Å løfte vingene som ørnen
HVORDAN føler en mann det etter å ha sittet i nazistiske konsentrasjonsleirer i fem år? Er han motløs? Bitter? Hevngjerrig?
Det virker kanskje rart, men en mann som hadde opplevd nettopp det, skrev: «Livet mitt ble mye rikere enn jeg noen gang kunne ha håpet på.» Hvorfor følte han det slik? Han forklarte: «Jeg fant ly under Den høyestes vinger, og jeg erfarte oppfyllelsen av profeten Jesajas ord: ’De som venter på Jehova, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, . . . de går og blir ikke trette.’» — Jesaja 40: 31.
Denne kristne mannen fikk føle på kroppen den grusomste behandling som tenkes kan. Likevel følte han at han billedlig talt kunne ’løfte vingene’ — han lot ikke nazistenes brutalitet få knekke ham og ta motet fra ham. I likhet med David fant han ’ly i skyggen av Guds vinger’. (Salme 57: 2) Han benyttet et bilde som profeten Jesaja brukte, da han sammenlignet sin åndelige styrke med styrken til en ørn som stiger høyere og høyere til værs.
Hender det at du føler deg nedtynget av problemer? Du kunne sikkert også tenke deg å finne ly under Den høyestes vinger og ’løfte vingene som ørnen’. For å forstå hvordan det er mulig, er det nyttig å vite litt om ørnen, som ofte er billedlig omtalt i Bibelen.
Under ørnens banner
Av alle fugler var det kanskje ørnen som ble mest beundret i fortiden, på grunn av dens styrke og majestetiske flukt. Mange hærer i gammel tid, deriblant de babylonske, de persiske og de romerske hærene, marsjerte under et banner hvor det var bilde av en ørn. Kyros den stores hær var en av dem. Bibelen forutsa at denne perserkongen skulle være som en rovfugl som kom fra øst for å sluke det babylonske verdensrike. (Jesaja 45: 1; 46: 11) To hundre år etter at denne profetien var nedskrevet, kom Kyros’ tropper, som hadde ørner på sine faner, stormende mot byen Babylon som en ørn som slo klørne i sitt bytte.
Hvis vi går lenger framover i historien, kan vi merke oss at krigere som Karl den store og Napoleon valgte ørnen som sitt symbol. USA og Tyskland har en ørn som sitt riksvåpen. Israelittene fikk forbud mot å ære bilder av ørner og alle andre skapninger. (2. Mosebok 20: 4, 5) Men flere bibelskribenter hentydet til ørnens egenskaper for å illustrere poeng de ville ha fram. Ørnen er den fuglen som er omtalt flest ganger i Bibelen, og den blir brukt som symbol på blant annet visdom, guddommelig beskyttelse og hurtighet.
Ørnens syn
Ørnens skarpe syn har alltid vært alminnelig kjent. Selv om kongeørnen sjelden veier mer enn fem kilo, har den faktisk større øyne enn et menneske, og synet er langt skarpere. Jehova sa til Job om ørnens evne til å speide etter mat: «Øynene skuer vidt omkring.» (Job 39: 30, 32) Alice Parmelee forteller i sin bok All the Birds of the Bible at «en ørn en gang fikk øye på en død fisk som lå og fløt i en innsjø fem kilometer unna, og foretok et diagonalt stup til akkurat riktig sted. Ikke nok med at ørnen kunne se en liten ting mye lenger unna enn et menneske kunne — den holdt også fisken i fokus hele tiden i løpet av det fem kilometer lange stupet».
På grunn av sitt gode syn er ørnen et passende symbol på visdom, en av Jehovas fremste egenskaper. (Jevnfør Esekiel 1: 10; Åpenbaringen 4: 7.) Hvordan kan vi si det? Visdom innebærer evnen til å forutse hvilke følger en handling vil få. (Ordspråkene 22: 3) Fordi ørnen kan se langt fram, kan den oppdage en fare på lang avstand og ta sine forholdsregler, akkurat som den kloke mannen i Jesu illustrasjon som forutså muligheten for uvær og bygde huset sitt på en klippe. (Matteus 7: 24, 25) Det er interessant å merke seg at en av definisjonene av ordet «ørn» er «person med usedvanlig åndelig begavelse».
