SVETTE

Transpirasjon; kroppsvæske som utskilles av svettekjertlene gjennom porer i huden. Vanlige årsaker til svetting er anstrengelser (som ved hardt arbeid), sterke følelser (for eksempel angst) og hete.

Etter at Adam hadde syndet, ble jorden utenfor Edens hage forbannet, og Adam måtte ernære seg ved å utføre hardt arbeid blant torner og tistler. I den forbindelse sa Jehova blant annet til ham: «I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt.» – 1Mo 3: 17–19.

I Esekiels syn av et tempel sa Jehova at de prestene som tjenestegjorde der, skulle ha på seg linklær, og at ’ull ikke skulle komme på dem’. De skulle ikke binde om seg med ull eller noe annet som ’framkalte svette’. Det var kanskje fordi det skulle hindre dem i å bli urene som følge av svetten, eller fordi det ville være ubehagelig og ikke gledebringende for dem å utføre sin tjeneste hvis de svettet, siden svette gjerne blir satt i forbindelse med slit og strev, som i tilfellet med Adam. – Ese 44: 15–18.

Jesus i Getsemane. I Lukas 22: 44 står det om den siste natten i Jesu jordiske liv, da han befant seg i Getsemane: «Men han kom i en smertefull kamp og fortsatte å be enda mer inderlig; og hans svette ble som bloddråper som falt til jorden.» Skribenten sier ikke her at Jesu svette var blandet med blod. Det kan være at han bare foretar en sammenligning for å vise at Jesu svette ble som bloddråper hva form angikk, eller dryppet som blod som drypper fra et sår. Men det kan også være at Jesu blod sivet ut gjennom huden og blandet seg med svetten hans. Det er blitt rapportert at blodig svette har forekommet i enkelte tilfeller som følge av ekstreme mentale påkjenninger. Ved en tilstand som kalles diapedese, siver blod eller blodbestanddeler ut gjennom intakte karvegger, og ved en tilstand som kalles hematidrose, utskilles det svette som inneholder en liten mengde blod eller blodpigment, eller kroppsvæske som er blandet med blod, og det kan sies at man «svetter blod». Dette er selvfølgelig bare gjetninger med hensyn til hva som kan ha skjedd i Jesu tilfelle.

Versene 43 og 44 i Lukas, kapittel 22, er utelatt i håndskriftene Codex Vaticanus (ms. 1209), Codex Alexandrinus og Syrus Sinaiticus og i den korrigerte lesemåten i Codex Sinaiticus. Versene forekommer imidlertid i den opprinnelige teksten i Codex Sinaiticus og i Codex Bezae, den latinske oversettelsen Vulgata, Syrus Curetonianus og den syriske oversettelsen Peshitta.