Kapittel tretten

Konflikt mellom to konger

 1, 2. Hvorfor bør vi være interessert i den profetien som er nedskrevet i Daniel, kapittel 11?

TO RIVALISERENDE konger kjemper mot hverandre i en avgjørende kamp om overherredømmet. I årenes løp har først den ene og så den andre overtaket. Noen ganger er den ene enerådende, mens den andre blir uvirksom, og i noen perioder er det ingen konflikt. Men så blir det plutselig utkjempet nye slag, og konflikten fortsetter. Blant dem som har deltatt i dette dramaet, kan vi nevne syrerkongen Selevkos I Nikator, egypterkongen Ptolemaios Lagos, den syriske prinsessen som senere ble den egyptiske dronningen Kleopatra I, de romerske keiserne Augustus og Tiberius og dronning Zenobia av Palmyra. Etter hvert som konflikten nærmer seg slutten, har også Nazi-Tyskland, den kommunistiske blokk av nasjoner, den angloamerikanske verdensmakt, Folkeforbundet og De forente nasjoner vært innblandet. Ingen av disse herskerne og politiske systemene har vært i stand til å forutsi konfliktens klimaks. Jehovas engel kunngjorde denne spennende profetien for profeten Daniel for om lag 2500 år siden. — Daniel, kapittel 11.

² Så opprømt Daniel må ha blitt da han fikk høre engelen fortelle ham i detalj om rivaliseringen mellom de to kongene som skulle framstå! Dramaet er også av interesse for oss som lever nå, for maktkampen mellom de to kongene har pågått helt fram til vår tid. Når vi ser hvordan historien har bekreftet den første delen av profetien, blir vi overbevist om at den siste delen også vil gå i oppfyllelse. Og når vi gir akt på denne profetien, blir vi klar over hvor vi befinner oss på tidens strøm. Det vil også styrke oss i vår beslutning om å forholde oss nøytrale til konflikten mens vi tålmodig venter på at Gud skal gå til handling til gagn for oss. (Salme 146: 3, 5) La oss derfor følge interessert med når Jehovas engel nå taler til Daniel.

MOT HELLAS’ RIKE

 3. Hvem var det engelen støttet «i mederen Dareios’ første år»?

³ Engelen sa: «Jeg for min del stod fram i mederen Dareios’ første år [539/538 f.v.t.] som en sterk støtte og som en festning for ham.» (Daniel 11: 1) Dareios levde ikke lenger, men engelen viste til hans regjeringstid som utgangspunktet for det profetiske budskapet. Det var denne kongen som hadde gitt befaling om at Daniel skulle hentes ut av løvegraven. Dareios hadde også gitt befaling om at alle hans undersåtter skulle frykte Daniels Gud. (Daniel 6: 21—27) Den som engelen stod fram som en støtte og festning for, var imidlertid ikke mederen Dareios, men engelens medarbeider Mikael — Daniels folks fyrste. (Jevnfør Daniel 10: 12—14.) Guds engel støttet Mikael i hans kamp mot Medo-Persias demonfyrste.

 4, 5. Hvem var de fire persiske kongene som det var forutsagt skulle stå fram?

⁴ Guds engel fortsatte: «Se, ennå skal det være tre konger som står fram for Persia, og den fjerde skal samle seg større rikdom enn alle de andre. Og så snart han er blitt sterk i sin rikdom, skal han oppby alt mot Hellas’ rike.» (Daniel 11: 2) Hvem var disse persiske herskerne?

⁵ De tre første kongene var Kyros den store, Kambyses II og Dareios I. Ettersom Bardiya (eller kanskje en bedrager som het Gaumata) regjerte i bare sju måneder, tok ikke profetien hensyn til hans korte regjeringstid. I 490 f.v.t. forsøkte den tredje kongen, Dareios I, å innta Hellas for andre gang. Perserne ble imidlertid tilføyd et avgjørende nederlag ved Maraton og trakk seg tilbake til Lilleasia. Dareios gjorde omhyggelige forberedelser med tanke på et nytt felttog mot Hellas, men han fikk ikke gjennomført det før han døde, fire år senere. Det ble overlatt til hans sønn og etterfølger, «den fjerde» kongen, Xerxes I. Han var den kong Ahasverus som giftet seg med Ester. — Ester 1: 1; 2: 15—17.

 6, 7. a) Hvordan oppbød den fjerde kongen «alt mot Hellas’ rike»? b) Hva ble resultatet av Xerxes’ felttog mot Hellas?

