Spør du hver dag: «Hvor er Jehova?»

1, 2. (a) Hvordan var jødenes åndelige tilstand på Jeremias tid? (b) Hvordan burde judeerne ha reagert på sin tilstand?

JEREMIA gråt. Han sørget både over den tilstanden hans folk befant seg i, og over det Gud fikk ham til å forutsi om deres framtid. Han ønsket at hodet hans var som en vannkilde og øynene en fontene, slik at han kunne gråte uten stans. Jeremia hadde grunn til å være dypt bedrøvet over nasjonens tilstand. (Jer 9:1–3; les Jeremia 8:20, 21.) Jødene forkastet Jehovas lov og adlød ikke hans røst, og derfor ville det komme ulykke over dem. – Jer 6:19; 9:13.

² Folket i Juda, som elsket å høre sine religiøse lederes «alt står bra til»-omkved, var ikke oppriktig interessert i hva Jehova syntes om hvordan de oppførte seg. (Jer 5:31; 6:14) De var som pasienter som søker en lege som sier beroligende ting, men ignorerer alvorlige symptomer. Hvis du var alvorlig syk, ville du ikke da ønske å få en nøyaktig diagnose, slik at du kunne bli behandlet i tide? På lignende måte burde jødene på Jeremias tid ha søkt en ærlig vurdering av sin åndelige tilstand. De burde ha spurt: «Hvor er Jehova?» – Jer 2:6, 8.

 3. (a) Hvordan kunne jødene ha fått besvart spørsmålet: «Hvor er Jehova?» (b) Nevn én måte jødene kunne ha søkt Jehova på.

³ Å spørre: «Hvor er Jehova?» ville for jødene ha betydd at de søkte Guds veiledning når de skulle treffe avgjørelser, både store og små. Jødene på den tiden gjorde ikke det. Men etter at Jerusalem var blitt ødelagt og de hadde vendt tilbake fra Babylon, skulle de ’søke Jehova’. Ved å gjøre det ville de kunne finne ham og lære hans veier å kjenne. (Les Jeremia 29:13, 14.) Hvordan kunne de gjøre dette? Én måte var å vende seg til Gud i oppriktig bønn og be om hans veiledning. Det var den holdningen kong David hadde hatt. Han bad til Gud: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier.» (Sal 25:4) Legg merke til den oppfordringen Han som hører bønner, kom med gjennom Jeremia i kong Sidkias tiende regjeringsår: «Rop til meg, og jeg skal svare deg og villig fortelle deg om store og ufattelige ting som du ikke har kjent.» (Jer 33:3) Hvis kongen og den frafalne nasjonen ropte til Gud, kunne Han åpenbare ting som var «ufattelige» for dem – at Jerusalem skulle bli ødelagt og så bli gjenoppbygd etter 70 år.

4, 5. På hvilke andre måter kunne Guds folk ha søkt Jehova?

⁴ En annen måte jødene kunne ha søkt Jehova på, var å undersøke historien og tenke over hvordan Jehova tidligere hadde reagert på sitt folks handlinger. Da kunne de ha blitt minnet om hva som hadde ført til Guds godkjennelse, og hva som hadde vakt hans vrede. De hadde Moses’ skrifter og en rekke inspirerte historiske opptegnelser og også Israels og Judas kongers annaler. Ved å meditere over disse skriftene og ved å høre på Guds sanne profeter kunne jødene på Jeremias tid ha skjønt hva som var svaret på spørsmålet: «Hvor er Jehova?»

⁵ En tredje måte jødene kunne ha søkt Jehova på, var å lære av sine egne og andres erfaringer. Å lære av sine egne erfaringer betydde ikke at de måtte lære alt ved prøving og feiling, men de kunne ha hatt nytte av å tenke over det de selv hadde gjort tidligere, og hvordan Jehova så på det. Hadde de vært observante, kunne de ha forstått hvordan han betraktet deres oppførsel. – Ordsp 17:10.

