En hemmelighet de kristne ikke våger å holde på!
«Jeg har talt offentlig til verden. . . . jeg har ikke talt noe i det skjulte.» — JOHANNES 18: 20.
1, 2. Hva betyr det greske ordet my·stẹ·ri·on slik det blir brukt i Bibelen?
DET greske ordet my·stẹ·ri·on blir i Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter gjengitt med «hellig hemmelighet» 25 ganger og med «hemmelighet» tre ganger. En hemmelighet som blir kalt hellig, må avgjort være svært viktig. Alle som får det privilegium å bli kjent med en slik hemmelighet, bør føle seg beæret, ettersom de er blitt regnet verdige til å dele en hemmelighet med universets høyeste Gud.
2 Et leksikon som forklarer bibelske ord (Vines Expository Dictionary of Old and New Testament Words), bekrefter at «hellig hemmelighet» i de fleste tilfeller er en bedre gjengivelse enn «mysterium». Om ordet my·stẹ·ri·on heter det i dette verket: «I [De kristne greske skrifter] betegner det ikke det mysteriøse (slik det eng. ordet [mystery] gjør), men det som bare kan bli gjort kjent ved guddommelig åpenbaring, ettersom det ligger utenfor menneskenes naturlige fatteevne, og som blir gjort kjent på en måte og til en tid Gud har fastsatt, og utelukkende for dem som er opplyst av Hans Ånd. I vanlig språkbruk forbindes et mysterium [en hemmelighet] med kunnskap som blir holdt tilbake, men slik ordet blir brukt i Bibelen, innebærer det en åpenbart sannhet. De uttrykk som spesielt er forbundet med dette begrepet, er derfor ’gjort kjent’, ’tilkjennegitt’, ’åpenbart’, ’forkynt’, ’forstå’, ’spre’.»
3. På hvilken måte var den kristne menighet i det første århundre annerledes enn visse mysteriereligioner?
3 Denne forklaringen kaster lys over en viktig forskjell mellom de mysteriereligionene som blomstret i det første århundre, og den nyopprettede kristne menighet. De som ble opptatt i hemmelige kulter, ble ofte bundet av et taushetsløfte om å holde religiøse lærdommer for seg selv, mens det aldri ble lagt slike restriksjoner på de kristne. Apostelen Paulus skrev riktignok om «Guds visdom i en hellig hemmelighet» og kalte den «den skjulte visdom», det vil si skjult for «denne tingenes ordnings herskere». Den er ikke skjult for de kristne som den var blitt åpenbart for gjennom Guds ånd, slik at de kunne gjøre den offentlig kjent. — 1. Korinter 2: 7—12; jevnfør Ordspråkene 1: 20.
Den «hellige hemmelighet» blir forklart
4. Hvem er den «hellige hemmelighet» knyttet til, og hvordan?
4 Jehovas «hellige hemmelighet» er knyttet til Jesus Kristus. Paulus skrev: «[Jehova] gjorde sin viljes hellige hemmelighet kjent for oss. Den er i samsvar med det han fant behag i, det han satte seg fore hos seg selv med tanke på en administrasjon ved de fastsatte tiders fulle mål, nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det i himlene og det på jorden. Ja i ham.» (Efeserne 1: 9, 10) Paulus uttalte seg enda mer uttrykkelig om hva den «hellige hemmelighet» gikk ut på, da han pekte på nødvendigheten av å ha «en nøyaktig kunnskap om Guds hellige hemmelighet, nemlig Kristus». — Kolosserne 2: 2.
5. Hva innebærer den «hellige hemmelighet»?
5 Dette er likevel ikke alt, for den «hellige hemmelighet» er en hemmelighet med mange sider. Den består ikke bare i påvisningen av at Jesus er den lovte Ætt, eller Messias. Den dreier seg også om den rollen han har fått i oppgave å spille i forbindelse med Guds hensikt. Den har å gjøre med en himmelsk regjering, Guds messianske rike, slik Jesus tydelig påviste da han sa til sine disipler: «Dere er det gitt å forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.» — Matteus 13: 11.
6. a) Hvorfor er det riktig å si at den «hellige hemmelighet» er noe «det har vært tidd om i lange tider»? b) Hvordan ble den gradvis åpenbart?
