«Jeg kan ikke tie»

 1. Hvorfor klarte ikke Jeremia og andre av Jehovas profeter å tie?

«HØR Jehovas ord.» Disse ordene lød på gater og torg i Jerusalem fra år 647 fvt. Og Guds profet holdt ikke opp. Selv 40 år senere, da byen var blitt ødelagt, gjentok han denne formaningen. (Jer 2:4; 42:15) Den Allmektige Gud sendte profeter for å sørge for at jødene fikk høre hans veiledning og kunne angre. Som vist tidligere i denne boken var Jeremia en av de fremste av disse talsmennene for Gud. Da Gud gav Jeremia hans oppdrag, sa han til ham: «Du skal stå opp og tale til dem alt det jeg befaler deg. Bli ikke skrekkslagen.» (Jer 1:17) Arbeidet var krevende. Men til tross for prøvelser som førte til at han led både fysisk og følelsesmessig, følte han sterk trang til å fullføre sitt oppdrag. Han sa: «Mitt hjerte bruser i meg. Jeg kan ikke tie.» – Jer 4:19.

2, 3. (a) Hvordan etterlignet Jesu disipler Jeremia? (b) Hvorfor bør du følge Jeremias eksempel?

² Ved den måten Jeremia utførte sin profetgjerning på, var han et godt eksempel for senere tjenere for Jehova. (Jak 5:10) Kort tid etter pinsedagen i år 33 evt. ble apostlene Peter og Johannes arrestert av jødiske myndigheter, som befalte dem å slutte å forkynne. Du har lest hvordan Peter og Johannes reagerte. De sa: «Vi . . . kan ikke holde opp med å tale om de ting vi har sett og hørt.» (Apg 4:19, 20) Etter at styresmennene hadde truet med å gjøre verre ting med dem neste gang, lot de dem gå. Du vet hvordan det gikk. Disse trofaste mennene ville ikke slutte å forkynne, og det gjorde de ikke heller.

³ Kan du se hvordan Peter og Johannes etterlignet Jeremias glød ved det de sa ifølge Apostlenes gjerninger 4:20? Og er ikke du, som tjener Jehova Gud nå i disse avgjørende siste dager, like bestemt på at du ikke skal tie? La oss se hvordan vi kan forbli like sterke som Jeremia, slik at vi kan fortsette å forkynne det gode budskap til tross for at forholdene rundt oss bare blir verre.

 4. Hvilken holdning var vanlig i Jerusalem i gammel tid?

⁴ Er du ikke overbevist om at det beste folk kan få høre om, er Guds løfte om en strålende framtid under hans Sønns styre? Det er imidlertid mange i dag som gir uttrykk for samme holdning som de jødene som sa til Jeremia: «Når det gjelder det ord som du har talt til oss i Jehovas navn, så hører vi ikke på deg.» (Jer 29:19; 44:16) Jeremia hørte ofte at folk sa slike ting. Det gjør også Jehovas tjenere i dag, for det er mange som sier: «Jeg er ikke interessert.» Den utbredte likegyldigheten kan svekke iveren hos forkynnere av Riket. Hvis mange i ditt distrikt er likegyldige og dette gjør at noen i menigheten din eller du selv mister noe av gløden, hva kan da gjøres?

 5. (a) Hvilken innstilling utviklet Jeremia til tross for folks likegyldighet? (b) Hvorfor er de som er likegyldige til det gode budskap, i alvorlig fare?

⁵ Tenk over den innstillingen Jeremia utviklet, selv om folk i Juda stort sett var likegyldige. Tidlig i hans profetgjerning gav Jehova ham et forhåndsglimt av hva Hans kommende dom skulle innebære. (Les Jeremia 4:23–26.) Profeten kunne da forstå at livet til tusenvis av mennesker avhang av at de hørte det han hadde å si, og at de handlet i samsvar med det. I vår tid befinner folk seg i en lignende situasjon, også de som bor i ditt distrikt. Jesus sa om «den dagen» da Guds dom skal fullbyrdes over vår tids onde verden: «Den skal komme over alle som bor på hele jordens overflate. Våk derfor og frambær hele tiden påkallelse, så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.» (Luk 21:34–36) Du ser av Jesu ord at de som avviser det gode budskap, befinner seg i alvorlig fare.