 6. Hvordan kan Jobs eksempel være til oppmuntring for deg?

⁶ Men la oss se hvordan dette angår oss som lever nå. Pleier du å spørre: «Hvor er Jehova?» når du treffer valg og avgjørelser i livet? Noen føler kanskje at de ikke har vært så nøye med dette som de burde. Hvis dette gjelder deg på noen måte, så bli ikke mismodig. Selv den trofaste patriarken Job strevde med dette. Da han kom i en presset situasjon, ble han for opptatt av seg selv. Elihu måtte minne ham om den tilbøyeligheten vi mennesker har: «Ingen [har] sagt: ’Hvor er Gud, min Store Frambringer?’» (Job 35:10) Elihu oppfordret Job til å «gi akt på Guds underfulle gjerninger». (Job 37:14) Job trengte å iaktta Jehovas mektige gjerninger i skaperverket rundt seg og merke seg de store ting Han gjør for menneskene. Job lærte av egen erfaring å forstå Jehovas veier. Etter at han hadde utholdt sin prøvelse og hadde sett hvordan Jehova behandlet saken, sa han: «Jeg [talte], men jeg forstod ikke ting som er for underfulle for meg, og som jeg ikke har kjennskap til. Bare et rykte hadde jeg hørt om deg, men nå ser mitt eget øye deg.» – Job 42:3, 5.

 7. Hva skal vi drøfte videre i dette kapitlet? (Se også illustrasjonen.)

⁷ Når det gjelder Jeremia selv, så fortsatte han å søke Jehova og var i stand til å finne ham. I motsetning til sine landsmenn fortsatte Jeremia, gjennom flere tiår med trofast tjeneste, å spørre: «Hvor er Jehova?» Videre i dette kapitlet skal vi med utgangspunkt i Jeremias eksempel se på hvordan vi kan søke Jehova og finne ham gjennom bønn, studium og personlige erfaringer. – 1. Krøn 28:9.

 8. I hvilke situasjoner vendte Jeremia seg til Gud i bønn?

⁸ I årenes løp, mens Jeremia tjente som Guds talsmann overfor nasjonen Juda, søkte han Jehova gjennom inderlige bønner. Han vendte seg til Gud for å få støtte når han måtte kunngjøre upopulære budskaper, når han følte at han ikke klarte mer, og når han hadde spørsmål om hvorfor visse ting skjedde. Gud svarte ham og veiledet ham. Her kommer noen eksempler.

 9. (a) Hvordan uttrykte Jeremia seg i Jeremia 15:15, 16, og hvordan fikk han hjelp av Jehova? (b) Hvorfor tror du det er viktig at du gir uttrykk for dine følelser i bønn?

⁹ En gang Jeremia skulle forkynne et domsbudskap, følte han at alle nedkalte ondt over ham. Så han påkalte Gud og bad ham huske ham. Tenk over hans bønn, som står i Jeremia 15:15, 16, der han også forteller hva han syntes om Guds svar. (Les.) I denne bønnen gav Jeremia uttrykk for hvor fortvilet han var. Men da han fant Guds ord og puttet dem i munnen, for å si det slik, ble han glad! Jehova hjalp ham til å sette pris på det privilegium det var å bære hans navn og kunngjøre et budskap fra ham. Jeremia kunne tydelig se hvor Jehova var i denne saken. Hva kan vi lære av dette?

10. På hvilken måte gav Jehova et svar da Jeremia sa at han ikke ville tale i hans navn mer?

¹⁰ En annen gang, etter å ha blitt slått av presten Pasjhur, Immers sønn, sa Jeremia at han ikke ville tale i Jehovas navn mer. På hvilken måte gav Gud et svar på det Jeremia sa i bønn? (Les Jeremia 20:8, 9.) Bibelen forteller ikke at Gud svarte ved å tale til Jeremia fra himmelen. Men Guds ord ble ’som en brennende ild, innestengt i hans ben’, og han klarte ikke å la være å kunngjøre det. Ja, ved at Jeremia oppriktig fortalte Gud hvordan han følte det, og ved at han lot seg påvirke av det han visste om hans vilje, ble han motivert til å fortsette å gjøre det Gud ville at han skulle gjøre.

11, 12. Hvordan fikk Jeremia et svar på spørsmålet sitt om de ondes tilsynelatende framgang?