Hvis du en gang skulle få mulighet til å se en ørn på nært hold, bør du prøve å legge merke til hvordan den bruker øynene. Den nøyer seg ikke med å kaste et flyktig blikk på deg; nei, det virker som om den gransker hver eneste detalj ved ditt utseende. En som er vis, analyserer likeledes en sak grundig før han treffer en avgjørelse, istedenfor å stole på sitt instinkt eller sine følelser. (Ordspråkene 28: 26) Ørnens skarpe blikk gjør altså ørnen til et passende symbol på den guddommelige egenskapen visdom. Men også dens majestetiske flukt blir brukt på en billedlig måte i Bibelen.
«Ørnens flukt over himmelen»
«Ørnens flukt over himmelen» er imponerende, både når det gjelder hastigheten og det at ørnen tilsynelatende svever så lekende lett, uten å følge noen fastsatt rute og uten å sette spor etter seg. (Ordspråkene 30: 19) Det blir hentydet til ørnens hurtighet i Klagesangene 4: 19, hvor de babylonske soldatene blir beskrevet: «De som forfulgte oss, var raskere enn ørner i flukt under himmelen. Over fjellene jaget de oss.» Når en ørn som sirkler høyt oppe i luften, får øye på sitt bytte, legger den vingene bakover og stuper. Da kan den komme opp i en fart av 130 kilometer i timen, ifølge enkelte rapporter. Det er ikke overraskende at Bibelen bruker ørnen synonymt med hurtighet, særlig i forbindelse med militære styrker. — 2. Samuelsbok 1: 23; Jeremia 4: 13; 49: 22.
Jesaja viser på sin side til ørnens ubesværte flukt. «De som venter på [Jehova], får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» (Jesaja 40: 31) Hva er hemmeligheten ved ørnens evne til å holde seg oppe i luften? Den trenger ikke å tære stort på kreftene for å vinne høyde, for den bruker termikker, varme oppvinder. Oppvindene er usynlige, men ørnen er en mester til å finne dem. Når den har funnet en varm oppvind, spiler den ut vingene og halefjærene og flyr i sirkler inni den varme luftsøylen, som løfter den høyere og høyere. Når den er kommet høyt nok opp, seiler den i glideflukt til neste oppvind, hvor det samme gjentar seg. På denne måten kan ørnen holde seg høyt til værs i mange timer uten å bruke nevneverdig energi.
I Israel er ørner et vanlig syn, spesielt i Riftdalen, fra Ezion-geber ved Rødehavet til Dan i nord. Det er særlig mange av dem om våren og høsten, når de trekker. Noen år har man telt bortimot 100 000 ørner. Når morgensolen varmer opp luften, kan man se hundrevis av rovfugler fly over de klippene som Riftdalen er kantet med.
Ørnens uanstrengte flukt kan brukes som et ypperlig bilde på hvordan Jehovas styrke kan løfte oss opp åndelig og følelsesmessig sett, så vi kan fortsette vårt arbeid. Akkurat som en ørn ikke kan nå slike høyder av egen kraft, kan ikke vi klare oss hvis vi stoler på våre egne evner. «Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft,» sa apostelen Paulus. (Filipperne 4: 13) I likhet med en ørn som hele tiden leter etter usynlige oppvinder, ’fortsetter vi å be’ inderlige bønner om å få Jehovas usynlige virksomme kraft. — Lukas 11: 9, 13.
Ørner som trekker, finner ofte de varme oppvindene ved å se på andre rovfugler. Naturforskeren D. R. Mackintosh meldte at man en gang var vitne til at 250 ørner og gribber kretset oppover i samme oppvind. De kristne kan likeledes lære å stole på Jehovas styrke ved å følge andre gudfryktige tjeneres eksempel. — Jevnfør 1. Korinter 11: 1.
