MERODAK
(Mẹrodak).
Den hebraiske formen av Marduk, navnet på Babylons hovedgud. Det var forutsagt at denne guden skulle falle samtidig med Babylon. – Jer 50: 2.
De babylonske kongene Merodak-Baladan (Jes 39: 1) og Evil-Merodak (2Kg 25: 27) var utvilsomt oppkalt etter denne guden. Da Babylon fikk en mer dominerende betydning fordi kong Hammurabi gjorde byen til Babylonias hovedstad, fikk også Merodak større betydning. Han ble tilskrevet tidligere guders egenskaper og kjennetegn, og man antar at Babylons prester forandret de mytologiske beretningene slik at Merodak ble framstilt som den som drepte Tiamat og skapte verden og mennesket. Babylonske tekster omtaler Marduk (Merodak) som sønn av Ea (vannets gud), som Sarpanitus gemal og som Nebos far.
Den som var konge over Babylon, var nær knyttet til Merodak-billedstøtten i templet Esagila, for Babylons herskere ble ikke kronet når de ble innsatt, men ble konger ved at de grep tak i Merodaks hånd. Denne seremonien ble gjentatt hvert år under nyttårsfeiringen. Selv i den perioden da Babylonia var underlagt Assyria, måtte Assyrias konger hvert år komme til nyttårsfeiringen i Babylon og gjøre sitt krav på tronen rettsgyldig ved å gripe tak i Merodaks hånd.
Profeten Jeremia forutsa at Merodak skulle bli «skrekkslagen» når Babylon falt. Merodak ble skrekkslagen i den forstand at han var ute av stand til å redde den babylonske verdensmakts ære, og ettersom Babylons erobrere tilbad andre guddommer, ble framtiden uviss og truende for Merodak. – Jer 50: 2; se BEL; GUDER OG GUDINNER (Babylonske guddommer).