Den verdensomfattende maktkampen — hvem kommer til å seire?
«SOVJETS viktigste mål var å tvinge oss til å oppgi SDI [Strategic Defense Initiative (også kalt «Star Wars» eller «Stjernekrig»)]. Jeg går ut fra at . . . Gorbatsjov forstår at vi ikke akter å gjøre dette.» Det sa De forente staters president, Reagan, etter Genève-konferansen i november 1985.
Det er en kjent sak at det spente forholdet mellom de to supermaktene har fortsatt i det året som er gått siden da. Mange andre nasjoner slutter opp om hver av disse to, slik at man nå har østmaktene (en hovedsakelig kommunistisk gruppering) på den ene siden og vestmaktene (en stort sett kapitalistisk gruppering) på den andre siden. Dermed er maktkampen blitt verdensomfattende. Den berører derfor alle, også deg. Våpenkappløpet øker dessuten faren for en altomfattende krig som også vil berøre dem som bor i alliansefrie land.
Utfallet av maktkampen bør derfor interessere deg. Kommer det til å bli en fredelig løsning? Hvis ikke, hvem kommer da til å seire? Det kan være avgjørende for din egen framtid at du vet dette.
Hvordan det begynte
Mange bøker om vår tids historie gir uttrykk for at rivaliseringen mellom øst og vest begynte like etter den annen verdenskrig. Men Bibelens historiske fremstilling viser at den er en fortsettelse av en kamp om lederstillingen i verden som begynte for nesten 2300 år siden.
Hvis du kjenner den greske oldtidshistorie, vet du at Alexander den store gjorde Hellas til et verdensrike. Dette var blitt forutsagt av profeten Daniel. I samsvar med profetien gikk det også slik da denne «krigerkonge» døde i 323 f.Kr., at riket etter hvert ble delt «i fire, etter himmelretningene». Det ble delt mellom fire av hans generaler. (Daniel 11: 2—4) En av dem, Selevkos I Nikator, tok makten i Syria og Mesopotamia — områder som lå nord og øst for Daniels hjemland, Juda. Ptolemaios Lagos, en annen av de greske generalene, tok makten i Egypt og Palestina, eller i områder som lå sør og vest for Selevkos Nikators rike. Den beliggenhet deres maktområder hadde i forhold til hverandre, gjorde dem til henholdsvis «kongen i nord» og «kongen i sør». — Daniel 11: 5, 6.
«Nord» og «sør» blir her brukt som symbolske betegnelser for mektige nasjoner som innehadde bestemte profetiske roller.a Forskjellige nasjoner har innehatt rollen som de to «kongene» i århundrenes løp, men de har alltid passet inn i det profetiske mønstret. De har alltid kunnet kjennes på den rivaliseringen som har funnet sted mellom dem, og de har vanligvis hatt makt over områder som i relativ forstand ligger nord og sør for hverandre.
I vår tid svarer disse rollene til det som kalles «øst» og «vest». Disse betegnelsene er også symbolske, ettersom maktområdene delvis overlapper hverandre. De bibelske betegnelsene «nord» og «sør» er på samme måte passende symboler til tross for en lignende overlapping.
Den gud «kongen i nord» tilber
Daniel rettet oppmerksomheten mot «endetiden» og sa at «kongen i nord» skulle ’gjøre seg selv større enn alle guder’ og ’ikke bry seg om sine fedres guder’. Han skulle i stedet ære «borgenes gud . . . med gull og sølv, edle steiner og andre kostbare ting» før ’det går mot slutten med ham’. — Daniel 11: 35—39, 45.
«Kongen i nord» er i vår tid først og fremst ateistisk og benekter derfor Guds eksistens. Han har også ofte undertrykt religiøs virksomhet. Han stoler mer på våpen og militærmakt enn på andre måter å øve internasjonal innflytelse på. Han bruker derfor en stor del av sine økonomiske ressurser til å ’ære borgenes gud’. Også «kongen i sør» ærer i dag våpen og militærmakt, men han aksepterer også andre guder, og mange av hans undersåtter er sterkt opptatt av religion.
Maktkampen i vår tid
Profetien tar situasjonen i vår tid på kornet med disse ordene: «I endetiden skal kongen i sør støte sammen med [kongen i nord], og kongen i nord skal storme fram mot ham med [militært utstyr]. [Kongen i nord] drar inn i land etter land og farer over dem som en flom.» — Daniel 11: 40.
Du er antagelig klar over at «kongen i nord» siden den annen verdenskrig har spredt sin ideologi til og fått kontroll over store landområder, trass i at det er blitt utkjempet kriger for å forhindre dette. Framtiden vil vise i hvilken grad han kommer til å klare å ’dra inn i land etter land og fare over dem som en flom’, men «kongen i sør» har i vår tid forsøkt å hindre ham i å trenge inn i den såkalte frie verden. ’Sammenstøtet’ mellom de to motstanderne har nå ført til et akselererende våpenkappløp og romfartskappløp. Mens dette pågår, beskylder de hverandre for å ville styre verden.
Daniel sier videre: «Han [kongen i nord] får makt over alle skjulte skatter . . . og alle kostbarheter i Egypt. Selv libyerne og nubierne må følge ham.» (Daniel 11: 43) Dette kan sikte til naturrikdommer, og «kongen i nord» har da også i vår tid kontroll over områder med store mineralforekomster, deriblant olje. Han øver også stor innflytelse i områder med store naturressurser som ligger utenfor hans egne grenser. Vi har alle grunn til å følge interessert med i hvorvidt han kommer til å få enda større makt over disse områdene, og hvor langt hans økonomiske innflytelse kommer til å strekke seg.
Hvem kommer til å seire?
Hva kan det være som holder disse «kongene» tilbake fra et endelig krigsoppgjør? En viktig faktor er at de frykter hverandres atomvåpen. De foretrekker å forhandle seg fram til forskjellige overenskomster, selv om de sjelden holder seg til dem. Som Daniel forutsa: «De sitter ved samme bord og taler løgn. Men deres planer lykkes ikke. For enden kommer først til den fastsatte tid.» — Daniel 11: 27.
Du vil sikkert gjerne vite hvordan det kommer til å gå til slutt. Vil de omsider klare å forhandle seg fram til en varig fred? Eller kommer den ene til å beseire den andre? Ifølge profetien i Guds Ord er svaret på begge disse spørsmålene nei. Hvorfor? Fordi en tredje konge skal beseire dem begge og ta makten over hele verden. Det kommer altså til å skje et maktskifte, og det kommer til å skje snart!
[Fotnote]
a Uttrykket «i hans sted skal det komme» sikter for eksempel til at en annen skulle overta rollen som «kongen i nord». — Daniel 11: 20, 21.
[Bilde på side 4]
DE STORE NASJONERS OG BLOKKERS MILITÆRE STYRKE
Atomvåpen
50 000
Militære mannskaper
11 913 000
Krigsskip
1350
Bombefly og jagerfly
20 100
Stridsvogner
95 800