Jehova belønner tro og mot
«Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge.» — DANIEL 3: 17.
1. Hva ble fremhevet i den forrige artikkelen, og hvorfor kan det være nyttig å undersøke beretningene en gang til?
JEHOVA GUD, universets Overherre, har lært forskjellige verdensherskere viktige sannheter om sitt overherredømme. I den forrige artikkelen ble det trukket fram eksempler på dette fra beretningene i de første seks kapitlene i Daniels bok. Vi kan nå gjennomgå de samme beretningene en gang til og se hva vi kan lære av dem med henblikk på apostelen Paulus’ inspirerte ord: «Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir.» — Romerne 15: 4.
2, 3. Hvem var blant dem som ble tatt til fange av kong Nebukadnesar, og hva kan vi slutte oss til av betydningen av deres navn?
2 I år 617 f.Kr., i løpet av den korte regjeringstiden til Jojakin, sønn av kong Jojakim, gav kong Nebukadnesar ordre om at noen av de kjekkeste og klokeste unge jødene skulle føres til Babylon. Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. — Daniel 1: 3, 4, 6.
3 Etter betydningen av navnene deres å dømme må disse fire unge hebreerne ha hatt gudfryktige foreldre til tross for de onde tilstandene som rådde i Juda på den tiden. «Daniel» betyr «Gud er min dommer». Hananjas navn betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig». Misjaels navn betyr muligens «Hvem er lik Gud?» eller «Hvem hører Gud til?» Og Asarjas navn betyr «Jehova har hjulpet». Navnene deres må sikkert i seg selv ha ansporet dem til å være trofaste mot den eneste sanne Gud. Kaldeerne benyttet ikke disse navnene, men kalte i stedet de fire unge hebreerne for Beltsasar, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Siden de unge guttene nå var slaver under en fremmed makt, hadde de naturligvis ikke noe valg med hensyn til hva deres undertvingere skulle kalle dem. — Daniel 1: 7.
Deres tro og mot settes på prøve
4. Hva er det som viser at Jehova ville at hans folk skulle være nøye med å holde hans lover om rene og urene dyr?
4 De gudfryktige foreldrene til de fire hebreerne hadde ikke bare gitt barna sine en god start i livet ved de navnene de gav dem, men de må også ha oppdratt dem i streng overensstemmelse med Moseloven og dens forskrifter angående mat og drikke. Jehova Gud selv betraktet disse reglene som så viktige at han kom med følgende erklæring etter å ha regnet opp en rekke beslektede forbud: «Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» — 3. Mosebok 11: 44, 45.
5. Hvordan ble de fire unge hebreernes gode oppdragelse satt på prøve?
5 Den gode oppdragelsen de fire unge hebreerne hadde fått, ble snart satt på prøve. På hvilken måte? Ved at «kongen bestemte at de hver dag skulle få spise av samme fine mat som han og drikke samme slags vin». (Daniel 1: 5) De visste at mat som var tilberedt av blant annet svin, hare, østers og ål, var forbudt ifølge Moseloven. Også kjøtt som det var lovlig å spise, kunne volde tvil når det ble servert ved det babylonske hoff, for det var umulig å vite om dyrene var tilbørlig tappet for blod. Dessuten kunne slike kjøttvarer være besmittet på grunn av hedenske ritualer. — 3. Mosebok 3: 16, 17.
6. Hvordan klarte de fire hebreerne denne prøven?
6 Hva skulle de fire hebreerne gjøre? Vi leser at Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med den slags mat, og det samme gjelder utvilsomt også de andre tre. Han bad derfor innstendig om å få bare grønnsaker i stedet for kongens delikatesser og vann i stedet for kongens vin. De tenkte overhodet ikke på hva som smakte best. Det krevde virkelig både tro og mot å vise standhaftighet i denne saken. Fordi Jehova var interessert i disse fire ungdommene, sørget han for at den øverste hoffmannen fikk velvilje for Daniel. Hoffmannen var likevel redd for å oppfylle Daniels ønske av frykt for den virkningen et slikt kosthold kunne ha på Daniels helse. Daniel bad da om tillatelse til å prøve dette kostholdet i ti dager. Han hadde sterk tro på at lydighet mot Guds lov ikke bare ville gi ham god samvittighet, men også være gagnlig sunnhetsmessig sett. De fire hebreerne ble utvilsomt utsatt for hån og spott på grunn av sitt standpunkt. — Daniel 1: 8—14; Jesaja 48: 17, 18.