 6. Hvorfor bør du fortsette å forkynne, også for dem som viser liten interesse for budskapet?

⁶ De som på den annen side rister av seg likegyldigheten, og som lytter til og reagerer positivt på Jehovas ord, som vi forkynner, vil få uvurderlige velsignelser. Gud åpner muligheten for at vi kan unngå å bli tilintetgjort og kan få komme inn i hans nye verden. I visse henseender kunne Jeremias tjeneste føre til noe lignende. Innbyggerne i Juda kunne unngå ulykken. (Les Jeremia 26:2, 3.) For å hjelpe dem brukte Jeremia flere tiår på å oppfordre dem til å «lytte og vende om», til å handle i samsvar med den sanne Guds ord. Vi vet ikke hvor mange som angret og forandret sitt liv som følge av profetens forkynnelse. Men det var noen som gjorde det. Og mange i vår tid har forandret sitt liv som følge av vår forkynnelse. Vi fortsetter å forkynne det gode budskap, og vi hører ofte om noen som tidligere ikke har villet høre, men som så har fått et mottagelig hjerte. (Se rammen «Likegyldige kan bli interessert», på side 184.) Gir ikke dette oss en ekstra grunn til å holde oss aktive i vårt livreddende forkynnelsesarbeid?

 7. Hvordan forsøkte fiender å sette en stopper for Jeremias profetgjerning?

⁷ Ett spesielt trekk ved Jeremias tjeneste var at motstandere så ofte prøvde å knekke ham og sette en stopper for hans arbeid. Falske profeter motsa ham offentlig. (Jer 14:13–16) Når han gikk i Jerusalems gater, ropte folk skjellsord etter ham og gjorde narr av ham. (Jer 15:10) Noen av hans fiender tenkte også ut andre måter å sverte ham på. (Jer 18:18) Andre gjennomførte en intens hviskekampanje for å sette ut rykter om Jeremia og få oppriktige mennesker bort fra de sannhetene fra Gud som han forkynte. (Klag 3:61, 62) Gav Jeremia opp? Nei, han fortsatte å forkynne. Hvordan klarte han det?

 8. Hvordan reagerte Jeremia da han møtte kraftigere motstand?

⁸ Jeremias viktigste våpen i kampen mot all motstanden var tillit til Jehova. I begynnelsen av Jeremias tjeneste sa Gud til ham at Han ville holde ham oppe og beskytte ham. (Les Jeremia 1:18, 19.) Jeremia trodde på dette løftet, og Jehova sviktet ham ikke. Etter hvert som motstanderne økte presset og prøvde mer drastiske tiltak, økte hans frimodighet, pågangsmot og utholdenhet. Merk deg hvordan disse egenskapene var til god nytte for ham.

9, 10. Hvilke hendelser i Jeremias liv burde oppmuntre deg til å være modig?

⁹ En gang førte opprørske prester og profeter Jeremia fram for Judas fyrster for å få ham drept. Ble Jeremia så skremt av truslene deres at han ble inaktiv? Nei. Han motbeviste anklagene til disse frafalne så grundig at livet hans ble spart. – Les Jeremia 26:11–16; Luk 21:12–15.

¹⁰ Du husker kanskje at en tilsynsmann ved templet som het Pasjhur, fikk profeten satt i blokken etter å ha hørt hans kraftige budskap. Pasjhur må ha ment at dette ville gi Jeremia en lærepenge og få ham til å holde munn. Så neste dag satte Pasjhur ham fri. Men Jeremia, som utvilsomt hadde store smerter på grunn av den mishandlingen han var blitt utsatt for, snakket direkte til Pasjhur og kunngjorde Jehovas dom over ham. Nei, ikke engang tortur brakte Jeremia til taushet! (Jer 20:1–6) Hvorfor ikke? Jeremia selv sier: «Jehova var med meg som en veldig mann som vekker redsel. Derfor skal nettopp de som forfølger meg, snuble og ikke få overtaket.» (Jer 20:11) Så ikke engang når han stod ansikt til ansikt med rasende motstandere, krøp han sammen av frykt. Hans tillit til Jehova var velfundert, og det kan din også være.

11, 12. (a) Hvordan viste Jeremia sunn fornuft da han møtte motstand fra Hananja? (b) Hva kan det føre til hvis du klarer å ’beherske deg under onde forhold’?

