Bibelens bok nummer 7 — Dommerne

Skribent: Samuel

Sted skrevet: Israel

Fullført: ca. 1100 f.Kr.

Omspenner: 1450—ca. 1120 f.Kr.

 1. I hvilke henseender var dommertiden bemerkelsesverdig?

VI KOMMER nå til et ytterst handlingsmettet kapittel i Israels historie, en tid da folket gang på gang lar seg forlede til å utøve demonreligion, og da Jehova i sin barmhjertighet utfrir sitt angrende folk ved hjelp av sine utnevnte dommere. De kraftige gjerningene som ble utført av Otniel, Ehud, Sjamgar og de dommerne som fulgte etter dem, er trosstyrkende. Som han som skrev Brevet til hebreerne, sa: «Tiden vil jo ikke strekke til for meg hvis jeg går videre og forteller om Gideon, Barak, Samson, Jefta . . . som ved tro beseiret kongeriker i krig, øvde rettferdighet, . . . ble gjort sterke etter å ha vært svake, ble tapre i krig, jaget fremmedes hærer på flukt.» (Hebr. 11: 32—34) For å ta med alle de 12 trofaste dommere i denne perioden kan vi også nevne Tola, Ja’ir, Ibsan, Elon og Abdon. (Samuel blir vanligvis ikke regnet med blant dommerne.) Jehova utkjempet slagene for dommerne, og de ble drevet av hans ånd når de utførte sine store bedrifter. De gav alltid Gud æren.

 2. På hvilken måte er bokens hebraiske navn passende?

² I Septuaginta blir boken kalt Kri·taiʹ, og i den hebraiske bibel blir den kalt Sjo·fetimʹ, som kan oversettes med «dommere». Sjo·fetimʹ er avledet av verbet sja·fatʹ, som betyr å «dømme, hevde, straffe, regjere», og som på en god måte beskriver det embete som ble utøvd av disse mennene, som på teokratisk vis var blitt utnevnt av «Gud, alles Dommer». (Hebr. 12: 23) De var menn som ved spesielle anledninger ble oppreist av Jehova for å utfri hans folk av trelldom under fremmede makter.

 3. Når ble Dommerne skrevet?

³ Når ble Dommerne skrevet? To uttalelser i boken hjelper oss til å finne svaret på det spørsmålet. Den første lyder: «Jebusittene ble boende i Jerusalem . . . til denne dag.» (Dom. 1: 21) Ettersom kong David tok «Sion-borgen» fra jebusittene i sitt åttende regjeringsår, i 1070 f.Kr., må Dommerne ha blitt skrevet før den tiden. (2. Sam. 5: 4—7) Den andre uttalelsen forekommer fire steder: «På den tiden var det ingen konge i Israel.» (Dom. 17: 6; 18: 1; 19: 1; 21: 25) Beretningen ble følgelig skrevet på en tid da det var en «konge i Israel», det vil si etter at den første kongen, Saul, ble innsatt i 1117 f.Kr. Boken må derfor ha blitt skrevet mellom 1117 og 1070 f.Kr.

 4. Hvem har skrevet Dommerne?

⁴ Hvem var skribenten? Han var uten tvil en trofast tjener for Jehova. Samuel er den som skiller seg ut som den fremste forkjemper for tilbedelsen av Jehova i denne overgangstiden fra dommernes tid til den tid da Israel ble styrt av konger, og han er også den første i rekken av trofaste profeter. Det er derfor logisk å trekke den slutning at Samuel må være den som nedskrev dommernes historie.

