Hvordan vil din stilling være innfor dommersetet?
«Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone.» — MATTEUS 25: 31.
1—3. Hvilken grunn har vi til å være optimistiske når det gjelder rettferdighet?
«SKYLDIG ELLER IKKE SKYLDIG?» Mange stiller seg selv dette spørsmålet når de hører om en eller annen rettssak. Det kan nok være at dommerne og jurymedlemmene prøver å gå redelig fram, men er det alltid slik at rettferdigheten seirer? Har du ikke hørt om urettferdighet og forskjellsbehandling i rettssaker? En slik urettferdighet er ikke av ny dato. Det ser vi av Jesu illustrasjon i Lukas 18: 1—8.
2 Uansett hvilke erfaringer du har gjort deg når det gjelder menneskers rettferdighet, bør du merke deg det Jesus konkluderte med: «Skulle . . . ikke Gud sørge for at hans utvalgte får sin rett, de som roper til ham dag og natt . . . ? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de hurtig får sin rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne troen på jorden?»
3 Ja, Jehova vil sørge for at hans tjenere til slutt får sin rett. Jesus er også inne i bildet, særlig nå som vi lever i «de siste dager» for den nåværende, onde ordning. Jehova vil om kort tid bruke sin mektige Sønn til å fjerne alt det onde fra jorden. (2. Timoteus 3: 1; 2. Tessaloniker 1: 7, 8; Åpenbaringen 19: 11—16) Vi kan få innsikt i Jesu rolle ved hjelp av en av de siste illustrasjonene han kom med, den som ofte blir kalt lignelsen om sauene og geitene.
4. Hvilken forståelse har vi hatt med hensyn til når den profetiske lignelsen om sauene og geitene skulle få sin oppfyllelse, men hvorfor skal vi se nærmere på denne lignelsen nå? (Ordspråkene 4: 18)
4 Vi har lenge forstått det slik at denne lignelsen forteller at Jesus satte seg på tronen som konge i 1914 og siden den gang har avsagt dommer — evig liv for dem som har vist seg å være som sauer, og evig død for geitene. Men en revurdering av lignelsen gir oss en justert forståelse av når den får sin anvendelse, og hva den illustrerer. Denne justeringen understreker hvor viktig vårt forkynnelsesarbeid er, og hvor mye folks reaksjon betyr. For å se grunnlaget for denne dypere forståelsen av lignelsen skal vi se på hva Bibelen sier om Jehova og Jesus, både som konger og som dommere.
Jehova som den øverste Dommer
5, 6. Hvorfor er det riktig å betrakte Jehova både som Konge og som Dommer?
5 Jehova hersker over universet og har makt over alle. Ettersom han er uten begynnelse og uten ende, er han «evighetens Konge». (1. Timoteus 1: 17; Salme 90: 2, 4; Åpenbaringen 15: 3) Han har myndighet til å lage lover og til å håndheve dem. Men hans myndighet innbefatter også det å være Dommer. I Jesaja 33: 22 (EN) står det: «[Jehova] er vår dommer, [Jehova] er vår lovgiver, [Jehova] er vår konge, han skal frelse oss.»
6 Jehovas tjenere har lenge anerkjent Jehova som Dommer i forskjellige saker. Etter at «hele jordens dommer» for eksempel hadde vurdert bevisene for Sodomas og Gomorras ondskap, felte han den dom at innbyggerne fortjente å bli tilintetgjort, og fullbyrdet også denne rettferdige dommen. (1. Mosebok 18: 20—33; Job 34: 10—12) Det bør være betryggende for oss å vite at Jehova er en rettferdig Dommer som alltid kan fullbyrde sine dommer.
