20, 21. a) Hvilket løfte blir gitt i Jeremia 31: 31—34? b) Hva var den erklærte hensikt med den nye pakt? c) Hvilken betydning ville dette få for lovpakten?

²⁰ Omkring 900 år etter Moses’ tid kunngjorde Jeremia Guds ord for Israels folk: «Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt,d en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, . . . sier Herren. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, . . . jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.» — Jeremia 31: 31—34.

²¹ Når den profeten som skulle være som Moses, skulle tjene som en ny mellommann for en ny pakt, er det innlysende at alle de spesielle detaljene i forbindelse med tilbedelsen som det var påkrevd å iaktta under Moseloven, ikke skulle gjelde bestandig, men bare inntil den nye pakt ble opprettet. Når den tid kom da Gud hadde skaffet til veie et grunnlag for å «tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd», ville det selvfølgelig ikke lenger være behov for hele det system med ofringer som var knyttet til tempelordningen, og som bare førte til midlertidig tilgivelse. Når den nye pakt ble opprettet, ville heller ikke de seremonielle sidene ved lovpakten, for eksempel det å holde sabbaten og helligdagene, ha den samme betydning. Når tiden var inne, ville Gud selv åpenbare hva han krevde av dem som ble tatt med i den ordningen som var knyttet til den lovte, nye pakt. — Amos 3: 7.