 5. Hvordan kan vi regne ut hvilken tidsperiode Dommerne omspenner?

⁵ Hvor lang tidsperiode omspenner Dommerne? Det kan vi regne ut på grunnlag av 1. Kongebok 6: 1, som viser at Salomo begynte å bygge Jehovas hus i sitt fjerde regjeringsår, som også var «det 480. året etter at israelittene var dratt ut av Egypt». (Ettersom «480.» er et ordenstall, hadde det gått 479 hele år.) De tidsperiodene som vi vet er innbefattet i de 479 årene, er de 40 årene israelittene vandret i ørkenen under Moses’ ledelse (5. Mos. 8: 2), de 40 årene Saul regjerte (Apg. 13: 21), de 40 årene David regjerte (2. Sam. 5: 4, 5), og de første tre hele årene Salomo regjerte. Dette blir til sammen 123 år, og når vi trekker disse årene fra de 479 årene som 1. Kongebok 6: 1 omtaler, får vi en tidsperiode på 356 år til perioden mellom Israels inngang i Kanaan og begynnelsen på Sauls regjeringstid.a De begivenhetene som det blir fortalt om i Dommerne, og som stort sett strekker seg fra Josvas død til Samuels tid, omspenner om lag 330 år av denne 356 år lange tidsperioden.

 6. Hva er det som viser at Dommerne er autentisk?

⁶ At Dommerne er autentisk, er hevet over enhver tvil. Jødene har alltid anerkjent den som en del av den bibelske kanon. Både de som skrev de hebraiske skrifter, og de som skrev de kristne greske skrifter, har støttet seg til dens beretning. Se for eksempel Salme 83: 10—19, Jesaja 9: 4 og 10: 26 og Hebreerne 11: 32—34. Den forteller åpent om Israels feil og frafall, og den viser også hvor uendelig stor Jehovas kjærlige godhet er. Det er Jehova og ikke noen menneskelig dommer som tilskrives æren som Befrier i Israel.

 7. a) Hvordan blir beretningen i Dommerne støttet av arkeologiske funn? b) Hvorfor befalte Jehova med rette at Ba’al-dyrkerne skulle utryddes?

⁷ Arkeologiske funn bekrefter også at Dommerne er autentisk. Mest oppsiktsvekkende er de funnene som kaster lys over kanaaneernes Ba’al-dyrkelse. Ut over det som er nevnt i Bibelen, var det ikke stort man visste om Ba’al-dyrkelsen før man i 1929 begynte utgravningen av den gamle kanaaneiske byen Ugarit (vår tids Ras Shamra, som ligger på den syriske kysten rett overfor den nordøstlige spissen av Kypros). Da kom det for en dag at Ba’al-dyrkelsen var preget av materialisme, ytterliggående nasjonalisme og kjønnsdyrkelse. Hver kanaaneisk by hadde åpenbart sitt Ba’al-tempel og sine helligdommer, de såkalte offerhaugene. I helligdommene kan det ha vært bilder av Ba’al, og ved siden av altrene utenfor var det steinstøtter — kanskje fallossymboler for Ba’al. Avskyelige menneskeofringer fylte disse helligdommene med blod. Da israelittene ble besmittet av Ba’al-dyrkelsen, ofret også de sine sønner og døtre. (Jer. 32: 35) En hellig pæl representerte Ba’als mor, Asjera. Fruktbarhetsgudinnen Astarte, Ba’als kone, ble tilbedt ved uanstendige sexritualer, og både menn og kvinner ble holdt som «innviede» tempelprostituerte. Det er ikke noe å undre seg over at Jehova hadde befalt at Ba’al-dyrkelsen og dens dyriske tilhengere skulle utryddes: «Du skal . . . ikke skåne dem. Du skal ikke dyrke deres guder.» — 5. Mos. 7: 16.b

BOKENS INNHOLD

 8. Hvordan kan Dommerne inndeles?

⁸ Det faller naturlig å inndele boken i tre deler. De to første kapitlene beskriver forholdene i Israel på den tiden. Kapitlene 3 til 16 beskriver de utfrielsene som fant sted ved 12 av dommerne. Kapitlene 17 til 21 forteller om indre stridigheter i Israel.