7. Hvordan handlet Jehova som Dommer i forholdet til Israel?
7 I det gamle Israel hendte det at Jehova avsa dommer direkte. Hvis du hadde levd den gangen, ville du ikke da ha vært glad for å vite at det var en fullkommen Dommer som traff avgjørelser? (3. Mosebok 24: 10—16; 4. Mosebok 15: 32—36; 27: 1—11) Gud kom også med «rettslige avgjørelser» (NW) som var fullstendig gode som normer når det skulle dømmes. (3. Mosebok 25: 18, 19; Nehemja 9: 13; Salme 19: 9, 10; 119: 7, 75, 164; 147: 19, 20; se samtlige skriftsteder i NW.) Ettersom han er «hele jordens dommer», er dette noe som angår oss alle sammen. — Hebreerne 12: 23.
8. Hvilket viktig syn fikk Daniel?
8 Vi har «øyenvitneutsagn» som har betydning i denne forbindelse. Profeten Daniel fikk et syn av noen ville dyr som var bilder på regjeringer eller riker. (Daniel 7: 1—8, 17) Han tilføyde: «Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø.» (Daniel 7: 9) Legg merke til at Daniel så troner, og at «en som var gammel av dager [Jehova], tok sete». Spør deg selv: Var Daniel her vitne til at Gud ble Konge?
9. Hva kan det å «sette seg» på en trone blant annet bety? Nevn noen eksempler.
9 Når vi leser at noen setter seg på en trone, har vi kanskje lett for å tenke at det betyr at vedkommende blir konge, for Bibelen har noen ganger en slik språkbruk. For eksempel: «Så snart [Simri] var blitt konge og hadde satt seg på tronen . . .» (1. Kongebok 16: 11; 2. Kongebok 10: 30; 15: 12; Jeremia 33: 17) I en profeti om Messias het det: «Han skal sette seg og herske på sin trone.» «Å sette seg på en trone» kan altså bety å bli konge. (Sakarja 6: 12, 13, NW) Jehova blir omtalt som en konge som sitter på en trone. (1. Kongebok 22: 19; Jesaja 6: 1; Åpenbaringen 4: 1—3) Han er «evighetens Konge». Det kan imidlertid sies at han ble Konge, at han på en måte satte seg på sin trone på nytt, når han hevdet et nytt trekk ved sitt overherredømme. — 1. Krønikebok 16: 1, 31, NW, EN; Jesaja 52: 7, NW, EN; Åpenbaringen 11: 15—17; 15: 3; 19: 1, 2, 6.
10. Hva var en av de viktigste oppgavene til en israelittisk konge? Nevn et eksempel.
10 Men her er et viktig punkt: En av de fremste oppgavene som kongene hadde i gammel tid, var at de skulle behandle saker og avsi dommer. (Ordspråkene 29: 14) Du husker sikkert den kloke dommen som Salomo avsa da to kvinner gjorde krav på ett og samme spedbarn. (1. Kongebok 3: 16—28; 2. Krønikebok 9: 8) En av administrasjonsbygningene til Salomo var «tronhallen, hvor han holdt rettergang», også kalt «Domshallen». (1. Kongebok 7: 7) Jerusalem ble beskrevet som det stedet hvor «dommerseter [er] reist, troner for Davids hus». (Salme 122: 5) Det er tydelig at det å ’sitte på en trone’ også kan bety å utøve myndighet som dommer. — 2. Mosebok 18: 13; Ordspråkene 20: 8.
11, 12. a) Hva betydde det som står i Daniel, kapittel 7, om at Jehova tok sete? b) Hvordan bekrefter andre skriftsteder at Jehova setter seg for å dømme?