¹¹ Det er bra å huske på at Jeremia ikke var fanatisk. Han brukte sunn fornuft når han stod overfor motstandere. Han visste når han skulle trekke seg unna. Tenk for eksempel på det han opplevde i forbindelse med Hananja. Etter at denne falske profeten hadde motsagt Jehovas profetiske ord offentlig, tilretteviste Jeremia ham og forklarte hva som kjennetegnet en sann profet. Jeremia hadde gått med et åk av tre på nakken som et symbol på at jødene skulle komme under Babylons åk, men Hananja ble voldsom og brøt åket i stykker. Hvem kunne vite hva som ville bli det neste Hananja gjorde? Så hva gjorde Jeremia? Vi leser: «Profeten Jeremia gikk så sin vei.» Ja, han forlot stedet. På Jehovas befaling gikk han senere tilbake og fortalte Hananja hva Gud skulle sørge for skjedde – jødene skulle tjene Babylons konge, og Hananja skulle dø. – Jer 28:1–17.

¹² Denne inspirerte beretningen viser tydelig at når vi forkynner, gjør vi klokt i å kombinere vår frimodighet med sunn dømmekraft. Hvis vi kommer til en person på feltet som ikke vil høre på bibelske resonnementer og blir sint og kanskje til og med truer med vold, kan vi avslutte samtalen på en høflig måte og gå videre til et annet hus. Vi trenger ikke å ha en heftig diskusjon med noen om det gode budskap om Riket. Ved å ’beherske oss under onde forhold’ kan vi la muligheten stå åpen for å hjelpe vedkommende på et mer gunstig tidspunkt. – Les 2. Timoteus 2:23–25; Ordsp 17:14.

13. Hvorfor sa Jehova til Jeremia: «Vær ikke redd», og hvorfor bør vi tenke over dette?

¹³ Sanne tilbedere ble berørt av de skremmende forholdene som rådde før Jerusalem ble ødelagt i 607 fvt. Så du forstår sikkert hvorfor Gud oppmuntret Jeremia ved å si: «Vær ikke redd.» (Jer 1:8; Klag 3:57) Og Jehova fikk ham til å si de samme oppmuntrende ordene til andre av hans folk. (Les Jeremia 46:27.) Hva kan dette lære oss? De farlige forholdene nå i endens tid kan få oss til å føle frykt iblant. Vil vi da lytte til Jehova, som i virkeligheten sier til oss: «Vær ikke redd»? Tidligere i denne boken har vi sett hvordan Gud holdt Jeremia oppe i en virkelig skremmende tid. La oss kort repetere hva som skjedde, for å se hvordan vi kan dra nytte av dette i vårt eget liv.

14, 15. (a) Hvilken farlig situasjon kom Jeremia i? (b) Hvordan oppfylte Jehova sitt løfte om å beskytte Jeremia?

¹⁴ Etter hvert som babylonerne strammet grepet om Jerusalem, begynte folket å sulte. Snart var mange uten mat. (Jer 37:21) Som om hungersnød ikke var ille nok, ble Jeremia holdt fanget på et sted som kunne bli hans grav. Fyrstene i Juda hadde fått ham kastet i en dyp cisterne etter å ha presset den veike kong Sidkia til å gi sitt samtykke. Det var ikke vann i cisternen, bare mye gjørme. Da Jeremia begynte å synke ned i gjørmen, kunne han ikke se noen måte å komme seg ut av situasjonen på ved egen kraft. Hvis du hadde vært i hans sted, hadde du ikke da følt en viss frykt? – Jer 38:4–6.

¹⁵ Jeremia var et vanlig dødelig menneske som oss, men han hadde tillit til Jehovas ord om at Han aldri skulle svikte ham. (Les Jeremia 15:20, 21.) Belønnet Jehova denne tilliten? Det vet vi at han gjorde. Gud fikk Ebed-Melek til å gå imot fyrstene og redde Jeremia. Med kongens tillatelse drog Ebed-Melek profeten opp av cisternen og reddet ham dermed fra å dø der nede i gjørmen. – Jer 38:7–13.