⁶ Det kunne virkelig sies om Xerxes I at han ’oppbød alt mot Hellas’ rike’, det vil si mot de uavhengige greske statene sett under ett. «Sterkt tilskyndt av ærgjerrige folk ved hoffet satte Xerxes inn et angrep til lands og til vanns,» sier et historisk verk. (The Medes and Persians—Conquerors and Diplomats) Den greske historieskriveren Herodot, som levde på 400-tallet f.v.t., skriver om hæren at «den var så absolutt den største av alle dem jeg kjenner til». Herodot sier at flåtefolkene var «i alt fem hundre og sytten tusen seks hundre og ti mann. Av fotfolk var det en million syv hundre tusen, av ryttere åtti tusen. Til disse vil jeg så legge araberne på deres kameler og libyerne på deres vogner og anslår disse til [tyve] tusen mann. Legger man så sammen både flåte og landhær, blir det en mengde på to millioner tre hundre og sytten tusen seks hundre og ti mann». — Herodots historie.

⁷ Xerxes I regnet med å vinne en fullstendig seier og ledet sin store hær mot Hellas i 480 f.v.t. Ved Thermopylai (Thermopylene) ble perserne oppholdt av grekerne, men de kom seg videre og herjet Aten. De led imidlertid et forferdelig nederlag ved Salamis. Grekerne vant en annen seier ved Plataiai i 479. Ingen av de sju kongene som etterfulgte Xerxes på Perserrikets trone de neste 143 årene, gjorde innfall i Hellas. Men så framstod det en veldig konge i Hellas.

ET STORT RIKE BLIR DELT I FIRE

 8. Hvilken «veldig konge» stod fram, og hvordan kom han til å «utøve et omfattende herredømme»?

⁸ «En veldig konge skal visselig stå fram og utøve et omfattende herredømme og gjøre som han vil,» sa engelen. (Daniel 11: 3) Den 20 år gamle Aleksander ’stod fram’ som konge av Makedonia i 336 f.v.t. Han ble «en veldig konge» — Aleksander den store. Oppildnet av en plan som var blitt lagt av hans far, Filip II, erobret han de persiske provinsene i Midtøsten. Hans 47 000 menn krysset elvene Eufrat og Tigris, og ved Gaugamela slo de Dareios IIIs hær på 250 000 soldater. Dareios flyktet og ble senere myrdet, og dermed endte det persiske dynasti. Hellas ble nå den rådende verdensmakt, og Aleksander ’utøvde et omfattende herredømme og gjorde som han ville’.

 9, 10. Hvordan gikk profetiens ord om at Aleksanders rike ikke skulle tilfalle hans etterkommere, i oppfyllelse?

⁹ Aleksanders verdensherredømme skulle bli av kort varighet, for Guds engel sa videre: «Når han har stått fram, skal hans rike bli knust og bli delt etter himlenes fire vinder, men ikke tilfalle hans etterkommere og ikke være som det herredømme han selv utøvde; for hans rike skal bli rykket opp og tilfalle andre enn disse.» (Daniel 11: 4) Aleksander hadde ennå ikke fylt 33 år da han plutselig ble syk og døde i Babylon i 323 f.v.t.

¹⁰ Aleksanders store rike tilfalt ikke «hans etterkommere». Hans bror Filip III Arrhidaios regjerte i mindre enn sju år og ble myrdet på foranledning av Olympias, Aleksanders mor, i 317. Aleksanders sønn Aleksander IV regjerte til 311, da han ble myrdet av Kassander, en av farens generaler. Aleksanders illegitime sønn, Herakles, forsøkte å regjere i sin fars navn, men ble myrdet i 309. Dermed døde Aleksanders slekt ut. Hans «herredømme» hadde veket fra hans familie.

11. Hvordan ble Aleksanders rike «delt etter himlenes fire vinder»?

¹¹ Etter Aleksanders død ble hans rike «delt etter himlenes fire vinder». Hans mange generaler kjempet seg imellom for å sikre seg landområder. Den enøyde general Antigonos I forsøkte å få herredømme over hele Aleksanders rike. Men han ble drept i et slag ved Ipsos i Frygia. Innen 301 f.v.t. hadde fire av Aleksanders generaler fått makten over det enorme området som deres hærfører hadde erobret. Kassander regjerte i Makedonia og Hellas. Lysimakhos hadde fått herredømmet over Lilleasia og Trakia. Selevkos I Nikator hadde sikret seg Mesopotamia og Syria. Og Ptolemaios Lagos hadde makten i Egypt og Palestina. I samsvar med det profetiske ord var Aleksanders store verdensrike blitt delt opp i fire hellenistiske riker.