I skyggen av ørnevinger
En av de farligste periodene i en ørns liv er når den lærer å fly. Det er nokså mange unge ørner som dør under de første forsøkene. Det unge Israels folk befant seg likeledes i fare da det forlot Egypt. Jehovas ord til israelittene passet derfor godt: «Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg.» (2. Mosebok 19: 4) Man har observert at voksne ørner har båret en ungfugl på ryggen en liten stund for at de første forsøkene på å fly ikke skulle ende med en katastrofe. I en kommentar til slike rapporter sier G. R. Driver: «Bildet [i Bibelen] er altså ikke bare tatt fra fantasien, men er basert på virkelige kjensgjerninger.» — Palestine Exploration Quarterly.
Ørnene er gode foreldre på andre måter også. De skaffer de nyklekte ungene regelmessige måltider, men nøyer seg ikke med det, for moren finhakker også den maten som faren kommer med til reiret, så ungene klarer å svelge den. Ettersom reirene vanligvis blir bygd på klipper eller høyt oppi trær, blir ungene utsatt for vær og vind. (Job 39: 30, 31) I Bibelens land er det mye stekende sol, og det kunne ha tatt livet av ungen hvis det ikke hadde vært for foreldrenes omsorg. Den voksne ørnen brer ut vingene, noen ganger i flere timer om gangen, for å gi den sarte ungen skygge.
Det passer derfor godt at Bibelen bruker ørnevinger som et symbol på guddommelig beskyttelse. Femte Mosebok 32: 9—12 beskriver hvordan Jehova beskyttet israelittene mens de vandret i ørkenen: «[Jehovas] del ble hans eget folk, Jakob ble hans arvelodd. Herren fant ham i ødemarken, i den tomme ørken med ulende lyder. Han vernet ham og sørget for ham og voktet ham som sin øyesten. Som en ørn får ungene til å fly fra redet og svever over dem, slik bredte han ut sine vingefjær, tok og bar ham på sine vinger. [Jehova] alene førte ham.» Jehova vil beskytte oss på denne kjærlige måten hvis vi setter vår lit til ham.
Når vi har problemer
Når vi står overfor problemer, hender det kanskje at vi skulle ønske at vi kunne fly bort fra alle vanskelighetene. Det var nettopp slik David følte det. (Jevnfør Salme 55: 7, 8.) Men selv om Jehova har lovt å hjelpe oss når vi møter prøvelser og lidelser i denne ordning, har han ikke sagt at vi skal slippe problemene helt. Likevel forsikrer Bibelen oss: «Ingen fristelse har kommet over dere utenom det som er vanlig for mennesker. Men Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at dere skal kunne utholde den.» — 1. Korinter 10: 13.
«Utveien», eller «en måte å slippe unna på» (King James Version), har å gjøre med at vi lærer å stole på Jehova. Det var det Max Liebster oppdaget, han som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen. I de årene han satt i konsentrasjonsleirer, lærte han Jehova å kjenne og lærte å stole på ham. Max oppdaget at Jehova styrker oss gjennom sitt Ord, sin ånd og sin organisasjon. Til og med i konsentrasjonsleirene prøvde Jehovas vitner å finne sine trosfeller og gi dem åndelig hjelp ved å dele bibelske tanker med dem og la dem få del i den bibelske litteraturen som var tilgjengelig. Trofaste overlevende har gang på gang uttalt at Jehova virkelig styrket dem. «Jeg bad hele tiden Jehova om hjelp,» sier Max, «og hans ånd holdt meg oppe.»
Uansett hvilke trengsler vi møter, kan vi også regne med å få Guds hellige ånd, forutsatt at vi fortsetter å be om den. (Matteus 7: 7—11) Når vi på denne måten får «kraft som er over det normale», vil vi kunne føle at vi på en måte svever, istedenfor at vi blir tynget av våre problemer. Vi vil fortsette å vandre på Jehovas veier, og vi vil ikke bli trette. Vi vil løfte vingene som ørnen. — 2. Korinter 4: 7; Jesaja 40: 31.
[Uthevet tekst på side 10]
Den nøyer seg ikke med å kaste et flyktig blikk på deg
[Bilderettigheter på side 9]
Foto: Cortesía de GREFA
[Bilderettigheter på side 10]
Foto: Cortesía de Zoo de Madrid