«Jehova har gjort det han hadde i sinne»

 1. Hva sa Jeremia om Jehovas profetier etter at Jerusalem var blitt ødelagt?

JERUSALEM lå i ruiner. Det steg fortsatt opp røyk etter de brannene som de invaderende babylonerne hadde anstiftet. Jeremia kunne ikke glemme redselsskrikene fra dem som ble drept. Han hadde fått vite på forhånd hva som skulle skje, og det gikk akkurat slik Gud hadde sagt. «Jehova har gjort det han hadde i sinne», sukket profeten. For en tragedie Jerusalems fall hadde vært! – Les Klagesangene 2:17.

 2. Hvilken profeti som var blitt uttalt flere hundre år tidligere, så Jeremia oppfyllelsen av?

² Ja, Jeremia var vitne til at mange profetier som var blitt overbrakt Guds folk, gikk i oppfyllelse, deriblant svært gamle profetier. Flere hundre år tidligere hadde Moses gjort det klart for israelittene hva lydighet og ulydighet mot Gud ville føre til: henholdsvis ’velsignelse’ og ’forbannelse’. Jehova ønsket det beste for sitt folk – velsignelsene. De forbannelsene som ulydighet ville føre til, ville på den annen side være forferdelige. Moses advarte om – og Jeremia gjentok senere – at de som ignorerte og satte seg opp mot Jehova, til og med ville komme til å «spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre». (5. Mos 30:19, 20; Jer 19:9; 3. Mos 26:29) Noen lurte kanskje på om noe så fryktelig virkelig ville komme til å skje. Men det gjorde det, under babylonernes beleiring, da maten tok slutt. «Med egne hender har medfølende kvinner kokt sine egne barn», rapporterte Jeremia. «De er blitt som trøstens brød for noen under mitt folks datters sammenbrudd.» (Klag 4:10) For en tragedie!

 3. Hvorfor sendte Gud profeter til sitt folk?

³ Når Jehova sendte profeter som Jeremia, var hensikten naturligvis ikke bare å kunngjøre ulykke. Gud ville at hans folk skulle vende tilbake til ham og tjene ham trofast igjen. Han ville at syndere skulle angre. Som Esra påpekte: «Jehova, deres forfedres Gud, sendte stadig bud til dem ved sine sendebud, ja, han sendte bud gang på gang, for han følte medynk med sitt folk og med sin bolig.» – 2. Krøn 36:15; les Jeremia 26:3, 12, 13.

 4. Hvilke følelser hadde Jeremia i forbindelse med det budskapet han forkynte?

⁴ I likhet med Jehova følte Jeremia medynk med sitt folk. Det kan du se av det han sa før Jerusalem falt. At byen var truet av ødeleggelse, gjorde ham dypt bekymret. Denne katastrofen kunne unngås hvis folket bare ville lytte til og adlyde det budskapet han forkynte! Prøv å forestille deg hvordan Jeremia følte det når han kunngjorde Guds budskap. «Mine innvoller, mine innvoller! Jeg har voldsomme smerter i mitt hjertes vegger», stønnet han. «Mitt hjerte bruser i meg. Jeg kan ikke tie, for det er lyden av hornet min sjel har hørt, krigsalarmen.» (Jer 4:19) Han kunne rett og slett ikke tie om den ulykken som nærmet seg.

 5. Hvorfor hadde Jeremia tillit til at hans budskap var sant?

⁵ Hvordan kunne Jeremia være trygg på at det han profeterte, ville skje? (Jer 1:17; 7:30; 9:22) Han var en mann med stor tro som hadde studert Skriftene og visste at Jehova er den Gud som kommer med sanne profetier. Historien hadde bekreftet at Jehova var i stand til å forutsi begivenheter som fra et menneskelig synspunkt virket umulige, for eksempel at israelittene skulle bli utfridd av slaveriet i Egypt. Jeremia kjente godt til beretningen om utgangen av Egypt og til hva et av øyenvitnene, Josva, senere hadde sagt til israelittene: «Dere vet jo av hele deres hjerte og av hele deres sjel at ikke ett ord av alle de gode ord Jehova deres Gud har talt til dere, har slått feil. De har alle gått i oppfyllelse for dere. Ikke ett ord av dem har slått feil.» – Jos 23:14.