6 Det skulle gå lang tid mellom første gang det ble nevnt at det var Guds hensikt å tilveiebringe et grunnlag for det messianske rike, og selve fullbyrdelsen av «Guds hellige hemmelighet». (Åpenbaringen 10: 7; 1. Mosebok 3: 15) Fullbyrdelsen skjer i forbindelse med opprettelsen av Riket, slik det framgår av en sammenligning mellom Åpenbaringen 10: 7 og 11: 15. Det gikk faktisk omkring 4000 år mellom det tidspunkt da det første løfte om Riket ble gitt i Eden, og det tidspunkt da han som var bestemt til å bli konge, stod fram i år 29. Det gikk ytterligere 1885 år før Riket ble opprettet i himlene i 1914. Den «hellige hemmelighet» ble derved gradvis åpenbart i løpet av en periode på nesten 6000 år. (Se side 16.) Det var derfor med rette Paulus talte om «åpenbaringen av den hellige hemmelighet som det har vært tidd om i lange tider, men som nå er blitt gjort kjent og er blitt kunngjort». — Romerne 16: 25—27; Efeserne 3: 4—11.
7. Hvorfor kan vi ha full tillit til den tro og kloke slave-klasse?
7 I motsetning til menneskene, som har en begrenset levetid, føler Jehova aldri noe tidspress på seg — han føler seg ikke presset til å åpenbare sine hemmeligheter før tiden er inne til det. Vissheten om dette bør hindre oss i å bli utålmodige når visse bibelske spørsmål på det nåværende tidspunkt ikke lar seg forklare til vår tilfredshet. Den tro og kloke slave-klasse, som har fått i oppdrag å gi den kristne husstand mat i rette tid, er i besittelse av en beskjedenhet som får den til å avholde seg fra å foregripe begivenhetenes gang og formastelig komme med ville spekulasjoner om spørsmål som fremdeles er uklare. Slaveklassen bestreber seg på å unngå å være dogmatisk. Den er ikke for stolt til å innrømme at den på det nåværende tidspunkt ikke kan besvare alle spørsmål, men er klar over det som står i Ordspråkene 4: 18. Hvor oppløftende er det ikke å vite at Jehova til sin egen fastsatte tid og på sin egen måte vil fortsette å åpenbare sine hemmeligheter i forbindelse med sine hensikter! Vi må aldri bli utålmodige med Jehovas ordning og være så ukloke at vi forsøker å løpe foran Ham som åpenbarer hemmeligheter. Det er betryggende å vite at den kanal Jehova benytter seg av i vår tid, ikke gjør det. Den er både tro og klok. — Matteus 24: 45; 1. Korinter 4: 6.
Den hemmelighet som er blitt åpenbart, må fortelles videre
8. Hvordan vet vi at den «hellige hemmelighet» skal gjøres kjent?
8 Når Jehova har åpenbart sin «hellige hemmelighet» for de kristne, er det ikke for at de skal holde den skjult. Den skal bekjentgjøres i samsvar med det prinsipp Jesus fastsatte for alle sine etterfølgere — og ikke bare for et lite antall prester: «Dere er verdens lys. En by kan ikke skjules når den ligger på et fjell. En tenner ikke en lampe og setter den under målekurven, men på lampestaken, og den skinner på alle i huset. På samme måte skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» — Matteus 5: 14—16; 28: 19, 20.
9. Hva er det som viser at Jesus ikke var revolusjonær, slik noen påstår?
9 Jesus var ingen revolusjonær mann som tok sikte på å danne en undergrunnsorganisasjon med tilhengere som skulle arbeide for hemmelige formål. I en bok om de første kristnes forhold til samfunnet henviser forfatteren Robert M. Grant til apologeten Justinus martyrs forsvar for de første kristne og skriver: «Hvis de kristne var revolusjonære, ville de holde seg i skjul for å nå sitt mål.» Men hvordan kunne de kristne «holde seg i skjul» og samtidig være som ’en by som ligger på et fjell’? De våget ikke å skjule sitt lys under en målekurv. Myndighetene hadde derfor ikke noe å frykte på grunn av deres virksomhet. Denne skribenten omtaler dem videre som «keiserens beste forbundsfeller i fredens og den gode ordens sak». — Early Christianity and Society.