¹¹ Jeremia hadde et spørsmål som plaget ham, da han så at det gikk de onde godt. (Les Jeremia 12:1, 3.) Selv om han på ingen måte satte spørsmålstegn ved Jehovas rettferdighet, søkte han et svar på sitt «klagemål». Hans åpenhjertighet viste tydelig at han var knyttet til Gud med sterke bånd, omtrent slik et barn som er glad i faren sin, er sterkt knyttet til ham. Han bare forstod ikke hvorfor mange jøder hadde framgang til tross for at de var onde. Fikk han et tilfredsstillende svar? Jehova forsikret ham om at Han skulle «rykke opp» de onde. (Jer 12:14) Da Jeremia så hvordan det gikk med de sakene han la fram for Gud i bønn, må hans tillit til Guds rettferdighet ha blitt styrket. Dette igjen må ha ført til at han vendte seg enda oftere til sin Gud og Far i bønn.

¹² Mot slutten av Sidkias regjeringstid, på den tiden da babylonerne beleiret Jerusalem, sa Jeremia om Jehova at hans «øyne er åpne over alle menneskesønnenes veier» for at han skal «gi hver enkelt etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger». (Jer 32:19) Jeremia kunne se hvor Jehova står når det gjelder rettferdighet – at Gud virkelig følger med på hva hver enkelt gjør, og hører sine tjeneres oppriktige bønner. De ville derfor få se flere og flere beviser for at Han gir «hver enkelt etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger».

13. Hvorfor er du tillitsfull når det gjelder gjennomføringen av Guds vilje?

¹³ Vi føler kanskje ikke noen tvil når det gjelder Guds rettferdighet og visdommen i hans måte å gjennomføre sin vilje på nå og i framtiden. Men uansett kan vi ha nytte av å reflektere over det Jeremia opplevde, og å fortelle i våre bønner om våre innerste følelser. Slike bønner kan styrke vår tillit til Jehova og til at hans vilje avgjort vil bli gjennomført. Selv om vi for tiden ikke skulle forstå fullt ut hvorfor ting utvikler seg som de gjør, eller hvorfor Guds vilje blir gjennomført i det tempoet den blir, kan vi i bønn til ham gi uttrykk for vår tillit til at han har full kontroll. Hans vilje vil skje på den måten og i det tempoet som han vet er best. Dette er garantert; vi har ingen grunn til å tvile på det. Vi vil fortsette å spørre: «Hvor er Jehova?» i den forstand at vi ved hjelp av bønn søker å forstå hans vilje og ser etter beviser for at den blir gjennomført. – Job 36:5–7, 26.

14. Hvordan vet vi at Jeremia undersøkte Guds folks historie nøye?

¹⁴ Jeremia visste at det i forbindelse med spørsmålet: «Hvor er Jehova?» var nødvendig å ’ha kunnskap om Jehova’. (Jer 9:24) Han må ha studert Guds folks historie da han samlet stoffet til de bøkene som nå er kjent som 1. og 2. Kongebok. Han nevnte «boken om Salomos anliggender», «boken om hendelsene i Israels kongers dager» og «boken om hendelsene i Judas kongers dager». (1. Kong 11:41; 14:19; 15:7) Han forstod derfor hvordan Jehova hadde håndtert forskjellige situasjoner. Jeremia kunne se hva som behaget Jehova, og hvordan han betraktet menneskers avgjørelser. Han kunne også undersøke de inspirerte skriftene som fantes den gangen, for eksempel dem som var skrevet av Moses, Josva, Samuel, David og Salomo. Han hadde uten tvil kunnskap om de tidligere profetene og om dem som levde på hans tid. Hvordan hadde han nytte av sitt personlige studium?

15. Hvilken nytte kan Jeremia ha hatt av at han satte seg inn i Elias profeti?

¹⁵ Jeremia skrev ned beretningen om den onde dronning Jesabel, som var gift med Akab, Samarias konge. Han tok med det Elia erklærte om Jesabel – at hunder skulle ete henne opp på Jisre’els jordstykke. (1. Kong 21:23) Og i harmoni med det Jeremia skrev, ble Jesabel omkring 18 år senere kastet ut av et vindu, tråkket på av Jehus hester og spist av hunder. (2. Kong 9:31–37) Det at Jeremia satte seg inn i Elias profeti og hvordan den var blitt oppfylt i detalj, må ha styrket hans tro på Guds ord. Ja, noe som lå til grunn for hans utholdenhet som profet, var hans tro, som han hadde bygd opp ved å studere Jehovas tidligere gjerninger.