16. Hvilke farer reddet Jehova sine lojale tjenere fra?

¹⁶ Selv ikke da Jeremia stod på fast grunn igjen, var han utenfor fare. Da Ebed-Melek hadde gått i forbønn for Jeremia hos kongen, hadde han sagt: «Han kommer til å dø der han er, på grunn av hungersnøden. For det er ikke mer brød i byen.» (Jer 38:9) Det var så knapt med mat i Jerusalem at folk tydde til kannibalisme. Men igjen grep Jehova inn for å redde sin profet. Og Jeremia fortalte Ebed-Melek at Jehova hadde lovt å beskytte også ham. (Jer 39:16–18) Jeremia hadde ikke glemt Guds forsikring: «Jeg er med deg for å utfri deg.» (Jer 1:8) Verken menneskelige fiender eller sult ville kunne ta knekken på disse to lojale mennene, som hadde Den Allmektige Guds beskyttelse. De unnslapp døden i denne dødsdømte byen. Hva er poenget? Jehova lovte beskyttelse, og han oppfylte sitt løfte. – Jer 40:1–4.

17. Hvorfor bør du stole på Jehovas løfte om at han skal beskytte sine tjenere?

¹⁷ Oppfyllelsen av Jesu profeti om avslutningen på tingenes ordning nærmer seg ubønnhørlig sitt klimaks. I nær framtid vil det komme «tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant nasjonene, som ikke ser noen utvei . . . , mens mennesker blir avmektige på grunn av frykt og i påvente av de ting som skal komme over den bebodde jord». (Luk 21:25, 26) Tiden vil vise hva slags tegn dette blir, og hvilken redsel de vil føre til blant mange. Men uansett hvordan forholdene utvikler seg, trenger du aldri å tvile på Jehovas evne og vilje til å redde sitt folk. Utfallet vil imidlertid bli et helt annet for dem som ikke har hans godkjennelse. (Les Jeremia 8:20; 14:9.) Selv om hans tjenere skulle se ut til å befinne seg i en håpløs situasjon, som om de var i bunnen av en rå, mørk cisterne, kan han redde dem! Guds ord til Ebed-Melek vil få sin anvendelse på Hans folk: «’Jeg skal med sikkerhet la deg unnslippe, og for sverdet skal du ikke falle; og du skal visselig få din sjel som bytte, fordi du har satt din lit til meg,’ lyder Jehovas utsagn.» – Jer 39:18.

18. (a) Hvilke ord forandret Jeremias liv? (b) Hva betyr Guds befaling i Jeremia 1:7 for deg?

¹⁸ «Til alle dem jeg sender deg til, skal du gå; og alt det jeg befaler deg, skal du tale.» (Jer 1:7) Jeremias liv ble forandret for bestandig da han fikk denne befalingen av Gud. Fra det øyeblikket av var det å kunngjøre «Jehovas ord» det han først og fremst var opptatt av. Uttrykket «Jehovas ord» forekommer mange ganger gjennom hele Jeremias bok. I det siste kapitlet forteller Jeremia om erobringen av Jerusalem og at byens siste konge, Sidkia, ble ført i landflyktighet. Jeremia fortsatte å undervise judeerne og å formane dem til å adlyde Jehova, helt til begivenhetene tydelig viste at hans arbeid var fullført.

19, 20. (a) Hvorfor er Jeremia et forbilde for deg når det gjelder tjenesten? (b) Hvilken forbindelse er det mellom forkynnelsesarbeidet og det å erfare glede og tilfredshet? (c) Hvordan har ditt studium av Jeremias bok og Klagesangene virket på deg?

¹⁹ Det er mange paralleller mellom Jeremias oppdrag og det forkynnelsesarbeidet som vi Jehovas vitner utfører i vår tid. I likhet med ham tjener du den sanne Gud i en domstid. Selv om også andre forpliktelser krever noe av din tid og energi, er det forkynnelsen av det gode budskap som er det desidert viktigste arbeidet du kan utføre i denne tingenes ordning. Ved å delta i det opphøyer du Guds store navn, og du anerkjenner den absolutte rett og myndighet han har som universets Overherre. (Les Klagesangene 5:19.) Ved å hjelpe andre til å lære om den sanne Gud og de krav man må oppfylle for å få evig liv, viser du også en enestående nestekjærlighet. – Jer 25:3–6.

²⁰ Jeremia sa i forbindelse med det oppdraget Jehova hadde gitt ham: «Ditt ord blir til jubel for meg og til mitt hjertes fryd; for ditt navn er blitt nevnt over meg, Jehova, hærstyrkenes Gud.» (Jer 15:16) Alle i vår tid som av hjertet blir drevet til å tale om den sanne Gud, kan få oppleve en slik stor glede. Du har derfor god grunn til å fortsette å forkynne Jehovas budskap, slik Jeremia gjorde.