Hva vi kan lære av Bibelen: Joel 1: 1 til 3: 26

Påkall Jehovas navn og bli frelst!

«HVIS plagen tar overhånd, vil den spre seg til Øst-Afrika og Midtøsten. Det kunne bli en katastrofe.» Det sa en representant for FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri om det glupske insektet som for tiden invaderer Nordvest-Afrika i milliardvis — gresshoppen.

Omkring år 820 f.Kr. talte Guds profet Joel om en lignende plage. Med stor nøyaktighet og realisme gav han en levende beskrivelse av hvordan nasjonen Juda skulle bli herjet av et insektangrep. Plagen var imidlertid et bilde på noe som var av langt større betydning enn en økologisk trussel. Den bar bud om «[Jehovas] dag»! Vår generasjon står overfor denne «store og skremmende» dag og alle dens ødeleggelser. Er det noe håp om frelse? Og hva kan vi lære av Joels profetiske bok?

En fryktelig insektinvasjon

Anger er nødvendig for å bli frelst på Jehovas store og skremmende dag. Gjennom Joels øyne ser vi en ulykke som består i at vegetasjonen i landet blir spist opp av svermer av åmer, gresshopper, larver og gnagere. Prestene, de eldste og andre innbyggere i Juda blir oppfordret til å vise anger ’og rope til Jehova om hjelp’. Forrådshusene er lagt øde, og låvene er revet ned fordi de er blitt tomme for avlinger. Buskapen streifer forvirret omkring og leter forgjeves etter beite. Hvilken dag med ødeleggelse fra den Allmektige! — 1: 1—20, vers 14 fra NW.

Det at Jehovas dag nærmer seg, bør tilskynde oss til å gjøre gjerninger som vitner om en hellig oppførsel og gudhengivenhet. (2. Peter 3: 10—12, NW) Joel hjelper oss til å se denne dagen som en dag med mørke, skyer og tykk skodde. Gresshoppene er et fryktinngytende varsel om den dagen. I deres kjølvann blir Judas edenlignende landområde en livløs ørken. Lyden av gresshoppene er også illevarslende, for den ligner lyden av en vogn og av en flammende ild som fortærer halm. Når gresshoppene rykker fram «lik en veldig hær, beredt til strid», klatrer de opp murer, farer inn i byer og trenger inn i husene. Selv solen, månen og stjernene formørkes på Jehovas ’store og skremmende dag’. — 2: 1—11.

Veien til frelse

For å bli frelst må vi erkjenne at ’Jehova og ingen annen er Gud’. «Vend om til meg av et helt hjerte,» sier Jehova. Gamle og unge blir oppfordret til å komme sammen til høytid for å be om Guds gunst. Gud vil vise medynk med sitt folk, gi dem vederlag for insektenes ødeleggelse og velsigne dem med overflod. De som erkjenner at Jehova er den eneste sanne Gud og Kilden til frelse, vil ikke bli til skamme. — 2: 12—27.

Vår frelse avhenger også av at vi påkaller Jehovas navn i tro. Før Jehovas ’store og skremmende dag’ kommer, vil Gud utøse sin ånd over «alt slags kjød» (NW). Unge og gamle, menn og kvinner skal tale profetord. Mange vil derfor få vite at «hver den som påkaller [Jehovas] navn, han skal bli frelst». — 3: 1—5.

Dommen over nasjonene

Jehova vil redde sitt trofaste folk når han fullbyrder dommen over nasjonene. (Jevnfør Esekiel 38: 18—23; Åpenbaringen 16: 14—16.) Tyrus, Sidon og filisterbygdene må betale fordi de har mishandlet Guds folk og solgt dem som slaver. Jehova vil føre tilbake dem som ble tatt til fange i Juda og Jerusalem, og han utfordrer sine fiender og sier: «Hellig krig.» De kan imidlertid ikke måle seg med Gud, som fullbyrder sin dom over dem i den symbolske «Josjafats dal». Himmel og jord skal skjelve, men Jehova vil være et vern for sitt folk. De trofaste vil overleve dommen over nasjonene og få leve under paradisiske forhold. — 3: 6—26.

Hva vi kan lære av dette: En må vise anger på forhånd hvis en skal bli frelst på Jehovas store og skremmende dag. Det at den dagen nærmer seg, bør tilskynde oss til å gjøre gjerninger som vitner om en hellig oppførsel og gudhengivenhet. Vår frelse er selvfølgelig avhengig av at vi erkjenner at Jehova alene er Gud. Og hvis vi påkaller hans navn i tro, vil han frelse oss når han fullbyrder dommen over nasjonene.

