Da Jehova tuktet konger
«Alle hans gjerninger er riktige og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.» — DANIEL 4: 37.
1. Hvilken egenskap hos Jehova peker Elihu på?
«SE, GUD er opphøyet i sin velde. Hvor fins en læremester som han?» Disse ordene, som Elihu rettet til den lidende Job, henviser til én av de egenskapene som særpreger Skaperen, Jehova Gud. Ingen kommer opp mot ham når det gjelder å veilede eller undervise andre. — Job 36: 22.
2, 3. a) Hva er noe av det Jehova har funnet det nødvendig å lære menneskene? b) Hvilken hersker på Moses’ tid måtte Jehova gjøre dette klart for, og på hvilken måte gjorde han det? c) Hvor mange ganger sier Gud i sitt Ord at han akter å gjøre dette klart for menneskene?
2 Det som Gud blant annet har måttet lære mennesker og nasjoner, er hva som er det rette forhold mellom dem og ham selv. Dette fremgår tydelig av salmisten Davids ord i Salme 9: 20, 21: «[Jehova], reis deg! La ikke mennesker få makten, la folkeslag få sin dom for ditt åsyn! [Jehova], la folkene rammes av redsel, så de skjønner at de bare er mennesker.»
3 Farao på Moses’ tid var en av de jordiske herskere som Jehova fant det nødvendig å lære dette. Gud gjorde det ved hjelp av de plagene han sendte over egypterne. Dessuten sa Jehova til den stolte Farao: «Derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.» (2. Mosebok 9: 16, EN) Og fra 2. Mosebok 6: 7 til Joel 3: 22 sier Jehova over 70 ganger i sitt Ord at han skal utføre lignende mektige gjerninger for at konger, folk og nasjoner skal få kjenne at han er Jehova, den Høyeste over hele jorden.
4. Hvilke tre herskere på Daniels tid ble undervist av Jehova, og på hvilke måter?
4 En rekke slående eksempler på hvordan Jehova har tuktet konger, er omtalt i Daniels bok. De herskerne det gjelder, var Nebukadnesar, Belsasar og Dareios. Når tuktet eller underviste han dem? Sannsynligvis mellom 617 og 535 f.Kr. Og hvordan gjorde han det? Ved hjelp av drømmer og tydning av disse drømmene og ved å demonstrere sin makt. Jehova lærte disse menneskelige herskerne at han er universets suverene Overherre, og at de bare var skrøpelige mennesker — noe som verdens herskere i vår tid også vil måtte lære.
5. Ved hjelp av hvilket vitnesbyrd kan vi imøtegå dem som tviler på at Daniels bok er ekte?
5 Men er det ikke så at mange moderne kritikere betviler ektheten av Daniels bok? En bibelkommentator har et godt svar å gi slike kritikere: «Det fremgår av boken at miraklene og profetiene er blitt nedtegnet av den samtidige Daniel. Enten har vi derfor med sanne mirakler og sanne profetier å gjøre eller simpelthen med usannhet.» (Daniel the Prophet av E. B. Pusey, side 75) Han som har skrevet boken, tilkjennegir jo gang på gang hvem han er, blant annet ved å si: «Jeg, Daniel.» (Daniel 8: 15; 9: 2; 10: 2) Var boken bare et falskneri? Faktum er at helt fram til begynnelsen av det 18. århundre ble det verken fra jødisk eller kristent hold reist tvil om hvem som hadde skrevet Daniels bok. Men Bibelens eget vitnesbyrd om Daniels bok må likevel tillegges større vekt enn de meninger som en hvilken som helst bibelkommentator i vår tid gir uttrykk for. Daniel blir omtalt tre ganger i Esekiels bok. (Esekiel 14: 14, 20; 28: 3) Mer avgjørende enn noe annet er den uttalelsen som kom fra Jesus, Guds Sønn, og som står nedskrevet i Matteus 24: 15, 16: «’Den ødeleggende styggedom’, som profeten Daniel har talt om, skal da stå på det hellige sted — forstå det, den som leser! Når dere ser det, må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.»a
Nebukadnesar får lære hvem som er den sanne Gud
6. Hva kan ha gitt næring til babylonerkongens stolthet, og hva sa han om seg selv i sine skrifter?
6 Som profeten Jesaja viser, var Babylons konger meget stolte mennesker. (Jesaja 14: 4—23) Nebukadnesar var dessuten svært religiøs. I sine skrifter fortalte han om «sine byggeprosjekter og sin dyrkelse av Babylonias guder». Det gikk utvilsomt til hodet på ham at han klarte å innta Jerusalem og hele Judea etter at Sankeribs erobringsforsøk hadde endt så katastrofalt.
