ENDENS TID

Et uttrykk som forekommer seks ganger i Daniels bok. Det betegner en tidsperiode som danner avslutningen på en tingenes ordning og kuliminerer i at denne blir ødelagt. Profeten Daniel fikk et syn av begivenheter som skulle inntreffe i en fjern framtid. Deretter ble det sagt til ham: «Og du, Daniel, skjul ordene og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og den sanne kunnskap skal bli stor.» – Da 12: 4.

Angående dette skriftstedet sa bibelkommentatoren Thomas Scott følgende i første halvdel av 1800-tallet: «Avslutningsvis gjorde engelen Daniel kjent med at denne profetien kom til å fortsette å være dunkel, som ’en forseglet bok’, som man ikke kom til å forstå særlig mye av, ’inntil endens tid’ . . . De faktiske forhold har vist at dette er tilfellet: Det har alltid vært enighet om at mange av Daniels profetier byr på store vanskeligheter, og de har vært som ’skjulte ord’ selv for de troende i sin alminnelighet. . . . Nå i de siste tider har mange gjort seg stor umake ved å granske historien for å belyse de delene av disse profetiene som allerede er blitt oppfylt, og ved å sammenligne dem med andre skriftsteder for å gjøre seg opp en mening om det som ennå ikke er oppfylt – og slik er det blitt kastet mye lys over dem. Etter hvert som de gradvis blir oppfylt, vil de bli bedre forstått, og framtidige generasjoner kommer til å bli langt mer overrasket over dem og lære langt mer av dem enn vi.» (Scotts Explanatory Notes, 1832) Mangelen på forståelse av Daniels profetier i den første delen av 1800-tallet viste at den forutsagte «endens tid» ennå hørte framtiden til, i og med at de ’som hadde innsikt’, Guds sanne tjenere, skulle forstå profetien i «endens tid». – Da 12: 9, 10.

Uttrykket «endens tid» brukes også i forbindelse med spesielle forandringer som berører jordiske styresmakter. Daniel 11: 40 sier: «I endens tid skal Sydens konge innlate seg i sammenstøt med [Nordens konge], og Nordens konge skal storme fram mot ham med vogner og med hestfolk og med mange skip.» Deretter beskriver profetien de framstøtene som «Nordens konge» gjør, og viser at han skal ’komme til sin ende’. (Da 11: 41–45) Med «endens tid» siktes det tydeligvis her til en periode som kulminerer med at «Nordens konge» blir tilintetgjort, noe som blir underbygd av at det tidligere fortelles om «Nordens konge» at han forfølger Guds tjenere, dem som «har innsikt», «inntil endens tid», det vil si inntil endens tid for Nordens konge. – Da 11: 33–35.

Noe annet som blir knyttet til «endens tid», er at «en konge som har et bistert ansikt», skal stå fram og stille seg opp mot «fyrstenes Fyrste» og til slutt bli knust, eller tilintetgjort. Denne ’kongen’ skulle stå fram i den siste tiden for de rikene som ville oppstå av de fire delene som det greske verdensrike skulle bli delt i. (Da 8: 8–25) Ettersom «Nordens konge» og «Sydens konge» har samme opphav, er det logisk at ’kongen som har et bistert ansikt’, svarer til en av disse kongene i denne kongens «endens tid».

Med uttrykket «endens tid» menes det ikke tidens ende. Det betegner en tidsperiode som kulminerer i at ikke alle ting, men det som er nevnt i profetien, får sin ende, eller blir tilintetgjort. Bibelen viser tydelig at tiden ikke skal opphøre. Salmisten sier for eksempel om jorden: «Den skal ikke bli brakt til å vakle, ikke til uavgrenset tid, eller til evig tid.» (Sl 104: 5) Ettersom jorden skal fortsette å eksistere, følger det logisk at tiden, som en jordisk «dimensjon», ikke kommer til å opphøre. Åpenbaringen 10: 6 kan riktignok gjengis med ’det skal ikke være mere tid’ (EN, KJ), men sammenhengen viser at poenget er at det ikke blir satt av mer tid, med andre ord at en bestemt tidsperiode som er blitt satt av, utløper. Andre oversettelser sier derfor: «Det skal ikke lenger drøye.» (AT, RS) «Det skal ikke drøye lenger.» (NV) «Tiden er ute.» (NO) I en kommentar til dette verset sier A.T. Robertson: «Dette betyr ikke at chronos (tiden) . . . skal opphøre å eksistere, men bare at oppfyllelsen av den sjuende trompet (vers 7) ikke skal drøye lenger, som svar på spørsmålet: ’Hvor lenge?’ (6: 10).» – Word Pictures in the New Testament, 1933, bd. VI, s. 372.