 9. Hvilke bakgrunnsopplysninger blir gitt i de to første kapitlene?

⁹ Forholdene i Israel på dommernes tid (1: 1 til 2: 23). Israels stammer blir omtalt etter hvert som de slår seg ned i sine tildelte områder. Men i stedet for å drive ut kanaaneerne fullstendig setter de mange av dem til tvangsarbeid og lar dem få bo blant israelittene. Jehovas engel erklærer derfor: «De skal bli til snarer for dere, og gudene deres skal bli en felle.» (2: 3) Etter at det har vokst opp en ny slekt, som ikke kjenner Jehova og hans gjerninger, vender folket seg derfor snart bort fra ham for å tjene Ba’al og andre guder. Jehovas hånd er imot dem, så det går ille med dem, og de kommer i «stor nød». Fordi de er gjenstridige og ikke vil høre på dommerne, driver Jehova ikke bort et eneste av de folkene som han lot bli tilbake for å prøve Israel. Disse bakgrunnsopplysningene er en hjelp til å forstå de etterfølgende begivenheter. — 2: 15.

10. Ved hvilken kraft dømmer Otniel, og med hvilket resultat?

¹⁰ Dommeren Otniel (3: 1—11). Israelittene er i stor nød fordi de har kommet i trelldom under kanaaneerne, og begynner å rope til Jehova om hjelp. Han oppreiser først Otniel som dommer. Er det ved menneskelig kraft og visdom Otniel dømmer? Nei, for vi leser: «[Jehovas] Ånd kom over ham» for at han skulle underlegge seg Israels fiender. «Siden hadde landet fred i førti år.» — 3: 10, 11.

11. Hvordan benytter Jehova Ehud for å frelse Israel?

¹¹ Dommeren Ehud (3: 12—30). Etter at israelittene har vært underlagt Moabs konge Eglon i 18 år, hører Jehova igjen deres rop om hjelp, og han oppreiser dommeren Ehud. Den keivhendte Ehud oppnår å få en hemmelig audiens hos kongen. Han griper sitt hjemmelagde sverd, som han har skjult under kappen, og dreper den tykke Eglon ved å stikke sverdet langt inn i livet på ham. Israel stiller seg raskt på Ehuds side i kampen mot Moab, og landet nyter igjen godt av en gudgitt ro, som varer i 80 år.

12. Hva er det som viser at Sjamgars seier skyldes Guds kraft?

¹² Dommeren Sjamgar (3: 31). Sjamgar berger Israel ved å felle 600 filistere. At seieren skyldes Jehovas kraft, blir vist ved at våpenet hans er en oksedrivers stav.

13. Hvilke dramatiske begivenheter blir beskrevet i Baraks og Deboras seierssang?

¹³ Dommeren Barak (4: 1 til 5: 31). Israel blir deretter underlagt kanaaneerkongen Jabin og hans hærfører, Sisera, som har 900 jernvogner. Israel begynner igjen å rope til Jehova, og han oppreiser dommeren Barak, som har en god støtte i profetinnen Debora. For at Barak og hans hær ikke skal få noen grunn til å skryte, gjør Debora kjent at slaget vil bli utkjempet under Jehovas ledelse, og hun profeterer: «[Jehova] vil overgi Sisera i en kvinnes hånd.» (4: 9) Barak kaller Naftalis og Sebulons menn sammen på Tabor-fjellet. Hans hær på 10 000 mann drar så ned fra fjellet for å stride. Deres sterke tro gir dem seier. ’Jehova setter skrekk i Sisera og bringer alle stridsvognene og hele hæren hans i forvirring’, idet han lar en flom komme plutselig over dem ved Kisjon-bekken. «Ikke en eneste ble tilbake.» (4: 15, 16) Sisera flykter til teltet til kenitten Hebers kone, Jael, som gjør seieren fullstendig ved å slå en teltplugg gjennom tinningen på Sisera, så den går ned i jorden. «Den dagen lot Gud . . . Jabin underkues.» (4: 23) Debora og Barak stemmer i en sang, hvor de lovpriser Jehova, den uovervinnelige Gud, som til og med fikk stjernene til å kjempe fra sine baner mot Sisera. Det er i sannhet en tid til å ’lovsynge Jehova’! (5: 2) Deretter følger 40 år med fred.

