For det første merker vi oss at benene blir beskrevet som «tørre» og «meget tørre». (Esek 37:2, 11) Det tyder på at de som benene tilhørte, hadde vært døde i svært lang tid. For det andre blir gjenopplivningen beskrevet som en gradvis prosess, ikke som noe som skjer plutselig. Først var det en lyd, en rasling, og «benene begynte å nærme seg, ben til sitt ben». Så kom det «sener og kjøtt på dem». Deretter ble benene, senene og kjøttet dekket med hud. Etter hvert kom det «pust i dem, og de begynte å leve». Til slutt lot Jehova det gjenopplivede folket ‘bosette seg på sin jord’. Alt dette ville ta tid. – Esek 37:7–10, 14.

Så, på slutten av 1800-tallet, gikk Charles Taze Russell og hans medarbeidere iherdig inn for å finne tilbake til Bibelens sannhet. Det var som om det begynte å komme kjøtt og hud på skjeletter. Zion’s Watch Tower og andre publikasjoner hjalp oppriktige mennesker til å oppdage åndelige sannheter. Senere ble Guds folk også styrket av blant annet «Skapelsens fotodrama», som kom i 1914, og av boken Den fuldbyrdede Hemmelighed, som ble utgitt i 1917. Til slutt, i 1919, ble Guds folk gjort levende åndelig sett, og de bosatte seg i sitt nye åndelige land. Etter hvert har de som har et jordisk håp, sluttet seg til den salvede rest, og sammen har de blitt «en meget, meget stor militær styrke». – Esek 37:10; Sak 8:20–23.b