Steder i det lovte land

Juda ødemark — øde, men fascinerende

HVORDAN forestiller du deg Juda ødemark i det lovte land? Noen tenker på et vidstrakt område med tett skog. Andre ser for seg en Sahara-lignende ørken med endeløse strekninger dekket med sand.

Som bildet over viser, passer ingen av disse beskrivelsene på Juda ødemark. På bildet ser du en del av denne ødemarken som kan knyttes til Jesus. Ifølge tradisjonen skal Satan ha vist Jesus «alle verdens riker» fra den fjelltoppen som ligger i utkanten av ødemarken med utsikt til den palmekledde byen Jeriko i Jordan-dalen i øst. — Matteus 3: 1; 4: 1⁠—11.

Herfra, fra nordøst, strekker Juda ødemark seg nedover langs vestsiden av Dødehavet. Hvis du ser på kartet på forsiden av Jehovas vitners kalender 1989, vil du lettere få et overblikk over dette området. (Kalenderen inneholder også det ovenstående bildet i større format.) Juda ødemark (som er fra 16 til 24 kilometer bred) er Juda-fjellenes østlige skråninger ned mot Dødehavskysten.

Juda-fjellene hindrer det meste av fuktigheten som kommer inn fra Middelhavet, i å nå dette området. De bløte, nakne kalksteinsklippene på østsiden får derfor lite regn bortsett fra i løpet av vintermånedene november og desember. Da spirer og gror gresset og gjør at saueflokker kan beite der. De «sauekveene med steingjerder» som er omtalt i 1. Samuelsbok 24: 4 (NW), passer derfor inn i dette området.

Det gresset som vokser her, lever imidlertid ikke lenge. Vinder fra ørkenen i øst forvandler snart det grønne gresset til brunsvidd mark. Det illustrerer godt den profetiske uttalelsen: «Gresset tørker bort, og blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» — Jesaja 40: 8; 1. Peter 1: 24, 25.

Kanskje Jesus grunnet på dette skriftstedet da han oppholdt seg i denne ødemarken i 40 dager og 40 netter. Forestill deg hvordan Jesus må ha følt det under den brennende solen, som sender sine stråler ned over de nakne klippene og fjellkløftene! (Jesaja 32: 2) Hvor forståelig er det ikke at «engler kom og tjente ham» etterpå! — Matteus 4: 1—11.

Fordi Juda ødemark er så øde og ubebodd, var det mange som søkte tilflukt der. Da David flyktet fra den rasende kong Saul, gjemte han seg der. Han beskrev den som «det øde, tørre, vannløse land». (Salme 63: 1, 2; 1. Samuelsbok 24: 1) En tid gjemte han seg i en hule, kanskje en som var lik Umm Qatafa-hulen i Wadi Khareitun (en dal som begynner øst for Betlehem og går i retning av Dødehavet). (Hebreerne 11: 32, 38) Fra hulen kan du i den retningen nederst til høyre se noen svarte sauer lete etter mat i den sparsomme vegetasjonen.

David oppholdt seg i en hule i En-Gedi-området da Saul gikk dit inn for å gjøre sitt fornødne. David skar en flik av Sauls kappe, men han ville ikke skade «[Jehovas] salvede». Senere ropte David på Saul, kanskje da kongen var kommet ned til den frodige vegetasjonen. (1. Samuelsbok 24: 2⁠—23) ’Frodig vegetasjon, der?’ spør du kanskje.

Ja, når det er rikelig med vann, kan denne ødemarken blomstre. En-Gedi er et eksempel på det. Vann som trenger ned i de porøse klippene danner kilder og fosser i denne dalen som brer seg ut mot vestkysten av Dødehavet. Det gjør En-Gedi til den rene jungelen med et rikt planteliv hvor du kan finne mange slags blomster og frukter. Du vil kanskje også få øye på ville dyr, fra klippegrevlinger til steinbukker; det finnes til og med leoparder i dette området. — 1. Samuelsbok 24: 3; Høysangen 1: 14.

At den golde Juda ødemark kan bli så fruktbar, gjør at vi bedre forstår Esekiels syn av vannet som strømmet fra templet i Jerusalem. Vannmengden økte, og til slutt rant en hel elv østover gjennom Juda ødemark. Hva førte det til? Esekiel skrev: «Da jeg snudde meg, så jeg en mengde trær på begge sider av elven. . . . Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom.» Vannet strømmet ut i Dødehavet og gjorde til og med det livløse vannet friskt. — Esekiel 47: 1—12; Jesaja 35: 1, 6, 7.

Så selv om Juda ødemark delvis er ufruktbar og ubebodd, er den også et fascinerende område som er fullt av kontraster, og som er omtalt i mange bibelske beretninger. — Lukas 10: 29—37.

[Bilderettigheter på side 16]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 17]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.