TO RIVALISERENDE KONGER STÅR FRAM

12, 13. a) Hvordan ble fire hellenistiske riker redusert til to? b) Hvilket dynasti grunnla Selevkos i Syria?

¹² Kassander døde noen få år etter at han hadde kommet til makten, og i 285 f.v.t. overtok Lysimakhos den europeiske delen av det greske rike. I 281 falt Lysimakhos i kamp mot Selevkos I Nikator, noe som førte til at Selevkos fikk herredømmet over størsteparten av de asiatiske områdene. Antigonos II Gonatas, sønnesønnen til en av Aleksanders generaler, besteg Makedonias trone i 276. Med tiden kom Makedonia under romersk dominans og ble til slutt en romersk provins i 146 f.v.t.

¹³ Av de fire hellenistiske rikene var det nå bare to riker av betydning tilbake — det ene under Selevkos I Nikator og det andre under Ptolemaios Lagos. Selevkos grunnla det selevkidske dynasti i Syria. Blant de byene han grunnla, var Antiokia — den nye syriske hovedstaden — og havnebyen Selevkia. Apostelen Paulus underviste senere i Antiokia, og det var der Jesu disipler første gang ble kalt kristne. (Apostlenes gjerninger 11: 25, 26; 13: 1—4) Selevkos ble myrdet i 281, men hans dynasti hadde makten til år 64, da den romerske general Gnaeus Pompeius gjorde Syria til en romersk provins.

14. Når ble det ptolemeiske dynasti opprettet i Egypt?

¹⁴ Det hellenistiske riket som bestod lengst av de fire, var riket til Ptolemaios Lagos, Ptolemaios I, som tok kongetittel i 305 f.v.t. Det ptolemeiske dynasti, som han grunnla, fortsatte å herske i Egypt til det falt for Roma i år 30 f.v.t.

15. Hvilke to sterke konger framstod av de fire hellenistiske rikene, og hvilken strid begynte?

¹⁵ Av fire hellenistiske riker framstod det følgelig to sterke konger — Selevkos I Nikator, som hersket over Syria, og Ptolemaios I, som hersket over Egypt. Med disse to kongene begynte den langvarige striden mellom «Nordens konge» og «Sydens konge», som er beskrevet i Daniel, kapittel 11. Jehovas engel oppgav ikke noe navn på disse to kongene, for deres identitet og nasjonalitet skulle komme til å forandre seg i århundrenes løp. Engelen utelot uvesentlige detaljer og nevnte bare herskere og begivenheter som har betydning for konflikten.

KONFLIKTEN BEGYNNER

16. a) Hvem befant de to kongene seg nord for og sør for? b) Hvilke konger var de første som fylte rollene som «Nordens konge» og «Sydens konge»?

¹⁶ Hør! Jehovas engel beskriver hvordan denne dramatiske konflikten begynner: «Sydens konge skal bli sterk, ja en av hans [Aleksanders] fyrster; og han [Nordens konge] skal få overtaket over ham og skal i sannhet utøve et omfattende herredømme, større enn dennes herskermakt.» (Daniel 11: 5) Betegnelsene «Nordens konge» og «Sydens konge» sikter til konger som befant seg nord for og sør for Daniels folk, som på det tidspunkt var blitt utfridd av fangenskapet i Babylon og hadde vendt tilbake til Juda land. Den første «Sydens konge» var Ptolemaios I av Egypt. Den av Aleksanders generaler som fikk overtaket over Ptolemaios I og utøvde «et omfattende herredømme», var syrerkongen Selevkos I Nikator. Han fylte rollen som «Nordens konge».

17. Hvem var Juda land underlagt da konflikten mellom Nordens konge og Sydens konge begynte?

¹⁷ Da konflikten begynte, var Juda land underlagt Sydens konge. Fra omkring 320 f.v.t. fikk Ptolemaios I noen jøder til å komme til Egypt og slå seg ned der. Det var en blomstrende jødisk koloni i Alexandria, hvor Ptolemaios I grunnla et berømt bibliotek. Jødene i Juda fortsatte å være underlagt det ptolemeiske Egypt, Sydens konge, fram til 198 f.v.t.

18, 19. Hvordan inngikk de to rivaliserende kongene med tiden «en rimelig overenskomst»?

¹⁸ Engelen profeterte om de to kongene: «Etter at det har gått noen år, skal de inngå forbund med hverandre, og Sydens konges datter skal komme til Nordens konge for å få i stand en rimelig overenskomst. Men hun skal ikke beholde sin arms kraft; og han skal ikke holde stand, heller ikke hans arm; og hun skal bli overgitt, hun selv og de som førte henne inn, og han som var årsak til at hun ble født, og den som gjorde henne sterk i de tider.» (Daniel 11: 6) Hvordan gikk dette i oppfyllelse?