10. Hvorfor bør de kristne ikke legge skjul på hvem de er?
10 Jesus ville ikke at hans disipler skulle legge skjul på at de tilhørte en såkalt religiøs sekt. (Apostlenes gjerninger 24: 14; 28: 22) Hvis vi ikke lar vårt lys skinne i vår tid, vil vi mishage både Kristus og hans Far, Ham som åpenbarer hemmeligheter, og det ville ikke gjøre oss lykkelige.
11, 12. a) Hvorfor vil Jehova at kristendommen skal gjøres kjent? b) Hvordan foregikk Jesus med det rette eksempel?
11 Jehova ønsker ikke «at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9; Esekiel 18: 23; 33: 11; Apostlenes gjerninger 17: 30) Grunnlaget for at angrende mennesker får sine synder tilgitt, er at de tror på Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Han gav seg selv som en løsepenge for alle — ikke bare for noen få — for at «enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv». (Johannes 3: 16) Det er livsviktig at folk blir hjulpet til å ta de nødvendige skritt for å kunne bli klassifisert som sauer, og ikke geiter, i den forestående dom. — Matteus 25: 31—46.
12 Den sanne kristendom skal ikke skjules. Den skal gjøres kjent på alle mulige tilbørlige måter. Jesus selv foregikk med det rette eksempel. Da han ble utspurt av overpresten om sine disipler og sin lære, sa han: «Jeg har talt offentlig til verden. Jeg har alltid undervist i en synagoge og i templet, hvor alle jødene kommer sammen; og jeg har ikke talt noe i det skjulte.» (Johannes 18: 19, 20) Hvilket gudfryktig menneske vil vel i strid med hans eksempel driste seg til å hemmeligholde det som Gud har sagt at han vil ha offentliggjort? Hvem våger å gjemme den «kunnskapens nøkkel» som fører til evig liv? Den som gjør det, blir som de religiøse hyklerne i det første århundre. — Lukas 11: 52; Johannes 17: 3.
13. Hvorfor bør vi benytte enhver anledning til å forkynne?
13 Måtte det aldri skje at noen kan si at vi Jehovas vitner har hemmeligholdt Guds budskap om Riket! Enten folk tar imot budskapet eller forkaster det, skal de vite at det er blitt forkynt. (Jevnfør Esekiel 2: 5; 33: 33.) La oss derfor benytte enhver anledning til å forkynne sannhetens budskap for alle, uansett hvor vi treffer dem.
Det blir satt kroker i Satans kjever
14. Hvorfor bør vi ikke være tilbakeholdne med å vise åpenhet i vår tilbedelse?
14 På mange steder blir Jehovas vitner i stadig større grad gjenstand for medienes oppmerksomhet. I likhet med de første kristne blir de ofte framstilt i et galt lys og satt i klasse med tvilsomme religiøse sekter og hemmelige organisasjoner. (Apostlenes gjerninger 28: 22) Kan det være at den åpenheten vi viser i forkynnelsen, fører til at vi lettere blir utsatt for angrep? Det ville avgjort være uklokt og ikke i samsvar med Jesu veiledning om vi kastet oss midt ut i en strid uten at det var nødvendig. (Ordspråkene 26: 17; Matteus 10: 16) Men det gagnlige arbeidet som består i å forkynne om Riket og hjelpe folk til å få et bedre liv, skal ikke holdes skjult. Det er til ære og opphøyelse for Jehova og henleder oppmerksomheten på ham og hans opprettede rike. Den gledelige responsen på Bibelens sannhet man har erfart i Øst-Europa og visse deler av Afrika i den senere tid, skyldes delvis at det nå er mulig å forkynne sannheten med større åpenhet på disse stedene.
15, 16. a) Hvilken hensikt tjener vår åpenhet og vår åndelige velstand, men bør dette bekymre oss? b) Hvorfor setter Jehova kroker i Satans kjever?
15 Den åpenhet Jehovas vitner viser i forkynnelsen, det åndelige paradis de befinner seg i, og deres velstand — både i form av menneskelige ressurser og materielle verdier — blir avgjort lagt merke til. Det virker tiltrekkende på oppriktige mennesker, men kan virke frastøtende på motstandere. (2. Korinter 2: 14—17) Det kan faktisk til slutt komme til å lokke Satans styrker til å gå til angrep på Guds folk.
