«Jeg har lagt mine ord i din munn»

1, 2. Hvorfor stoler du på det du leser i Bibelen?

«DET finnes en venn som henger fastere ved enn en bror.» (Ordsp 18:24) Har du erfart sannheten i disse inspirerte ordene? Du kan stole på det som en ekte venn sier. Når han forteller deg noe fint eller sier hva han har tenkt å gjøre, tror du på det. Hvis han gjør deg oppmerksom på noe du trenger å rette på, tar du sannsynligvis til deg det han sier, og gjør noe med det. Han har vist over tid at han er opptatt av ditt beste, også når han gir deg råd. Han vil at det skal gå deg godt, og du ønsker det samme for ham. Da kan vennskapet bli varig.

² På mange måter finner du slike venner i de mennene som Gud brukte til å skrive Bibelens bøker. Det som kommer fra dem, kan du tro på. Du er sikker på at det de sier, er til ditt beste. Det var slik oldtidens israelitter burde ha følt det når det gjaldt de mennene som «talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd». (2. Pet 1:20, 21) Den som Gud brukte til å skrive den største profetiske boken, var Jeremia, som også skrev Klagesangene og to andre bibelske bøker.

3, 4. Hvilket syn har noen på Jeremias bok og Klagesangene, men hvorfor er dette en feilaktig oppfatning?

³ Men du har kanskje lagt merke til at noen bibellesere mener at Jeremias skrifter ikke er noe for dem. De forestiller seg kanskje at Jeremias bok og Klagesangene bare inneholder alvorlige advarsler og dystre forutsigelser.a Men er dette et realistisk syn på disse bøkene?

⁴ De bøkene Jeremia skrev, inneholder riktignok uttalelser som er temmelig direkte, men av og til er jo en venn nokså åpenhjertig mot en. Selv Jesus sa tingene rett ut når hans venner, apostlene, hadde feilaktige holdninger; han korrigerte dem uten omsvøp. (Mark 9:33–37) Hovedbudskapet hans var imidlertid positivt og viste hvordan man kan bli godkjent av Gud og oppnå lykke i framtiden. (Matt 5:3–10, 43–45) Slik er det også med Jeremias skrifter, som er en del av «hele Skriften», som er nyttig til «å bringe ting i rette skikk». (2. Tim 3:16) Jeremia holdt tydelig fram Guds syn på dem som hevdet å tjene Jehova, men som fortjente å høste følgene av det onde de gjorde. Jeremias bok og Klagesangene inneholder likevel også et budskap om håp og viser hvordan vi kan få en lykkelig framtid. Jeremia skrev blant annet profetier om hvordan Gud skulle handle i samsvar med sin hensikt, og i dag er vi direkte involvert i oppfyllelsen av dem. I disse to bøkene vil du også finne andre uttalelser som er positive og oppmuntrende. – Les Jeremia 31:13, 33; 33:10, 11; Klagesangene 3:22, 23.

 5. Hvilken nytte kan vi ha av Jeremias skrifter?

⁵ Både den lykke vi erfarer blant Guds folk nå, og våre framtidsutsikter er knyttet til ting som Jeremia skrev. Jeremias skrifter vil for eksempel hjelpe oss til å styrke vårt forente brorskap. De vil hjelpe oss til å følge apostelen Paulus’ veiledning: «Brødre: Fortsett å glede dere, å bli brakt i den rette tilstand, å bli trøstet, å tenke i samstemmighet, å leve i fred; og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.» (2. Kor 13:11) Det er også en direkte sammenheng mellom Jeremias skrifter og det budskapet vi forkynner. Selv om vi forteller andre om de siste dager og advarer om at enden for denne ordning nærmer seg, er budskapet vårt positivt og gir grunnlag for håp. Det Jeremia skrev, kan dessuten være til stor nytte for oss i dagliglivet. Det er mange paralleller mellom vår situasjon og hans liv og hans budskap. Dette vil bli klarere for deg når du lærer mer om Jeremias bakgrunn og det oppdraget Gud gav denne eksemplariske profeten, som han sa dette til: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.» – Jer 1:9.