¹⁹ Profetien tok ikke med Selevkos I Nikators sønn og etterfølger, Antiokhos I, for han utkjempet ikke noen avgjørende krig mot Sydens konge. Men han som etterfulgte ham igjen, Antiokhos II, førte en langvarig krig mot Ptolemaios II, Ptolemaios Is sønn. Antiokhos II og Ptolemaios II utgjorde henholdsvis Nordens og Sydens konge. Antiokhos II var gift med Laodike, og de hadde en sønn som het Selevkos (II), mens Ptolemaios II hadde en datter som het Berenike. I 250 f.v.t. inngikk disse to kongene «en rimelig overenskomst». Forbundet ble inngått på den betingelse at Antiokhos II skilte seg fra sin kone, Laodike, og giftet seg med Berenike, «Sydens konges datter». Med Berenike fikk han en sønn som ble arving til Syrias trone i stedet for Laodikes sønner.

20. a) På hvilken måte holdt Berenikes «arm» ikke stand? b) Hvordan ble Berenike, «de som førte henne inn», og «den som gjorde henne sterk», overgitt? c) Hvem ble konge i Syria etter at Antiokhos II hadde mistet ’sin arm’, sin kraft?

²⁰ Berenikes «arm», hennes støttende kraft, var hennes far, Ptolemaios II. Da han døde i 246 f.v.t., beholdt hun ikke «sin arms kraft» hos sin mann. Antiokhos II forstøtte henne, giftet seg på nytt med Laodike og bestemte at hans og Laodikes sønn skulle bli hans etterfølger. Som følge av Laodikes intriger ble Berenike og hennes sønn myrdet. De som hadde ført Berenike fra Egypt til Syria — «de som førte henne inn» — led etter alt å dømme samme skjebne. Laodike forgiftet også Antiokhos II, og på denne måten holdt heller ikke «hans arm», hans kraft, stand. På denne måten døde både Berenikes far — «han som var årsak til at hun ble født» — og hennes syriske ektemann — som for en tid hadde ’gjort henne sterk’. Dermed var Selevkos II, Laodikes sønn, konge i Syria. Hvordan ville den neste ptolemeerkongen reagere på alt dette?

EN KONGE HEVNER MORDET PÅ SIN SØSTER

21. a) Hvem var «en fra skuddet» av Berenikes «røtter», og hvordan stod han fram? b) Hvordan gikk Ptolemaios III «mot Nordens konges festning» og fikk overtaket?

²¹ «En fra skuddet av hennes røtter skal visselig stå fram i hans stilling,» sa engelen, «og han skal komme til den militære styrke og dra mot Nordens konges festning og skal visselig gå til handling mot dem og få overtaket.» (Daniel 11: 7) «En fra skuddet» av Berenikes «røtter», hennes foreldre, var hennes bror. Da faren døde, stod hennes bror fram som Sydens konge, den egyptiske farao Ptolemaios III. Han satte seg straks fore å hevne mordet på søsteren. Han drog ut mot syrerkongen Selevkos II, som Laodike hadde fått til å myrde Berenike og hennes sønn, og gikk mot «Nordens konges festning». Han inntok den befestede delen av Antiokia og drepte Laodike. Han drog østover gjennom Nordens konges område, plyndret Babylonia og drog videre til India.

22. Hva førte Ptolemaios III med seg tilbake til Egypt, og hva var grunnen til at han ’i noen år holdt seg borte fra Nordens konge’?

²² Hva skjedde videre? Guds engel forteller: «Og også med deres guder, med deres støpte bilder, med deres attråverdige gjenstander av sølv og av gull og med fangene skal han komme til Egypt. Og han selv skal i noen år holde seg borte fra Nordens konge.» (Daniel 11: 8) Over 200 år tidligere hadde perserkongen Kambyses II erobret Egypt og tatt egyptiske guder, «deres støpte bilder», med seg hjem. Ptolemaios III plyndret nå Persias tidligere hovedstad og kongeby, Susa, tok disse gudebildene tilbake og førte dem som ’fanger’ til Egypt. Han tok også en mengde «attråverdige gjenstander av sølv og av gull» som krigsbytte. Hjemme i Egypt måtte han slå ned et opprør, så han ’holdt seg borte fra Nordens konge’ og tilføyde ham ikke ytterligere tap.

