Hvem vil «unnslippe»?
«Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» — APOSTLENES GJERNINGER 2: 21.
1. Hvorfor var pinsedagen i år 33 en merkedag i historien?
PINSEDAGEN i år 33 var en merkedag i verdenshistorien. Hvorfor det? Den dagen ble en ny nasjon født. Til å begynne med var det ikke noen særlig stor nasjon — bare 120 disipler av Jesus som var samlet i et rom ovenpå i Jerusalem. Men i dag, da de fleste nasjoner fra den gang er blitt glemt, eksisterer fremdeles den nasjonen som ble født i rommet ovenpå. Denne kjensgjerningen er av største betydning for oss alle, for dette er den nasjonen Gud har utnevnt til å være hans vitne overfor menneskeheten.
2. Hvilke mirakuløse begivenheter avmerket en ny nasjons fødsel?
2 Da den nye nasjonen ble til, fant det sted viktige begivenheter som oppfylte Joels profetiske ord. Vi leser om disse begivenhetene i Apostlenes gjerninger 2: 2—4: «Plutselig kom det fra himmelen en lyd liksom av en framfarende sterk vind, og den fylte hele huset hvor de satt. Og tunger liksom av ild kom til syne for dem og ble fordelt, og det satte seg én på hver enkelt av dem, og de ble alle fylt med hellig ånd og begynte å tale med andre tunger, slik som ånden gav dem å uttale seg.» Slik ble disse 120 trofaste mennene og kvinnene en åndelig nasjon, de første medlemmene av det apostelen Paulus senere kalte «Guds Israel». — Galaterne 6: 16.
3. Hvilken profeti av Joel ble oppfylt på pinsedagen i år 33?
3 En stor folkemengde samlet seg for å undersøke bakgrunnen for ’den framfarende sterke vinden’, og apostelen Peter forklarte dem at en av Joels profetier nå ble oppfylt. Hvilken profeti? Hør hva han sa: «’I de siste dager,’ sier Gud, ’skal jeg utøse noe av min ånd over all slags kjød, og deres sønner og deres døtre skal profetere, og deres unge menn skal se syner, og deres gamle menn skal drømme drømmer; og selv over mine slaver og over mine slavekvinner vil jeg i de dager utøse noe av min ånd, og de skal profetere. Og jeg vil gi varsler oppe i himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykdis; solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Jehovas store og strålende dag kommer. Og enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.’» (Apostlenes gjerninger 2: 17—21) De ordene Peter siterte, står i Joel 2: 28—32, og oppfyllelsen av dem betydde at tiden var i ferd med å løpe ut for den jødiske nasjon. «Jehovas store og strålende dag», en regnskapets tid for det troløse Israel, var nær. Men hvem ville bli frelst, eller unnslippe? Og hva var dette et forbilde på?
Profetiens to oppfyllelser
4, 5. Hvilken veiledning gav Peter med tanke på kommende hendelser, og hvorfor var denne veiledningen nyttig også etter hans tid?
4 I tiden etter år 33 blomstret det åndelige Guds Israel, men det samme kan ikke sies om den kjødelige nasjonen Israel. I år 66 kom det kjødelige Israel i krig med Roma, og i år 70 opphørte nasjonen nesten å eksistere. Jerusalem og byens tempel ble brent ned til grunnen. På pinsedagen i år 33 gav apostelen Peter god veiledning med tanke på den kommende tragedien. Han siterte igjen Joel og sa: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» Hver enkelt jøde måtte treffe en personlig avgjørelse om å påkalle Jehovas navn. Det innbefattet også å gi akt på Peters videre formaninger: «Vis anger, og la dere døpe, hver og én av dere, i Jesu Kristi navn til tilgivelse for deres synder.» (Apostlenes gjerninger 2: 38) Peters tilhørere måtte ta imot Jesus som Messias, som Israel som nasjon betraktet hadde forkastet.
5 Disse profetiske ordene av Joel hadde stor innvirkning på ydmyke mennesker i det første århundre. Men de har hatt enda større innvirkning i vår tid, for begivenhetene i det 20. århundre viser at Joels profeti også har fått en andre oppfyllelse. La oss se hvordan.