6, 7. Hvordan vet vi at Gud var interessert i Jeremia, og hvordan var forholdene i Juda da Jeremia ble født?

⁶ Et ektepar som venter barn, tenker ofte på den sønnen eller datteren de snart skal få. Hvordan vil han eller hun bli, og hva vil han eller hun gjøre i livet? Hva med evner, interesser og yrkesvalg? Foreldrene dine tenkte sannsynligvis på slike ting. Det gjorde sikkert Jeremias foreldre også. Hans tilfelle var imidlertid noe helt utenom det vanlige. Hvordan det? Universets Skaper var spesielt interessert i Jeremias liv og virke. – Les Jeremia 1:5.

⁷ Ja, før Jeremia ble født, brukte Gud sin forutviten. Han viste spesiell interesse for denne gutten som skulle bli født i en prestefamilie som bodde nord for Jerusalem. Dette var på midten av 600-tallet fvt., som på grunn av det dårlige styret til kong Manasse ikke var noen lykkelig tid i Juda. (Se side 19.) I mesteparten av sin 55 år lange regjeringstid gjorde Manasse det som var ondt i Jehovas øyne. Deretter fulgte hans sønn Amon en lignende kurs. (2. Kong 21:1–9, 19–26) Men under den neste kongen i Juda skjedde det en dramatisk forandring. Denne kongen, Josjia, søkte Jehova. I det 18. året Josjia regjerte, hadde han renset landet for avgudsdyrkelse. Dette må ha gledet Jeremias foreldre. Det var i Josjias regjeringstid Gud gav sønnen deres i oppdrag å tjene som profet. – 2. Krøn 34:3–8.

 8. Hva fikk Jeremia i oppdrag å være, og hvordan reagerte han?

⁸ Vi vet ikke hvor gammel Jeremia var da Gud sa at Han hadde gjort ham «til profet for nasjonene». Han kan ha vært nærmere 25 år gammel – den alderen da en prest kunne begynne på den første fasen av sin tjeneste. (4. Mos 8:24) I alle fall svarte han: «Akk, Suverene Herre Jehova! Se, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er bare en gutt.» (Jer 1:6) Han nølte med å påta seg oppdraget, kanskje fordi han tenkte at han var ukvalifisert eller for ung til å få et så stort ansvar og til å tale offentlig som profet.

9, 10. Hvordan var forholdene da Jeremia begynte sitt oppdrag, men hvorfor viste oppdraget seg etter hvert å være skremmende?

⁹ Jeremia ble utnevnt til profet på den tiden da kong Josjia holdt på med å fjerne avskyelig avgudsdyrkelse og fremme den sanne tilbedelse. Uansett hvor mye eller lite Jeremia og Josjia hadde med hverandre å gjøre, var det helt klart en gunstig tid for en sann profet. Også Sefanja og Nahum tjente i Juda tidlig i Josjias regjeringstid.b En annen som tjente i Josjias regjeringstid, var profetinnen Hulda, som forutsa at det var dårlige tider i vente. Jeremia opplevde disse dårlige tidene. (2. Kong 22:14) I noen tilfeller måtte Jeremias venner, for eksempel Ebed-Melek og Baruk, faktisk redde ham fra den visse død eller beskytte ham mot hevngjerrige fiender.

¹⁰ Hvordan ville du føle det hvis Gud sa at du var spesielt utnevnt til profet og skulle overbringe et kraftig budskap? (Les Jeremia 1:10.) Her er ett tilfelle da Jeremia måtte kunngjøre et slikt budskap: I 609 fvt. var babylonske hærstyrker på vei mot Jerusalem. Kong Sidkia ville at Jeremia skulle gi ham et positivt budskap fra Gud. Men det var ikke noe godt budskap Gud hadde til denne kongen. – Les Jeremia 21:4–7, 10.