14, 15. Hvilket tegn får Gideon på at Jehova støtter ham, og hvordan blir dette ytterligere understreket i og med den endelige seier over midjanittene?

¹⁴ Dommeren Gideon (6: 1 til 9: 57). Israelittene gjør igjen det som er ondt, og landet blir overgitt til de angripende midjanittene. Gjennom sin engel utnevner Jehova Gideon til dommer, og Jehova selv gir ham følgende forsikring: «Jeg vil være med deg.» (6: 16) Gideons første modige handling består i å rive ned alteret for Ba’al i sin hjemby. Fiendens forente styrker drar nå over Jordan til Jisre’el, og ’Jehovas ånd kommer over Gideon’ idet han samler Israel til å dra ut i striden. (6: 34) Ved å foreta en prøve som består i å utsette noe ull for duggen på treskeplassen, får Gideon to ganger et tegn på at Gud er med ham.

¹⁵ Jehova sier til Gideon at hans hær på 32 000 mann er for stor, og at hærens størrelse vil kunne føre til at Israel begynner å briske seg av seieren. De som er engstelige, blir først sendt hjem, og det blir bare 10 000 igjen. (Dom. 7: 3; 5. Mos. 20: 8) Ved en vanndrikkingsprøve blir så alle så nær som 300 aktpågivende og våkne menn sendt bort. Gideon utspeider midjanittenes leir om natten og blir styrket da han hører en mann som tyder en drøm, si at «det kan ikke være noe annet enn sverdet til . . . Gideon . . . Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd». (Dom. 7: 14) Gideon tilber Gud og deler så sine menn i tre flokker og lar dem innta stillinger rundt midjanittenes leir. Nattens ro blir plutselig avbrutt da Gideons 300 menn blåser i hornene sine, knuser de store krukkene de har med seg, og roper mens faklene blusser: «Dra sverdet for [Jehova] og for Gideon!» (7: 20) Det blir fullstendig kaos i fiendens leir. Mennene kjemper mot hverandre og flykter. Israel forfølger dem og dreper både dem og deres høvdinger. Israelittene ber nå Gideon om å herske over dem, men han vil ikke det. Han sier: «Det er [Jehova] som skal rå over dere.» (8: 23) Av krigsbyttet lager Gideon imidlertid en efod, som senere kommer til å bli utilbørlig æret og dermed blir en snare for ham og hans hus. Landet har ro i 40 år mens Gideon er dommer.

16. Hva skjer med maktraneren Abimelek?

¹⁶ Etter Gideons død tar Abimelek, en av de sønnene Gideon har fått med en medhustru, makten og dreper sine 70 halvbrødre. Jotam, Gideons yngste sønn, er den eneste som unnslipper, og ved hjelp av lignelsen om trærne forkynner han dommen over Abimelek fra toppen av Garisim-fjellet. I denne lignelsen sammenligner han Abimeleks «kongedømme» med en ringe tornebusks kongedømme. Abimelek kommer snart opp i vanskeligheter på grunn av indre stridigheter i Sikem og blir ydmyket ved sin død, ved at han blir drept av en kvinne som kaster en kvernstein ned fra tårnet i Tebes og treffer ham og knuser skallen hans. — Dom. 9: 53; 2. Sam. 11: 21.

17. Hva får vi vite om dommerne Tola og Ja’ir?

¹⁷ Dommerne Tola og Ja’ir (10: 1—5). Dette er de to neste dommerne som ved Jehovas kraft utfrir Israel, og de dømmer folket i henholdsvis 23 og 22 år.

18. a) Hvilken utfrielse sørger Jefta for? b) Hvilket løfte til Jehova holder Jefta trofast? Hvordan?