7. Hvilken erfaring som det fortelles om i første kapittel i Daniels bok, burde fått Nebukadnesar til å ha respekt for hebreernes Gud?
7 Etter at Daniel og hans tre hebraiske venner var blitt ført fram for kong Nebukadnesar, hadde kongen god grunn til å respektere deres Gud, for når han «spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han at de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket». Ja, de kloke mennene som hadde Jehova som Gud, utmerket seg i høy grad framfor alle dem som tilbad andre guder. Nebukadnesar kunne ikke ha unngått å legge merke til det. — Daniel 1: 20.
8. Hvordan avslørte Jehova at Babylons vismenn ikke satt inne med spesielle kunnskaper?
8 Jehova hadde mer å lære kong Nebukadnesar. Det neste kongen fikk lære, fortelles det om i Daniel, kapittel 2. Gud sørget for at kongen fikk en skremmende drøm, og at han deretter glemte den. Babylonerkongen ble meget oppskaket over drømmen, og han sammenkalte alle sine vismenn for å få dem til å fortelle hva den gikk ut på, og hva den betydde. De kunne naturligvis ikke åpenbare drømmens innhold og slett ikke tyde den, og de måtte derfor stilltiende innrømme at de ikke satt inne med spesielle kunnskaper. Det gjorde kongen så rasende at han befalte at de skulle henrettes alle sammen. Da Daniel og hans venner fikk høre om kongens befaling, bad Daniel om at kongen måtte gi ham en frist, og det fikk han. Daniel og de tre vennene hans la saken fram for Jehova i oppriktig bønn, noe som førte til at Jehova åpenbarte drømmen og dens betydning for Daniel. — Daniel 2: 16—20.
9. a) Bare hvem kunne tyde Nebukadnesars drøm, og hvordan tydet Han den? b) Hvilken konklusjon kom kongen til?
9 Da Daniel ble ført fram for kong Nebukadnesar, rettet kongen følgende spørsmål til ham: «Er du virkelig i stand til å fortelle meg den drømmen jeg har hatt, og tyde den?» Daniel minnet da den stolte kongen om at hans vismenn ikke var i stand til å si ham den hemmeligheten som drømmen og dens tydning utgjorde. Og han fortsatte: «Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager.» Deretter gikk Daniel over til å fortelle kongen om den veldige billedstøtten han hadde drømt om, og hva den symboliserte. Kongen ble så overveldet at han erklærte: «Sannelig, den guden dere dyrker, er gud over alle guder og herre over alle konger. Han åpenbarer hemmeligheter, siden du har greid å åpenbare denne hemmeligheten.» Jehova lærte altså kong Nebukadnesar at Han, Jehova, er den eneste sanne Gud. — Daniel 2: 26, 28, 47.
10, 11. a) Hva laget kong Nebukadnesar i sitt store hovmod, og hvilken befaling gav han deretter? b) Hva skjedde da de tre hebreerne ikke ville følge kongens befaling, og hvordan gikk det til slutt?
10 Selv om kong Nebukadnesar utvilsomt var overveldet over den kunnskap og visdom som fantes hos hebreernes Gud, hadde han fremdeles mye å lære. I sin stolthet lot han reise en stor billedstøtte av gull i Duradalen. Billedstøtten var 60 alen høy og 6 alen bred. Det kan minne oss om tallet 666, som er nevnt i Åpenbaringen 13: 18 som det merket som er knyttet til Satans ’dyr’. (En alen er nærmere 0,5 meter, og billedstøtten var derfor nesten 30 meter høy og 3 meter bred.) Kongen sammenkalte alle embetsmenn i sitt rike til «innvielsen av billedstøtten», og han befalte at alle skulle falle ned og tilbe billedstøtten når et orkester begynte å spille. Noen misunnelige kaldeiske embetsmenn la merke til at de tre hebreerne, som da var til stede, ikke deltok i seremonien, og de angav dem til kongen. — Daniel 3: 1, 2.