7. Hvordan ble de unge hebreerne lønnet for sitt modige standpunkt?
7 De fire hebreerne måtte legge tro og mot for dagen for å gjøre slikt vesen av hva de skulle spise. Men de ble belønnet for å gjøre det, for ved slutten av de ti dagene så de bedre ut og var sunnere enn noen av de andre! Jehova gav dem kunnskap, forstand og visdom, og da de trådte fram for kongen ved slutten av sine tre læreår, fant han «at de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket». — Daniel 1: 20.
8. Hva kan Jehovas tjenere i vår tid lære av dette?
8 Alle som tjener Jehova Gud i vår tid, kan lære noe av dette. De unge hebreerne kunne ha tenkt at de strenge matforskriftene i Moseloven ikke var så vesentlige, iallfall ikke sammenlignet med De ti bud eller lovene om ofringer eller de årlige høytidene. Men de lojale hebreerne tenkte ikke slik — de var innstilt på å overholde alle sider ved Guds lov. Dette kan minne om et prinsipp Jesus framholdt, og som er gjengitt i Lukas 16: 10: «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.» — Jevnfør Matteus 23: 23.
9. Hvordan har noen Jehovas vitner vist et lignende mot i vår tid?
9 Jehovas vitner legger ofte en lignende tro og et lignende mot for dagen, for eksempel når de står overfor det å be sine arbeidsgivere om å få fri til å overvære et områdestevne. Gang på gang blir det gjort unntagelser for å etterkomme deres ønske. Jehovas vitner som har villet bli pionerer eller hjelpepionerer, har også gått sterkt inn for å få deltidsarbeid, og de er ofte blitt innvilget et slikt privilegium.
10. Hva kan foreldre blant Jehovas vitner lære av dette?
10 Tanken på den opplæringen de fire hebraiske ungdommene tydeligvis må ha fått, kan gi fine impulser til gudfryktige foreldre i vår tid. Når kristne foreldre virkelig er opptatt av sine barns åndelige interesser, vil de la dem komme i første rekke i sitt eget liv, i samsvar med Matteus 6: 33. Da kan de forvente at deres barn vil kunne motstå fristelser og press fra skolekamerater og lærere som vil ha dem til å feire fødselsdager eller høytidsdager eller krenke bibelske prinsipper på andre måter. Slike gudfryktige foreldre beviser derved at det som står i Ordspråkene 22: 6, er sant.
Nebukadnesars drømmer ble tydet på en fryktløs måte
11. Hvordan kan vi i vår tid følge Daniels og hans tre venners eksempel?
11 Kapittel 2 i Daniels bok gir oss et nytt eksempel som viser at Daniel og hans tre venner hadde tro og mot. Fikk de panikk da Daniel ble kjent med kongens befaling om å drepe alle Babylonias vismenn fordi de ikke kunne redegjøre for kongens drøm og dens betydning? Absolutt ikke. Daniel trådte fram for kongen i ubetinget tillit til at Jehova ville gi ham de opplysningene kongen søkte, og han bad kongen om å få tid til å skaffe svaret til veie. Det fikk han. Daniel og hans tre venner la så saken fram for Gud i alvorlig bønn. Jehova belønnet deres tro ved å gi de nødvendige opplysningene. Deretter bad Daniel en inderlig takkebønn til Jehova. (Daniel 2: 23) Og da Daniel tydet den drømmen som er omtalt i kapittel 4, måtte han opplyse kong Nebukadnesar om at kongen skulle leve sammen med ville dyr i sju år og selv oppføre seg som et dyr. Det krevde samme slags tro og mot som Guds folk må vise i vår tid når de forkynner det kraftige budskapet om Guds hevn over Satans verden.
