Et bittert nederlag for Xerxes

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I HELLAS

EN INTETANENDE turist blir fascinert av de varme kildene og geysirene som spyr ut svovelholdige gasser. Han blir kanskje overrasket over å få vite at kystsletten — på dette stedet kalt Thermopylai (Thermopylene), som betyr «de varme portene» — tidligere var en tynn landstripe som det nesten ikke var mulig å passere. Men han blir kanskje enda mer fascinert av at han her, og i tillegg lenger sør, på øya Salamis, kan finne konkrete beviser for at Bibelens profetier er bemerkelsesverdig nøyaktige.

Når vi ser tilbake, forstår vi nemlig at detaljene i visse profetier i den bibelske boken Daniel som har med disse områdene å gjøre, har gått i oppfyllelse på en forbløffende måte. De utgjør overbevisende vitnesbyrd om at Bibelen er Guds Ord. I Daniel, kapittel 11, finner vi et slående eksempel. De profetiske opplysningene der ble gitt Daniel «i mederen Dareios’ første år», omkring 538 f.v.t. (Daniel 11: 1) Men oppfyllelsen av det som ble åpenbart den gangen, strakte seg over et tidsrom på mange hundre år.

Daniel 11: 2 profeterer om en bestemt persisk konge: «Se, ennå skal det være tre konger som står fram for Persia, og den fjerde skal samle seg større rikdom enn alle de andre. Og så snart han er blitt sterk i sin rikdom, skal han oppby alt mot Hellas’ rike.»

Denne ’fjerde kongen’, som etterfulgte Kyros II, Kambyses II og Dareios I, viste seg å være Xerxes I, etter alt å dømme den Ahasverus som er omtalt i den bibelske boken Ester. Var det virkelig tilfellet at han ’oppbød alt mot Hellas’ rike’, og hva ble utfallet av dette?

Xerxes — en besluttsom erobrer

Xerxes måtte hanskes med ettervirkningene av det nederlaget som hans fars, Dareios’, styrker led ved Maraton.a Av den grunn brukte han de første årene av sin regjeringstid til å slå ned opprør i riket og til å bli «sterk i sin rikdom».

Men Xerxes hadde også planer om å erobre Hellas, noe han ble sterkt oppfordret til av sine ærgjerrige hoffmenn. Fra og med 484 f.v.t. brukte han derfor tre år på å samle mannskaper fra alle de satrapiene og statene som var under persisk kontroll, og til slutt hadde han det som etter sigende skal ha vært en av de største hærene som noen gang har marsjert på jorden. Ifølge den greske historieskriveren Herodot bestod de samlede land- og sjøstridskreftene til Xerxes av utrolige 2 317 610 soldater.b

I mellomtiden begynte grekerne å forberede seg på sin egen måte. Selv om de var et sjøfarende folk, hadde de ingen sterk flåte. Men på grunn av trusselen fra perserne og et svar fra oraklet i Delfi som gikk ut på at det var best å forsvare seg med «murer av tre», begynte atenerne å bygge en flåte.

I de statseide gruvene i Laurium var det blitt gjort et rikt sølvfunn, og Themistokles, en framstående atensk politiker, overtalte folkeforsamlingen til å bruke hele overskuddet til å bygge en flåte på 200 triremer. Etter en viss ubesluttsomhet til å begynne med tok Sparta initiativet til å danne Det greske forbund, som bestod av omkring 30 greske bystater.

Imens var Xerxes opptatt med å flytte angrepsstyrkene sine over til Europa — slett ikke noe enkelt foretagende. Proviant skulle skaffes til veie av de byene som lå langs ruten, og det kostet 400 talenter gull om dagen å la hele hæren spise bare ett måltid. Flere måneder tidligere var det blitt sendt herolder i forveien som skulle sørge for korn, kveg og fjærfe til det kongelige bord. Det var bare Xerxes som hadde et telt; resten av hæren sov under åpen himmel.

Den enorme hæren måtte først krysse Hellesponten (som nå kalles Dardanellene), et smalt strede som skiller Asia fra Europa. Etter at to skipsbroer hadde brutt sammen i en storm, ble Xerxes rasende og gav ordre om at selve vannet i Hellesponten skulle piskes med 300 piskeslag, merkes med svijern og legges i lenker. Han lot også ingeniørene bli halshogd. Da det var blitt bygd to nye broer over Hellesponten, tok det en hel uke å få hæren over.

Thermopylai — en dyrebar, smal landstripe

Omkring midten av 480 f.v.t. marsjerte den kongelige persiske hær nedover langs kysten av Tessalia, eskortert av flåten. De greske allierte styrkene hadde til slutt bestemt seg for å ta oppstilling ved Thermopylai, en smal landstripe der fjellene på den tiden stupte bratt ned bare 15 meter fra stranden.c

Perserne ville bli nødt til å passere denne landstripen i en så smal kolonne at en flokk djerve soldater muligens kunne klare å stanse dem. En fortropp på 7000 grekere under kong Leonidas av Sparta tok oppstilling ved stredet i nærheten av Thermopylai. I mellomtiden lå den greske flåten på 270 krigsskip utenfor kysten av Artemision og lekte katt og mus med den persiske flåten.

