og kaste erkemotstanderen, Satan Djevelen, i avgrunnen. — Åpenbaringen 17: 16, 17; 18: 10; 19: 11—21; 20: 1—3; jevnfør Esekiel 38: 11, 16, 18—23.

22. a) Hvilke storslåtte utsikter har troende mennesker i dag? b) Hvordan kan du få erfare fred fra Gud?

²² Under Guds rike vil endelig sann fred og sikkerhet blomstre. (Salme 72: 1, 7; Jesaja 9: 6, 7) Mange som i dag ’våker og er edrue’, vil få oppleve dette i sin levetid. (1. Tessaloniker 5: 4—6) ’En stor skare av alle nasjoner’ som viser tro på Jehovas foranstaltning for gjenløsning gjennom Kristus, vil bli bevart gjennom den «store trengsel» og erfare evig fred fra Gud. (Åpenbaringen 7: 9—17; 21: 3, 4) Måtte du være en av dem!

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvorfor spiller «tider og tidspunkt» en viktig rolle for Gud og for oss?

◻ Hvordan bør vi se på det at «Jehovas dag» nærmer seg?

◻ Hvem deltar i ropet i 1. Tessaloniker 5: 3, og når?

◻ Hvilke viktige begivenheter blir utløst av dette ropet?