6, 7. (a) Hvorfor bør du være interessert i Jeremias profetiske uttalelser? (b) Hva vil hjelpe deg til å ha tillit til at det budskapet du forkynner, er sant?

⁶ Hvorfor bør du fortsette å interessere deg for de profetiene Jeremia forkynte? For det første fordi han selv hadde grunn til å stole på at Jehovas ord ville bli oppfylt. For det andre fordi noe av det Gud uttalte gjennom Jeremia, går i oppfyllelse nå, og noe vil du se bli oppfylt senere. For det tredje fordi Jeremia var en helt spesiell tjener for Gud – tenk på hvor usedvanlig mange kunngjøringer han kom med i Guds navn, og hvilken kraft han gjorde det med. «Selv blant profetene ruver Jeremia som en kjempe», skriver en bibelkommentator. Jeremia ble anerkjent som en så fremtredende skikkelse i Guds folks historie at noen av dem som hørte Jesus tale, mente at han måtte være Jeremia. – Matt 16:13, 14.

⁷ I likhet med Jeremia lever du i en tid da viktige bibelske profetier blir oppfylt. Og i likhet med ham trenger du å bevare tilliten til Guds løfter. (2. Pet 3:9–14) Hvordan kan du bevare denne tilliten? Ved å fortsette å styrke din overbevisning om at Guds profetiske Ord er fullstendig pålitelig. I dette kapitlet skal vi derfor se på en rekke profetier som Jeremia overbrakte, og som han fikk se oppfyllelsen av. Andre profetier vi skal komme inn på, ble oppfylt senere. Og andre igjen angår deg nå og vil berøre din framtid. Måtte denne drøftelsen styrke din tillit til Jehovas profetiske Ord, slik at du blir enda mer overbevist om at Jehova vil ’gjøre det han har i sinne’. – Klag 2:17.

8, 9. Nevn ett trekk ved Bibelen som gjør den til en enestående bok.

⁸ Det er mange som prøver å forutsi framtiden. Tenk for eksempel på økonomer, politikere, spiritister og meteorologer. Du har sikkert sett hvor vanskelig det er å komme med selv enkle forutsigelser som er nøyaktige, for eksempel om hva som kan komme til å skje om bare noen dager eller uker. Men nøyaktige profetier er et av Bibelens kjennetegn. (Jes 41:26; 42:9) Alle Jeremias profetier var fullstendig pålitelige, enten de dreide seg om noe som ville skje i nær framtid eller i fjern framtid. Mange av dem gjaldt enkeltpersoner og nasjoner. La oss først se på noen som ble oppfylt i Jeremias levetid.

⁹ Hvem i vår tid kan forutsi hvordan situasjonen i verden vil være om et år eller to? Hvilken internasjonal analytiker kan for eksempel komme med nøyaktige forutsigelser om forandringer i politiske maktforhold? Jeremia kunne imidlertid, inspirert av Gud, forutsi Babylons økte innflytelsessfære. Han sa at Babylon var det «gullbeger» Jehova skulle bruke for å tømme ut sin vrede over Juda og over mange byer og folkeslag i nærheten, slik at de ble undertvunget. (Jer 51:7) Jeremia og hans samtidige ble vitne til akkurat dette. – Jevnfør Jeremia 25:15–29; 27:3–6; 46:13.