SYRERKONGEN TAR HEVN

23. Hvorfor vendte Nordens konge «tilbake til sin egen jord» etter at han hadde dratt inn i Sydens konges rike?

²³ Hvordan reagerte Nordens konge? Det ble sagt til Daniel: «Han skal virkelig dra inn i Sydens konges rike og vende tilbake til sin egen jord.» (Daniel 11: 9) Nordens konge — syrerkongen Selevkos II — slo tilbake. Han drog inn i den egyptiske Sydens konges «rike», eller område, men led nederlag. Sammen med bare en liten rest av hæren vendte Selevkos II «tilbake til sin egen jord»; han trakk seg tilbake til den syriske hovedstaden, Antiokia, omkring 242 f.v.t. Ved sin død ble han etterfulgt av sin sønn Selevkos III.

24. a) Hvordan gikk det med Selevkos III? b) Hvordan ble ordene om at ’han skulle komme og oversvømme og dra igjennom’ Sydens konges område, oppfylt på syrerkongen Antiokhos III?

²⁴ Hva ble forutsagt om etterkommerne til syrerkongen Selevkos II? Engelen sa til Daniel: «Og hans sønner skal hisse seg opp og virkelig samle en skare av store militære styrker. Og idet han kommer, skal han med sikkerhet komme og oversvømme og dra igjennom. Men han skal vende tilbake, og han skal hisse seg opp og trenge helt fram til hans [eller: sin] festning.» (Daniel 11: 10) Et mord satte en brå stopper for Selevkos IIIs styre etter mindre enn tre år. Hans bror, Antiokhos III, etterfulgte ham på Syrias trone. Denne sønnen til Selevkos II samlet store styrker for å angripe Sydens konge, som på det tidspunkt var Ptolemaios IV. Den nye syriske Nordens konge kjempet en vellykket kamp mot Egypt og vant tilbake havnebyen Selevkia, provinsen Coele-Syria, byene Tyrus og Ptolemais og nærliggende byer. Han jaget en hær som kong Ptolemaios IV sendte mot ham, på flukt og inntok mange av Judas byer. Våren 217 f.v.t. forlot Antiokhos III Ptolemais og drog nordover, «helt fram til [sin] festning» i Syria. Men en forandring var nær forestående.

KRIGSLYKKEN SNUR SEG

25. Hvor kjempet Ptolemaios IV i et slag mot Antiokhos III, og hva ble gitt i den egyptiske Sydens konges hånd?

²⁵ I likhet med Daniel følger vi spent med idet Jehovas engel fortsetter: «Sydens konge skal bli forbitret og vil måtte dra ut og kjempe mot ham, det vil si mot Nordens konge; og denne skal visselig la en stor skare stille seg opp, og skaren skal virkelig bli gitt i den andres hånd.» (Daniel 11: 11) Sydens konge, Ptolemaios IV, drog nordover mot fienden med 75 000 mann. Den syriske Nordens konge, Antiokhos III, hadde stilt opp «en stor skare» på 68 000 mann mot ham. Men denne «skaren» ble «gitt i den andres hånd», i Sydens konges hånd, i et slag som ble utkjempet ved kystbyen Rafiah, ikke langt fra den egyptiske grensen.

26. a) Hvilken ’skare’ ble ført bort av Sydens konge i slaget ved Rafiah, og på hvilke betingelser ble det sluttet en fredsavtale der? b) Hvordan lot Ptolemaios IV være å «utnytte sin sterke stilling»? c) Hvem ble den neste Sydens konge?

²⁶ Profetien sier videre: «Og skaren skal visselig bli ført bort. Hans hjerte skal opphøye seg, og han skal virkelig få titusener til å falle; men han skal ikke utnytte sin sterke stilling.» (Daniel 11: 12) Ptolemaios IV, Sydens konge, ’førte bort’, drepte, 10 000 syriske fotfolk og 300 ryttere og tok 4000 til fange. Kongene inngikk deretter en overenskomst; Antiokhos III fikk beholde den syriske havnebyen Selevkia, men mistet Fønikia og Coele-Syria. Hjertet til den egyptiske Sydens konge ’opphøyde seg’, spesielt mot Jehova, på grunn av denne seieren. Juda ble værende under hans herredømme. Men han ’utnyttet ikke sin sterke stilling’ ved å følge opp seieren over den syriske Nordens konge. Han hengav seg i stedet til et utsvevende liv, og hans fem år gamle sønn, Ptolemaios V, ble den neste Sydens konge noen år før Antiokhos III døde.