16, 17. Hvorfor tror du Jeremia klarte å advare de onde kongene på hans tid uten å gi opp?

¹⁶ La oss ta et annet eksempel. Hva tror du det var som satte Jeremia i stand til å fortsette å advare slike onde konger som Jehojakim og Sidkia til tross for at han ble forfulgt? En vesentlig faktor var at Jehova gjorde ham «til en befestet by og til en jernstøtte og til kobbermurer» mot Judas konger. (Jer 1:18, 19) Men la oss ikke overse det at Jeremia hadde satt seg grundig inn i det som tidligere konger i Juda og Israel hadde gjort, og hvordan det hadde gått med dem. Han hadde skrevet i sine opptegnelser at Manasse hadde bygd «altere for hele himlenes hær i to forgårder til Jehovas hus», hadde ofret sin egen sønn i ilden og hadde utøst uskyldig blod i svært store mengder. (2. Kong 21:1–7, 16; les Jeremia 15:4.) Men Jeremia må også ha visst at da Manasse ydmyket seg og fortsatte å be til Jehova, «da bønnhørte han ham», og Jehova «lot ham vende tilbake til Jerusalem, til sitt kongedømme». – Les 2. Krønikebok 33:12, 13.

¹⁷ Jeremia nevnte ikke i sine skrifter at Jehova hadde vist Manasse barmhjertighet. Men Manasse døde bare cirka 15 år før Jeremia begynte sin profetgjerning. Profeten må derfor ha hørt om hva som skjedde da kongen angret sine tidligere onde gjerninger. Det at Jeremia hadde foretatt undersøkelser om Manasses forferdelige oppførsel og hvordan det gikk til slutt, må ha hjulpet ham til å se verdien av å oppfordre konger, for eksempel Sidkia, til å søke Jehovas barmhjertighet og kjærlige godhet. Selv en konge som var beryktet for avgudsdyrkelse og blodsutgytelser, kunne angre og få tilgivelse. Hvis du hadde vært i Jeremias sted, ville du da ha blitt oppmuntret av å vite hvordan det gikk med Manasse? Ville det ha gitt deg grunn til å fortsette med ditt oppdrag under styret til andre dårlige konger?

18. Hva kunne Jeremia lære av tilfellet med Urija? Begrunn svaret.

¹⁸ I løpet av sin profetgjerning lærte Jeremia naturligvis også av å se hvordan personer på hans egen tid handlet i bestemte situasjoner. En av dem var profeten Urija, som profeterte mot Jerusalem og Juda i Jehojakims regjeringstid. Men fordi Urija ble redd kong Jehojakim, flyktet han til Egypt. Kongen sendte da noen menn til Egypt for å få hentet ham tilbake, og så fikk han Urija drept. (Jer 26:20–23) Tror du Jeremia lærte noe av det som skjedde med Urija? Det at Jeremia fortsatte å advare jødene om den ulykken som snart skulle ramme dem – og til og med gjorde det på tempelområdet – viser at han må ha lært noe av Urijas tilfelle. Jeremia holdt motet oppe, og Jehova sviktet ham ikke. Gud må ha fått Sjafans sønn Ahikam til å beskytte den modige Jeremias liv. – Jer 26:24.