Xerxes nådde Thermopylai tidlig i august og stolte på at den enorme størrelsen på hæren hans ville være nok til å beseire grekerne. Da grekerne holdt stand, sendte han mederne og kisserne for å jage dem på flukt, men disse styrkene led store tap, og det gikk ikke bedre med «de udødelige» (en elitetropp), som Xerxes sendte under kommando av satrapen Hydarnes.

Efialtes, et mareritt

Akkurat da det så ut til at perserne hadde kjørt seg fast, sa en grisk tessalisk bonde, Efialtes (gresk for «mareritt»), at han var villig til å føre dem over fjellene, slik at de kom bak den greske styrken. Morgenen etter nærmet perserne seg for å falle fienden i ryggen. Spartanerne forstod at de var fortapt, men forsvarte seg med rasende villskap. Mange av angriperne, som ble drevet framover med piskeslag, ble trampet ned eller tvunget ut i sjøen. Til slutt var kong Leonidas og alle de omkring 1000 mennene hans blitt drept. Hydarnes nådde den spartanske baktroppen.

Den persiske hæren sammen med restene av den persiske flåten jaget nå atenerne hjemover. Xerxes marsjerte inn i Attika og plyndret og brente etter hvert som han rykket fram. Atenerne rømte til den nærliggende øya Salamis. Den greske flåten la seg mellom Aten og Salamis. Det tok to uker før den befestede delen av Aten falt. Alle forsvarerne ble drept, og helligdommene ble knust, brent og plyndret.

Salamis — ’murene av tre’ blir brukt

Greske krigsskip hadde allerede møtt den persiske flåten i flere voldsomme, men ikke avgjørende trefninger i nærheten av Thermopylai. Etter tilbaketoget på land hadde så den greske flåten trukket seg tilbake mot sør. Den samlet seg nå på nytt i bukta ved Salamis, der Themistokles begynte å utarbeide en slagplan.

Han visste at de 300 fønikiske skipene som utgjorde kjernen i den persiske flåten, var større og lettere å manøvrere enn de små og mer robuste greske triremene. Den persiske flåten talte omkring 1200 skip, sammenlignet med 380 i den greske styrken. De greske sjømennene var dessuten ikke så erfarne som sjømennene på de persiske krigsskipene. Men kanalen mellom Salamis og kysten av Attika var trang, bare bred nok til at 50 skip kunne seile side om side. Hvis grekerne kunne lure perserne inn i denne naturlige trakten, ville ikke perserne ha noen fordel av sitt overtak i antall og manøvreringsdyktighet. Themistokles skal etter sigende ha framskyndt slaget ved å sende en villedende melding til Xerxes om at han burde angripe før den greske flåten fikk anledning til å flykte.

Og slik gikk det. Den persiske flåten, der hvert krigsskip var i full kampberedskap med rekker av roere og en kampstyrke av spydkastere og bueskyttere, rundet spissen av Attika og seilte mot kanalen. Xerxes, som var sikker på seier, hadde satt opp tronen sin på et fjell der han kunne betrakte slaget på behagelig avstand.

Et bittert nederlag

Det oppstod stor forvirring da perserne trengte seg sammen i den trange passasjen. Plutselig lød en trompet fra høydene på Salamis, og de greske skipene skjøt fram i ordnede rekker. Triremene braste inn i de persiske skipene, knuste skrogene deres og skjøv dem inn i hverandre. Greske soldater entret de ødelagte fiendeskipene og svingte sverdene.

Sanden på Attikas strender ble oversådd med knust tømmer og lemlestede lik. Etter denne katastrofen samlet Xerxes de gjenværende skipene og drog hjemover. Felttoget var over for det året. Men han lot det være igjen en anselig hær som skulle ligge i vinterkvarter under kommando av svogeren Mardonios.

For dem som hadde god kjennskap til Bibelen, var nederlaget ved Salamis et varsel, lang tid i forveien, om at den greske «bukken» i Daniels profeti til slutt skulle få herredømme over den medo-persiske ’tohornete væren’. (Daniel 8: 5—8) Men noe som er viktigere, er den forsikring Bibelens profetier gir Guds tjenere om at kongen Jesu Kristi styre til slutt skal sette en stopper for menneskenes fåfengte kamp om makten. — Jesaja 9: 6; Daniel 2: 44.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 25]

Triremene — dødbringende skip

Grunnlaget for atenernes sjøherredømme i Egeerhavet på 400-tallet f.v.t. var bruken av triremene, slanke skip som gikk under seil til bestemmelsesstedene, men som ble drevet av årer under sjøslag. Hver galei hadde en liten kontingent av soldater. Men hensikten var ikke så mye å borde fiendtlige skip som å gjøre dem manøvreringsudyktige ved hjelp av triremens vedderstevn med metallhode, som ble drevet fram mot målet av 170 roere.

[Rettigheter]

Hellenic Maritime Museum/ Foto: P. Stolis

[Kart på side 26]

(Se den trykte publikasjonen)

XERXES’ KAMPSTYRKER

HELLESPONTEN

TESSALIA

ARTEMISION

THERMOPYLAI

ATTIKA

ATEN

MARATON

LAURIUM

SALAMIS

SPARTA

[Rettigheter]

Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.