11. Hvorfor kan Jeremia ha følt at hans oppdrag var vanskelig, men likevel ikke umulig å utføre?

¹¹ Forestill deg at vi måtte overbringe sviende fordømmelser og domsbudskaper mot onde konger, korrupte prester og falske profeter. Det måtte Jeremia gjøre. Heldigvis har vi Guds støtte, og det hadde Jeremia også. (Jer 1:7–9) Gud viste at han hadde tillit til den unge Jeremia, og satte mot i ham med ordene: «Jeg har i dag gjort deg til en befestet by og til en jernstøtte og til kobbermurer mot hele landet, mot Judas konger, mot hennes fyrster, mot hennes prester og mot landets folk. Og de kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg, for ’jeg er med deg,’ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.» – Jer 1:18, 19.

12. Hvorfor kan vi identifisere oss med Jeremia?

¹² Vi må ikke se på Jeremia som en helt eksepsjonell person. Han var et menneske som oss. Og det er verdt å merke seg at selv om Jeremia levde i en annen tid, stod han overfor situasjoner som ligner på dem vi står overfor. Han hadde med forskjellige slags mennesker å gjøre, og det har vi også i vårt daglige liv og i forbindelse med menighetens virksomhet. Alt dette gjør at vi har noe å lære av Jeremia, som i likhet med profeten Elia var «et menneske med de samme følelser som vi». (Jak 5:17) La oss se på noen eksempler på hva vi kan lære av Jeremia.

13, 14. Hvorfor kan noen kristne kjenne seg igjen i det som Jeremia ble utsatt for fra Pasjhurs side, og som er illustrert på side 10?

¹³ Har ikke du i årenes løp opplevd både medgang og motgang? Det gjorde Jeremia også. En gang brukte Pasjhur, en fremtredende prest, vold mot Jeremia og fikk ham satt i «blokken», som var et strafferedskap som bestod av en treramme som kanskje både føttene, hendene og halsen hans var låst fast til. Det betydde at han i timevis ble tvunget til å innta en forvridd stilling. I tillegg til smerter må han ha vært nødt til å utholde mye latterliggjøring fra motstandere. Tror du at du ville klare å holde motet oppe hvis du ble utsatt for ondsinnet latterliggjøring og til og med mishandling? – Jer 20:1–4.

¹⁴ I betraktning av den situasjonen Jeremia var i, er det ikke overraskende at han gikk så langt som til å si: «Forbannet være den dagen da jeg ble født. . . . Hvorfor er jeg kommet ut av mors liv for å se hardt arbeid og sorg og for at mine dager skulle få sin ende i skam?» (Jer 20:14–18) Det er tydelig at han var helt fortvilet. Har du noen gang følt deg så ulykkelig at du har tvilt på om du er noe verd, om det du gjør, har noen verdi, eller om det er noe poeng i å holde det gående? Alle som en eller annen gang har hatt slike følelser, kan ha nytte av å lære mer om det Jeremia opplevde, og om hvordan det gikk med ham.

15. Hvorfor kan det være bra for oss å legge merke til at Jeremia opplevde humørforandringer?

¹⁵ Like før Jeremia gav uttrykk for den fortvilelse vi leser om i Jeremia 20:14–18, snakket han om å synge for Jehova og lovprise ham. (Les Jeremia 20:12, 13.) Har du av og til opplevd at humøret ditt kan skifte nokså raskt? Du har vært veldig glad, og like etterpå har du følt deg nedtrykt. Vi kan nok alle sammen ha utbytte av å sette oss inn i hvordan Jeremia må ha følt det. Det er tydelig at han hadde normale menneskelige følelser, slik vi har. Vi kan derfor sannsynligvis få mye igjen for å undersøke hvordan denne mannen – som Skaperen kunne bruke på en storslått måte som talsmann – handlet og reagerte. – 2. Krøn 36:12, 21, 22; Esra 1:1.