11 La oss nå vende tilbake til det Daniel sa om at han så ’en som var gammel av dager, ta sete’. I Daniel 7: 10 står det videre: «Retten ble satt, og bøker ble åpnet.» Ja, Den Gamle av Dager satte seg for å avsi dom angående verdensherredømmet og for å treffe den domsavgjørelse at Menneskesønnen var verdig til å herske. (Daniel 7: 13, 14) Deretter leser vi at «Den Gamle av Dager kom og dommen ble avsagt til fordel for Den Aller Høyestes hellige», de som ble dømt verdige til å herske sammen med Menneskesønnen. (Daniel 7: 22, NW) Til slutt ’ble retten satt’ for at det skulle felles en ugunstig dom over den siste verdensmakten. — Daniel 7: 26.a
12 Det at Daniel så Gud ’ta sete på en tronstol’, betydde følgelig at Gud kom for å dømme. Tidligere hadde David sunget: «Du [Jehova] har ført min sak og min strid, har satt deg på tronen, du rettvise dommer.» (Salme 9: 5, 8) Og Joel skrev: «Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal. For der vil jeg [Jehova] sitte til doms over folk fra alle kanter.» (Joel 3: 17; jevnfør Jesaja 16: 5.) Både Jesus og Paulus kom opp i situasjoner hvor et menneske satt for å behandle en sak som angikk dem, og avsi dom.b — Johannes 19: 12—16; Apostlenes gjerninger 23: 3; 25: 6.
Jesu stilling
13, 14. a) Hvordan kunne Guds folk være sikker på at Jesus skulle bli konge? b) Når satte Jesus seg på sin trone, og i hvilken forstand begynte han å herske i år 33?
13 Jehova er både Konge og Dommer. Hva med Jesus? Den engelen som kunngjorde hans fødsel, sa: «Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone . . . og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 32, 33) Jesus skulle være den evige arving til Davids kongedømme. (2. Samuelsbok 7: 12—16) Han skulle herske fra himmelen, for David sa: «[Jehova] sier til min herre [Jesus]: ’Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!’ Fra Sion rekker [Jehova] ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender!» — Salme 110: 1—4.
14 Når skulle dette skje? Jesus hersket ikke som konge mens han var et menneske. (Johannes 18: 33—37) I år 33 døde han, ble oppreist fra de døde og fór opp til himmelen. I Hebreerne 10: 12 står det: «Denne frambar ett offer for synder for bestandig og satte seg ved Guds høyre hånd.» Hva slags myndighet fikk Jesus? «[Gud] satte ham ved sin høyre hånd i de himmelske regioner, høyt over enhver regjering og myndighet og makt og ethvert herredømme . . . og gjorde ham til hode over alle ting for menigheten.» (Efeserne 1: 20—22) Fordi Jesus da hadde kongemakt over de kristne, kunne Paulus skrive at Jehova «har utfridd oss av mørkets myndighet og overført oss til sin elskede Sønns rike». — Kolosserne 1: 13; 3: 1.
15, 16. a) Hvorfor sier vi at Jesus ikke ble konge i Guds rike i år 33? b) Når begynte Jesus å herske i Guds rike?
15 På den tiden opptrådte Jesus imidlertid ikke som konge og dommer over nasjonene. Han satt ved Guds side og ventet på at tiden skulle bli inne til at han skulle gå til handling som Guds rikes konge. Paulus skrev om ham: «Om hvem av englene har han noen gang sagt: ’Sitt ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter’?» — Hebreerne 1: 13.
16 Jehovas vitner har gjort kjent mange kjensgjerninger som viser at Jesu ventetid utløp i 1914, da han ble hersker i Guds rike i de usynlige himler. I Åpenbaringen 11: 15, 18 står det: «Kongedømmet over verden er nå blitt kongedømmet til vår Herre og hans Kristus, og han skal herske som konge for evig og alltid.» «Men nasjonene ble vrede, og din egen vrede kom.» Ja, nasjonene gav uttrykk for vrede overfor hverandre i den første verdenskrig. (Lukas 21: 24) De krigene, jordskjelvene, sykdommene, hungerkatastrofene og så videre som vi har vært vitne til siden 1914, bekrefter at Jesus nå hersker i Guds rike, og at verdens definitive ende er nær. — Matteus 24: 3—14.