10. Hva forutsa Jehova om fire judeiske konger?

¹⁰ Jehova brukte også Jeremia til å si hvordan det til slutt ville gå med fire judeiske konger. Angående Jehoakas (Sjallum), en sønn av kong Josjia, forutsa Gud at han skulle leve i landflyktighet og aldri komme tilbake til Juda. (Jer 22:11, 12) Og slik ble det. (2. Kong 23:31–34) Gud kunngjorde at Jehoakas’ etterfølger, Jehojakim, skulle bli begravet «som en eselhingst begraves». (Jer 22:18, 19; 36:30) Bibelen nevner ikke hvordan han døde, eller hva som ble gjort med hans lik, men den viser at hans sønn Jehojakin etterfulgte ham på tronen under beleiringen. Jeremia forutsa at Jehojakin (også kjent som Konja og Jekonja) skulle bli ført i landflyktighet til Babylon og dø der. (Jer 22:24–27; 24:1) Det skjedde. Hva med den siste kongen, Sidkia? Jeremia forutsa at Sidkia skulle bli gitt i hendene på fiender som ikke ville vise noen medynk. (Jer 21:1–10) Hva skjedde? Som forutsagt tok fiendene ham til fange. De drepte de unge sønnene hans for øynene på ham, blindet ham og førte ham til Babylon, der han døde. (Jer 52:8–11) Ja, alle disse profetiene gikk i oppfyllelse.

11. Hvem var Hananja, og hva forutsa Jehova om ham?

¹¹ Vi leser i Jeremia, kapittel 28, at i Sidkias regjeringstid motsa den falske profeten Hananja det Jehova hadde sagt gjennom Jeremia om babylonernes herredømme over Jerusalem. Hananja ignorerte Guds ord ved å hevde at den åkstangen som Nebukadnesar fikk Juda og andre nasjoner til å bære ved å tvinge dem til å tjene ham, ville bli brutt i stykker. Men Jehova fikk Jeremia til å avsløre at Hananja talte løgn, til å gjenta at mange nasjoner ville måtte tjene babylonerne, og til å fortelle den falske profeten at han ville være død før året var omme. Og slik gikk det. – Les Jeremia 28:10–17.

12. Hvordan reagerte de fleste av Jeremias samtidige på hans viktigste profetiske budskap?

¹² Det sentrale profetiske budskapet som Gud gav Jeremia, handlet naturligvis om at Jerusalem selv skulle bli rammet av ulykke. Gang på gang advarte Jeremia om at byen skulle falle hvis jødene ikke angret sin avgudsdyrkelse, urettferdighet og vold. (Jer 4:1; 16:18; 19:3–5, 15) Mange av Jeremias samtidige mente at Jehova aldri ville la noe slikt skje. Guds tempel stod jo i Jerusalem. Hvordan kunne han la dette hellige stedet bli ødelagt? Det kom aldri til å skje, mente de. Men du vet at Jehova ikke lyver. Han gjorde det han hadde i sinne. – Jer 52:12–14.

13. (a) Hvordan er vår tid sammenlignet med Jeremias tid? (b) Hvorfor burde løfter som Gud gav noen enkeltpersoner på Jeremias tid, interessere deg?

¹³ Guds folk i vår tid befinner seg i en situasjon som ligner på den situasjonen som de som var lojale mot Jehova på Jeremias tid, befant seg i. Vi vet at Jehova snart skal føre ulykke over alle som ikke vil rette seg etter hans advarsler. Men vi kan bli oppmuntret av hans profetiske løfter, akkurat som de jødene som holdt fast ved den rene tilbedelse på Jeremias tid. Fordi rekabittene var trofaste mot Jehova og mot sin forfaders befalinger, sa Gud at de skulle få overleve Jerusalems fall. Og det gjorde de. Noe som kan være et bevis for det, er at det senere blir nevnt at «Malkija, Rekabs sønn,» hjalp til med å gjenoppbygge Jerusalem på den tiden da Nehemja var stattholder. (Neh 3:14; Jer 35:18, 19) Jehova forsikret Ebed-Melek om at han også skulle få overleve, fordi han satte sin lit til Ham og støttet Jeremia. (Jer 38:11–13; 39:15–18) Og Gud lovte at Jeremias venn Baruk skulle få sin «sjel som et bytte». (Jer 45:1, 5) Hvilken konklusjon trekker du når du ser hvordan disse profetiene ble oppfylt? Hva tror du Jehova vil gjøre for deg hvis du er trofast? – Les 2. Peter 2:9.