Joels profeti gir oss enda mer stoff til ettertanke. Jehovas ’store og skremmende dag’ er nær forestående. Menneskene må bli advart. Som gresshoppene i Joels profeti ’herjer’ Jehovas vitner kristenheten ved ubarmhjertig å avsløre dens åndelig nakne tilstand. Dette fremkaller raseri og motstand hos dens ledere, men ethvert murlignende hinder som de forsøker å sette i veien for de symbolske gresshoppene, viser seg å være virkningsløst. Jehova har utøst sin ånd over sitt folk og derved utrustet dem til å kunngjøre hans dommer. La oss derfor i den korte tiden som er igjen før Guds store og skremmende dag, ha en full andel i å hjelpe andre til å ’påkalle Jehovas navn og bli frelst’.

[Ramme på side 30]

SKRIFTSTEDER UNDERSØKES

○ 1: 2 — Joel talte til de «eldste», som hadde villedet nasjonen. Fordi ’alle som bodde i landet’, fulgte deres falske ledelse, var de også ansvarlige i Jehovas øyne. I dag har kristenhetens ledere på lignende måte villedet sine hjorder. Jehovas vitner har i likhet med Joel rettet budskaper til denne presteklassen. Guds Ord må likevel forkynnes for folk i sin alminnelighet, for de må også avlegge regnskap for Jehova. — Jesaja 9: 15—17; Romerne 14: 12.

○ 2: 1—10; 3: 1 — Israelittene ble advart om at avlingene deres ville bli spist opp av gresshopper og andre dyr dersom de ikke adlød Gud. (5. Mosebok 28: 38—45) Ettersom Bibelen ikke sier noe om at Kanaan ble rammet av et insektangrep av et slikt omfang som Joel berettet om, var plagen han beskrev, trolig billedlig. Profetien begynte tydeligvis å gå i oppfyllelse på pinsedagen i år 33 e.Kr., da Jehova begynte å ’utøse sin Ånd’ over Jesu etterfølgere, som pinte falske religionsutøvere med sitt gudgitte budskap. (Apostlenes gjerninger 2: 1, 14—21; 5: 27—29) Jehovas vitner utfører nå et lignende arbeid, som kan sammenlignes med gresshoppers herjing.

○ 2: 12, 13 — I gammel tid var det å rive sund klærne et ytre tegn på sorg. (1. Mosebok 37: 29, 30; 44: 13) Dette kunne imidlertid bli gjort uten å være oppriktig ment. Joel gjorde det klart at ytre tegn på sorg ikke var nok. Folket trengte å vise oppriktig anger, å «la angeren rive i hjertet».

○ 3: 4, 5 — Jehova sørget for at de trofaste på Joels tid unnslapp ødeleggelsen. Nå, i «de siste dager», gjør Gud det mulig for syndige mennesker å bli frelst gjennom Jesus Kristus. (2. Timoteus 3: 1; Romerne 5: 8, 12; 6: 23) Det er imidlertid Jehovas navn de må påkalle for å oppnå evig frelse. Det betyr at de må kjenne Guds navn, respektere det fullt ut og stole helt og fullt på ham som bærer dette navnet. De som påkaller Jehovas navn i tro, «skal bli frelst» når Gud fullbyrder sin dom over nasjonene på sin «store og skremmende» dag. — Sefanja 2: 2, 3; 3: 12; Romerne 10: 11—13.

○ 3: 7, 19 — Det symbolske stedet hvor Guds dommer skal fullbyrdes på «[Jehovas] dag», kalles «avgjørelsens dal». Det kalles også «Josjafats dal». Navnet Josjafat er passende, ettersom det betyr «Jehova er dommer». Under kong Josjafats styre reddet Gud Juda og Jerusalem fra moabittene, ammonittene og mennene fra Se’ir-fjellene. Han spredte forvirring blant disse folkene og fikk dem til å drepe hverandre. (2. Krønikebok 20: 1—30) I våre dager tjener «Josjafats dal» som en symbolsk vinpresse der nasjonene blir presset som druer fordi de har mishandlet Jehovas folk.

○ 3: 11 — Tyrus, Sidon og filisterbygdene hadde solgt folk fra Juda og Jerusalem som slaver til jonerne. Enkelte jøder som var ført i fangenskap av andre nasjoner, falt muligens i hendene på slavehandlere fra Tyrus, Sidon og Filistea. Eller enda verre: Disse nasjonene gjorde kanskje jøder som hadde søkt tilflukt hos dem, til slaver. Uansett hva som var tilfellet, krevde Gud disse menneskehandlerne til regnskap fordi de hadde mishandlet hans folk. Dette viser hva nasjoner som forfølger Jehovas tjenere i dag, har i vente.

[Bilderettigheter på side 31]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.