6. Hvordan begynte det å bli tydelig hvem som utgjorde Guds Israel, da 1914 nærmet seg?
6 Etter at apostlene var døde, ble Guds Israel skjult av den falske kristendoms ugress. Men i løpet av endens tid, som begynte i 1914, ble det igjen tydelig hvem som utgjorde denne åndelige nasjonen. Alt dette var en oppfyllelse av Jesu lignelse om hveten og ugresset. (Matteus 13: 24—30, 36—43) Da 1914 nærmet seg, begynte de salvede kristne å skille seg ut fra den troløse kristenheten. De forkastet modig dens falske læresetninger og forkynte at det snart var slutt på «nasjonenes fastsatte tider». (Lukas 21: 24) Men den første verdenskrig, som brøt ut i 1914, stilte dem overfor stridsspørsmål som de ikke var forberedt på. Som følge av intenst press satte mange ned tempoet, og noen inngikk kompromiss. I 1918 hadde deres forkynnelsesvirksomhet praktisk talt opphørt.
7. a) Hvilken hendelse som lignet på det som skjedde på pinsedagen i år 33, fant sted i 1919? b) Hvilken virkning hadde det på Jehovas tjenere at Guds ånd ble utøst fra 1919 av?
7 Men dette varte ikke lenge. I 1919 begynte Jehova å utøse sin ånd over sitt folk på en måte som brakte tankene hen på pinsedagen i år 33. I 1919 var det riktignok ingen som talte i tunger, og det kom ingen «framfarende sterk vind». Vi forstår av Paulus’ ord i 1. Korinter 13: 8 at tiden for den slags mirakler var over for lenge siden. Ikke desto mindre var det tydelig at Guds ånd gav seg til kjenne på et stevne i Cedar Point i Ohio i USA i 1919, da de trofaste kristne fikk ny styrke og på nytt begynte å forkynne det gode budskap om Guds rike. I 1922 vendte de tilbake til Cedar Point og ble oppildnet av appellen: «Forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!» Som i det første århundre ble verden tvunget til å legge merke til virkningen av at Guds ånd ble utøst. Alle innviede kristne — menn og kvinner, gamle og unge — begynte å «profetere», å forkynne «Guds storslåtte gjerninger». (Apostlenes gjerninger 2: 11) I likhet med Peter formante de alle ydmyke: «La dere frelse fra denne uredelige generasjon.» (Apostlenes gjerninger 2: 40) Hvordan kunne lydhøre mennesker gjøre det? Ved å gi akt på Joels ord i Joel 2: 32: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal unnslippe.»
8. Hvordan har det gått framover for Guds Israel siden 1919?
8 Det har gått framover for Guds Israel siden den gang. Beseglingen av de salvede ser ut til å være langt fremskreden, og siden 1930-årene har en stor skare ydmyke mennesker med et jordisk håp trådt fram på skueplassen. (Åpenbaringen 7: 3, 9) Alle sammen har en følelse av at det haster, for den andre oppfyllelsen av Joel 2: 28, 29 viser at vi er nær en enda mer fryktinngytende Jehovas dag, da en verdensomfattende religiøs, politisk og kommersiell tingenes ordning skal bli tilintetgjort. Vi har all grunn til å ’påkalle Jehovas navn’ i full tiltro til at han skal utfri oss.
Hvordan påkaller vi Jehovas navn?
9. Hva innebærer det å påkalle Jehovas navn?
9 Hva innebærer det å påkalle Jehovas navn? Den sammenhengen Joel 2: 28, 29 står i, hjelper oss til å besvare det spørsmålet. Jehova lytter for eksempel ikke til enhver som påkaller ham. Gjennom en annen profet, Jesaja, sa Jehova til Israel: «Når dere brer hendene ut, lukker jeg mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, lytter jeg ikke.» Hvorfor ville ikke Jehova lytte til sin egen nasjon? Han forklarer selv: «Deres hender er blitt fulle av blodsutgytelse.» (Jesaja 1: 15) Jehova vil ikke lytte til noen som har blodskyld eller praktiserer synd. Det var derfor Peter sa til jødene på pinsedagen at de måtte angre. I de versene som hører sammen med Joel 2: 28, 29, ser vi at også Joel understreker betydningen av anger. I Joel 2: 12, 13 leser vi for eksempel: «’Men selv nå,’ lyder Jehovas utsagn, ’vend om til meg av hele deres hjerte og med faste og med gråt og med klage. Og sønderriv deres hjerter og ikke deres klær; og vend om til Jehova deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet.’» Fra og med 1919 begynte de salvede kristne å handle i samsvar med disse ordene. De angret sine feil og bestemte seg for at de aldri mer skulle inngå kompromiss eller sette ned tempoet. Dermed kunne Guds ånd bli utøst over dem. Alle som ønsker å påkalle Jehovas navn og bli hørt, må følge samme kurs.