14. Hvorfor var Guds profeti om Babylon bemerkelsesverdig?

¹⁴ Gud forutsa at Nebukadnesar skulle erobre ikke bare Juda, men også Egypt. (Jer 25:17–19) Dette må ha virket høyst usannsynlig, siden Egypt var så mektig og til og med hadde herredømme over Juda. (2. Kong 23:29–35) Etter Jerusalems fall planla jøder som var igjen i sitt hjemland, å dra til Egypt for å finne trygghet der. De ville gjøre det til tross for at Jehova hadde advart dem mot det og hadde sagt at han ville velsigne dem hvis de ble i Juda. Hvis de på den annen side virkelig flyktet til Egypt, ville det sverdet som de fryktet, innhente dem der. (Jer 42:10–16; 44:30) Om Jeremia ble vitne til babylonernes invasjon i Egypt eller ikke, sier ikke hans skrifter noe om. Men det som er sikkert, er at de israelittiske flyktningene fikk erfare oppfyllelsen av Jehovas profetier da babylonerne erobret Egypt i begynnelsen av 500-tallet fvt. – Jer 43:8–13.

15, 16. Hvordan ble det Gud hadde sagt om frigjøringen av sitt folk, til virkelighet?

¹⁵ Jeremia profeterte også om hvordan Egypts erobrer, Babylon selv, skulle få sitt endelikt. Hundre år i forveien forutsa Jeremia nøyaktig Babylons plutselige fall. Hvordan? Guds profet forutsa at Babylons beskyttende vann skulle «bli tørket ut», og at «Babylons veldige menn» ikke skulle kjempe. (Jer 50:38; 51:30) Disse profetiene ble oppfylt i detalj da mederne og perserne ledet bort vannet i Eufrat, vasset gjennom elveleiet og så gikk inn i byen og overrumplet babylonerne. Du synes sikkert det er like betydningsfullt at det var forutsagt at byen skulle bli en ubebodd ødemark. (Jer 50:39; 51:26) Den dag i dag ligger den en gang så mektige byen Babylon øde, noe som vitner om at Guds profetier er nøyaktige.

¹⁶ Jehova kunngjorde gjennom Jeremia at jødene skulle tjene babylonerne i 70 år. Etter det skulle Gud føre sitt folk tilbake til deres land. (Les Jeremia 25:8–11; 29:10.) Daniel hadde full tillit til denne profetien, og han brukte den til å finne ut når «Jerusalems ødeleggelser» skulle ta slutt. (Dan 9:2) Og Esra skrev at Jehova tilskyndte Babylons erobrer, perserkongen Kyros, til å la jødene få vende tilbake til sitt land, «for at Jehovas ord fra Jeremias munn skulle bli oppfylt». (Esra 1:1–4) De som vendte tilbake, kunne deretter fryde seg over freden i sitt hjemland og gjenopprette den rene tilbedelse der, slik Jeremia hadde forutsagt. – Jer 30:8–10; 31:3, 11, 12; 32:37.

17. Forklar hvordan Jeremias ord om «bitter gråt» i Rama kan ha gått i oppfyllelse ved to forskjellige anledninger.

¹⁷ Jeremia skrev også ned profetier som skulle bli oppfylt mye senere. Han sa for eksempel: «Dette er hva Jehova har sagt: ’I Rama høres en røst, klage og bitter gråt; det er Rakel som gråter over sine sønner. Hun har ikke villet la seg trøste over sine sønner, for de er ikke mer.’» (Jer 31:15) Etter at Jerusalem var blitt ødelagt i 607 fvt., var jødiske fanger etter alt å dømme samlet i Rama, en by som lå omkring åtte kilometer nord for Jerusalem. Noen av fangene ble kanskje til og med henrettet i Rama. Dette kan ha ført til en første oppfyllelse av profetien; det kan ha vært som om Rakel sørget over tapet av sine «sønner». Over 600 år senere befalte kong Herodes at små barn i Betlehem skulle drepes. Evangelieskribenten Matteus forklarte at den bitre sorg som denne massakren førte til, var en oppfyllelse av Jeremias ord. – Matt 2:16–18.

