Da det i år 269 dukket opp en utfordrer til det romerske herredømme i Egypt, bød det seg en anledning for Zenobia til å utvide sitt maktområde. Zenobias hær marsjerte raskt inn i Egypt, knuste opprøreren og inntok landet. Hun utropte seg selv til dronning av Egypt og lot prege mynter i sitt navn. Hennes rike strakte seg nå fra Nilen til Eufrat. På dette stadium i sitt liv kom hun til å inneha stillingen som «Sydens konge», som er omtalt i en av Daniels profetier i Bibelen, siden hennes rike da omfattet det området som lå sør for Daniels hjemland. (Daniel 11: 25, 26) Hun erobret også det meste av Lilleasia.

En keiser ’oppvekker sitt hjerte’ mot Zenobia

I løpet av året 270 ble Aurelian romersk keiser. Hans hærer klarte å drive tilbake og tukte barbarene i nord. I år 271 opptrådte han som «Nordens konge» i Daniels profeti og ’oppvekte sin kraft og sitt hjerte mot Sydens konge’, som var representert ved Zenobia. (Daniel 11: 25a) Aurelian sendte noen av sine styrker til Egypt og ledet selv hovedhæren østover gjennom Lilleasia.

Sydens konge — den herskermakt som Zenobia stod i spissen for — ’hisset seg opp’ til kamp mot Aurelian «med en overmåte stor og mektig militær styrke» som stod under ledelse av to generaler, Zabdas og Sabbai. (Daniel 11: 25b) Men Aurelian tok Egypt og fikk i gang et felttog gjennom Lilleasia og Syria. Zenobia ble slått ved Emesa (nå Homs) og trakk seg tilbake til Palmyra.

Da Aurelian hadde beleiret Palmyra, flyktet Zenobia med sin sønn i retning av Persia i håp om å få hjelp, men hun ble tatt av romerne ved Eufrat. Palmyrerne overgav byen sin i år 272. Aurelian opptrådte storsinnet overfor innbyggerne, men tok et enormt krigsbytte, blant annet gudebildet fra solgudens tempel, og satte kursen mot Roma. Den romerske keiseren sparte Zenobias liv og gjorde henne til sitt viktigste trofé i sitt triumftog gjennom Roma i år 274. Her tilbrakte hun resten av sitt liv som husfrue.

Ørkenbyen blir lagt i ruiner

Noen måneder etter at Aurelian inntok Palmyra, slaktet palmyrerne ned den romerske garnisonen han hadde etterlatt seg der. Da nyheten om dette opprøret kom Aurelian for øre, gav han øyeblikkelig sine soldater ordre om å snu, og denne gangen tok de en fryktelig hevn over befolkningen. De som unnslapp den nådeløse nedslaktingen, ble ført bort som slaver. Den praktfulle byen ble plyndret og lagt fullstendig i ruiner. Den travle hovedstaden ble igjen som den hadde vært før — «Tadmor i ødemarken».

Da Zenobia stod opp mot Romerriket, spilte hun og keiser Aurelian uten å vite det, rollene som «Sydens konge» og «Nordens konge». Derved medvirket de i oppfyllelsen av en del av en profeti som ble detaljert nedtegnet av Jehovas profet omkring 800 år tidligere. (Daniel, kapittel 11) Med sin fargerike personlighet vakte Zenobia beundring hos mange. Men det viktigste var den rollen hun spilte ved at hun representerte en politisk faktor som var forutsagt i Daniels profeti. Hennes herredømme varte bare i fem år. Palmyra, hovedstaden i Zenobias rike, er i dag bare en liten landsby. Også det mektige romerske verdensrike har for lenge siden gått i oppløsning og veket plassen for nyere riker. Hvordan kommer det til å gå med disse rikene i framtiden? Også deres skjebne kommer til å være i samsvar med den sikre oppfyllelsen av bibelske profetier. — Daniel 2: 44.