10. a) Hva er oppriktig anger? b) Hvordan reagerer Jehova på oppriktig anger?
10 Husk imidlertid at oppriktig anger innebærer mer enn bare å si: «Jeg er lei meg.» Israelittene pleide å sønderrive klærne sine for å vise hvor sterke følelser de hadde. Men Jehova sier: «Sønderriv deres hjerter og ikke deres klær.» Oppriktig anger kommer fra hjertet, fra vårt indre menneske. Det innbefatter at vi snur ryggen til overtredelsene, slik vi leser i Jesaja 55: 7: «La den onde forlate sin vei, og den mann som volder skade, sine tanker; og la ham vende om til Jehova.» Og det innebærer å hate synd, akkurat som Jesus gjorde. (Hebreerne 1: 9) Da stoler vi på at Jehova vil tilgi oss på grunnlag av gjenløsningsofferet, for han er «nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet». Han vil godkjenne vår tilbedelse, vårt åndelige kornoffer og drikkoffer. Han vil lytte når vi påkaller hans navn. — Joel 2: 14.
11. Hvilken plass bør den sanne tilbedelse ha i vårt liv?
11 I Bergprekenen pekte Jesus på noe annet vi bør ha i tankene, da han sa: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet.» (Matteus 6: 33) Vår tilbedelse må ikke være noe vi tar lett på, noe vi bare utfører på en overfladisk måte med tanke på å døyve vår samvittighet. Tjenesten for Gud fortjener å komme på førsteplassen i vårt liv. Derfor sier Jehova videre gjennom Joel: «Blås i horn på Sion. . . . Kall folket sammen. Dere skal hellige en menighet. Før de gamle menn sammen. Kall sammen barna og dem som dier brystene. La brudgommen gå ut av sitt indre rom og bruden av sitt brudekammer.» (Joel 2: 15, 16) Det er naturlig at nygifte er nokså opptatt av sitt og bare har øye for hverandre. Men selv i deres tilfelle må tjenesten for Jehova komme først. Ingenting er viktigere enn det at vi er kalt sammen for å tilbe vår Gud og påkalle hans navn.
12. Hvilken mulighet for videre økning ser vi av rapporten for minnehøytiden i fjor?
12 La oss med dette i tankene se på noen tall i Jehovas vitners verdensrapport for tjenesteåret 1997. Høyeste antall forkynnere av Guds rike var i fjor 5 599 931 — virkelig en stor skare av lovprisere. Antall til stede på minnehøytiden var 14 322 226 — omkring åtte og en halv million mer enn antall forkynnere. Dette tallet viser at det er fine muligheter for videre økning. Mange blant disse åtte og en halv millionene studerte allerede Bibelen sammen med Jehovas vitner som interesserte eller som barn av døpte foreldre. Et stort antall var til stede på et møte for aller første gang. Det at de var der, gav Jehovas vitner en fin mulighet til å bli bedre kjent med dem og å tilby seg å hjelpe dem til å gjøre ytterligere framskritt. I tillegg er det noen som kommer på minnehøytiden år etter år og kanskje også er til stede på enkelte andre møter, men som ikke gjør ytterligere framskritt. Disse er selvfølgelig hjertelig velkommen til å overvære møter, men vi oppfordrer dem innstendig til å meditere over Joels profetiske ord og tenke nøye over hvilke videre skritt de må ta for å kunne være sikker på at Jehova vil lytte når de påkaller hans navn.
13. Hvilken forpliktelse har vi hvis vi allerede påkaller Jehovas navn?
13 Apostelen Paulus framhevet en annen side ved det å påkalle Guds navn. I brevet til romerne siterte han Joels profetiske ord: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» Så resonnerte han: «Hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» (Romerne 10: 13, 14) Ja, mange andre som ennå ikke har lært Jehova å kjenne, trenger hjelp til å påkalle hans navn. De som allerede kjenner Jehova, er forpliktet til ikke bare å forkynne, men også til å anstrenge seg for å gi dem den hjelpen de trenger.
Et åndelig paradis
14, 15. Hvilke paradisiske velsignelser nyter Jehovas folk godt av fordi de påkaller hans navn på en måte som behager ham?