EN STOR KRIGER VENDER TILBAKE

27. Hvordan vendte Nordens konge tilbake ’da tidene var til ende’, for å gjenerobre områder fra Egypt?

²⁷ Antiokhos III kom til å bli kalt Antiokhos den store på grunn av alle sine militære bragder. Engelen sa om ham: «Nordens konge skal vende tilbake og stille opp en skare, større enn den første; og når tidene, noen år, er til ende, skal han komme, og det med en stor militær styrke og med mye gods.» (Daniel 11: 13) Disse «tidene» var 16 eller flere år etter at egypterne hadde slått syrerne ved Rafiah. Da den unge Ptolemaios V ble Sydens konge, drog Antiokhos III ut med «en skare, større enn den første» for å gjenerobre de områdene han hadde måttet gi fra seg til den egyptiske Sydens konge. For å nå det målet slo han seg sammen med makedonierkongen Filip V.

28. Hvilke problemer hadde den unge Sydens konge?

²⁸ Sydens konge hadde også problemer i sitt eget rike. «I de tider skal det være mange som står opp mot Sydens konge,» sa engelen. (Daniel 11: 14a) Og det var virkelig mange som ’stod opp mot Sydens konge’. I tillegg til at den unge Sydens konge stod overfor styrkene til Antiokhos III og hans makedoniske forbundsfelle, hadde han problemer hjemme i Egypt. Hans formynder, Agathokles, som regjerte i hans navn, opptrådte hovmodig overfor egypterne, og mange gjorde opprør. Engelen sa videre: «Og røversønnene som tilhører ditt folk, de skal bli revet med i et forsøk på å få et syn til å gå i oppfyllelse; men de skal visselig snuble.» (Daniel 11: 14b) Også noen som tilhørte Daniels folk, ble ’røversønner’, opprørere. Men om disse jødiske mennene fikk et «syn» om at det skulle bli slutt på det ikke-jødiske herredømmet i deres hjemland, var det falskt, og de ville mislykkes; de ville «snuble».

29, 30. a) Hvordan måtte «Sydens armer» gi etter for angrepet fra nord? b) Hvordan gikk det til at Nordens konge ble stående «i Prydelsens land»?

²⁹ Jehovas engel forutsa videre: «Nordens konge skal komme og kaste opp en beleiringsvoll og virkelig innta en by med festningsverker. Og Sydens armer skal ikke holde stand, heller ikke folket av hans utvalgte; og det skal ikke være noen kraft til å holde stand. Og den som kommer mot ham, skal gjøre som han vil, og det skal ikke være noen som holder stand mot ham. Og han skal stå i Prydelsens land, og det skal være utryddelse i hans hånd.» — Daniel 11: 15, 16.

³⁰ De militære styrker under Ptolemaios V, «Sydens armer», klarte ikke å holde stand mot angrep fra nord. Ved Paneas (Cæsarea Filippi) drev Antiokhos III den egyptiske general Skopas og 10 000 «utvalgte» menn inn i Sidon, «en by med festningsverker». Der kastet Antiokhos III opp «en beleiringsvoll» og inntok denne fønikiske havnebyen i 198 f.v.t. Han ’gjorde som han ville’, for styrkene til den egyptiske Sydens konge klarte ikke å stå seg mot ham. Antiokhos III marsjerte deretter mot Jerusalem, hovedstaden i «Prydelsens land», Juda. I 198 f.v.t. gikk Jerusalem og Juda over fra å være underlagt den egyptiske Sydens konge til å være underlagt den syriske Nordens konge. Og Antiokhos III, Nordens konge, begynte å «stå i Prydelsens land». Det var «utryddelse i hans hånd» overfor alle hans jødiske og egyptiske motstandere. Hvor lenge ville denne Nordens konge være i stand til å gjøre som han ville?

ROMA SETTER GRENSER FOR KRIGERKONGEN

31, 32. Hvorfor inngikk Nordens konge «en rimelig overenskomst» om fred med Sydens konge?

³¹ Jehovas engel gir oss dette svaret: «Han [Nordens konge] skal vende sitt ansikt mot å komme med hele sitt rikes kraft, og det skal bli inngått en rimelig overenskomst med ham; og han skal handle effektivt. Og kvinnedatteren, henne skal det bli gitt ham å ødelegge. Og hun skal ikke holde stand, og hun skal ikke fortsette å tilhøre ham.» — Daniel 11: 17.

