FIKEN

[hebr. teʼenạh; gr. sykẹ, sỵkon].

Fikentreet (Ficus carica) hører, sammen med oliventreet og vinranken, til de plantene som er oftest omtalt i Bibelen; det blir nevnt over 50 ganger. (Dom 9: 8–13; Hab 3: 17) Fikentreet er hjemmehørende i Sørvest-Asia, Israel, Syria og Egypt og er kjent for å kunne bli svært gammelt. Treet vokser vilt, men skal det bære god frukt, må det dyrkes. (Lu 13: 6–9) Det har lett for å tilpasse seg forskjellig slags jord og trives til og med på steingrunn. Det kan bli ca. 9 m høyt, og stammen kan ha en diameter på ca. 60 cm. Grenene brer seg vidt utover. Det blir spesielt verdsatt for sin frukt, men også fordi det gir god skygge. (Joh 1: 48–50) Bladene er store; de kan bli over 20 cm brede. Første gang fikentreet blir nevnt i Bibelen, er i beretningen om Adam og Eva, som sydde sammen fikenblad og laget seg lendekleder av dem. (1Mo 3: 7) Noen steder i Midtøsten syr man fortsatt sammen fikenblad og bruker dem til innpakking av frukt og til andre formål. – Se MORBÆRFIKENTRE.

Tidlige og sene fikener. Fikentrærne bærer stort sett frukt to ganger i året. De første fikenene, tidligfikenene (hebr. bikkurạh), modnes i juni eller i begynnelsen av juli (Jes 28: 4; Jer 24: 2; Ho 9: 10), og de sene fikenene, som vokser på de unge grenene og gir den viktigste avlingen, modnes vanligvis fra og med august. Når tidligfikenene er modne, er det lett å riste dem ned, og de er høyt verdsatt fordi de er så velsmakende. – Na 3: 12.

Omkring februar begynner de første fruktknoppene å vise seg på grenene fra det foregående året, det vil si omkring to måneder før bladene, som vanligvis først springer ut i slutten av april eller i mai. (Mt 24: 32) Ifølge Høysangen 2: 13 kan de første tegnene på at de nye grønne fikenene (hebr. pagh) holder på å bli modne, ses samtidig med at vinrankene blomstrer, noe som gjerne begynner å skje i april. Derfor burde et fikentre med blad også bære frukt. Det fikentreet som Jesus forbannet, hadde tydeligvis unormalt tidlige blad, ettersom det var den 10. nisan i år 33. At det var blad på treet, gav imidlertid grunn til å håpe at det også bar usedvanlig tidlige frukter som kunne spises, og beretningen i Markus 11: 12–14 viser at Jesus gikk bort til treet med dette i tankene selv om det ’ikke var fikentid’, det vil si den tid da man normalt høstet fruktene. Ettersom det ikke var annet enn blad på treet, ville det ikke komme til å bære noen frukt, og det hadde således et bedragersk utseende. Jesus forbannet det som ufruktbart, med det resultat at det visnet. – Jf. Mt 7: 19; 21: 43; Lu 13: 6–9.

Anvendelsesmåter. Fikener var et hovednæringsmiddel i bibelsk tid og er det fortsatt i flere land i Midtøsten. Man laget «kaker av pressede fikener» (hebr. develịm), som det var lett å transportere. (1Sa 25: 18; 30: 12; 1Kr 12: 40) En slik kake ble lagt som omslag på kong Hiskias byll, og dette er en behandlingsmåte som blir brukt den dag i dag i Midtøsten. – 2Kg 20: 7.

Brukt billedlig og profetisk. Fikentreet og vinranken blir nevnt sammen i mange skriftsteder, og Jesu ord i Lukas 13: 6 viser at fikentrær ofte ble plantet i vingårder. (2Kg 18: 31; Joe 2: 22) Uttrykket ’å sitte under sin vinranke og under sitt fikentre’ stod for velstand og fredfylte, trygge forhold. – 1Kg 4: 25; Mi 4: 4; Sak 3: 10.

I betraktning av den fremtredende rolle fikentreet spilte i folkets liv, er det forståelig at det blir nevnt så ofte i profetiene. Ettersom fikener utgjorde en viktig del av folkets ernæring, var en feilslått fikenhøst en katastrofe. I profetiene om at landet skulle bli ødelagt, ble fikentreet derfor spesielt nevnt. – Jer 5: 17; 8: 13; Ho 2: 12; Joe 1: 7, 12; Am 4: 9; Hab 3: 17.

Jehova sammenlignet Israels folk med to slags fikener. (Jer 24: 1–10) For å vise at man kunne kjenne falske profeter på deres frukter, sa Jesus: «En plukker vel ikke . . .  fikener av tistler?» (Mt 7: 15, 16; jf. Jak 3: 12.) Jesus viste til det at fikentreet «skyter blad» et stykke utpå våren, som et velkjent tidstegn. (Mt 24: 32–34) Og apostelen Johannes brukte i Åpenbaringen bildet med «umodne fikener» (gr. ọlynthos) som lett blir ristet ned av en kraftig vind. – Åp 6: 13.