19. Hva skjønte Jeremia når det gjaldt det at Jehova hele tiden sendte profeter til sitt folk?

¹⁹ Jeremia lærte også av de erfaringene han selv gjorde seg i forbindelse med at han ble brukt av Jehova for å advare hans folk. I kong Jehojakims fjerde regjeringsår sa Jehova til Jeremia at han skulle skrive ned alle de ordene Han hadde talt fra Josjias tid og fram til da. Hvorfor fikk Jeremia beskjed om å gjøre dette? For å oppmuntre enkeltpersoner til å vende om fra sin onde vei, slik at de kunne bli tilgitt. (Les Jeremia 36:1–3.) Jeremia, som stod tidlig opp for å overbringe advarselsbudskaper fra Gud, til og med bønnfalt folket om å slutte med sine avskyelige handlinger. (Jer 44:4) Er det ikke tydelig at Jeremia ut fra sin egen erfaring må ha skjønt at Gud hadde sendt profetene fordi Han hadde medynk med sitt folk? Og er det ikke sannsynlig at dette fikk Jeremia til selv å bli medfølende? (2. Krøn 36:15) Det er derfor forståelig at Jeremia kunne si følgende da han hadde overlevd Jerusalems ødeleggelse: «Det er på grunn av Jehovas gjerninger som er gjort i kjærlig godhet, at vi ikke har gått til grunne, for hans barmhjertighetsgjerninger skal visselig ikke ta slutt. De er nye hver morgen.» – Klag 3:22, 23.

20. Hvordan kan du etterligne Jeremia når det gjelder å søke Jehova?

²⁰ Når du skal ta avgjørelser i det daglige, går du da inn for å finne ut hva som er Guds vilje? Spør du: «Hvor er Jehova?» (Jer 2:6–8) I motsetning til jødene på sin tid vendte Jeremia seg alltid til Den Allmektige for å få hjelp til å se hvilken vei han burde gå. Hver og én av oss gjør uten tvil klokt i å etterligne Jeremia ved hver dag å prøve å finne ut hva som er Jehovas syn, når vi skal ta en avgjørelse.

21. Hva slags bønn kan hjelpe deg i forbindelse med tjenesten, for eksempel når noen svarer på en brysk måte?

²¹ Avgjørelsen trenger ikke å dreie seg om en stor sak eller et veivalg i livet. For eksempel: Hva med avgjørelsen om å gå ut i felttjenesten en dag du har planlagt å gjøre det? Kanskje du våkner opp til regntunge skyer og mister litt av lysten til å gå ut. Det distriktet du skal gå i fra hus til hus den dagen, blir kanskje gjennomarbeidet ofte. Kanskje du husker at noen av dem som bor der, tidligere har avvist deg med påtatt høflighet eller har skjelt deg ut. Kan du, på dette tidlige tidspunktet på dagen, spørre i bønn: «Hvor er Jehova?» Det kan hjelpe deg til å tenke på hvor verdifullt det budskapet du forkynner, er, og til å ha enda klarere for deg at det er Guds vilje at du gjør dette budskapet kjent. Da merker du kanskje at Jehovas ord blir en kilde til glede og jubel for deg, slik det var for Jeremia. (Jer 15:16, 20) Hvis du senere, ute i tjenesten, treffer en som er veldig brysk eller til og med truende, kan du igjen be til Gud og gi uttrykk for hvordan du føler det. Vil du gjøre det? Ikke glem at han kan gi deg hellig ånd, slik at du kan reagere på rette måte, og ditt ønske om å forkynne Guds budskap vil seire over negative følelser. – Luk 12:11, 12.

22. Hva kan være årsaken til at noen bønner blir hindret?

²² Det er bra å være klar over at noen bønner kan bli hindret, slik at de ikke når fram til Jehova. (Les Klagesangene 3:44.) Jehova lyttet ikke til bønnene til de opprørske jødene, for de ’vendte sitt øre bort’ fra ham og fortsatte å praktisere lovløshet. (Ordsp 28:9) Det må ha vært klart for Jeremia hva han kunne lære av dette, og det burde det være for oss også: Hvis en ikke handler i samsvar med sine bønner, vil det skuffe Gud og kunne føre til at Han slutter å høre bønnene. Vi bør for enhver pris søke å unngå at dette skjer.

23, 24. (a) Hva er helt nødvendig for at vi skal kunne finne ut hva Jehovas vilje er? (b) Hvordan kan du få mer ut av ditt personlige studium?