¹⁸ Dommeren Jefta (10: 6 til 12: 7). Fordi Israel igjen dyrker avguder, flammer Jehovas vrede opp mot folket. De blir nå undertrykt av ammonittene og filisterne. Jefta blir kalt tilbake fra sin landflyktighet for å lede Israel i kampen. Men hvem er den virkelige dommer i denne striden? Jeftas egne ord gir oss svaret: «[Jehova], som er dommer, skal i dag avgjøre striden mellom israelittene og ammonittene.» (11: 27) Idet Jehovas ånd nå kommer over ham, gir han det løfte at hvis han kommer tilbake fra Ammon i fred, skal han vie til Jehova den første som kommer ut av hans hus for å møte ham. Jefta seirer over ammonittene i et stort slag. Da han kommer hjem igjen til Mispa, er hans egen datter den første som i stor glede over Jehovas seier kommer løpende mot ham. Jefta holder sitt løfte — ikke ved at han gir seg av med hedensk menneskeofring etter Ba’al-dyrkelsens ritualer, men ved at han vier sin eneste datter til å tjene utelukkende i Jehovas hus til Hans pris.

19. Hvilke begivenheter inntreffer forut for prøven med ordet «sjibbolet»?

¹⁹ Efraims menn kommer nå med innvendinger fordi de ikke ble bedt om å kjempe mot Ammon, og de truer Jefta, som blir nødt til å drive dem tilbake. I alt blir 42 000 efraimitter drept, mange av dem ved vadestedene over Jordan, hvor de røper seg fordi de ikke klarer å uttale feltropet «sjibbolet» riktig. (12: 6) Jefta fortsetter å dømme Israel i seks år. — 12: 7, NW.

20. Hvilke tre dommere blir deretter nevnt?

²⁰ Dommerne Ibsan, Elon og Abdon (12: 8—15). Disse dommerne dømmer i henholdsvis sju, ti og åtte år. Det blir ellers sagt svært lite om dem.

21, 22. a) Hvilke mektige gjerninger utfører Samson, og ved hvilken kraft? b) Hvordan blir Samson til slutt overvunnet av filisterne? c) Hvilke begivenheter går forut for Samsons største bedrift, og hvem kommer ham i hu på dette tidspunkt?

²¹ Dommeren Samson (13: 1 til 16: 31). Israel blir enda en gang underlagt filisterne. Denne gangen er det Samson Jehova oppreiser som dommer. Hans foreldre vier ham til å være en nasireer fra fødselen av, og det innebærer at det ikke noen gang må komme rakekniv på hans hode. Jehova velsigner ham under oppveksten, og med tiden ’begynner Jehovas ånd å drive ham’. (13: 25) Hemmeligheten med hans styrke ligger ikke i musklene, men i den kraft som Jehova gir. Det er som følge av at ’Jehovas ånd kommer over ham’, at han får makt til å drepe en løve med bare nevene og til senere å gjengjelde et forræderi fra filisternes side ved å slå i hjel 30 av dem. (14: 6, 19) Ettersom filisterne fortsetter å handle forrædersk i forbindelse med Samsons trolovelse med en filisterkvinne, tar han 300 rever, binder dem sammen etter halene, to og to, fester en fakkel mellom hvert halepar og slipper revene inn på filisternes åkrer, vingårder og olivenhager. Deretter sørger han for at det blir et stort mannefall blant filisterne, ved at han slår dem ’så de stuper over ende’. (15: 8) Filisterne overtaler Samsons landsmenn, israelitter av Juda stamme, til å binde Samson og overlevere ham til dem, men igjen ’kommer Jehovas ånd over ham’, og båndene faller av hendene hans som om de smuldrer bort. Samson slår filisterne ned «i haugevis» — 1000 mann blir drept! (15: 14—16) Hva er hans ødeleggelsesvåpen? Jo, et friskt kjeveben av et esel! Jehova styrker sin utmattede tjener ved at han på mirakuløst vis lar en vannkilde springe fram ved slagmarken.