14 Det er slik både de salvede og de andre sauer ser det, og av den grunn velsigner Jehova dem. «Jehova skal være nidkjær for sitt land og vise medynk med sitt folk.» (Joel 2: 18) I 1919 viste Jehova slik nidkjærhet og medynk da han gjenreiste sitt folk og førte dem inn i sitt område med åndelig virksomhet. Dette er virkelig et åndelig paradis, som Joel beskriver på en god måte med disse ordene: «Frykt ikke, du åkerjord. Vær glad og fryd deg; for Jehova skal virkelig utføre et storverk ved det Han gjør. Frykt ikke, dere dyr på den åpne marken, for ødemarkens beiter skal sannelig grønnes. For treet skal virkelig gi sin frukt. Fikentreet og vinranken skal gi sin vitale kraft. Og dere Sions sønner, vær glade og fryd dere i Jehova deres Gud; for han skal med sikkerhet gi dere høstregnet i rett mål, og han skal sende et skyllregn ned over dere, høstregn og vårregn, som i begynnelsen. Og treskeplassene skal være fulle av renset korn, og pressekarene skal flyte over av ny vin og olje.» — Joel 2: 21—24.
15 For et vakkert bilde! Det skulle være rikelig av tre viktige næringsmidler i Israel — korn, olivenolje og vin — foruten store hjorder. I vår tid blir disse profetiske ordene oppfylt i åndelig forstand. Jehova gir oss all den åndelige føde vi trenger. Er vi ikke alle glade for å ha en slik gudgitt overflod? Som Malaki forutsa, har vår Gud virkelig ’åpnet himlenes sluser og tømt ut velsignelse over oss til det ikke lenger er noe behov’. — Malaki 3: 10.
Enden for en tingenes ordning
16. a) Hva viser det at Jehovas ånd er blitt utøst i vår tid? b) Hva har vi i vente?
16 Etter at Joel har forutsagt Guds folks paradisiske tilstand, profeterer han at Jehovas ånd skulle bli utøst. Da Peter siterte denne profetien på pinsedagen, sa han at den skulle bli oppfylt «i de siste dager». (Apostlenes gjerninger 2: 17) Det at Guds ånd ble utøst den gangen, viste at de siste dager for den jødiske tingenes ordning hadde begynt. Det at Guds ånd er blitt utøst over Guds Israel i det 20. århundre, viser at vi lever i de siste dager for den verdensomfattende tingenes ordning. Hva har vi så i vente i lys av dette? Joels profeti forteller videre: «Jeg vil gi varsler i himlene og på jorden, blod og ild og røyksøyler. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Jehovas store og fryktinngytende dag kommer.» — Joel 2: 30, 31.
17, 18. a) Hvilken fryktinngytende Jehovas dag kom over Jerusalem? b) Hva blir vi tilskyndt til å gjøre fordi vi vet at en fryktinngytende Jehovas dag ligger foran oss?
17 I år 66 begynte disse profetiske ordene å gå i oppfyllelse i Judea etter hvert som begivenhetene ubønnhørlig nærmet seg klimakset på Jehovas fryktinngytende dag i år 70. Hvor fryktelig må det ikke ha vært å være blant dem som ikke opphøyde Jehovas navn den gangen! I dag ligger det like fryktelige ting foran oss, for hele denne verdensordning skal falle for Jehovas hånd og bli tilintetgjort. Men det er mulig å unnslippe. Profetien fortsetter: «Det skal skje at enhver som påkaller Jehovas navn, skal unnslippe; for på Sion-fjellet og i Jerusalem skal de unnslupne vise seg å være, slik som Jehova har sagt, og blant de overlevende, som Jehova kaller.» (Joel 2: 32) Jehovas vitner er virkelig takknemlige for at de kjenner Jehovas navn, og de har full tillit til at han vil frelse dem når de påkaller ham.
18 Men hva vil skje når Jehovas store og strålende dag rammer denne verden i all sin gru? Det blir drøftet i den siste studieartikkelen.
Husker du?
◻ Når utøste Jehova første gang sin ånd over sitt folk?
◻ Hva innebærer det å påkalle Jehovas navn?
◻ Når kom Jehovas store og strålende dag over det kjødelige Israel?
◻ Hvordan velsigner Jehova dem som påkaller hans navn i dag?
[Bilde på side 15]
På pinsedagen i år 33 ble det født en ny nasjon
[Bilde på sidene 16 og 17]
Tidligere i dette århundret utøste Jehova igjen sin ånd over sitt folk som en oppfyllelse av Joel 2: 28, 29
[Bilde på side 18]
Folk må bli hjulpet til å påkalle Jehovas navn