²³ I tillegg til å be oppriktige bønner om Jehovas veiledning trenger vi å fortsette med vårt personlige studium, noe som er svært viktig for å finne ut hva som er Jehovas vilje. Her har vi en fordel som Jeremia ikke hadde. Vi har hele Bibelen. Kan du i likhet med Jeremia, som foretok grundige undersøkelser for å samle stoff til sin inspirerte historiske beretning, nøye studere Guds Ord og se etter veiledning fra Jehova og på den måten spørre: «Hvor er Jehova?» Ved å gå inn for å lære hva som er hans vilje, viser du tillit til ham, og du «skal sannelig bli som et tre plantet ved vann, som sender ut sine røtter like ved vannløpet». – Les Jeremia 17:5–8.

²⁴ Når du leser De hellige skrifter og mediterer over det du leser, så prøv å se hva Jehova vil at du skal gjøre i forskjellige situasjoner. Du kan være på utkikk etter prinsipper som du ønsker å huske og bruke i livet ditt. Når du leser historiske beretninger, guddommelige befalinger, gudgitte prinsipper og kloke utsagn i Guds Ord, så tenk over hvordan disse tekstene bør virke inn på dine avgjørelser i hverdagen. Som svar på at du spør: «Hvor er Jehova?», kan han gjennom sitt skrevne Ord åpenbare for deg hvordan du kan takle selv de vanskeligste situasjoner. Ja, du ser kanskje at Bibelen vil hjelpe deg til å forstå «ufattelige ting som du ikke har kjent» eller forstått tidligere! – Jer 33:3.

25, 26. Hvordan kan vi ha nytte av våre egne og andres erfaringer?

²⁵ I tillegg kan du tenke over dine egne og andres erfaringer. Det kan for eksempel være at du ser at enkelte slutter å stole på Jehova, slik tilfellet var med Urija. (2. Tim 4:10) Du kan dra lærdom av den kurs de har valgt, og unngå det samme katastrofale utfallet. Tenk ofte på hvordan Jehova har vist deg kjærlig godhet, og husk at også Jeremia satte pris på Guds barmhjertighetsgjerninger og medfølelse. Uansett hvor fortvilet situasjonen din er, må du aldri tenke at Den Høyeste ikke bryr seg om deg. Det gjør han, akkurat som han brydde seg om Jeremia.

²⁶ Når du mediterer over det Jehova gjør for enkeltpersoner i vår tid, vil du se at han gir daglig rettledning på forskjellige måter. En ung søster i Japan som heter Aki, følte at hun ikke var verdig til å være en kristen. En dag hun gikk på feltet sammen med kretstilsynsmannens kone, sa hun: «Jeg føler det som om Jehova er i ferd med å spytte meg ut av munnen, men jeg klamrer meg til leppene hans og ber ham gi meg litt mer tid.» Kretstilsynsmannens kone så henne inn i øynene og sa: «Jeg har aldri oppfattet deg som en lunken kristen!» Senere funderte Aki over denne oppmuntrende bemerkningen. Når det kom til stykket, var det ingenting som virkelig tydet på at Jehova noen gang hadde sett på henne som lunken. Deretter sa Aki i bønn til Jehova: «Send meg dit du vil, hvor som helst. Jeg skal gjøre hva som helst du vil at jeg skal gjøre.» Omtrent på den tiden besøkte hun et annet land, der det var en liten japansk gruppe som trengte noen som kunne japansk, og som kunne bli værende og tjene sammen med dem. Aki var faktisk født i det landet, noe som gjorde det lett for henne å flytte dit og hjelpe til. Men hvor kunne hun bo? En søster som hadde en datter som nettopp hadde flyttet hjemmefra, tilbød henne et rom. «Det var akkurat som brikker i et puslespill som falt på plass; Jehova åpnet veien for meg,» sier Aki.

27. Hvorfor burde spørsmålet: «Hvor er Jehova?» ha en motiverende virkning på deg?

²⁷ Mange brødre og søstre kan fortelle om tilfeller da de personlig har følt at Gud har rettledet dem, kanskje mens de har lest Bibelen eller foretatt personlig studium. Du har kanskje gjort deg lignende erfaringer. Dette burde styrke ditt forhold til Jehova og få deg til å be enda oftere og inderligere til ham. Ha tillit til at når vi hver dag spør: «Hvor er Jehova?», vil han vise oss sin vei. – Jes 30:21.