HINNOMS DAL

En dal som ligger sør og sørvest for Jerusalem. Den begynner like ved den nåværende Jaffa-porten. Herfra går den mot sør og dreier så ved byens sørvestlige hjørne skarpt mot øst og fortsetter langs byens sørside inntil den nær det sørøstlige hjørnet møter Tyropoion-dalen og Kedron-dalen. Den blir også kalt «Hinnoms sønn(er)s dal» eller rett og slett ’Dalen’, en betegnelse som forekommer i navnet «Dalporten». (Jos 15: 8; 2Kg 23: 10; Ne 3: 13) Det er muligens denne dalen som i Jeremia 31: 40 blir omtalt som «lavsletten med de døde kroppene og fettasken». Dalen kan være oppkalt etter en person som het Hinnom, men man kjenner ikke til noen med dette navnet, og man vet heller ikke hva navnet betyr. – BILDE: bd. 2, s. 949.

Like ved det sted hvor Hinnoms dal går over i Tyropoion-dalen og Kedron-dalen, utvider den seg, og det var sannsynligvis her Tofet lå. (2Kg 23: 10) Sør for dalens østlige ende ligger ifølge tradisjonen det stedet som ble kalt Akeldama, eller «Blodmarken», pottemakerens mark, som ble kjøpt for Judas’ 30 sølvstykker. (Mt 27: 3–10; Apg 1: 18, 19) Lenger opp er dalen temmelig trang og dyp, og det er mange gravkamre i de terrasseformete klippeskrentene.

Hinnoms dal dannet en del av grensen mellom Juda og Benjamin. Judas område lå sør for dalen. Det vil si at Jerusalem lå i Benjamins område, slik som det er angitt i Josva 15: 1, 8; 18: 11, 16. I dag kalles dalen Wadi al-Rababi (Ge Ben Hinnom).

Den frafalne Juda-kongen Akas frambrakte offerrøyk og brente sin sønn (eller sine sønner) i ilden i denne dalen. (2Kr 28: 1–3) Hans sønnesønn, kong Manasse, var enda verre; han fremmet ondskap i stort omfang og lot også «sine egne sønner gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal». (2Kr 33: 1, 6, 9) Kong Josjia, Manasses sønnesønn, satte en stopper for denne avskyelige praksis i Tofet ved å vanhellige stedet, muligens ved å spre knokler eller avfall der, slik at det ikke lenger var egnet som sted for tilbedelse. – 2Kg 23: 10.

Jeremia, som profeterte mens Josjia, Jehoakas, Jehojakim, Jehojakin og Sidkia var konger i Juda, forkynte den dom Gud hadde felt over nasjonen på grunn av dens synder, og en av de mest avskyelige av disse syndene bestod i at man ofret barn til Molek. Profeten fikk beskjed om å hente noen av de eldre mennene i folket og noen av de eldre mennene blant prestene og sammen med dem gå ut gjennom Potteskårporten (Askehaugporten), som lå ved Jerusalems sørøstlige hjørne, til Tofet i Hinnoms dal. Der kunngjorde han Jehovas utsagn: «Se, det kommer dager . . . da dette stedet ikke lenger skal bli kalt Tofet og Hinnoms sønns dal, men drapsdalen.» (Jer 19: 1, 2, 6, 10, 11) Så knuste han en leirflaske for øynene på dem og kunngjorde Jehovas dom: «På samme måte skal jeg knuse dette folket og denne byen, . . . og i Tofet skal de begrave folk inntil det ikke er mer plass til å begrave.» (Jer 19: 1, 2, 6, 10, 11) Det ville med andre ord dø så mange som følge av Guds dom over de onde (ikke som følge av ofringene til Molek) at noen av likene ville komme til å bli liggende i dalen uten å bli begravet. Derved ville den bli vanhellighet i enda høyere grad enn på Josjias tid.

Jeremias profetiske ord betyr ikke nødvendigvis at det fortsatt ble frambåret slike ofre til Molek på Jeremias tid, men de betyr at Jehova ville straffe israelittene på grunn av deres tidligere og deres nåværende handlinger og på grunn av det uskyldige blod som de hadde utgytt, især ved den menneskeofringen de hadde drevet med i Manasses regjeringstid. Profeten uttalte ved en annen anledning at nasjonen ville bli straffet for det Manasse hadde gjort. (Jer 15: 4; jf. 2Kg 23: 26; Jer 32: 30–35.) Erklæringen i Jeremia 19: 3 utgjør dessuten en parallell til ordene i 2. Kongebok 21: 12. Den avgudsdyrkelse som fortsatt pågikk på Jeremias’ tid, viste imidlertid at israelittene på ingen måte hadde angret de grove syndene de hadde begått i Manasses regjeringstid. Det er muligens Hinnoms dal det siktes til i Jeremia 2: 23, hvor profeten gjør Judas innbyggere oppmerksom på deres avgudsdyrkelse.

Det var sannsynligvis tre porter i Jerusalems mur som vendte ut mot Hinnoms dal: Hjørneporten, ved byens nordvestlige hjørne, Dalporten, ved byens sørvestlige hjørne, og Potteskårporten (Askehaugporten), i nærheten av der hvor Hinnoms dal gikk over i Tyropoion-dalen og Kedron-dalen. (2Kg 14: 13; Ne 2: 13; 12: 31; Jer 19: 2) Mellom Hjørneporten og Dalporten var dalsidene i Hinnoms dal så bratte at det ville ha vært lite hensiktsmessig med andre porter i denne delen av Jerusalems mur. Kong Ussia bygde tårn ved Hjørneporten og ved Dalporten, ettersom dette var de mest sårbare stedene langs denne delen av dalen. – 2Kr 26: 9.

Det var i denne dalen sør for Jerusalem Nehemja påbegynte sin nattlige inspeksjon av bymuren, fra Dalporten og østover til Askehaugporten; herfra fortsatte han et stykke opp Kedron-dalen, for så å snu og gå inn i byen igjen gjennom Dalporten. (Ne 2: 13–15) På Nehemjas tid utgjorde Hinnoms dal tydeligvis nordgrensen for Judas sønners bosetninger (når en ser bort fra Jerusalem, hvor det også bodde noen fra Juda stamme). – Ne 11: 25, 30.

I De kristne greske skrifter betegnes Hinnoms dal med det tilsvarende greske uttrykket gẹenna. – Mt 5: 22; Mr 9: 47; se GEHENNA.