«Slokket ilds kraft»
12, 13. Hvilken prøve forteller kapittel 3 i Daniels bok om?
12 Kapittel 3 i Daniels bok inneholder en av de mest forbløffende fortellingene i Bibelen. Den viser hvordan Jehova lønnet de tre hebraiske tjenerne for deres enestående tro og mot. Prøv å forestille deg skueplassen. Alle Babylonias øvrighetspersoner er samlet i Duradalen. Foran seg har de et gullbilde som er nærmere 30 meter høyt og 3 meter bredt. Kongen har engasjert et orkester for å appellere til de tilstedeværendes følelser. Når musikken setter inn, skal de «falle ned og tilbe gullbildet som kong Nebukadnesar har reist. Den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes i ovnen med flammende ild». — Daniel 3: 5, 6.
13 Det er ingen tvil om at det krevde sterk tro og stort mot å unnlate å adlyde denne befalingen. Men det at de hadde vært «tro i smått», hadde tjent som en forberedelse for dem til å være «tro i stort». Det at andre jøder kunne bli utsatt for fare på grunn av deres standpunkt, var saken uvedkommende. De kunne ikke bøye seg ned og tilbe bildet. Noen av de andre stormennene la merke til deres påfallende ordrenektelse og nølte ikke med å gi kongen beskjed.
14. Hvordan reagerte Nebukadnesar da de tre hebreerne nektet å bøye seg, og hva svarte de på hans ultimatum?
14 Kongen ble rasende og bød at de tre hebreerne skulle hentes. Det at han spurte: «Er det sant», viser at han ikke kunne fatte at de kunne nekte å falle ned og tilbe gullbildet. Han var villig til å gi dem en ny mulighet, men hvis de fremdeles nektet, ville de bli kastet i ovnen med flammende ild. Og så spurte Babylonias hovmodige konge: «Finnes det da noen gud som kan frelse dere fra min hånd?» De tre hebreerne gav da kongen et respektfullt svar som vitnet om sant mot og om tro på Jehova: «Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen . . . Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.» — Daniel 3: 13—18.
15. Hva bestemte Nebukadnesar?
15 Om Nebukadnesar hadde vært rasende før, så dirret han av harme nå, for det fortelles at «hans ansikt ble helt fordreiet» da han så på de tre hebreerne. (Daniel 3: 19) Det sier noe om hans raseri at han gav befaling om at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig. Noen sterke menn i hans hær tok deretter de tre hebreerne og kastet dem i den glødende ovnen. Flammene var så kraftige at de drepte de mennene som utførte dette oppdraget.
16. Hvordan ble de tre hebreernes tro belønnet?
16 Men for en overraskelse kongen fikk seg da han oppdaget at ikke bare tre, men fire menn gikk helt uskadet omkring i ilden! Da kongen ropte på de tre hebreerne og bad dem komme ut, konstaterte han at ikke et hår på deres hode var svidd, og at det ikke engang luktet røyk av klærne deres. Jehova hadde lønnet dem rikt for deres tro og mot! Det var utvilsomt deres eksempel Paulus siktet til da han omtalte en stor sky av vitner og nevnte at noen «slokket ilds kraft». (Hebreerne 11: 34, EN) For et godt eksempel de har vært for alle Jehovas tjenere etter den tiden!
17. Hvilke lignende eksempler har vi fra vår tid?
17 Jehovas tjenere i vår tid blir ikke truet med å bli kastet i en bokstavelig ildovn. Men manges ulastelighet er blitt satt på harde prøver når det har vært snakk om å vise religiøs ærbødighet for nasjonale symboler. Andres lojalitet er blitt satt på prøve når det har vært snakk om å kjøpe politiske partikort eller utføre militærtjeneste. Jehova har støttet alle disse menneskene og gjort det mulig for dem å bevare sin ulastelighet når de har møtt slike utfordringer, og derved bevise at Djevelen er en løgner, og at Jehova er den sanne Gud.