16 Bør dette bekymre oss? Ifølge Jehovas profeti i Esekiel, kapittel 38, bør det ikke det. Der blir det forutsagt at Gog av Magog — det vil si Satan Djevelen i hans fornedrede tilstand i jordens nærhet etter at Riket ble opprettet i 1914 — kommer til å lede et angrep mot Guds folk. (Åpenbaringen 12: 7—9) Jehova sier til Gog: «Du skal si: ’Jeg skal dra opp mot landet som er et åpent, landlig område. Jeg skal komme mot folk som har ro, som bor trygt, som alle sammen bor uten mur; og de har ikke engang bom eller dører.’ Det vil være for å ta et stort bytte og for å ta mye plyndringsgods, for å vende din hånd mot herjede steder som igjen er bebodd, og mot et folk som er samlet sammen fra nasjonene, et som samler seg velstand og eiendom, de som bor på jordens midtpunkt.» (Esekiel 38: 11, 12) Vers 4 viser likevel at Guds folk ikke behøver å frykte dette angrepet, fordi det er Jehova som får det i stand. Men hvorfor skulle Gud tillate — ja til og med framprovosere — et voldsomt angrep på sitt folk? I vers 23 kan vi lese Jehovas svar: «Jeg skal visselig vise min storhet og hellige meg og gjøre meg kjent for øynene på mange nasjoner; og de skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.»
17. Hvordan bør vi betrakte Gogs nær forestående angrep?
17 Jehovas folk lever derfor ikke i frykt for Gogs angrep, men ser tvert imot med forventning fram til denne ytterligere oppfyllelsen av en bibelsk profeti. Hvor spennende er det ikke å vite at Jehova ved å velsigne sin synlige organisasjon og gi den framgang setter kroker i Satans kjever og fører ham og hans militære styrker til nederlag! — Esekiel 38: 4.
Mer åpenhet enn noen gang før
18. a) Hvilken erkjennelse kommer mange mennesker til nå, og hvorfor? b) Hvordan utgjør reaksjonen på forkynnelsen om Riket en kraftig spore for oss?
18 I vår tid har Jehovas vitner med stor åpenhet gitt uttrykk for sine oppfatninger, som er basert på Bibelen, selv om dette ikke har vært populært. I mange tiår har de kommet med advarsler om farene ved å røyke og misbruke narkotiske stoffer, om hvor kortsynt det er å vise unnfallenhet i barneoppdragelsen, om de dårlige virkningene av underholdning som er preget av vold og utenomekteskapelig sex, og om den risiko som er forbundet med blodoverføringer. De har også pekt på hvor inkonsekvent utviklingslæren er. Flere og flere mennesker sier nå: «Jehovas vitner har likevel rett.» Hvis vi ikke hadde kunngjort våre oppfatninger med så stor åpenhet, kunne de ikke ha reagert på denne måten. Glem heller ikke at de som kommer med slike uttalelser, derved tar et skritt i retning av å si: «Satan, du er en løgner. Jehova har likevel rett.» Dette burde være en kraftig spore for oss til å fortsette å følge Jesu eksempel og forkynne sannhetens ord offentlig. — Ordspråkene 27: 11.
19, 20. a) Hvilken beslutning gav Jehovas folk uttrykk for i 1922, og gjelder disse ordene fremdeles? b) Hvordan bør vi betrakte Jehovas «hellige hemmelighet»?
19 Jehovas folk har lenge forstått at de er forpliktet til å gjøre dette. I 1922 ble det holdt et viktig stevne hvor Selskapet Vakttårnets daværende president, J. F. Rutherford, begeistret sine tilhørere med følgende uttalelse: «Vær nøkterne, vær årvåkne, vær aktive, vær tapre! Vær trofaste og sanne vitner for Herren! Gå på i kampen til de siste rester av Babylon er ødelagt! Forkynn budskapet vidt og bredt! Verden må få vite at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er kongers Konge og herrers Herre. Dette er den mest betydningsfulle av alle tider. Se, Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!»