11 Dette var en meget alvorlig sak for Nebukadnesar, som ved en anledning hadde hevdet at han var «den som la ærbødighet for de store guder i folkenes munn». Det som hadde passert, var en krenkelse både av Nebukadnesars majestet som verdenshersker og av hans religiøse nidkjærhet. Den hovmodige kongen ble rasende, men gav de tre hebreerne en ny mulighet, samtidig med at han gav dem følgende ultimatum: «Vil dere ikke tilbe det, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan frelse dere fra min hånd?» Men Nebukadnesar skulle få se at deres Gud var i stand til å utfri sine tjenere fra en ubetydelig konges hånd, og at det ikke finnes noen annen gud som kan frelse slik som hebreernes Gud. — Daniel 3: 15.
Drømmen om treet
12, 13. a) Hvordan tydet Daniel den drømmen Nebukadnesar hadde om et tre? b) Hvordan viste Nebukadnesar at drømmen ikke fikk ham til å bli mer nøktern?
12 Ville du ha tatt lærdom av slike opplevelser? Nebukadneser lærte tydeligvis ikke nok ved disse tre anledningene til å oppfatte hva som var hans rette plass. Jehova måtte derfor tukte ham enda en gang. Også denne gangen skjedde det i forbindelse med en drøm, og heller ikke denne gangen kunne noen av Babylons vismenn tyde drømmen. Til slutt ble Daniel tilkalt, og han kunne fortelle kongen hva drømmen betydde, nemlig at kongen i sju år skulle leve som «dyrene på marken», og at han deretter skulle få forstanden tilbake. — Daniel 4: 1—37.
13 Det som videre skjedde, viser at selve drømmen ikke fikk Nebukadnesar til å bli mer nøktern. Et års tid senere, da han gikk omkring på taket av slottet, utbrøt han hovmodig: «Sannelig, dette er det store Babylon som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!» For en innbilskhet! I samme stund kom en røst fra himmelen som fortalte den hovmodige regenten at hans rike skulle bli tatt fra ham, og at han skulle leve sammen med dyrene på marken i sju tider, «inntil du sanner at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene». — Daniel 4: 30—32.
14. Hvordan ble drømmen om treet oppfylt, og hvilken virkning hadde det på Nebukadnesar?
14 Etter at Nebukadnesar hadde levd som et dyr i de sju tidene, eller årene, sørget Jehova for at han fikk forstanden tilbake. Kongen måtte da innrømme at ’ingen kan hindre Den Allmektige, ingen kan si: Hva er det du gjør?’ Babylons hersker nøyde seg ikke med dette, men sa også noe som viste at han hadde lært det han skulle: «Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er riktige og hans veier rette. Han kan bøye [ydmyke, EN] dem som er hovmodige i sin ferd» — slik som kongen hadde vært. Tenk på alle disse vitnesbyrdene om hvordan Jehova gang på gang avgjorde spørsmålet om hvem som er den høyeste. Er ikke de i seg selv sterke indisier på at disse beretningene ikke er et produkt av noens fantasi, men at de er skrevet av en som ble inspirert av Gud til å nedtegne historiske fakta? — Daniel 4: 35, 37.
Belsasar ser skriften på veggen
15. Hvordan viste Belsasar forakt for den sanne Gud, Jehova?
15 En annen konge Jehova hadde grunn til å tukte, var Belsasar. Han var kong Nabonids sønn og medregent, og Nabonid var igjen sønn av Nebukadnesar. Under et stort gjestebud befalte Belsasar i sitt overmot at man skulle hente de gullkarene som hans bestefar hadde tatt fra Jehovas tempel i Jerusalem, slik at han og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunne drikke av dem. Og «mens de drakk av vinen, priste de sine guder av gull og sølv, kobber og jern, tre og stein». — Daniel 5: 3, 4.
16, 17. a) Hvordan inngjøt Jehova frykt i Belsasar? b) Hvordan tydet Daniel skriften på veggen, og hvordan viste det seg at tydningen var riktig?