²² Samson overnatter deretter i en skjøges hus i Gasa, hvor filisterne omringer ham i stillhet. Men igjen viser det seg at Jehovas ånd er med ham. Ved midnattstid står han opp og rykker opp begge fløyene av byporten og begge portstolpene og bærer dem helt opp på toppen av et fjell som ligger midt imot Hebron. Etter dette blir han glad i den forræderske Dalila. Hun er et villig redskap for filisterne, og hun maser på ham så lenge at han til slutt røper at kilden til hans store styrke er at han er viet til Jehova som en nasireer, noe hans lange hår er et symbol på. Mens han sover, sørger hun for at noen klipper håret av ham. Etter at han har våknet, drar han ut for å stride, men denne gang er det forgjeves, for ’Jehova har vendt seg fra ham’. (16: 20) Filisterne griper ham, stikker ut øynene på ham og setter ham til å male korn i fangehuset deres. Så kommer den tiden da filisterne skal ha en stor fest til ære for sin gud, Dagon, og de henter Samson for å more seg over ham. Uten å tillegge det at håret hans har vokst seg kraftig og fyldig igjen, noen betydning lar de ham stille seg mellom de to søylene i det huset hvor Dagon blir tilbedt. Da roper Samson til Jehova: «[Jehova] Gud, kom meg i hu og gi meg styrke bare denne ene gangen.» Og Jehova kommer ham i hu. Samson tar tak omkring søylene og ’tar i av all kraft’ — den kraft Jehova har gitt ham — og ’huset styrter sammen, og Samson dreper flere ved sin død enn han har drept i sin levetid’. — 16: 28—30.

23. Hvilke begivenheter blir det fortalt om i kapitlene 17 til 21, og når finner de sted?

²³ Vi kommer nå til kapitlene 17 til 21, som beskriver noen av de indre stridighetene i Israel i denne tiden. Disse begivenhetene finner sted ganske tidlig i dommertiden, noe som fremgår av at Jonatan og Pinhas, Moses’ og Arons sønnesønner, blir omtalt som personer som fremdeles er i live.

24. Hvordan innfører noen av Dan-sønnene en uavhengig religion?

²⁴ Mika og Dan-sønnene (17: 1 til 18: 31). Mika, en mann av Efraims stamme, oppretter sin egen, uavhengige religiøse ordning og bygger et avguderisk «gudshus», fullstendig utrustet, med et utskåret gudebilde og en levittisk prest. (17: 5) Noen menn av Dans stamme kommer forbi på sin vei for å søke seg en arvelodd nord i landet. De plyndrer Mika for hans religiøse eiendeler, tar presten hans og drar langt mot nord for å ødelegge byen Lajisj og dens intetanende innbyggere. På dette stedet bygger de sin egen by, Dan, og setter opp Mikas utskårne gudebilde. De utøver sin egen, selvvalgte religion så lenge Jehovas hus for sann tilbedelse fortsetter å være i Sjilo.

25. Hvordan når de indre stridighetene i Israel sitt høydepunkt i Gibea?

²⁵ Benjamins synd i Gibea (19: 1 til 21: 25). Den neste begivenheten som det fortelles om, ligger til grunn for de ordene Hosea senere kommer med: «Du har syndet, Israel, fra Gibeas dager.» (Hos. 10: 9) En levitt fra Efraim som er på vei hjem sammen med sin medhustru, overnatter hos en gammel mann i Gibea i Benjamin. Ugudelige menn i byen omringer huset og forlanger å få ha omgang med levitten. De går imidlertid med på å få hans medhustru i stedet, og de mishandler henne hele natten. Om morgenen blir hun funnet død på dørstokken. Levitten tar liket med seg hjem, skjærer det opp i 12 stykker og sender disse omkring i hele Israels landområde. De 12 stammene blir dermed stilt på prøve. Vil de straffe Gibea og derved fjerne denne umoralske tilstanden fra Israel? Benjamin ser gjennom fingrene med denne skjendige forbrytelsen. De andre stammene samler seg for Jehova i Mispa, hvor de ved loddkasting bestemmer seg for å dra opp mot Benjamin ved Gibea. Etter to blodige nederlag vinner de andre stammene seier ved å foreta et bakholdsangrep og utrydder så å si Benjamins stamme. Det er bare 600 mann som klarer å flykte til Rimmon-berget. Senere beklager Israel seg over at det er blitt hogd bort en hel stamme. Det blir truffet tiltak for å skaffe koner til de overlevende benjaminittene blant kvinnene i Jabesj i Gilead og i Sjilo. Dette avslutter en beretning om stridigheter og intriger i Israel. Som det blir gjentatt i de avsluttende ordene i Dommerne: «I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt.» — Dom. 21: 25.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

