-
«Jeg vil gi dem et hjerte som ikke er delt»Den rene tilbedelsen av Jehova – endelig gjenopprettet!
-
-
11 Opp gjennom de mange dystre århundrene da kristenheten dominerte, fantes det også noen sanne kristne, «hveten» i Jesu illustrasjon. I likhet med de bortførte jødene som det står om i Esekiel 6:9, husket de den sanne Gud. Noen tok modig til orde mot kristenhetens falske læresetninger. De ble utsatt for hån og forfølgelse. Hadde Jehova tenkt å la sitt folk bli i dette åndelige mørket for bestandig? Nei! Som i tilfellet med Israel i fortiden ga Jehova uttrykk for sin vrede i passende grad og i passe lang tid. (Jer 46:28) Og Jehova lot dem ikke være uten håp. La oss vende tilbake til de jødene som var i eksil i det gamle Babylon, og se hvordan Jehova ga dem håp om at de en dag skulle bli utfridd.
-
-
«Jeg vil gi dem et hjerte som ikke er delt»Den rene tilbedelsen av Jehova – endelig gjenopprettet!
-
-
13 Blant de bortførte fantes det trofaste jøder som var blitt ført i eksil sammen med sine illojale landsmenn. Dessuten forutsa Gud gjennom Esekiel at noen blant hans folk ville angre mens de var i eksil. Disse angrende jødene ville bekjenne alt det avskyelige de hadde gjort i ulydighet mot sin Gud, og de ville bønnfalle Jehova om å tilgi dem og vise dem velvilje. (Esek 6:8–10; 12:16) Esekiel var en av de trofaste jødene, og det var også profeten Daniel og de tre vennene hans. Daniel levde faktisk lenge nok til å oppleve både begynnelsen og slutten på eksilet. Han ba en inderlig bønn der han bekjente Israels synder og ba om tilgivelse for dem, slik det framgår av Daniel, kapittel 9. De tankene han uttrykte, gjenspeilte utvilsomt hvordan mange tusen jøder i eksil følte det. De lengtet virkelig etter Jehovas tilgivelse og velsignelse. Så oppmuntrende det må ha vært å høre de løftene om utfrielse og gjenopprettelse som Esekiel var blitt inspirert til å skrive ned!
-