20 Disse ordene som var så viktige i 1922, er desto viktigere 75 år senere, nå da vi er mye nærmere den tid da Kristus skal åpenbares som Dommer og Hevner. Budskapet om Jehovas opprettede rike og om det åndelige paradis Guds folk kan glede seg over, er en «hellig hemmelighet» som er altfor storslått til at vi kan holde den for oss selv. Som Jesus selv så tydelig gav uttrykk for, må hans etterfølgere, med den hellige ånds hjelp, være vitner «til den fjerneste del av jorden» og fortelle om hans viktige plass i forbindelse med Jehovas evige hensikt. (Apostlenes gjerninger 1: 8; Efeserne 3: 8—12) Ja, fordi vi er tjenere for Jehova, den Gud som åpenbarer hemmeligheter, våger vi ikke å holde denne hemmeligheten for oss selv.
Hva svarer du?
◻ Hva er den «hellige hemmelighet»?
◻ Hvordan vet vi at den skal bekjentgjøres?
◻ Hva er det som utløser Gogs angrep på Jehovas folk, og hvordan bør vi se på dette?
◻ Hva bør vi alle være fast bestemt på å gjøre?
[Ramme på side 16]
En «hellig hemmelighet» som er blitt åpenbart gradvis
◻ Etter 4026 f.v.t.: Gud lover å oppreise en Ætt som skal knuse Satan. — 1. Mosebok 3: 15
◻ 1943 f.v.t.: Abrahamspakten med løftet om at Ætten skal komme gjennom Abraham, trer i kraft. — 1. Mosebok 12: 1—7
◻ 1918 f.v.t.: Isak blir født som paktens arving. — 1. Mosebok 17: 19; 21: 1—5
◻ Ca. 1761 f.v.t.: Jehova bekrefter at Ætten skal komme gjennom Isaks sønn Jakob. — 1. Mosebok 28: 10—15
◻ 1711 f.v.t.: Jakob antyder at Ætten skal komme gjennom hans sønn Juda. — 1. Mosebok 49: 10
◻ 1070—1038 f.v.t.: Kong David får vite at Ætten skal være hans etterkommer og herske som konge for bestandig. — 2. Samuelsbok 7: 13—16; Salme 89: 35, 36
◻ 29—33 e.v.t.: Jesus blir identifisert som Ætten, Messias, den framtidige dommer og konge. — Johannes 1: 17; 4: 25, 26; Apostlenes gjerninger 10: 42, 43; 2. Korinter 1: 20; 1. Timoteus 3: 16
◻ Jesus åpenbarer at han skal ha medregenter og meddommere, at det himmelske rike skal ha jordiske undersåtter, og at alle hans etterfølgere skal forkynne om Riket. — Matteus 5: 3—5; 6: 10; 28: 19, 20; Lukas 10: 1—9; 12: 32; 22: 29, 30; Johannes 10: 16; 14: 2, 3
◻ Jesus åpenbarer at Riket skal bli opprettet på et bestemt tidspunkt, bekreftet av verdensbegivenhetene. — Matteus 24: 3—22; Lukas 21: 24
◻ 36: Peter får vite at også ikke-jøder skal bli medarvinger til Riket. — Apostlenes gjerninger 10: 30—48
◻ 55: Paulus forklarer at de som er medarvinger til Riket, skal bli oppreist til udødelighet og uforgjengelighet under Kristi nærvær. — 1. Korinter 15: 51—54
◻ 96: Jesus, som allerede hersker over sine salvede etterfølgere, åpenbarer at deres endelige antall vil bli 144 000. — Efeserne 5: 32; Kolosserne 1: 13—20; Åpenbaringen 1: 1; 14: 1—3
◻ 1879: Zion’s Watch Tower peker på at året 1914 er et viktig år i forbindelse med forståelsen av Guds «hellige hemmelighet»
◻ 1925: Vagttaarnet forklarer at Rikets fødsel fant sted i 1914, og at den «hellige hemmelighet» om Riket må bekjentgjøres. — Åpenbaringen 12: 1—5, 10, 17
[Bilder på side 15]
Som sin Leder, Jesus, kunngjør Jehovas vitner offentlig budskapet om Jehovas rike