26. Hvilke kraftige advarsler i Dommerne er også aktuelle i vår tid?

²⁶ Dommernes bok er ikke på noen måte bare en beretning om stridigheter og blodsutgytelse. Den opphøyer Jehova som sitt folks store Befrier. Den viser hvordan hans uforlignelige barmhjertighet og langmodighet kommer til uttrykk overfor folket for hans navn når de vender seg til ham med et angrende hjerte. Dommernes bok er svært nyttig ved at den forsvarer tilbedelsen av Jehova og kommer med kraftige advarsler mot demonreligion, blandingsreligion og umoralske handlinger. Jehovas sterke fordømmelse av Ba’al-dyrkelsen bør få oss til å holde oss borte fra det som svarer til den i vår tid, nemlig materialisme, nasjonalisme og seksuell umoral. — 2: 11—18.

27. Hvordan kan vi i dag ha nytte av dommernes gode eksempel?

²⁷ En undersøkelse av dommernes fryktløse tro burde frembringe en lignende tro i vårt hjerte. Det er derfor ikke noe å undre seg over at dommerne blir omtalt på en slik anerkjennende måte i Hebreerne 11: 32—34. De kjempet for å opphøye Jehovas navn, men ikke i egen styrke. De visste at det var Jehova som var kilden til deres styrke, og det var noe de i ydmykhet erkjente. Vi kan likeledes i dag ta «åndens sverd», Guds Ord, i forvissning om at Gud vil styrke oss slik han styrket Barak, Gideon, Jefta, Samson og de andre dommerne. Ja, med Jehovas ånds hjelp kan vi overvinne veldige hindringer og i åndelig henseende være like sterke som Samson var i fysisk henseende, hvis vi ber til Jehova og vender oss til ham. — Ef. 6: 17, 18; Dom. 16: 28.

28. Hvordan peker Dommernes bok fram til helligelsen av Jehovas navn ved Rikets Ætt?

²⁸ Profeten Jesaja henviser på to steder til Dommerne for å vise hvordan Jehova skal bryte i stykker det åk som hans fiender legger på hans folk, akkurat som han gjorde det på Midjans tid. (Jes. 9: 4; 10: 26) Dette minner oss også om Deboras og Baraks sang, som slutter med denne inderlige bønnen: «Måtte alle dine fiender omkomme således, [Jehova], og de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft!» (Dom. 5: 31, EN) Og hvem er de som elsker ham? Ved å benytte et lignende uttrykk i Matteus 13: 43 viser Jesus Kristus at det er Rikets arvinger: «Da skal de rettferdige skinne så klart som solen i sin Fars rike.» Dommernes bok peker således fram til den tid da den rettferdige Dommer og Rikets Ætt, Jesus, skal utøve sin makt. Gjennom ham vil Jehova ære og hellige sitt navn i samsvar med salmistens bønn angående Guds fiender: «Gjør med dem som med Midjan, med Sisera og Jabin ved Kisjon-bekken! Måtte de skjønne at du alene, du som har navnet [Jehova], er Den Høyeste over hele jorden.» — Sal. 83: 10, 19; Dom. 5: 20, 21.

[Fotnoter]