18. Hvordan ble Guds profeti om Edom oppfylt?

¹⁸ Det var også en annen profeti som gikk i oppfyllelse i det første århundre evt. Gud forutsa gjennom Jeremia at Edom skulle være en av de nasjonene som ble invadert av babylonerne. (Jer 25:15–17, 21; 27:1–7) Men Gud sa mer om Edom. Landet skulle bli som Sodoma og Gomorra. Du vet hva det betydde – Edom skulle bli ubebodd for alltid og slutte å eksistere. (Jer 49:7–10, 17, 18) Det var akkurat det som skjedde. Hvor kan man finne navnene Edom og edomitter i dag? På moderne kart? Nei. De finnes hovedsakelig i bøker om oldtidshistorie og bibelhistorie og i historiske atlas. Flavius Josefus forteller at edomittene ble tvunget til å gå over til jødedommen på 100-tallet fvt. Senere, i og med Jerusalems ødeleggelse i år 70 evt., opphørte de å eksistere som et eget folk.

19. Hva viser Jeremias bok med hensyn til Guds evne til å oppfylle profetier?

¹⁹ Som du ser, er kapittel etter kapittel i Jeremias bok fullt av profetier om enkeltpersoner og nasjoner. De fleste av disse profetiene er allerede blitt oppfylt. Dette faktum i seg selv gjør det verdt å lese og studere boken, for det bekrefter noe for deg som gjelder din store Gud, Jehova: Han har gjort det han hadde i sinne, og også i tiden som kommer, vil han gjøre det han har i sinne. (Les Jesaja 46:9–11.) Dette kan styrke din tillit til det Bibelen forutsier. Noen av de profetiene Jeremia skrev ned, blir faktisk oppfylt på måter som direkte angår deg og din framtid. La oss se nærmere på noen av dem i den siste delen av dette kapitlet.

20–22. Hvorfor kan det sies at noen bibelske profetier, deriblant noen i Jeremias bok, har mer enn én oppfyllelse? Nevn eksempler.

²⁰ En profeti i Bibelen kan ha mer enn én oppfyllelse. Det gjelder for eksempel den profetien Jesus kom med som svar da disiplene spurte om hva som skulle være tegnet på hans «nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». (Matt 24:3) Profetien fikk en oppfyllelse i årene 66 til 70. Men det er tydelig at profetien i visse henseender også vil bli oppfylt under den ’store trengsel’ som skal komme over hele den nåværende, onde verdensordning. Dette vil virkelig bli «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli». (Matt 24:21) Lignende paralleller finnes i de profetiene som Jeremia skrev ned. Noen av dem fikk en første oppfyllelse i 607 fvt., men en oppfyllelse nummer to ville finne sted mye senere, slik vi så i forbindelse med profetien om at Rakel skulle gråte over sine sønner. (Jer 31:15) Noe av det Jeremia forutsa, gjelder den tiden du lever i, og oppfyllelsen angår deg personlig.

²¹ Det kan du se av Åpenbaringsboken. Under inspirasjon refererte apostelen Johannes til profetier som Jeremia hadde kommet med om Babylons fall, som fant sted i 539 fvt. I Åpenbaringen finner vi paralleller mellom ødeleggelsen av Babylon i gammel tid og det som er bestemt skal skje i en større målestokk. En av de profetiene som Jeremia kom med, og som er blitt oppfylt i moderne tid, var en profeti om at et stort verdensrike – den falske religions verdensrike, «Babylon den store» – skulle falle. (Åp 14:8; 17:1, 2, 5; Jer 50:2; 51:8) Guds folk ville måtte «gå ut fra henne» for ikke å dele skjebne med henne. (Åp 18:2, 4; Jer 51:6) Denne byens vann, som er et bilde på hennes folk, eller tilhengere, skulle «tørke ut». – Jer 51:36; Åp 16:12.