³² Nordens konge, Antiokhos III, ’vendte sitt ansikt’ mot Egypt for å få herredømme over det «med hele sitt rikes kraft». Men det endte med at han inngikk «en rimelig overenskomst» om fred med Ptolemaios V, Sydens konge. Romas krav hadde fått Antiokhos III til å forandre planer. Da han og kong Filip V av Makedonia allierte seg mot Ptolemaios V for å overta hans områder, vendte den unge egypterkongens formyndere seg til Roma for å få beskyttelse. Roma benyttet seg av denne muligheten til å utvide sitt innflytelsesområde og viste muskler.

33. a) Hvilke forhandlinger pågikk mellom Antiokhos III og Ptolemaios V? b) Hvorfor kom ekteskapet mellom Kleopatra I og Ptolemaios V i stand, og hvorfor slo planene feil?

³³ Roma tvang Antiokhos III til å forhandle om fred med Sydens konge. I stedet for å gi fra seg sine erobrede områder, slik Roma hadde forlangt, la Antiokhos III planer om å overdra dem bare i navnet ved å la sin datter Kleopatra I — «kvinnedatteren» — gifte seg med Ptolemaios V. Som medgift skulle hun få provinser som omfattet Juda, «Prydelsens land». Men da ekteskapet ble inngått, i 193 f.v.t., overdrog ikke syrerkongen disse provinsene til Ptolemaios V. Dette var et politisk ekteskap; det kom i stand for at Egypt skulle bli underlagt Syria. Men disse planene slo feil, for Kleopatra I ’fortsatte ikke å tilhøre ham’. Hun tok senere parti for sin mann. Da det brøt ut krig mellom Antiokhos III og romerne, tok Egypt parti for Roma.

34, 35. a) Hvilke ’kystland’ vendte Nordens konge sitt ansikt mot? b) Hvordan satte Roma en stopper for «hånen» fra Nordens konge? c) Hvordan døde Antiokhos III, og hvem ble den neste Nordens konge?

³⁴ Engelen sa om de nederlag Nordens konge skulle lide: «Og han [Antiokhos III] skal vende sitt ansikt tilbake mot kystlandene og skal virkelig innta mange. Og en befalingsmann [Roma] skal visselig få hånen fra ham til å opphøre for sin [Romas] del, slik at hans [Antiokhos IIIs] hån ikke skal være mer. Han [Roma] skal la den vende tilbake over denne. Og han [Antiokhos III] skal vende sitt ansikt tilbake mot sitt eget lands festninger, og han skal visselig snuble og falle, og han skal ikke bli funnet.» — Daniel 11: 18, 19.

³⁵ «Kystlandene» var de kystområdene som tilhørte Makedonia, Hellas og Lilleasia. I 192 f.v.t. brøt det ut krig i Hellas, og Antiokhos III lot seg overtale til å dra dit. Roma mislikte at syrerkongen forsøkte å erobre flere landområder der, og avgav formell krigserklæring mot ham. Ved Thermopylai ble han slått av romerne. Omkring et år etter at han hadde lidd nederlag i slaget ved Magnesia i 190 f.v.t., måtte han gi fra seg alt i Hellas, Lilleasia og områdene vest for Taurusfjellene. Roma påla ham å betale en stor sum i tributt og fikk herredømme over den syriske Nordens konge. Etter å ha blitt drevet ut av Hellas og Lilleasia og etter å ha mistet så å si hele flåten sin vendte Antiokhos III «sitt ansikt tilbake mot sitt eget lands [Syrias] festninger». Romerne hadde ’latt hans hån mot dem vende tilbake over ham selv’. Antiokhos III ’falt’, døde, mens han prøvde å plyndre et tempel i Elymais i Persia i 187 f.v.t. Han ble etterfulgt av sin sønn Selevkos IV, den neste Nordens konge.

KONFLIKTEN FORTSETTER

36. a) Hvordan prøvde Sydens konge å fortsette kampen, men hvordan gikk det med ham? b) Hvordan falt Selevkos IV, og hvem etterfulgte ham?

³⁶ Ptolemaios V, Sydens konge, prøvde å få herredømme over de provinsene som skulle ha tilfalt ham som Kleopatras medgift, men en porsjon gift satte en stopper for det. Han ble etterfulgt av Ptolemaios VI. Hvordan gikk det med Selevkos IV? Han trengte penger for å betale den store tributten til Roma og sendte sin skattmester, Heliodoros, av sted for å tilrane seg de rikdommene som etter sigende befant seg i templet i Jerusalem. Heliodoros traktet selv etter tronen og myrdet Selevkos IV. Men kong Evmenes av Pergamon og hans bror Attalos fikk innsatt den myrdede kongens bror på tronen som Antiokhos IV.

37. a) Hvordan forsøkte Antiokhos IV å gjøre seg mektigere enn Jehova Gud? b) Hva førte Antiokhos IVs vanhelligelse av templet i Jerusalem til?