17. Hvilke nøkkelpunkter har vi slått fast hittil?
17 Som en repetisjon kan vi nå si at Gud sitter på en trone som Konge, men at han i en annen forstand kan sette seg på sin trone for å dømme. I år 33 satte Jesus seg ved Guds høyre hånd, og han er nå Rikets konge. Men tjener Jesus også som dommer nå som han hersker som konge? Og hvorfor bør vi være opptatt av dette, særlig nå i denne tiden?
18. Hva er det som viser at Jesus også skulle være dommer?
18 Jehova, som har rett til å utnevne dommere, valgte Jesus som en dommer som retter seg etter hans normer. Jesus viste det da han sa om mennesker som blir levende åndelig sett: «Faderen dømmer slett ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen.» (Johannes 5: 22) Men Jesu rolle som dommer omfatter mer enn den slags dømming, for han er dommer over de levende og de døde. (Apostlenes gjerninger 10: 42; 2. Timoteus 4: 1) Paulus sa en gang: «[Gud] har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann [Jesus] som han har utnevnt, og han har gitt en garanti til alle mennesker i og med at han har oppreist ham fra de døde.» — Apostlenes gjerninger 17: 31; Salme 72: 2—7.
19. Hvorfor er det riktig å si at Jesus setter seg som dommer?
19 Betyr dette at vi kan trekke den slutning at Jesus setter seg på en herlig trone i rollen som dommer? Ja. Jesus sa til apostlene: «I gjenskapelsen, når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» (Matteus 19: 28) Selv om Jesus nå er Rikets konge, vil hans ytterligere virksomhet som er omtalt i Matteus 19: 28, innbefatte det at han sitter på en trone for å dømme i tusenårsriket. Da skal han dømme hele menneskeheten, de rettferdige og de urettferdige. (Apostlenes gjerninger 24: 15) Det er nyttig å ha dette i tankene når vi retter oppmerksomheten mot en av Jesu lignelser som har med vår tid og vårt liv å gjøre.
Hva sies det i lignelsen?
20, 21. Hva spurte Jesu apostler om som har med vår tid å gjøre, og hvilket spørsmål oppstår derfor?
20 Kort tid før Jesus døde, spurte apostlene ham: «Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3) Jesus forutsa bemerkelsesverdige ting som skulle skje på jorden før ’enden skulle komme’. Like før denne enden skal nasjonene «se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet». — Matteus 24: 14, 29, 30.
21 Hvordan vil det så gå med menneskene i disse nasjonene når Menneskesønnen kommer i sin herlighet? Det får vi svaret på i lignelsen om sauene og geitene, som begynner med disse ordene: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone. Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham.» — Matteus 25: 31, 32.
22, 23. Hvilke punkter er det som tyder på at den profetiske lignelsen om sauene og geitene ikke begynte å gå i oppfyllelse i 1914?
22 Fikk denne lignelsen sin anvendelse da Jesus satte seg på tronen som konge i 1914, slik vi lenge har ment? Matteus 25: 34 omtaler ham som konge, så det er rimelig å trekke den slutning at lignelsen får sin anvendelse etter at Jesus ble konge i 1914. Men hva slags domsarbeid var det han utførte kort tid senere? Han dømte ikke «alle nasjonene». Han vendte sin oppmerksomhet mot dem som hevdet at de utgjorde «Guds hus». (1. Peter 4: 17) I tråd med Malaki 3: 1—3 (NW) kom Jesus som Jehovas sendebud for å inspisere og dømme de salvede kristne som var igjen på jorden. Det var også tid for å dømme kristenheten, som med urette hevdet å være «Guds hus».c (Åpenbaringen 17: 1, 2; 18: 4—8) Men det er ingenting som tyder på at Jesus på den tiden satte seg for å dømme mennesker av alle nasjonene i endelig forstand som sauer eller geiter, og det er for den saks skyld heller ikke noe som tyder på at han har gjort det siden.