²² Noe vi fortsatt venter på skal bli oppfylt, er løftet om at Gud skal føre hevn over falsk religion på grunn av hennes dårlige behandling av hans folk. Jehova skal ’gjengjelde henne i samsvar med alt det hun selv har gjort’. (Jer 50:29; 51:9; Åp 18:6) Og de billedlige landområdene som falsk religion har, skal bli en ubebodd ødemark. – Jer 50:39, 40.

23. Hva slags åndelig gjenopprettelse som Jeremia forutsa, fant sted i det 20. århundre?

²³ Som du kanskje allerede har merket deg, har de profetiene som Jeremia kunngjorde, også en optimistisk tone. Han forutsa for eksempel at den sanne tilbedelse skulle bli gjenopprettet på jorden i moderne tid. Som en parallell til det at jødiske landflyktige ble utfridd fra byen Babylon i gammel tid, ble Guds folk i moderne tid utfridd fra Babylon den store etter at Riket var blitt opprettet i himmelen. Jehova sørget for en åndelig gjenopprettelse da han førte sitt folk tilbake til den rene tilbedelse, noe som fylte dem med takknemlighet og stor glede. Han har velsignet de anstrengelsene de har gjort seg for å hjelpe andre til å begynne å tilbe ham og få rikelig med åndelig næring. (Les Jeremia 30:18, 19.) Du vet også av egen erfaring hvordan Jehova i moderne tid har oppfylt sitt løfte om å gi sitt folk hyrder – åndelig modne menn som virkelig drar omsorg for og beskytter hjorden. – Jer 3:15; 23:3, 4.

24. Hvilke dramatiske ord av Jeremia er ennå ikke blitt oppfylt?

²⁴ Samtidig som Jeremias ord til Guds folk i gammel tid inneholdt et løfte om at de trofaste hadde noe bedre i vente, inneholdt de en advarsel om at de som ikke tok vare på sitt forhold til Jehova, hadde ødeleggelse i vente. Det er på lignende måte i vår tid. Vi kan tydelig se alvoret i den advarselen som ligger i disse ordene: «De som Jehova har drept, skal på den dagen sannelig ligge fra den ene enden av jorden helt til den andre enden av jorden. Det vil ikke bli holdt klage over dem, og de skal heller ikke bli samlet eller begravet. Som gjødsel på jordens overflate skal de bli.» – Jer 25:33.

25. Hvilket ansvar har Guds folk i vår tid?

²⁵ Ja, i likhet med Jeremia lever vi i en avgjørende tid. Nå som den gang kan folks reaksjon på Jehovas budskap bety liv eller død for dem. Guds folk i vår tid er ikke profeter. Jehova inspirerer oss ikke til å legge noe til hans ufeilbarlige sannhetsord, som vi finner i Bibelen. Men vi har fått i oppdrag å forkynne det gode budskap om Riket alle dager inntil enden for denne tingenes ordning. (Matt 28:19, 20) Vi ønsker avgjort ikke å ’stjele Jehovas ord’ ved å skjule for folk hva som snart skal skje. (Les Jeremia 23:30.) Vi er fast bestemt på at vi ikke skal ta fra hans ord deres kraft og virkning. Mange av de profetiene som Gud fikk Jeremia til å kunngjøre, er allerede blitt oppfylt. Det overbeviser oss om at også de profetiene som ennå ikke er blitt oppfylt, er fullstendig pålitelige. Vi må fortelle folk at Gud med sikkerhet vil gjøre ’det han har i sinne, og det han har gitt befaling om fra fordums dager’. – Klag 2:17.

26. Hvilken profeti blir drøftet i neste kapittel?

²⁶ En drøftelse av Jeremias profetgjerning og budskap ville ikke være fullstendig hvis den ikke også omfattet Jehovas storslagne løfter om at han skulle inngå «en ny pakt» med sitt folk og skrive dens lov i deres hjerte. (Jer 31:31–33) Denne profetien og oppfyllelsen av den, som angår deg direkte, blir drøftet i neste kapittel.