16 Guds tid var inne til å gjøre slutt på Babylons herredømme. Han lot derfor en merkelig skrift komme til syne på veggen. Kongen ble så oppskaket over dette miraklet at han straks sendte bud på alle sine vismenn for at de skulle tyde skriften. Ingen av dem klarte det. Hans mor minnet ham da om at Daniel, som hadde tydet drømmer for Nebukadnesar, ville kunne tyde skriften. (Daniel 5: 10—12) Da Daniel ble tilkalt og spurt om han kunne gjøre det, minnet han kongen om at Gud hadde ydmyket hans stolte bestefar for å lære ham at den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene. — Daniel 5: 20, 21.
17 Daniel sa videre til Belsasar: «Den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som rår over alle dine veier, har du ikke æret.» (Daniel 5: 23, EN) Skriften var derfor et varsel til Babylons hersker om at det var slutt på hans kongedømmes dager, at han var blitt veid og funnet for lett, og at hans rike skulle bli gitt til mederne og perserne. Nettopp i samme natt som Jehova hadde gitt den hovmodige kaldeerkongen, Belsasar, denne meget nødvendige tukt, ble kongen drept. — Daniel 5: 30.
18. Hvordan vil Jehova på en lignende måte lære verdens herskere i vår tid at han er den Høyeste, og at han har makt til å frelse?
18 På samme måte som Jehova demonstrerte sin overhøyhet og sin frelsende makt for de stolte kongene Nebukadnesar og Belsasar, skal han også i Harmageddon tilkjennegi for alle jordens herskere at han er den høyeste hersker, universets allmektige Overherre. Det vil berøre ditt liv. Hvorfor? Fordi Jehova på den tiden også vil utfri sine trofaste tjenere, akkurat som han frelste de tre hebreerne fra ovnen med flammende ild. — Daniel 3: 26—30.
Dareios blir gjort kjent med Jehovas frelsende makt
19, 20. Gjennom hvilken begivenhet i Daniels liv lærte Dareios Jehovas frelsende makt å kjenne?
19 Sjette kapittel i Daniels bok forteller om den gangen da Jehova lærte en annen konge, nemlig Dareios, om sin frelsende makt. På grunn av en sammensvergelse var Daniel blitt kastet i en løvehule, meget imot kongens vilje. Denne kongen hadde ikke opptrådt hovmodig overfor den sanne Gud. Det er interessant å se at Dareios uttrykte et ønske om at Daniels Gud ville frelse ham, samtidig med at han tydeligvis ikke trodde helt at Gud ville gjøre det. Hvorfor skulle han ellers ha vært søvnløs og bekymret hele natten og skyndt seg til løvehulen så snart det lysnet? Da han kom dit, ropte han: «Daniel, du som er tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet frelse deg fra løvene?» — Daniel 6: 19—21.
20 Ja, Gud hadde maktet å beskytte Daniel. Kong Dareios ble så glad at han utstedte følgende påbud: «Folket overalt i mitt rike skal ha age for Daniels Gud og skjelve for ham. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans rike går ikke til grunne . . . Han frelser og utfrir, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Det var han som frelste Daniel fra løvene.» — Daniel 6: 27, 28.
21. a) Hva gir de seks første kapitlene i Daniels bok slående eksempler på? b) Hvilken virkning bør beretningen om disse begivenhetene ha på oss?
21 De seks første kapitlene i Daniels bok gir oss slående eksempler på hvordan Jehova i nidkjærhet for sitt navn har lært mektige konger i denne verden at han i sannhet er den Allmektige, universets Overherre, som kan ydmyke stolte herskere og utfri sine lojale tjenere. Disse beretningene bør inngi oss en sunn frykt for Jehova Gud og respekt for hans allmakt og overherredømme. Denne inspirerte beretningen er samtidig meget trosstyrkende, for den gir oss strålende eksempler på tjenere for Jehova Gud som la for dagen sterk tro og stort mot, noe den følgende artikkelen tydelig vil vise.
[Fotnote]
Hva svarer du?
◻ Hva har Jehova måttet lære verdslige herskere?
◻ Hva kan vi si om hvorvidt Daniels bok er ekte?
◻ Hvordan ble kong Nebukadnesar ytterligere ydmyket?
◻ Hvordan bør vi dra nytte av det som Jehova lærte disse kongene?