7. Hvilket forslag kom de høye embetsmennene og satrapene med overfor kongen, og på hvilken måte gjorde de det?

⁷ De høye embetsmennene og satrapene «gikk da i samlet flokk» inn til Dareios. Det arameiske uttrykket som er brukt her, overbringer tanken om at de kom støyende inn. Disse mennene gav tydeligvis inntrykk av at de hadde noe meget viktig å legge fram for kongen. De tenkte kanskje at det var mindre sannsynlig at han ville sette spørsmålstegn ved forslaget deres hvis de la det fram med overbevisning og som noe som krevde øyeblikkelig handling. De kom derfor straks til poenget. De sa: «Alle de høye embetsmennene i riket, prefektene og satrapene, de høye kongelige embetsmennene og stattholderne, har rådslått med hverandre om å fastsette en kongelig forskrift og la et forbud tre i kraft, at enhver som i tretti dager retter en bønn til noen gud eller noe menneske, uten til deg, konge, skal bli kastet i løvegraven.»a — Daniel 6: 6, 7.

 8. a) Hvorfor syntes Dareios sikkert godt om lovforslaget? b) Hva var de høye embetsmennenes og satrapenes egentlige motiv?

⁸ Historiske beretninger bekrefter at det var vanlig at konger i Mesopotamia ble betraktet som guder og tilbedt. Dareios ble derfor sikkert smigret over dette forslaget. Han kan også ha sett en praktisk side ved det. Husk at for dem som bodde i Babylon, var Dareios en fremmed og en nykomling. Denne nye loven ville befeste hans stilling som konge og oppfordre alle dem som bodde i Babylon, til å erklære det nye regimet troskap og støtte. Men de høye embetsmennene og satrapene var overhodet ikke opptatt av kongens ve og vel. Deres motiv var å legge en felle for Daniel, for de visste at han pleide å be til Gud tre ganger om dagen foran de åpne vinduene i takkammeret sitt.

 9. Hvorfor ville ikke den nye loven by på noe problem for de fleste ikke-jøder?

⁹ Ville denne restriksjonen med hensyn til bønn skape noe problem for alle de religiøse gruppene i Babylon? Ikke nødvendigvis, for forbudet skulle jo bare gjelde en måned. Og det var få ikke-jøder som ville se det som noe kompromiss å be til et menneske for en kort tid. En bibelforsker skriver: «Kongedyrkelse var ikke noe fremmed krav for de mest avgudsdyrkende nasjonene; når babyloneren ble bedt om å gi erobreren — mederen Dareios — den hyllest som tilkom en gud, gjorde han uten problemer som han ble bedt om. Det var bare jøden som ikke likte et slikt krav.»