16. Hvem kan ha nytte av å merke seg det som beretningen forteller om Jeremias sivilstand?

¹⁶ En annen grunn til at noen identifiserer seg med Jeremia, har med hans sivilstand å gjøre. Hva var den? Jehova Gud gav Jeremia en uvanlig befaling som det kanskje var en utfordring å følge: Ikke gift deg. (Les Jeremia 16:2.) Hvorfor sa Jehova dette til Jeremia, og hvordan virket det inn på livet hans? Hva i denne beretningen kan være særlig interessant for brødre og søstre som ikke har en ektefelle, enten på grunn av eget valg eller på grunn av omstendighetene? Hva med dem av Jehovas vitner som er gift – er det noe i det Gud sa til Jeremia, som også de bør tenke over, uansett om de har «sønner og døtre» eller ikke? Hvordan kan beretningen om Jeremia være til hjelp for deg?

17. Hva kan det som profeten sier i Jeremia 38:20, få oss til å tenke på?

¹⁷ Det er interessant at Jeremia på et tidspunkt kom med denne inntrengende oppfordringen til den kongen som da regjerte i Juda: «Jeg ber deg, adlyd Jehovas røst i det som jeg taler til deg, og det skal gå deg godt, og din sjel skal bli i live.» (Jer 38:20) Denne beretningen gir ypperlig veiledning når det gjelder hvordan vi bør forholde oss til andre mennesker, deriblant mennesker som ennå ikke vandrer på Jehovas veier, men som vi kanskje er i stand til å hjelpe. Også ved det Jeremia gjorde for dem som var lydige mot Gud, er han et godt eksempel for oss som lever nå. Ja, det er mye vi kan lære av Jeremia.

18, 19. Nevn noen måter man kan studere Jeremias bok og Klagesangene på.

¹⁸ Denne studieboken vil hjelpe deg til å undersøke de bibelske bøkene Jeremia og Klagesangene og til å lære av dem. Apostelen Paulus skrev under inspirasjon: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet.» (2. Tim 3:16) Og «hele Skriften» innbefatter jo Jeremia og Klagesangene.

¹⁹ Det finnes naturligvis flere bra måter å undersøke disse to bøkene på. Man kan for eksempel studere dem vers for vers og forsøke å forstå bakgrunnen for hvert vers eller hva verset betyr. Eller man kan konsentrere seg om paralleller og kontraster – man kan sammenligne personer og hendelser som er omtalt i Jeremia og Klagesangene, med personer og hendelser i moderne tid. (Sammenlign Jeremia 24:6, 7 med 1. Korinter 3:6.) En annen metode kan være å studere den historiske rammen og hendelser som disse to bøkene kaster lys over. (Jer 39:1–9) Det å ha en viss kjennskap til slike opplysninger er faktisk nødvendig for å få et utbytterikt studium av Jeremia og Klagesangene uansett hvilken metode man bruker. Kapittel 2, «Tjeneste i ’dagenes siste del’», vil derfor hjelpe oss til å få et overblikk over hvordan forholdene var i den historiske perioden som Jeremia levde i, og hvordan Gud ledet tingene.

20. Hvordan skal vi ta for oss Jeremias bok og Klagesangene i denne studieboken?

²⁰ I det store og hele er denne studieboken imidlertid lagt opp på en annen måte. Her skal vi ta for oss bøkene Jeremia og Klagesangene som gaver fra Gud som hjelper oss til å leve som kristne i dag. (Tit 2:12) Det vil bli klarere for oss enn noen gang før at disse to bøkene inneholder et vell av opplysninger som er ’nyttige til undervisning’. Den praktiske veiledningen og eksemplene i dem kan gjøre oss ’dugelige og utrustet’ til å møte livets utfordringer. Dette er tilfellet enten vi er enslige eller gift, og enten vi for eksempel er eldste, pionerer, familieforsørgere, husmødre eller skoleelever. Hver av oss vil oppdage at i disse to inspirerte bøkene gir Gud oss hjelp til å bli «utrustet til all god gjerning». – 2. Tim 3:17.

21. Hvorfor kan du se fram til å studere resten av denne boken?

²¹ Etter hvert som du studerer kapitlene i denne studieboken, bør du være på utkikk etter punkter du kan bruke. Du vil uten tvil se at Jeremias bok og Klagesangene viser at det virkelig stemmer, det Paulus skrev: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» – Rom 15:4.