23 Når vi analyserer det som lignelsen sier Jesus gjør, ser vi at Jesus feller den endelige dom over alle nasjonene. Lignelsen viser ikke at dette domsarbeidet skulle strekke seg over en periode på mange år, som om hvert menneske som har dødd i løpet av de tiårene som er gått, skulle ha blitt dømt som en som fortjente evig død eller evig liv. Det ser ut til at de fleste av dem som har dødd i de senere tiår, har kommet til menneskehetens felles grav. (Åpenbaringen 6: 8; 20: 13) Lignelsen beskriver imidlertid den tiden da Jesus dømmer de menneskene av «alle nasjonene» som på det tidspunkt lever og står overfor fullbyrdelsen av hans dom.
24. Når vil den profetiske lignelsen om sauene og geitene bli oppfylt?
24 Lignelsen peker med andre ord fram mot det tidspunkt i framtiden da Menneskesønnen kommer i sin herlighet. Han skal sette seg for å dømme dem som da lever. Hans dom vil være basert på hva slags mennesker de har vist at de er. På den tiden vil det være lett å «se forskjell på rettferdige og ugudelige». (Malaki 3: 18) Selve domsavsigelsen og fullbyrdelsen av dommen vil foregå i løpet av en begrenset tidsperiode. Jesus vil avsi rettferdige dommer på grunnlag av det som er blitt tydelig med hensyn til den enkelte. — Se også 2. Korinter 5: 10.
25. Hva sikter Matteus 25: 31 til når det står at Menneskesønnen skal sette seg på en herlig trone?
25 Det at Jesus ’setter seg på sin herlige trone’ for å dømme, som Matteus 25: 31 forteller om, er altså noe som hører framtiden til; det gjelder den tiden da denne mektige kongen setter seg for å avsi dommen over nasjonene og fullbyrde den. Ja, det som Matteus 25: 31—33, 46 forteller om Jesus som dommer, kan sammenlignes med det som fortelles i Daniel, kapittel 7, om den regjerende Konge, Den Gamle av Dager, som satte seg for å handle som Dommer.
26. Hva går den nye forklaringen av lignelsen ut på?
26 Denne forståelsen av lignelsen om sauene og geitene betyr at dommen over sauene og geitene vil bli avsagt i framtiden. Det vil skje etter at den «trengsel» som er omtalt i Matteus 24: 29, 30, har begynt og Menneskesønnen har ’kommet i sin herlighet’. (Jevnfør Markus 13: 24—26.) Deretter, ved enden for hele den onde ordning, skal Jesus holde dom og fullbyrde dommen. — Johannes 5: 30; 2. Tessaloniker 1: 7—10.
27. Hva bør vi være interessert i å vite om Jesu siste lignelse?
27 Dette gir oss en klar forståelse av når sauene og geitene i Jesu lignelse skal bli dømt. Men hvordan angår lignelsen oss, som ivrig forkynner det gode budskap om Riket? (Matteus 24: 14) Betyr dette at vårt arbeid er mindre viktig, eller medfører det et større ansvar? La oss i den neste artikkelen se hvordan dette angår oss.
[Fotnoter]
a Det ordet som er gjengitt med «retten» i Daniel 7: 10, 26, forekommer også i Esra 7: 26 og Daniel 4: 37; 7: 22.
b Når det gjaldt det at kristne saksøkte hverandre, spurte Paulus: «Er det . . . de menn som blir sett ned på i menigheten, dere setter til å være dommere?» I grunnteksten står det bare «dere setter». — 1. Korinter 6: 4.
c Se sidene 56, 73, 235—245, 260 i Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet.
Husker du?
◻ Hvordan tjener Jehova som både Konge og Dommer?
◻ Hvilke to ting kan det å ’sette seg på en trone’ bety?
◻ Hva sa vi tidligere om når Matteus 25: 31 skulle bli oppfylt, men hvilket grunnlag er det for å justere forståelsen?
◻ Når er det Menneskesønnen setter seg på sin trone, slik Matteus 25: 31 forteller?