EGYPT-ELVEDALEN
En lang wadi eller ravine som ifølge Guds anvisninger utgjorde det lovte lands, det vil si ’Kanaans lands’, sørvestlige grense. (4Mo 34: 2, 5; 1Kg 8: 65; Jes 27: 12) Denne elvedalen lå ikke i selve Egypt, men egypternes herredømme strakte seg i hvert fall i perioder opp til denne wadien. (2Kg 24: 7) Det forkortede uttrykket «elvedalen», som blir brukt i Esekiels syn i beskrivelsen av Israels grenser, hentyder tydeligvis til den samme ravinen. – Ese 47: 19; 48: 28.
Egypt-elvedalen blir vanligvis identifisert med Wadi al-Arish, som begynner i nærheten av Jabal al-Tih, over 200 km inne på Sinaihalvøya. Den går mot nord og munner ut i Middelhavet ved byen al-Arish (Rhinokolura), 150 km øst for Port Said. Om sommeren er Wadi al-Arish bare et tørt elveleie, men i regntiden, da den får tilløp fra tallrike bielver, blir den til en veldig strøm som i sitt voldsomme løp tar med seg jord fra breddene og til og med rykker opp og river med seg hele trær. Det kan være derfor den blir omtalt som «Egypt-elven» i 1. Mosebok 15: 18, hvor den blir nevnt som en av det lovte lands grenser. – Se imidlertid SJIKOR.