³⁷ Den nye Nordens konge, Antiokhos IV, forsøkte å gjøre seg mektigere enn Gud ved at han forsøkte å fjerne Jehovas ordning for tilbedelse. Han utfordret Jehova ved å innvie templet i Jerusalem til Zevs, eller Jupiter. I desember 167 f.v.t. ble det reist et hedensk alter over det store alteret i templets forgård, hvor det var blitt frambåret et daglig brennoffer til Jehova. Ti dager senere ble det frambåret et offer til Zevs på det hedenske alteret. Denne vanhelligelsen gav støtet til det jødiske opprør under makkabeerne. Antiokhos IV kjempet imot dem i tre år. I 164, på årsdagen for vanhelligelsen, gjeninnviet Judas Makkabeus templet til Jehova, og innvielseshøytiden — Hanukka — ble innstiftet. — Johannes 10: 22.

38. Hvordan endte makkabeernes styre?

³⁸ Makkabeerne inngikk trolig en overenskomst med Roma i 161 f.v.t. og opprettet et kongedømme i 104. Men det var fortsatt et spent forhold mellom dem og den syriske Nordens konge. Til slutt ble Roma bedt om å gripe inn. Den romerske general Gnaeus Pompeius inntok Jerusalem i 63 f.v.t., etter tre måneders beleiring. I år 39 utnevnte det romerske senat Herodes — en edomitt — til konge i Judea. Han gjorde ende på makkabeernes styre ved å innta Jerusalem i år 37.

39. Hvilket utbytte har du hatt av å gjennomgå Daniel 11: 1—19?

³⁹ Hvor spennende er det ikke å se den første delen av profetien om konflikten mellom de to kongene bli oppfylt til minste detalj! Ja, det er fascinerende å betrakte historiens gang gjennom 500 år fra det profetiske budskapet ble overbrakt Daniel, og se hvilke herskere som har fylt rollen som Nordens konge og Sydens konge. Men disse to kongenes politiske identitet skifter etter hvert som striden dem imellom fortsetter fram til den tid da Jesus Kristus var her på jorden, og videre fram til vår tid. Når vi sammenholder den historiske utvikling med de interessante detaljene som blir åpenbart i denne profetien, vil vi kunne identifisere disse to rivaliserende kongene.

HVA HAR DU LÆRT?

• Hvilke to linjer med sterke konger utgikk fra hellenistiske riker, og hvilken maktkamp begynte?

• Hvordan inngikk de to kongene, som forutsagt i Daniel 11: 6, «en rimelig overenskomst»?

• Hvordan begynte konflikten mellom

Selevkos II og Ptolemaios III (Daniel 11: 7—9)?

Antiokhos III og Ptolemaios IV (Daniel 11: 10—12)?

Antiokhos III og Ptolemaios V (Daniel 11: 13—16)?

• Hva var formålet med ekteskapet mellom Kleopatra I og Ptolemaios V, og hvorfor lyktes ikke planene (Daniel 11: 17—19)?

• Hvilket utbytte har du hatt av å gi akt på Daniel 11: 1—19?

[Oversikt/bilder på side 228]

KONGENE I DANIEL 11: 5—19

Daniel 11: 5 Selevkos I Nikator Ptolemaios I

Daniel 11: 7—9 Selevkos II Ptolemaios III

Daniel 11: 10—12 Antiokhos III Ptolemaios IV

[Bilde]

Mynt med bilde av Ptolemaios II og hans hustru

[Bilde]

Selevkos I Nikator

[Bilde]

Antiokhos III

[Bilde]

Ptolemaios VI

[Bilde]

Ptolemaios III og hans etterfølgere bygde dette Horus-templet i Idfu i Øvre Egypt

[Kart/bilder på sidene 216 og 217]

(Se den trykte publikasjonen)

Betegnelsene «Nordens konge» og «Sydens konge» sikter til konger som befant seg nord for og sør for Daniels folks land

MAKEDONIA

HELLAS

LILLEASIA

ISRAEL

LIBYA

EGYPT

ETIOPIA

SYRIA

Babylon

ARABIA

[Bilde]

Ptolemaios II

[Bilde]

Antiokhos den store

[Bilde]

En stele (steinplate) med forordninger gitt av Antiokhos den store

[Bilde]

Mynt med bilde av Ptolemaios V

[Bilde]

Ptolemaios IIIs port i Karnak i Egypt

[Helsides bilde på side 210]

[Bilde på side 215]

Selevkos I Nikator

[Bilde på side 218]

Ptolemaios I