Et annet eksempel på tro og mot
18. Hvordan viste Belsasar forakt for Jehova, jødenes Gud, ifølge Daniel 5: 3, 4?
18 Et ytterligere eksempel som viser at Daniel hadde tro og mot, er omtalt i kapittel 5 i Daniels bok. Belsasar holdt en overdådig og vanhellig fest med 1000 av sine stormenn, hustruer og medhustruer. Plutselig kom en merkelig skrift til syne på veggen. Kongen ble så skremt av dette at han ble slapp i hofteleddene og skalv i knærne. Atter en gang ble Daniel, den sanne Guds tjener, tilkalt og bedt om å tyde skriften på veggen, for alle Babylonias vismenn var fullstendig rådville.
19. Hva var spesielt da Daniel tydet skriften på veggen?
19 Selv om Daniel stod der helt alene i et praktfullt, men fiendtlig miljø, ble han ikke overveldet og påvirket til å utvanne sitt budskap eller glemme hva saken gjaldt. Rolig og likevektig og med klar og verdig tale avla han et vitnesbyrd om sin Gud. Han nøyde seg ikke med å tyde skriften på veggen, men minnet kongen om at Jehova Gud hadde ydmyket hans bestefar ved å la ham leve som et vilt dyr inntil han erkjente at den høyeste Gud rår over kongedømmet blant menneskene. Deretter sa Daniel til Belsasar: «Og du . . . har ikke ydmyket deg, enda du visste alt dette.» Daniel pekte videre på at kongen hadde vanhelliget karene fra Jehovas hus og prist sine «guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein, de som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har ditt liv i sin hånd, . . . ham har du ikke æret». Derfor tilkjennegav Gud på denne måten at kongen var ’veid på vekten og funnet for lett, og at hans rike var blitt delt og gitt til mederne og perserne’. Ja, også ved denne anledning viste Daniel tro og mot på en måte som utgjør et glimrende eksempel for Guds tjenere i vår tid. — Daniel 5: 22—28.
20. Ved hvilken anledning i Dareios’ regjeringstid la Daniel sterk tro for dagen?
20 I kapittel 6 i Daniels bok finner vi enda et fint eksempel som viser at Daniel hadde tro og mot. Kong Dareios satt nå med makten og gjorde Daniel til en av de tre ledende menn i riket. Noen som var misunnelige på Daniel, overtalte kongen til å gi et påbud som gikk ut på at ingen i løpet av 30 dager måtte be til noen annen enn kongen. De forstod at det bare var på denne måten de kunne finne noe å anklage Daniel for. Han ignorerte påbudet og fortsatte å be i sitt takkammer, hvor han hadde åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Daniel ble da funnet skyldig i å ha krenket kongens forordning og fikk den straff loven krevde — han ble kastet i løvehulen. Også denne gangen ble Daniel belønnet av Gud for sin tro og sitt mot. Hvordan? Ved at Jehova «stoppet gapet på løver», som det heter i Hebreerne 11: 33.
21. Hva bør vi være fast besluttet på når vi tenker over de beretningene om tro og mot som vi finner i de seks første kapitlene i Daniels bok?
21 For noen trosstyrkende begivenheter de seks første kapitlene i Daniels bok forteller om! Tenk på hvor rikt Jehova Gud belønnet dem som la tro og mot for dagen! Belønningen bestod både i at de fikk oppreisning, og at de opplevde mirakuløse befrielser. Vi kan finne trøst og håp i det som disse trofaste vitnene erfarte når de stod overfor prøvelser. Ja, det er nettopp derfor disse beretningene er nedskrevet! Måtte vi derfor være fast besluttet på å etterligne dem og vise samme slags tro og mot. — Romerne 15: 4; Hebreerne 6: 12.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva kan navnene til de fire unge hebreerne tyde på med hensyn til deres oppdragelse?
◻ Hva kan vi lære av den måten hebreerne opptrådte på da de ble prøvd i spørsmålet om mat?
◻ Hvordan er Jehovas tjenere i vår tid blitt prøvd i likhet med de tre hebreerne?
◻ Hvordan viste Daniel tro og mot da han avla sitt vitnesbyrd for Belsasar?
[Bilde på side 17]
Daniel og hans venner lærte å si nei